Ungdom og ferieturer m.foreldre

[Gjest dina2]

Hva om pappa og sønn tar ei eller to uker ferie sammen, så kan dere ha to uker også alene?

[Gjest dina2]

Joda, det høres jo idyllisk ut.

Men det er ikke så enkelt ettersom pappaen jobber MYE. Jeg må derfor ta ut en del ferie med vårt fellesbarn uten han i utgangspunktet. Og både jeg og fellesbarnet trenger også å se han noen dager på sommeren. At han da skal bruke en av to uker kun på sønnen blir ikke aktuelt. Da blir jeg alene med vesla i over to uker.

I tillegg tror jeg ikke faren hadde orket å være alene med han i en uke. Tror også det hadde klikka for sønnen om vi "tvang" han med på noe slikt bare han og faren.

Å ha de to under samme tak mer enn noen få timer blir ganske slitsomt. Så faren er jo enig i at han ikke skal være med oss på familieferie i 14 dager. Det har ingen av oss godt av.

Vanskelig dette her.

Og at det er mer enn vanlige tenåringsnykker er jeg 100% sikker på. Har vel nevnt et par småting under her, men kunne skrevet myyyyyye.

Gutten er vanskelig og pappaen jobber mye... hm... du trur ikke denne gutten har får lite kontakt med pappaen sin? Slik som jeg leste det nå, ser jeg enda større grunn til at far og sønn trenger tid sammen.

Du er da et voksent menneske og klarer fint to uker alene med jentungen deres.

Trur du ønsket svar som gikk på at dere bre kunne droppe å ta sønnen med på ferie.

Du er nok bare en av mange dårlige stemødre som ikke ser barnas behov, men dine egne.

Ja, er kvass no, men blir irritert på slike egoister.

[Gjest ally mc]

Han bor hos oss ca. halvparten av tiden. Så han er mye hos oss også.

Faren jobber 6 dagers uke, så om de skulle reise bort uten at han har ferie ville de da reist lørdag kveld til søndag kveld.

Uansett vil vel ikke en slik tur spille noen rolle i forhold til om han skal være med oss på familieferie eller ikke? Da blir det at du fikk være med pappa på fisketur, så drar vi 14 dager til syden.

DA ville jeg følt meg tilsidesatt i hvertfall.

Lørdags kveld til søndags kveld er det beste far kan få til av ene-tid med sønnen? Det høres ut som om det er på tide at far stepper opp og tar ansvar, i særdeleshet når sønnen har så mye problemer (eller er vanskelig som du velger å se det).

[Gjest Stemor nå]

Vet at dette kan være vanskelig, men er også selv stebarn, og vet hvordan jeg hadde det på den tiden.

Jeg og hadde mine nykker, og da ikke som vanlig tenårings nykker, jeg rota og herja, drakk og røykte både hasj og annet, var frekk og opstanaasig og generelt ekkel mot alle rundt meg.

Mye av grunnene var nettopp mitt forhold til min stefar, dette var ikke godt på noe område, men det er jo en helt annen historie.

Tror ikke det er noe galt med gutten, jeg har gjennom både studier og i vennskap og i livet ellers hatt endel med skilsmisse barn å gjort, og fellesnevneren for dem er dette med å føle seg tilsidesatt for andre stesøsken, forskjellsbehandling osv

Alt dette bunner i måten de oppfører seg på, og med somme har det gått riktig galt, med andre så har det komt over etter at de ble mere voksne.

Har dere forsøkt terapi?

Vet at gutten ikke kommer til å like det, men det er veldig viktig at han får satt ord på følelsene sine, som han helt sikkert holder tilbake og som utgjør måten han oppfører seg på. Selv om han ikke skjønner det idag.

Har gutten, faren og moren hans gått i noe terapi sammen?

Det er masse som kan forsøkes, men det handler om å ikke gi opp et barn som står på terskelen til å bli voksen.

Han føler nok at han ikke kan stole på han, at ikke noen skjønner hvor han kommer fra, åssen han tenker osv.

Dette var et godt og saklig svar. Tusen takk.

Joda, gutten har fått hjelp tidligere hos BUP. Den gangen var det jeg som satt i gang prosessen, og det ble ikke så godt mottatt. (Det var spesielle omstendigheter som gjorde det slik)

Han var inne til noen samtaler, og synes selv dette var helt greit. Han visste heller ikke at det var jeg som hadde startet det hele, men trodde det var helsesøster på skolen.

Men alt dette ble avsluttett etter få ganger.

Nå er det en som kommer på skolen og har noen samtaler med han ang. rus. Mer vet jeg ikke.

Jeg er liksom ikke invorvert i dette. Jeg har tidligere spurt om jeg kunne være med på foreldremøter o.l., men fått nei. Jeg har også sakt at faren må si i fra om jeg skal være med på møtene som har vært nå, men jeg får ikke noe respons, så jeg har derfor holdt meg vekk.

Alt i alt er det mye som fungerer dårlig her.... Og jeg tør/orker liksom ikke å virkelig ta tak i saken.

[Gjest Stemor nå]

Gutten er vanskelig og pappaen jobber mye... hm... du trur ikke denne gutten har får lite kontakt med pappaen sin? Slik som jeg leste det nå, ser jeg enda større grunn til at far og sønn trenger tid sammen.

Du er da et voksent menneske og klarer fint to uker alene med jentungen deres.

Trur du ønsket svar som gikk på at dere bre kunne droppe å ta sønnen med på ferie.

Du er nok bare en av mange dårlige stemødre som ikke ser barnas behov, men dine egne.

Ja, er kvass no, men blir irritert på slike egoister.

Regner ikke med at du er stemor etter dette svaret.

Du antyder at jeg bare tar hensyn til meg selv. Det er veldig feil. Jeg har tatt kjempemye hensyn til denne gutten. Fulgt han opp på svært mange måter.

Når han er med på tur så stemmer det at det går ut over meg. MEN det går også ut over faren og søstra som også får en delvis ødelagt ferie.

Så dersom man tar hensyn til en, så ødelegger det faktisk for tre.

Så det er flere faktorer inne i bildet her.

[Gjest Stemor nå]

Lørdags kveld til søndags kveld er det beste far kan få til av ene-tid med sønnen? Det høres ut som om det er på tide at far stepper opp og tar ansvar, i særdeleshet når sønnen har så mye problemer (eller er vanskelig som du velger å se det).

Hvor mange 15-åringer ønsker egentlig å ha alenetid med foreldrene?

Gutten er nå nesten aldri hjemme. Noe jeg tror er veldig normalt i den alderen.

Han har noen ganger foreslått at de to skulle ta en dag på ei hytte e.l., men det vil ikke gutten i det hele tatt.

Når vi skulle reise 14-dager til syden i sommer ble han først irritert. Men da jeg sa at han selvsakt ikke MÅTTE være med (+ at han hadde snakket med mora som bare hadde 3 dager ferie med han i sommer) så sa han at det var greit.

Ikke spesielt kult å ha med en som synes det er GREIT at vi bruker 10.000,- (bare på han) på en 14-dagers ferie. Og som da forsurer hele ferien for oss.

[Gjest Stemor nå]

Jeg hadde vurdert selvmord om jeg i det hele tatt måtte vært med foreldre på ferie når jeg var så gammel som 15. Ingen 15 åringer gidder vel det??

Ja, i sommer ble han ikke lykkelig da vi hadde bestilt tur. Jeg sa da at han ikke MÅTTE være med, men det ble til slutt til at han ville det alikevel.

Tanken min var derfor å gjøre det best for alle parter. Dvs. at han fikk en flott tur sammen med jevn-gamle ungdom, og at vi kunne ha en rolig familieferie.

[Gjest Stemor nå]

Kan du ikke høre om han vil være med da? Og vil han ikke det, så kan han jo få lov til å komme med ferieforslag selv.

Jeg husker fremdeles den siste sommerferien jeg måtte være med foreldrene mine på. Og jeg tror heller ikke de har glemt den. Det er 25 år siden, jeg var 15 år - og faren min refererer fremdeles til den som "helvetesuka".

:-)

Problemet mitt er jo litt at dersom han vil være med, og dermed blir med i 14-dager. Så ødelegger han ferien for oss.

Jeg har faktisk sagt til faren at jeg ikke orker å da bort i 14 dager med han. Og det orker ikke faren heller. T.o.m. lillesøstra har spurt litt forsiktig om han skal være med på neste ferie også. (Og jeg har selvsakt IKKE nevnt dette til noen av barna.)

[Gjest Guij]

Ja, i sommer ble han ikke lykkelig da vi hadde bestilt tur. Jeg sa da at han ikke MÅTTE være med, men det ble til slutt til at han ville det alikevel.

Tanken min var derfor å gjøre det best for alle parter. Dvs. at han fikk en flott tur sammen med jevn-gamle ungdom, og at vi kunne ha en rolig familieferie.

Hvorfor spør du ikke han om han i det hele tatt VIL være med, før du begynner å spørre om det her?

[Gjest Guij]

Problemet mitt er jo litt at dersom han vil være med, og dermed blir med i 14-dager. Så ødelegger han ferien for oss.

Jeg har faktisk sagt til faren at jeg ikke orker å da bort i 14 dager med han. Og det orker ikke faren heller. T.o.m. lillesøstra har spurt litt forsiktig om han skal være med på neste ferie også. (Og jeg har selvsakt IKKE nevnt dette til noen av barna.)

Stakkars gutt! Greit nok at dere ikke sier noe, men uviljen må da lyse lang vei. Ikke rart han ikke oppfører seg bra.

Hadde jeg reist sammen med noen på ferie som jeg visste egentlig ikke ville ha meg med, hadde jeg vel lagd et lite helvete jeg også.

[Gjest Stemor nå]

Hva om pappa og sønn tar ei eller to uker ferie sammen, så kan dere ha to uker også alene?

Vet at pappa'n ikke orker en eller to uker sammen med gutten nå. Og jeg tror faktisk ikke gutten orker det heller.

Og ettersom pappa'n oftest bare har to uker sommerferie, så blir det da en eller ingen uker sammen med meg og dattra.

Vet ikke helt hva du mente at vi da kunne ha et par uker sammen. Var det meg og dattra vår, eller var det inkl. faren?

Jeg må innrømme at jeg ikke synes det er så OK å ta størstedelen eller hele ferien min bare med dattra vår og uten faren...

[Gjest Pås]

Hvor mange 15-åringer ønsker egentlig å ha alenetid med foreldrene?

Gutten er nå nesten aldri hjemme. Noe jeg tror er veldig normalt i den alderen.

Han har noen ganger foreslått at de to skulle ta en dag på ei hytte e.l., men det vil ikke gutten i det hele tatt.

Når vi skulle reise 14-dager til syden i sommer ble han først irritert. Men da jeg sa at han selvsakt ikke MÅTTE være med (+ at han hadde snakket med mora som bare hadde 3 dager ferie med han i sommer) så sa han at det var greit.

Ikke spesielt kult å ha med en som synes det er GREIT at vi bruker 10.000,- (bare på han) på en 14-dagers ferie. Og som da forsurer hele ferien for oss.

Har dessverre ingen gode råd i gi deg, men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! Mine småttiser på 12 og 16 er veldig glade i å gjøre ting enkeltvis med oss foreldre, og jeg føler selv at vi knytter bånd på den måten!

At en gutt på 15 år ønsker seg tid alene med far. er en selvfølge, verken mer eller mindre!

mvh

[Gjest Stemor nå]

Stakkars gutt! Greit nok at dere ikke sier noe, men uviljen må da lyse lang vei. Ikke rart han ikke oppfører seg bra.

Hadde jeg reist sammen med noen på ferie som jeg visste egentlig ikke ville ha meg med, hadde jeg vel lagd et lite helvete jeg også.

Men hvordan skal man da løse dette?

[Gjest Stemor nå]

Hvorfor spør du ikke han om han i det hele tatt VIL være med, før du begynner å spørre om det her?

Ville liksom høre om andre hadde hatt tilsvarende problemer og hvordan andre hadde løst det.

Og det er faktisk noen som har hatt det.

[Gjest Guij]

Men hvordan skal man da løse dette?

Hva med å være litt mer imøtekommende ovenfor ham, istedenfor å se på ham som en plage? Om det er slik dere oppfører dere i hverdagen også (unngår å innkludere ham), er det ikke rart dere opplever det dere gjør.

[Gjest Stemor nå]

Har dessverre ingen gode råd i gi deg, men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! Mine småttiser på 12 og 16 er veldig glade i å gjøre ting enkeltvis med oss foreldre, og jeg føler selv at vi knytter bånd på den måten!

At en gutt på 15 år ønsker seg tid alene med far. er en selvfølge, verken mer eller mindre!

mvh

Om han hadde ønsket det er det veldig merkelig at han oppfører seg slik han gjør de få gangene de har litt alene tid. Egentlig ganske leit:-(

[morsan]

Har dessverre ingen gode råd i gi deg, men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! Mine småttiser på 12 og 16 er veldig glade i å gjøre ting enkeltvis med oss foreldre, og jeg føler selv at vi knytter bånd på den måten!

At en gutt på 15 år ønsker seg tid alene med far. er en selvfølge, verken mer eller mindre!

mvh

"men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! "

Jeg var selv en slik 15-åring, og jeg ville ha syntes det var kjempestas å få bli med foreldre til syden 14 dager også!

Men kanskje det er meg som er/var rar...?

[frosken]

Synes det blir feil om dere bestemmer dere for å reise på disse to feriene uten at han tilbys å være med på noen av dem eller at han selv har valgt en annen form for ferie. Hva med å sette dere ned sammen og prate om ferien, og spørre om det er noe han kan tenke seg å gjøre?

Skjønner at dere gjerne vil ha noe tid uten ham dersom han saboterer, men samtidig så kan dere ikke "dumpe" han på et eller annet opplegg for ungdom uten at han selv ønsker det. En annen ting er at dersom han har omfattende atferdsvansker, så spørs det om det er riktig både mot ham og de som organiserer f.eks. seilferie å melde ham på der uten å avklare situasjonen på forhånd.

Det er på en måte ikke et relevant argument at moren hans flere ganger har reist på ferie alene, dette handler vel om hva som er ok å gjøre mot gutten fra din og faren hans sin side?

(Hvis dere trenger de to ukene i juli for dere selv, så kunne det kanskje allikevel være en ide å be ham fri en uke fra skolen i mai dersom det ender opp med at han uttrykker ønske om å reise bort sammen med dere.)

[Gjest Stemor nå]

Hva med å være litt mer imøtekommende ovenfor ham, istedenfor å se på ham som en plage? Om det er slik dere oppfører dere i hverdagen også (unngår å innkludere ham), er det ikke rart dere opplever det dere gjør.

Nå har vel vi vært veldig inkluderende overfor han.

Når vi skal gjøre noen "familieting" som vi tror han vil ha glede av, har vi svært ofte ringt og spurt om han vil være med. (Selv om han egentlig er hos mora da)

På ferieturene har han vært med på over halvparten av turene vi har vært på. Mora har jo også reist på ferie, så å være med oss hver gang + mora hver gang blir jo litt i overkant.

Jeg har alltid prøvd å ta hensyn til han med at jeg kjøper klær o.l. som faller i smak hos han. (Og ser jo at det er de tingene jeg kjøper som han bruker i mye større grad enn tingene mora kjøper)

Jeg passer også på at jeg ikke lager det han ikke liker til middager o.l.

Dette har vi alle gjort til tross for at det selvsagt ikke alltid er enkelt.

Den siste tiden nå har jeg imidlertid slitt meg totalt ut på han. Jeg har ikke energi igjen til verken dattra mi, mannen min eller meg selv. Og på et eller annet punkt må jeg nå begynne å ta hensyn til oss andre også.

Det var derfor jeg prøvde å lufte ideen om at vi kunne ta ferie hver for oss i håp om at da alle ville få det mye bedre.

Dette ble fryktelig lagt......

[Gjest Stemor nå]

"men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! "

Jeg var selv en slik 15-åring, og jeg ville ha syntes det var kjempestas å få bli med foreldre til syden 14 dager også!

Men kanskje det er meg som er/var rar...?

Vi er jo alle forskjellige.

Men da du hadde ønsket dette ville du sikkert også oppført deg OK på en slik tur slik at alle kunne kose seg:-)