Ungdom og ferieturer m.foreldre

[Gjest Stemor nå]

Det går an å forestille seg at det er lettere også for ham å komme opp med noen ideer dersom diskusjonen kommer lang tid i forveien. Da er han ikke i like stor grad som forrige gang allerede inne i en negativ "modus".

Jeg har vanskelig for å akseptere at dere kan forsvare å nekte ham å være med på ferie dersom han ytrer ønske om det (derimot er det ingen grunn til å akseptere at han skifter standpunkt mange ganger i forhold til feriereiser som må bestilles i god tid). Dersom ikke hans egen familie kan akseptere ham, så er det vanskelig å se for seg hvem som skal gjøre det. Avvisningen blir litt for total dersom han ikke gis mulighet til å delta hvis han skulle ønske det. En helt annen ting er at mange av oss primært gjorde egne ting i ferier fra omtrent den alderen. Det var imidlertid for meg basert på egne valg, ikke at mine foreldre hadde fått nok.

Jeg er klar over at du er stemor, men synes ikke det du skriver bærer preg av annen frustrasjon enn den du like godt kunne ha fått dersom du var biologisk mor. Derfor har jeg ikke vektlagt dette i mine svar til deg - og det bør du ta positivt:-)

Takk for det. Skal ta det positivt opp at du ikke har behandlet meg som stemor:-)

Før vi bestilte tur forrige gang bestemte vi oss for at også han skulle få være med å bestemme. Så vi spurte derfor han.

Fikk da svar: Italia. OK. Ikke noe sted jeg ønsket å dra, men jeg ble positivt overrasket over at han svarte. Så jeg spurte da litt mer for å finne ut HVOR i Italia. Men da syntes han tydligvis han hadde bidratt nok. Så mer info kom ikke.

[Babette]

Har ikke tenkt den tanken. Er det vanlig å ta med kamerater på sydenturer? Og i såfall: er det vanlig at vi da skal betale for det. Det er jo tross alt ganske kostbart med ferie.

Det er mange familier som drar flere familier sammen, og mange som har med en ekstra venn eller venninne til et av barna uten at dennes foreldre er med. Jeg synes ikke dere trenger å betale for den ekstra, men hvis det kan utgjøre forskjellen mellom himmel og helvete, tror jeg at jeg hadde strukket meg langt.

Datteren til min eks hadde alltid med seg venninner når hun besøkte oss, og også på ferier var en eller annen med. Det var utrolig fint, og til glede for alle.

[Gjest Stemor nå]

Det er ganske vanlig her i hvert fall og da betaler foreldrene både reise, mat og lommepenger. I hvert fall har jeg gjort det når dattera mi har vært med og når jeg har hatt med andres unger.

Men nå har alle vi ganske dårlig råd da så vi har ikke hatt penger til å betale for flere enn oss sjøl.

En ting er jo om man har penger til det. En annen ting er om man faktisk ønsker å bruke pengene på det.

[Babette]

Tenkte på det samme selv. Da vil han jo ha en å være sammen med på hans premisser.

Hehe, jeg har deg mistenkt for å koke opp en masse tull om Hotel Cæsar i et innlegg nå nettopp.

Det kunne ligne deg på en prikk, men du bruker jo å stå fram.

[morsan]

Har ikke tenkt den tanken. Er det vanlig å ta med kamerater på sydenturer? Og i såfall: er det vanlig at vi da skal betale for det. Det er jo tross alt ganske kostbart med ferie.

Jeg har ikke så mange venner med tenåringsbarn ennå, men har hørt om det, ja. Da har foreldrene betalt billett og lommepenger, mens "småting" som is og slikt kan selvsagt bli påspandert av "vertene".

Det er vel først og fremst dem som har få barn eller barn med stor aldersforskjell som gjør dette, nettopp for at barna skal ha noen å være sammen med og ha det litt hyggeligere på turen.

Jeg tror jeg ville ha lagt inn en egen tråd om dette, for å få erfaringer og tips fra dem som har hatt med venner på ferei.

[morsan]

Hehe, jeg har deg mistenkt for å koke opp en masse tull om Hotel Cæsar i et innlegg nå nettopp.

Det kunne ligne deg på en prikk, men du bruker jo å stå fram.

he he, det er nok ikke meg, nei! Har ikke deltatt i noen Cæsar-tråd i dag!

[Gjest Han er da bare 15]

Takk for det. Skal ta det positivt opp at du ikke har behandlet meg som stemor:-)

Før vi bestilte tur forrige gang bestemte vi oss for at også han skulle få være med å bestemme. Så vi spurte derfor han.

Fikk da svar: Italia. OK. Ikke noe sted jeg ønsket å dra, men jeg ble positivt overrasket over at han svarte. Så jeg spurte da litt mer for å finne ut HVOR i Italia. Men da syntes han tydligvis han hadde bidratt nok. Så mer info kom ikke.

"Fikk da svar: Italia. OK. Ikke noe sted jeg ønsket å dra, men jeg ble positivt overrasket over at han svarte. Så jeg spurte da litt mer for å finne ut HVOR i Italia. Men da syntes han tydligvis han hadde bidratt nok. Så mer info kom ikke."

Er det dette dere betegner som dårlig oppførsel? Ærlig talt, gutten er 15 år. Er vel ett fett for ham HVOR i Italia dere drar Høres ut som om dere setter altfor høye krav til ham.

[Gjest Stemor nå]

Det er ikke enkelt å være skilsmissebarn og havne mellom to stoler.

Jeg synes dere absolutt skal ta han med på en av de to turene slik som før, ikke avbryt den regelen. Samme hvor vanskelig du synes han er, har han fremdeles behov for å føle seg velkommen.

Jeg har sett med egne øyne hvordan barn blir overflødige når foreldrene skiller lag og finner seg nye.

Plutselig er de som før alltid var det viktigste bare i veien for nye forhold.

Unger og ungdommer som ikke føler de hører hjemme noe sted, som vandrer ute om natta og ikke har noen regler lenger, fordi de som før bestemte de reglene ikke bor sammen og kommuniserer like godt lenger. Dermed blir reglene ofte glemt, og uten grensesetting føler de seg minde verdt.

Det er mye vondt som følger med foreldrenes samlivsbrudd, ikke gjør det ytterligere vondere for gutten med at du skyver han ut i kulda. For det er det du gjør om du følger ditt forslag. Prøv heller å forandre tankegang og let frem det gode i han og fremhev det. Han vil merke det om du går rundt og misliker han.

Som stemor har du overtatt din del av ansvaret.

Om dere skyver han fra dere, risikerer dere å ha en gutt som bor mere hos andre mennesker, naboer osv, og tilbringer tiden sammen med dem istedet for med foreldre og steforeldre. Det finnes mange eksempler på det, unger som henger hos andre "utvalgte" fra morgen til kveld, slik at de blir omsorgspersonene istedet. Ingen ønskesituasjon.

Er dere uheldige risikerer dere også at han kan finner dårlige venner og havner borti ting som ikke er så bra.

Nok en gang, ikke steng han ute men inkludere han heller mere.

Så det er viktigere at han skal inkluderes og være med på noe han bare klager på enn at han skal prøve noe som kanskje han kan synes er bedre?

I tilleg tar vi jo da bare hensyn til han, og ikke de andre tre i familien.

Bare lurer litt på det jeg.....

[morsan]

Det er mange familier som drar flere familier sammen, og mange som har med en ekstra venn eller venninne til et av barna uten at dennes foreldre er med. Jeg synes ikke dere trenger å betale for den ekstra, men hvis det kan utgjøre forskjellen mellom himmel og helvete, tror jeg at jeg hadde strukket meg langt.

Datteren til min eks hadde alltid med seg venninner når hun besøkte oss, og også på ferier var en eller annen med. Det var utrolig fint, og til glede for alle.

Man trenger ikke ha stebarn for å synes at det er deilig at barn har med seg venn på tur! :-)

Foreløpig har vi kun hatt med venn på helgeturer, og det kan være ganske så fint.

[Katt-ja]

Hehe, jeg har deg mistenkt for å koke opp en masse tull om Hotel Cæsar i et innlegg nå nettopp.

Det kunne ligne deg på en prikk, men du bruker jo å stå fram.

Åja,- så det Cæsar-svaret var bare sprøyt? Vittig... Får håpe det var likt nok sannheten til at det ble villedende, da

[morsan]

Takk for det. Skal ta det positivt opp at du ikke har behandlet meg som stemor:-)

Før vi bestilte tur forrige gang bestemte vi oss for at også han skulle få være med å bestemme. Så vi spurte derfor han.

Fikk da svar: Italia. OK. Ikke noe sted jeg ønsket å dra, men jeg ble positivt overrasket over at han svarte. Så jeg spurte da litt mer for å finne ut HVOR i Italia. Men da syntes han tydligvis han hadde bidratt nok. Så mer info kom ikke.

Kanskje han vakgte Italia fordi han liker italiensk mat? Eller fordi det er kortere reise dit enn til mange andre destinasjoner? Eller fordi han liker italiensk språk og kanskje vurderer å lære seg det? Eller kanskje han synes italienske jenter er veldig søte?

Det kan være mange grunner til at han velger Italia uten at han dermed har et ekstremt konkret ønske om akkurat å se det skjeve tårn i Pisa, for eksempel.

Italia er desstuetn et deilig land, og jeg er sikker på at dere vil kunne finne mange flotte reisemål der.

[Gjest Stemor nå]

"Fikk da svar: Italia. OK. Ikke noe sted jeg ønsket å dra, men jeg ble positivt overrasket over at han svarte. Så jeg spurte da litt mer for å finne ut HVOR i Italia. Men da syntes han tydligvis han hadde bidratt nok. Så mer info kom ikke."

Er det dette dere betegner som dårlig oppførsel? Ærlig talt, gutten er 15 år. Er vel ett fett for ham HVOR i Italia dere drar Høres ut som om dere setter altfor høye krav til ham.

Så da hadde du altså reist "ett eller annet sted i Italia" på den bakgrunn?

Vi spurte jo litt om hvorfor han ville reise dit. Om det var noen andre som hadde fortalt noe eller vært der eller???? Ikke noen utspørring, men en samtale for å prøve å finne ut hva han ønsket seg. Det må vel være den naturlige måten å gjøre det på? Og en 15-åring har jo ofte formeninger om hvorfor de da sier "Italia".

Her virket det bare som om det var navnet på et land han kom på i farta.

[Dorthe]

En ting er jo om man har penger til det. En annen ting er om man faktisk ønsker å bruke pengene på det.

Det er en ting jeg faktisk kunne ha ønsket og brukt penger på. Og jeg har forresten opplevd at andre foreldre har tatt med ungene mine uten å ville ha betaling.

[Gjest Stemor nå]

Kanskje han vakgte Italia fordi han liker italiensk mat? Eller fordi det er kortere reise dit enn til mange andre destinasjoner? Eller fordi han liker italiensk språk og kanskje vurderer å lære seg det? Eller kanskje han synes italienske jenter er veldig søte?

Det kan være mange grunner til at han velger Italia uten at han dermed har et ekstremt konkret ønske om akkurat å se det skjeve tårn i Pisa, for eksempel.

Italia er desstuetn et deilig land, og jeg er sikker på at dere vil kunne finne mange flotte reisemål der.

Ja, men det var jo akkurat det vi prøvde å finne ut ved å snakke med han. Men etter at han hadde sagt Italia, så ville han ikke snakke mer om det.

Ikke akkurat enkelt å finne en vellykket ferie da.

[morsan]

Det er mange familier som drar flere familier sammen, og mange som har med en ekstra venn eller venninne til et av barna uten at dennes foreldre er med. Jeg synes ikke dere trenger å betale for den ekstra, men hvis det kan utgjøre forskjellen mellom himmel og helvete, tror jeg at jeg hadde strukket meg langt.

Datteren til min eks hadde alltid med seg venninner når hun besøkte oss, og også på ferier var en eller annen med. Det var utrolig fint, og til glede for alle.

Forresten: du skriver "eks" - er dette noe nytt???

--uoppdatert--

[morsan]

Ja, men det var jo akkurat det vi prøvde å finne ut ved å snakke med han. Men etter at han hadde sagt Italia, så ville han ikke snakke mer om det.

Ikke akkurat enkelt å finne en vellykket ferie da.

Jeg skjønner at det ikke er lett! Og jeg skjønner at det ikke er lett å fortsette å ha et "åpent sinn" og snakke med han på en grei og liketil måte.

Og jeg er også enig med frosken i at man sikkert finner mange tilsvarende situasjoner i "ikke-skilte-familier" også.

Men det er vel ofte slik, dessverre, at når situasjonen først har "låst" seg og man føler at den andre parten bare er vrang og tverr, så klarer ikke folk flest å være helt nøytral og åpen i måten å snakke til dem på. Og så bare blir saken verre.

[Gjest Stemor nå]

Her på dol finnes det bare snille stebarn - og slemme stemødre,- har jeg lagt merke til.

Det eneste en stemor har lov til, er å stå på pinne for stebarna, og ikke ha egne ønsker eller behov.

Siden man visste at mannen hadde barn fra før, har man ingen rettigheter til noe. Verken følelsesmessig eller økonomisk.

Litt satt på spissen, men dog ;-)

Sitter med det inntrykket jeg også. Så det visste jeg jo før jeg skrev innlegget.

MEN det er alltid en del mennesker som kommer med kloke ord og gode råd, så da tenkte jeg at det er bedre å få masse kritikk + noen gode råd enn å sitte å grunne på dette alene:-)

Og det har også denne gangen kommet en del forslag som føles fornuftige og greie.

[Gjest Stemor nå]

Jeg skjønner at det ikke er lett! Og jeg skjønner at det ikke er lett å fortsette å ha et "åpent sinn" og snakke med han på en grei og liketil måte.

Og jeg er også enig med frosken i at man sikkert finner mange tilsvarende situasjoner i "ikke-skilte-familier" også.

Men det er vel ofte slik, dessverre, at når situasjonen først har "låst" seg og man føler at den andre parten bare er vrang og tverr, så klarer ikke folk flest å være helt nøytral og åpen i måten å snakke til dem på. Og så bare blir saken verre.

DET kan du nok ha veldig rett i. De fleste av oss omgås jo noen mennesker vi ikke liker så godt, og man har jo noen pigger ut "for sikkerhets skyld" da.

Så jeg frykter at dette kan passe både på faren, gutten og meg...

[Gjest hinkila]

Så det er viktigere at han skal inkluderes og være med på noe han bare klager på enn at han skal prøve noe som kanskje han kan synes er bedre?

I tilleg tar vi jo da bare hensyn til han, og ikke de andre tre i familien.

Bare lurer litt på det jeg.....

Kanskje dere kunne la han be med en kompis, om dere orker ansvaret?

Dere må da kunne kommunisere og finne ut hvorfor han er misfornøyd, og så løse problemet?

Kanskje han skjønner at du ikke liker han, og at det er det som er grunnen for at han ikke trives?

Mange spørsmålstegn her!

[MsSophie]

Problemet mitt er jo litt at dersom han vil være med, og dermed blir med i 14-dager. Så ødelegger han ferien for oss.

Jeg har faktisk sagt til faren at jeg ikke orker å da bort i 14 dager med han. Og det orker ikke faren heller. T.o.m. lillesøstra har spurt litt forsiktig om han skal være med på neste ferie også. (Og jeg har selvsakt IKKE nevnt dette til noen av barna.)

Ojsann....jeg lurer på om dere virkelig klarer å skjule denne massive avvisningen ovenfor ham. Barn/unge senser mye, og du skal vel ikke se helt bort i fra at gutten har merket at dere (inkl. søsken og far) helst så han var et helt annet sted. Og da er det faktisk ikke så rart at han fortsetter den negative atferd.