Ungdom og ferieturer m.foreldre

[Gjest Stemor nå]

Synes det blir feil om dere bestemmer dere for å reise på disse to feriene uten at han tilbys å være med på noen av dem eller at han selv har valgt en annen form for ferie. Hva med å sette dere ned sammen og prate om ferien, og spørre om det er noe han kan tenke seg å gjøre?

Skjønner at dere gjerne vil ha noe tid uten ham dersom han saboterer, men samtidig så kan dere ikke "dumpe" han på et eller annet opplegg for ungdom uten at han selv ønsker det. En annen ting er at dersom han har omfattende atferdsvansker, så spørs det om det er riktig både mot ham og de som organiserer f.eks. seilferie å melde ham på der uten å avklare situasjonen på forhånd.

Det er på en måte ikke et relevant argument at moren hans flere ganger har reist på ferie alene, dette handler vel om hva som er ok å gjøre mot gutten fra din og faren hans sin side?

(Hvis dere trenger de to ukene i juli for dere selv, så kunne det kanskje allikevel være en ide å be ham fri en uke fra skolen i mai dersom det ender opp med at han uttrykker ønske om å reise bort sammen med dere.)

Jeg tenkte også først at vi kunne si at han kunne være med på den ene uka og vi reise på de to andre ukene.

Men jeg tror vel ikke det er smart å be han fri en uke i mai nå da han går siste året på ungdomsskolen?

Å spørre han om det er noe han ønsker seg er ganske håpløst. Har prøvd mange ganger å få noe ut av han, men han har liksom ikke noen formeninger om slikt i det hele tatt.

Prøvde bl.a. det da han var så tverr når vi var på ferie. Han klagde på ALT. Da sa vi at i morgen eller i overimorgen kan du bestemme hva vi skal gjøre. Da ble han bare enda mer sur. For det visste jo ikke han.

Men jeg kan jo prøve å finne informasjon å legge fram dette for han for å se om han da faller for det.

[Gjest Pås]

"men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! "

Jeg var selv en slik 15-åring, og jeg ville ha syntes det var kjempestas å få bli med foreldre til syden 14 dager også!

Men kanskje det er meg som er/var rar...?

16-åringen vår spurte bekymret i sommer når det egentlig var meningen ungdommer skulle slutte å reise på ferie med foreldrene... Vi sa han kunne være med så lenge han vil, og etter hvert ta kjæresten med også, om de begge vil det! Jeg synes det er toppen å være sammen i ferien!

mvh

[morsan]

Vi er jo alle forskjellige.

Men da du hadde ønsket dette ville du sikkert også oppført deg OK på en slik tur slik at alle kunne kose seg:-)

Ja, jeg var ikke i nærheten engang av å være slik som stesønnen din.

Men så hadde jeg verken skilte foreldre eller stemor/-far eller far/mor som jobbet så mye eller halvsøsken. Vanskelig for meg å si hvor mye slikt kan spille inn.

Derfor synes jeg det er vanskelig å gi råd i denne saken, men føler kanskje mest for de svarene som går på å prøve å inkludere han, la han få litt alenetid med faren, ikke skyve han ut av ferien uten å spørre osv.

[morsan]

16-åringen vår spurte bekymret i sommer når det egentlig var meningen ungdommer skulle slutte å reise på ferie med foreldrene... Vi sa han kunne være med så lenge han vil, og etter hvert ta kjæresten med også, om de begge vil det! Jeg synes det er toppen å være sammen i ferien!

mvh

:-) Håper det samme vil ksje med oss. Foreløpig er han bare 9 år, så vi får se.

Men nå for tiden bekymrer han seg litt for at han kanskje en dag blir så stor at han MÅ flytte fra oss, så jeg har måttet berolige han og lovt at han kan få bo hos oss så lenge han vil! :-)

[Gjest Stemor nå]

16-åringen vår spurte bekymret i sommer når det egentlig var meningen ungdommer skulle slutte å reise på ferie med foreldrene... Vi sa han kunne være med så lenge han vil, og etter hvert ta kjæresten med også, om de begge vil det! Jeg synes det er toppen å være sammen i ferien!

mvh

Høres jo herlig ut da:-)

[Katt-ja]

"men til spørsmålet om hvilken 15-åring som ønsker alenetid med foreldrene må jeg bare si at det er mange!! "

Jeg var selv en slik 15-åring, og jeg ville ha syntes det var kjempestas å få bli med foreldre til syden 14 dager også!

Men kanskje det er meg som er/var rar...?

Det er et kjent fenomen blant mine kolleger blant annet at tenåringer nekter å være med på ferier med familien.

Tenåringer som murer seg inne på rommet når (hvis) de er hjemme, er ikke helt uvanlig.

Mine vil fortsatt helst være med,- i alle fall utenlands.

[Gjest Stemor nå]

Ja, jeg var ikke i nærheten engang av å være slik som stesønnen din.

Men så hadde jeg verken skilte foreldre eller stemor/-far eller far/mor som jobbet så mye eller halvsøsken. Vanskelig for meg å si hvor mye slikt kan spille inn.

Derfor synes jeg det er vanskelig å gi råd i denne saken, men føler kanskje mest for de svarene som går på å prøve å inkludere han, la han få litt alenetid med faren, ikke skyve han ut av ferien uten å spørre osv.

Det er klart at alt man opplever vil påvirken hvem og hvordan vi er. Og jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at å flytte fram og tilbake + å knytte nye bånd til nye mennesker flere ganger ikke er enkelt.

Nå har jeg vært sammen med faren hans i over 10 år, så han har i hvertfall opplevd stabilitet hos oss. Og det tror jeg i hvertfall er en bra ting.

Uansett: det er i hvertfall mye bedre å lese om de som er litt mer forsiktige i svarene, og som innser at man har ikke noe fasit-svar i en slik situasjon.

Hadde det funnet et fasitsvar som "var det riktige" ville jo barneoppdragelse vært veldig enkelt:-)

Jeg har i hvertfall prøvd mye og lenge for å gjøre det riktige. Jeg bruker også dette forumet så jeg kan få mer innputt slik at jeg har større mulighet til å ikke gå i de store fellene å skade gutten.

Konklusjonen jeg føler at jeg nå sitter igjen med er at vi nå bør ta en snakk med han om hva han vil + legge fram et par alternativer til standard-familieferier.

For om han da føler seg spesiell og som en stor gutt som får lov til dette, så vil jo det være veldig positivt for han.

Jeg håper jo at han skal kunne komme hjem fra en slik ferie og føle at DETTE har jeg mestret, og det var kjempeartig.

[Gjest Stemor nå]

Det er et kjent fenomen blant mine kolleger blant annet at tenåringer nekter å være med på ferier med familien.

Tenåringer som murer seg inne på rommet når (hvis) de er hjemme, er ikke helt uvanlig.

Mine vil fortsatt helst være med,- i alle fall utenlands.

Vi reiser bare på syden-ferier når vi reiser bort. (Vel, for noen år siden hadde vi også småturer til fornøyelsesparker, men det har vi ikke hatt de siste åra.)

Uansett så synes jeg jo også at barna (spesielt de som er så store) har et visst ansvar overfor andre slik at alle skal ha det OK sammen.

Vi hadde jo 14 dager i sommer hvor han kun var for seg selv et par halvtimer. Resten av tiden "satt han på fanget" vårt og var supersur.

Den ene gangen han tok en liten tur ut alene var etter at faren hadde fått helt nok og sa nå måtte han finne på noe i stedet for å ødeleggen for oss andre. (Det hadde da skjedd ganske mye den dagen som førte til farens utbrudd) Jeg hadde også tidligere på dagen måtte trekke meg bort for å ikke klikke helt.

[morsan]

Vi reiser bare på syden-ferier når vi reiser bort. (Vel, for noen år siden hadde vi også småturer til fornøyelsesparker, men det har vi ikke hatt de siste åra.)

Uansett så synes jeg jo også at barna (spesielt de som er så store) har et visst ansvar overfor andre slik at alle skal ha det OK sammen.

Vi hadde jo 14 dager i sommer hvor han kun var for seg selv et par halvtimer. Resten av tiden "satt han på fanget" vårt og var supersur.

Den ene gangen han tok en liten tur ut alene var etter at faren hadde fått helt nok og sa nå måtte han finne på noe i stedet for å ødeleggen for oss andre. (Det hadde da skjedd ganske mye den dagen som førte til farens utbrudd) Jeg hadde også tidligere på dagen måtte trekke meg bort for å ikke klikke helt.

Høres ut som om dere burde legge opp til en type ferietur som gjør at han lettere kan være alene litt innimellom, enten det er sydentur eller hyttetur eller hva det nå måtte være.

Hva med å inkludere han i planleggingen av hvor man skal dra? Og hva med hotell? Er det et hotell der det finnes en del ungdommer også, eller er det først og fremst et "bamseklubbhotell"?

Kanskje kan man ha litt far-sønn-alenetid mens man er på sydentur også, f eks dra på en todagers utflukt med leiebil til noen steder i nærheten som han vil synes er litt kule? Da kan han jo på forhånd f eks google frem litt info om steder før han drar og dermed involveres mye mer i planene.

[Gjest Stemor nå]

Høres ut som om dere burde legge opp til en type ferietur som gjør at han lettere kan være alene litt innimellom, enten det er sydentur eller hyttetur eller hva det nå måtte være.

Hva med å inkludere han i planleggingen av hvor man skal dra? Og hva med hotell? Er det et hotell der det finnes en del ungdommer også, eller er det først og fremst et "bamseklubbhotell"?

Kanskje kan man ha litt far-sønn-alenetid mens man er på sydentur også, f eks dra på en todagers utflukt med leiebil til noen steder i nærheten som han vil synes er litt kule? Da kan han jo på forhånd f eks google frem litt info om steder før han drar og dermed involveres mye mer i planene.

Prøvde å inkludere han i planleggingen denne gangen, men han var helt uinteressert da vi spurte han.

Vi var heller ikke på noe typisk barnehotell. (Men det er jo vanskelig å vite på forhånd). Det var en del ungdom der som fartet rundt på kveldstid. Han har vel aldri tatt kontakt med noen på slike ferier. Velger heller å ta med lillesøstra enn å prøve å snakke med andre eller gå ut alene.

Lillesøstra derimot treffer mange og leker med alle. Og det gjør også at han kan bli sur ettersom han da sitter igjen "alene".

[petter smart]

Hva med å være litt mer imøtekommende ovenfor ham, istedenfor å se på ham som en plage? Om det er slik dere oppfører dere i hverdagen også (unngår å innkludere ham), er det ikke rart dere opplever det dere gjør.

For et latterlig svar.

Det er tydelig at du aldri har opplevd problembarn.

Enkelte barn er svært vanskelige å ha med å gjøre. Det skyldes ikke mangel på imøtekommenhet eller annet fra foreldrenes side.

Det er ikke enkelt å inkludere en person som er svært negativ og innstillt på å ødelegge for alle andre.

Det er heller ikke urimelig å ville ha en ferie der en kan slappe av uten en utagerende og vrang tenåring.

[Mary Poppins]

Jeg hadde vurdert selvmord om jeg i det hele tatt måtte vært med foreldre på ferie når jeg var så gammel som 15. Ingen 15 åringer gidder vel det??

seriøst? mener du at alle slutter å dra på ferie med foreldrene innen de er 15?

[Katt-ja]

For et latterlig svar.

Det er tydelig at du aldri har opplevd problembarn.

Enkelte barn er svært vanskelige å ha med å gjøre. Det skyldes ikke mangel på imøtekommenhet eller annet fra foreldrenes side.

Det er ikke enkelt å inkludere en person som er svært negativ og innstillt på å ødelegge for alle andre.

Det er heller ikke urimelig å ville ha en ferie der en kan slappe av uten en utagerende og vrang tenåring.

Her på dol finnes det bare snille stebarn - og slemme stemødre,- har jeg lagt merke til.

Det eneste en stemor har lov til, er å stå på pinne for stebarna, og ikke ha egne ønsker eller behov.

Siden man visste at mannen hadde barn fra før, har man ingen rettigheter til noe. Verken følelsesmessig eller økonomisk.

Litt satt på spissen, men dog ;-)

[Gjest Stemor nå]

For et latterlig svar.

Det er tydelig at du aldri har opplevd problembarn.

Enkelte barn er svært vanskelige å ha med å gjøre. Det skyldes ikke mangel på imøtekommenhet eller annet fra foreldrenes side.

Det er ikke enkelt å inkludere en person som er svært negativ og innstillt på å ødelegge for alle andre.

Det er heller ikke urimelig å ville ha en ferie der en kan slappe av uten en utagerende og vrang tenåring.

Takk for svar. (Selv om det ikke egentlig var til meg.)

Nei, det er jammen ikke enkelt mange ganger.

Jeg håpet bare at noen her kunne komme med gode ideer til å takle dette slik at gutten ikke skal føle seg tilsidesatt.

Har fått noen gode tips, så da får vi prøve å gjøre alle glade:-)

[frosken]

Jeg tenkte også først at vi kunne si at han kunne være med på den ene uka og vi reise på de to andre ukene.

Men jeg tror vel ikke det er smart å be han fri en uke i mai nå da han går siste året på ungdomsskolen?

Å spørre han om det er noe han ønsker seg er ganske håpløst. Har prøvd mange ganger å få noe ut av han, men han har liksom ikke noen formeninger om slikt i det hele tatt.

Prøvde bl.a. det da han var så tverr når vi var på ferie. Han klagde på ALT. Da sa vi at i morgen eller i overimorgen kan du bestemme hva vi skal gjøre. Da ble han bare enda mer sur. For det visste jo ikke han.

Men jeg kan jo prøve å finne informasjon å legge fram dette for han for å se om han da faller for det.

Det går an å forestille seg at det er lettere også for ham å komme opp med noen ideer dersom diskusjonen kommer lang tid i forveien. Da er han ikke i like stor grad som forrige gang allerede inne i en negativ "modus".

Jeg har vanskelig for å akseptere at dere kan forsvare å nekte ham å være med på ferie dersom han ytrer ønske om det (derimot er det ingen grunn til å akseptere at han skifter standpunkt mange ganger i forhold til feriereiser som må bestilles i god tid). Dersom ikke hans egen familie kan akseptere ham, så er det vanskelig å se for seg hvem som skal gjøre det. Avvisningen blir litt for total dersom han ikke gis mulighet til å delta hvis han skulle ønske det. En helt annen ting er at mange av oss primært gjorde egne ting i ferier fra omtrent den alderen. Det var imidlertid for meg basert på egne valg, ikke at mine foreldre hadde fått nok.

Jeg er klar over at du er stemor, men synes ikke det du skriver bærer preg av annen frustrasjon enn den du like godt kunne ha fått dersom du var biologisk mor. Derfor har jeg ikke vektlagt dette i mine svar til deg - og det bør du ta positivt:-)

[Gjest hinkila]

Det er ikke enkelt å være skilsmissebarn og havne mellom to stoler.

Jeg synes dere absolutt skal ta han med på en av de to turene slik som før, ikke avbryt den regelen. Samme hvor vanskelig du synes han er, har han fremdeles behov for å føle seg velkommen.

Jeg har sett med egne øyne hvordan barn blir overflødige når foreldrene skiller lag og finner seg nye.

Plutselig er de som før alltid var det viktigste bare i veien for nye forhold.

Unger og ungdommer som ikke føler de hører hjemme noe sted, som vandrer ute om natta og ikke har noen regler lenger, fordi de som før bestemte de reglene ikke bor sammen og kommuniserer like godt lenger. Dermed blir reglene ofte glemt, og uten grensesetting føler de seg minde verdt.

Det er mye vondt som følger med foreldrenes samlivsbrudd, ikke gjør det ytterligere vondere for gutten med at du skyver han ut i kulda. For det er det du gjør om du følger ditt forslag. Prøv heller å forandre tankegang og let frem det gode i han og fremhev det. Han vil merke det om du går rundt og misliker han.

Som stemor har du overtatt din del av ansvaret.

Om dere skyver han fra dere, risikerer dere å ha en gutt som bor mere hos andre mennesker, naboer osv, og tilbringer tiden sammen med dem istedet for med foreldre og steforeldre. Det finnes mange eksempler på det, unger som henger hos andre "utvalgte" fra morgen til kveld, slik at de blir omsorgspersonene istedet. Ingen ønskesituasjon.

Er dere uheldige risikerer dere også at han kan finner dårlige venner og havner borti ting som ikke er så bra.

Nok en gang, ikke steng han ute men inkludere han heller mere.

[Babette]

Takk for svar. (Selv om det ikke egentlig var til meg.)

Nei, det er jammen ikke enkelt mange ganger.

Jeg håpet bare at noen her kunne komme med gode ideer til å takle dette slik at gutten ikke skal føle seg tilsidesatt.

Har fått noen gode tips, så da får vi prøve å gjøre alle glade:-)

Han har ikke en kamerat som kan bli med da, så de kan finne på egne ting og ikke henge rundt dere hele tida?

[Gjest Stemor nå]

Han har ikke en kamerat som kan bli med da, så de kan finne på egne ting og ikke henge rundt dere hele tida?

Har ikke tenkt den tanken. Er det vanlig å ta med kamerater på sydenturer? Og i såfall: er det vanlig at vi da skal betale for det. Det er jo tross alt ganske kostbart med ferie.

[morsan]

Han har ikke en kamerat som kan bli med da, så de kan finne på egne ting og ikke henge rundt dere hele tida?

Tenkte på det samme selv. Da vil han jo ha en å være sammen med på hans premisser.

[Dorthe]

Har ikke tenkt den tanken. Er det vanlig å ta med kamerater på sydenturer? Og i såfall: er det vanlig at vi da skal betale for det. Det er jo tross alt ganske kostbart med ferie.

Det er ganske vanlig her i hvert fall og da betaler foreldrene både reise, mat og lommepenger. I hvert fall har jeg gjort det når dattera mi har vært med og når jeg har hatt med andres unger.

Men nå har alle vi ganske dårlig råd da så vi har ikke hatt penger til å betale for flere enn oss sjøl.