Ungdom og ferieturer m.foreldre

[MsSophie]

Sitter med det inntrykket jeg også. Så det visste jeg jo før jeg skrev innlegget.

MEN det er alltid en del mennesker som kommer med kloke ord og gode råd, så da tenkte jeg at det er bedre å få masse kritikk + noen gode råd enn å sitte å grunne på dette alene:-)

Og det har også denne gangen kommet en del forslag som føles fornuftige og greie.

Nå¨er det slik da, at de beste rådene nødvendigvis ikke er de som "stryker deg med hårene". Det finnes faktisk gode råd i en del av kritikken også, hvis man bare er åpen nok til å se det!

[Gjest dina2]

Vet at pappa'n ikke orker en eller to uker sammen med gutten nå. Og jeg tror faktisk ikke gutten orker det heller.

Og ettersom pappa'n oftest bare har to uker sommerferie, så blir det da en eller ingen uker sammen med meg og dattra.

Vet ikke helt hva du mente at vi da kunne ha et par uker sammen. Var det meg og dattra vår, eller var det inkl. faren?

Jeg må innrømme at jeg ikke synes det er så OK å ta størstedelen eller hele ferien min bare med dattra vår og uten faren...

Mitt forslag var at faren tok ei eller to uke med sønnen sin og resten av ferien med dere. Men det er jo flere faktorer som spiller inn. Hvis ikke far et instilt på det blir det vel vanskelig.

[Gjest Stemor nå]

Kanskje dere kunne la han be med en kompis, om dere orker ansvaret?

Dere må da kunne kommunisere og finne ut hvorfor han er misfornøyd, og så løse problemet?

Kanskje han skjønner at du ikke liker han, og at det er det som er grunnen for at han ikke trives?

Mange spørsmålstegn her!

Ja, det er mange spørsmålstegn her.

Vi har prøvd å snakke med han. Maaaange ganger. Både jeg og/eller faren. Men han snakker ikke.

Har aldri tenkt på at det er mulig å be med en kompis, men jeg fikk tipset under her.

Tenkte en del på det i går kveld, men det blir jo en del vanskeligere praktisk (om vi nå skulle ønske det). Det er faktisk ikke plass til 5 personer i bilen + bagasje om vi skal reise bort i 14 dager. Det er så vidt vi får plass til oss 4...

Men jeg må vel også innrømme at jeg synes dette er et stort ansvar å ta med en person til, så jeg er ganske betenkt der.

[Gjest Stemor nå]

Mitt forslag var at faren tok ei eller to uke med sønnen sin og resten av ferien med dere. Men det er jo flere faktorer som spiller inn. Hvis ikke far et instilt på det blir det vel vanskelig.

Nå har han vanligvis bare 2 uker sommerferie. Resten av tiden (vanligvis ca. 1 1/2 uke) er jeg allerede alene med snuppa.

Om jeg skal ta ferie bare med ho i 2 1/2 uke, og ferie med mannen min i bare 1 uke for at han skal få en uke alene bare med sønnen..... Vel, det er ikke akkurat noe jeg hadde syntes var veldig OK.

Til daglig ser jeg lite til han, så jeg ser virkelig fram til ferien vi skal ha sammen.

[Gjest Stemor nå]

Ojsann....jeg lurer på om dere virkelig klarer å skjule denne massive avvisningen ovenfor ham. Barn/unge senser mye, og du skal vel ikke se helt bort i fra at gutten har merket at dere (inkl. søsken og far) helst så han var et helt annet sted. Og da er det faktisk ikke så rart at han fortsetter den negative atferd.

Men hvordan i all verden skal vi kunne klare å snu på det? Det er jammen ikke mange mennesker som klarer å være åpne og positive over lang tid dersom man bare får negativt tilbake.

For vi har virkelig prøvd å rose hver minste positive ting vi kan se hos han osv., men vi får bare negativt tilbake. Vi har virkelig prøvd. I tillegg har faren og jeg oppsøkt hjelp for å mestre bl.a. dette bedre. Har jo fått noen småtips, men det gir en marginal forskjell over veldig kort tid.

[Gjest Stemor nå]

Nå¨er det slik da, at de beste rådene nødvendigvis ikke er de som "stryker deg med hårene". Det finnes faktisk gode råd i en del av kritikken også, hvis man bare er åpen nok til å se det!

Absolutt enig med deg her.

Men når folk sier at: "Du er bare egositisk og tenker på deg selv. Stakkars unge". Vel - det er vel kritikk som kanskje ikke har mye verdi.

For at det skal være ting som har noe nytteverdi trenger jeg noen konkrete råd. (Som jeg absolutt har fått her)

I tillegg er det alltid godt å høre at andre har gjort slik jeg foreslår. På et vis høre at det ikke er en helt unik situasjon vi har her i huset.

[Gjest dina2]

Nå har han vanligvis bare 2 uker sommerferie. Resten av tiden (vanligvis ca. 1 1/2 uke) er jeg allerede alene med snuppa.

Om jeg skal ta ferie bare med ho i 2 1/2 uke, og ferie med mannen min i bare 1 uke for at han skal få en uke alene bare med sønnen..... Vel, det er ikke akkurat noe jeg hadde syntes var veldig OK.

Til daglig ser jeg lite til han, så jeg ser virkelig fram til ferien vi skal ha sammen.

Da bør han prioritere å ta minst 3 uker ferie, så kan dere få to uker og sønnen ei uke. Trur at både sønnen og dere vil få en bedre ferie om dere ikke ferierer sammen.Lettere å legge opp til noen kule aktiviteter for far og sønn alene. Far kan da ta utgangspunt i sønnens sine interesser.

[laban]

Takk for svar. Da jobber jeg videre med planene for ferie....

Jeg synes noen av svarene du har fått, er preget av at de som svarer bare har erfaringer med små barn. Med tenåringer er det ikke tilfelle at det holder å rose dem litt eller avlede dem, så blir de fornøyde.

Jeg lar steforeldre-problematikken ligge, for den har jeg ingen erfaringer med. Men jeg vet litt om hvordan en taus og negativ person kan forpeste noe som ellers kunne vært hyggelig.

Han husker vel også den forrige turen deres som relativt mislykket, siden han var sur og misfornøyd mesteparten av tiden. Det må gå an å ta utgangspunkt i denne erfaringen som dere gjorde sammen, og si at dere derfor ønsker å finne et alternativ som alle kan bli fornøyde med. Si at dere forstår at han er blitt for stor til å ha glede av en typisk familieferie, og at dere er villige til å vurdere å enten la ham ha med en kamerat eller dra på en ferie alene (evt. sistnevnte også sammen med noen).

Når vi har hatt med ekstra barn på ferie, har barnets foreldre betalt billetten og lommepenger til inngangsbilletter osv. Vi har betalt "driften" (mat og is etc.) og overnattingen (siden det ikke er så mye dyrere å ha leilighet med plass til én ekstra).

Men vi har aldri hatt med noen på sydenferie, bare til nabolandene - fordi vi ikke er så ofte i syden.

[Babette]

Forresten: du skriver "eks" - er dette noe nytt???

--uoppdatert--

Neida. Dette gjelder han jeg var gift med i mange år. Han fikk en datter like etter at vi giftet oss. Ei flott og varmhjertet jente som jeg ble veldig glad i og fortsatt savner. Til og med min gamle mor falt for henne - til tross for at hun som du vel forstår var unnfanget i utroskap. Men det kunne jo ikke ungen noe for.

Han jeg er sammen med nå har tre barn fra første ekteskap.

[Gjest Stemor nå]

Da bør han prioritere å ta minst 3 uker ferie, så kan dere få to uker og sønnen ei uke. Trur at både sønnen og dere vil få en bedre ferie om dere ikke ferierer sammen.Lettere å legge opp til noen kule aktiviteter for far og sønn alene. Far kan da ta utgangspunt i sønnens sine interesser.

Lett å si at han bør prioritere mer ferie, men det er dessverre ikke så enkelt når man driver selvstendig. To uker sammenhengende er det han klarer.

Og som jeg har sakt i tidligere innlegg her, så tror jeg verken sønnen eller faren har lyst til å ta en ferie bare de to.

De har så vidt prøvd seg tidligere, og det fungerte IKKE.

Så det virker litt dumt å prøve å få gjennomført dette.

[morsan]

Neida. Dette gjelder han jeg var gift med i mange år. Han fikk en datter like etter at vi giftet oss. Ei flott og varmhjertet jente som jeg ble veldig glad i og fortsatt savner. Til og med min gamle mor falt for henne - til tross for at hun som du vel forstår var unnfanget i utroskap. Men det kunne jo ikke ungen noe for.

Han jeg er sammen med nå har tre barn fra første ekteskap.

:-)

Var ikke meningen å være nysgjerrig altså. Visste at du har "stebarn" nå, så a dette "eks" dukket opp lurte jeg litt.

Men glad for at det var den "riktige" eksen. da, og ikke noe nytt! :-)

*klem*

[Gjest Stemor nå]

Jeg synes noen av svarene du har fått, er preget av at de som svarer bare har erfaringer med små barn. Med tenåringer er det ikke tilfelle at det holder å rose dem litt eller avlede dem, så blir de fornøyde.

Jeg lar steforeldre-problematikken ligge, for den har jeg ingen erfaringer med. Men jeg vet litt om hvordan en taus og negativ person kan forpeste noe som ellers kunne vært hyggelig.

Han husker vel også den forrige turen deres som relativt mislykket, siden han var sur og misfornøyd mesteparten av tiden. Det må gå an å ta utgangspunkt i denne erfaringen som dere gjorde sammen, og si at dere derfor ønsker å finne et alternativ som alle kan bli fornøyde med. Si at dere forstår at han er blitt for stor til å ha glede av en typisk familieferie, og at dere er villige til å vurdere å enten la ham ha med en kamerat eller dra på en ferie alene (evt. sistnevnte også sammen med noen).

Når vi har hatt med ekstra barn på ferie, har barnets foreldre betalt billetten og lommepenger til inngangsbilletter osv. Vi har betalt "driften" (mat og is etc.) og overnattingen (siden det ikke er så mye dyrere å ha leilighet med plass til én ekstra).

Men vi har aldri hatt med noen på sydenferie, bare til nabolandene - fordi vi ikke er så ofte i syden.

Ja, det er jo alltid vanskelig å sette seg inn i andres situasjon, og også å forstå hvor sur og gretten en tenåring faktisk kan være. (Og at han i tillegg har en del problemer gjør jo ikke saken bedre.)

Det jeg synes er merkelig etter sommerens ferie var at han fortalte mora og andre at ferien hadde vært fin da han kom hjem.

Men jeg misstenker at grunnen kan være at vi hjalp han å anskaffe en ting han hadde ønsket seg lenge. Denne var mye rimeliger der nede enn her. Han forsto/så vel at dette var litt vanskelig og tok en hel dag som vi da bare brukte på han. Dette var siste dagen, og han husker kanskje denne best....

[Gjest Pås]

Ja, det er jo alltid vanskelig å sette seg inn i andres situasjon, og også å forstå hvor sur og gretten en tenåring faktisk kan være. (Og at han i tillegg har en del problemer gjør jo ikke saken bedre.)

Det jeg synes er merkelig etter sommerens ferie var at han fortalte mora og andre at ferien hadde vært fin da han kom hjem.

Men jeg misstenker at grunnen kan være at vi hjalp han å anskaffe en ting han hadde ønsket seg lenge. Denne var mye rimeliger der nede enn her. Han forsto/så vel at dette var litt vanskelig og tok en hel dag som vi da bare brukte på han. Dette var siste dagen, og han husker kanskje denne best....

Jeg tror (dessverre) ikke det går an å se bort fra det faktum at du er stemoren hans! ALLE vet hvor sure, tverre og vanskelige tenåringer i den alderen kan være, dersom en ikke har en i huset selv, husker en sin egen ungdomstid eller kjenner en som er slik.

MEN dersom du er MOREN til sen slik ungdom, skal det vel utrolig mye mer til for at du dropper ferien sammen med en ungdom som sier han har lyst (selv om han ikke akkurat viser det!). Personlig kan jeg overhodet ikke forestille meg hva som skal til for at jeg skal fortelle mine egne barn at: "dessverre, du er så sur og vanskelig at du ikke får være med oss på ferie. I ferien skal vi bare hygge oss, og det går ikke når du er med!"

Så jeg tror at en i denne situasjoen ikke KAN se bort fra at du er stemor, og at det (selvsagt) påvirker dine følelser for gutten!

mvh

[Katt-ja]

Jeg tror (dessverre) ikke det går an å se bort fra det faktum at du er stemoren hans! ALLE vet hvor sure, tverre og vanskelige tenåringer i den alderen kan være, dersom en ikke har en i huset selv, husker en sin egen ungdomstid eller kjenner en som er slik.

MEN dersom du er MOREN til sen slik ungdom, skal det vel utrolig mye mer til for at du dropper ferien sammen med en ungdom som sier han har lyst (selv om han ikke akkurat viser det!). Personlig kan jeg overhodet ikke forestille meg hva som skal til for at jeg skal fortelle mine egne barn at: "dessverre, du er så sur og vanskelig at du ikke får være med oss på ferie. I ferien skal vi bare hygge oss, og det går ikke når du er med!"

Så jeg tror at en i denne situasjoen ikke KAN se bort fra at du er stemor, og at det (selvsagt) påvirker dine følelser for gutten!

mvh

Jo, men det hadde jo vært noe helt annet enn hvis jeg som mor (det er ikke meg som er stemoren her, altså) lot mitt barn bli hjemme i en vanskelig periode,- enn hvis jeg som stemor lot ungdommen bli hjemme hos sin mor? Det blir jo anderledes å la han bli igjen hjemme alene/hos slektninger enn å ta ferien i den tiden han likevel er hos sin egen mor?

Hvis man har skilte foreldre er det jo ikke vanlig å være med på alle ferieturer begge foreldre-settene har. Og hvis denne ungdommen forsurer ferien for alle, og heller ikke trives med ferien selv,- hva er poenget?

[Gjest Stemor nå]

Jeg tror (dessverre) ikke det går an å se bort fra det faktum at du er stemoren hans! ALLE vet hvor sure, tverre og vanskelige tenåringer i den alderen kan være, dersom en ikke har en i huset selv, husker en sin egen ungdomstid eller kjenner en som er slik.

MEN dersom du er MOREN til sen slik ungdom, skal det vel utrolig mye mer til for at du dropper ferien sammen med en ungdom som sier han har lyst (selv om han ikke akkurat viser det!). Personlig kan jeg overhodet ikke forestille meg hva som skal til for at jeg skal fortelle mine egne barn at: "dessverre, du er så sur og vanskelig at du ikke får være med oss på ferie. I ferien skal vi bare hygge oss, og det går ikke når du er med!"

Så jeg tror at en i denne situasjoen ikke KAN se bort fra at du er stemor, og at det (selvsagt) påvirker dine følelser for gutten!

mvh

Ingen tvil om at man har andre følelser for sine egne barn enn for andres barn. Skulle vel bare mangle.

Og det er klart at det er enklere å si at jeg ikke ønsker å ha han med ettersom han da kan være hos mora. Vet ikke hvor jeg skulle plassert dattra vår om vi skulle reist uten henne.

Men det skal vel kanskje også sies at jeg faktisk tolererer mer av denne gutten enn mora har gjort den siste tiden. Så derfor han han også vært mye mer hos oss enn han egentlig skulle vært. (Et valg både gutten og mora har tatt)

[Gjest Stemor nå]

Jo, men det hadde jo vært noe helt annet enn hvis jeg som mor (det er ikke meg som er stemoren her, altså) lot mitt barn bli hjemme i en vanskelig periode,- enn hvis jeg som stemor lot ungdommen bli hjemme hos sin mor? Det blir jo anderledes å la han bli igjen hjemme alene/hos slektninger enn å ta ferien i den tiden han likevel er hos sin egen mor?

Hvis man har skilte foreldre er det jo ikke vanlig å være med på alle ferieturer begge foreldre-settene har. Og hvis denne ungdommen forsurer ferien for alle, og heller ikke trives med ferien selv,- hva er poenget?

Det har du helt rett i.

I tillegg hadde jeg jo ikke tenkt til å la han være hjemme, men å finne noe annet som kanskje han kunne trives bedre med.

[Gjest Pås]

Jo, men det hadde jo vært noe helt annet enn hvis jeg som mor (det er ikke meg som er stemoren her, altså) lot mitt barn bli hjemme i en vanskelig periode,- enn hvis jeg som stemor lot ungdommen bli hjemme hos sin mor? Det blir jo anderledes å la han bli igjen hjemme alene/hos slektninger enn å ta ferien i den tiden han likevel er hos sin egen mor?

Hvis man har skilte foreldre er det jo ikke vanlig å være med på alle ferieturer begge foreldre-settene har. Og hvis denne ungdommen forsurer ferien for alle, og heller ikke trives med ferien selv,- hva er poenget?

Er enig i at det springende punktet er er i hvilken grad han har et positivt utbytte av ferien! Men en gutt på 15 år kan være troendes til å faktisk ønske større samvær med far og søster, og alikevel oppleves som sur og tverr når han får det som han ønsker!

Det jeg ville frem til egentlig, er at man rett og slett ikke velger bort barna sine selv om de ikke oppfører seg som en ønsker. En kan velge bort stebarn, men faren i denne situasjonen må åpenbart ta større ansvar for sin egen sønn. Jeg tror det er han som har irritert meg mest gjennom hele tråden, det holder bare ikke så si at man dessverre må jobbe så mye at man ikke har tid til sin egen sønn, spesielt når sønnen så åpenbart trenger faren!

mvh

[morsan]

Er enig i at det springende punktet er er i hvilken grad han har et positivt utbytte av ferien! Men en gutt på 15 år kan være troendes til å faktisk ønske større samvær med far og søster, og alikevel oppleves som sur og tverr når han får det som han ønsker!

Det jeg ville frem til egentlig, er at man rett og slett ikke velger bort barna sine selv om de ikke oppfører seg som en ønsker. En kan velge bort stebarn, men faren i denne situasjonen må åpenbart ta større ansvar for sin egen sønn. Jeg tror det er han som har irritert meg mest gjennom hele tråden, det holder bare ikke så si at man dessverre må jobbe så mye at man ikke har tid til sin egen sønn, spesielt når sønnen så åpenbart trenger faren!

mvh

"men faren i denne situasjonen må åpenbart ta større ansvar for sin egen sønn."

Ja, nå kjenner ikke vi hele historien, men det virker nesten som om han har "meldt seg ut" og overlater til kona/stemora å finne en løsning.

[PieLill]

Hva ønsker han selv å gjøre?

Kanskje han blir med på feriene av plikt uten at det passer ham i det hele tatt.

Jeg vet i hvert fall hva jeg ville valgt av trøtte foreldre og seilskute da jeg var 15.

;-)

mvh

[Gjest Kitty Cat 82]

Jeg leser lengre nede at han kunne tenke seg å reise til Italia. Hva om du da går til et reisebyrå og finner brosjyrer om turer dere kan dra til Italia og en tur til biblioteket og låner bøker om Italia.

Så, når han har kommet hjem fra skolen, så sier du med et smil: "Husker du at du sa du kunne tenke deg å dra til Italia? Jeg har lånt bøker og sånn, så kanskje vi kunne sitte og bla litt i de og planlegge en tur som kan bli koselig for alle sammen"

Så bruker dere litt tid på å se i de, og planlegger hvilke byer dere skal besøke og hvordan dere kommer dere fra sted til sted. Milano er f.eks. en kjedelig grisete storby, Firenze er mer klassisk og vakker, Venezia er fin, men en behøver ikke være der mer enn en dag...

Dersom dere velger å dra et annet sted, så planlegg aktiviteter sammen før dere drar. Dere må ikke følge planen slavisk, men det er greit at alle får være med å planlegge!