Ungdom og ferieturer m.foreldre

[løvinne71]

Ja, det er mange spørsmålstegn her.

Vi har prøvd å snakke med han. Maaaange ganger. Både jeg og/eller faren. Men han snakker ikke.

Har aldri tenkt på at det er mulig å be med en kompis, men jeg fikk tipset under her.

Tenkte en del på det i går kveld, men det blir jo en del vanskeligere praktisk (om vi nå skulle ønske det). Det er faktisk ikke plass til 5 personer i bilen + bagasje om vi skal reise bort i 14 dager. Det er så vidt vi får plass til oss 4...

Men jeg må vel også innrømme at jeg synes dette er et stort ansvar å ta med en person til, så jeg er ganske betenkt der.

Det å ta med en kompis, var min første tanke da jeg leste hovedinnlegget ditt. Og jeg ser at det forslaget har kommet allerede.

Jeg hadde selv med en venninne på ukestur til Marokko da vi var 15. Og jeg skal love deg at det var en super tur som vi stadig mimrer om 20 år etter..

Jeg kan forstå dine betenkeligheter med å ha med en ekstra person. Men guttene er tross alt ikke barn lenger når de er 15-16 år.

Jeg er ganske sikker på at det vil øke motivasjonen og humøret til din stesønn betraktelig å få ha med seg en kompis på ferie.

Som andre allerede har nevnt, kan jo årsaken til at han har vært tverr og vanskelig tidligere, nettopp være at han har følt seg litt "utenfor" fellesskapet - Ikke bare pga familieforholdene, men fordi ungdom generellt har lett for å føle det i den alderen, og de føler seg mest vel blant jevnaldrende som de er på bølgelengde med.

Jeg synes dere skal gjøre et forsøk, og jeg er sikker på at han vil gi svært positiv respons på et slikt "tilbud"

Ta ham med på diskusjonen om hvilken type ferie dere ønsker, og hva som egner seg best når dere er "en ekstra"

[Gjest Stemor nå]

Jeg leser lengre nede at han kunne tenke seg å reise til Italia. Hva om du da går til et reisebyrå og finner brosjyrer om turer dere kan dra til Italia og en tur til biblioteket og låner bøker om Italia.

Så, når han har kommet hjem fra skolen, så sier du med et smil: "Husker du at du sa du kunne tenke deg å dra til Italia? Jeg har lånt bøker og sånn, så kanskje vi kunne sitte og bla litt i de og planlegge en tur som kan bli koselig for alle sammen"

Så bruker dere litt tid på å se i de, og planlegger hvilke byer dere skal besøke og hvordan dere kommer dere fra sted til sted. Milano er f.eks. en kjedelig grisete storby, Firenze er mer klassisk og vakker, Venezia er fin, men en behøver ikke være der mer enn en dag...

Dersom dere velger å dra et annet sted, så planlegg aktiviteter sammen før dere drar. Dere må ikke følge planen slavisk, men det er greit at alle får være med å planlegge!

Problemet nå er ikke å finne et sted å reise.

Og om jeg sier som du sier ang. Italia, så kommer han ikke til å huske at han sa det engang. (Snakket litt om reisemål i sommer, og da vi ramset opp noen land så reagerte han overhodet ikke på Italia)

Det høres jo idyllisk ut slik du beskriver, men jeg orker ikke å tenke på å bruke energi på dette da jeg får så mye negativt tilbake. Dette blir i såfall en jobb for faren hans.

Vet jeg høres supernegativ ut nå, men det er en grense på hva man orker å bruke energi på - dessverre.

[Gjest Stemor nå]

Det å ta med en kompis, var min første tanke da jeg leste hovedinnlegget ditt. Og jeg ser at det forslaget har kommet allerede.

Jeg hadde selv med en venninne på ukestur til Marokko da vi var 15. Og jeg skal love deg at det var en super tur som vi stadig mimrer om 20 år etter..

Jeg kan forstå dine betenkeligheter med å ha med en ekstra person. Men guttene er tross alt ikke barn lenger når de er 15-16 år.

Jeg er ganske sikker på at det vil øke motivasjonen og humøret til din stesønn betraktelig å få ha med seg en kompis på ferie.

Som andre allerede har nevnt, kan jo årsaken til at han har vært tverr og vanskelig tidligere, nettopp være at han har følt seg litt "utenfor" fellesskapet - Ikke bare pga familieforholdene, men fordi ungdom generellt har lett for å føle det i den alderen, og de føler seg mest vel blant jevnaldrende som de er på bølgelengde med.

Jeg synes dere skal gjøre et forsøk, og jeg er sikker på at han vil gi svært positiv respons på et slikt "tilbud"

Ta ham med på diskusjonen om hvilken type ferie dere ønsker, og hva som egner seg best når dere er "en ekstra"

Ta han med på diskusjon høres så flott ut - i teorien.

I praksis så klarer vi det ikke med denne gutten. Han sitter da bare å ikke sier noe i det hele tatt.

I sommer har vi også planlagt 14-dagers ferie, og jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ta med en person til på en slik lang ferie.

Litt merkelig at jeg får så mange forslag uten at noen vurderer forslaget jeg hadde.....

[ariadne]

Problemet nå er ikke å finne et sted å reise.

Og om jeg sier som du sier ang. Italia, så kommer han ikke til å huske at han sa det engang. (Snakket litt om reisemål i sommer, og da vi ramset opp noen land så reagerte han overhodet ikke på Italia)

Det høres jo idyllisk ut slik du beskriver, men jeg orker ikke å tenke på å bruke energi på dette da jeg får så mye negativt tilbake. Dette blir i såfall en jobb for faren hans.

Vet jeg høres supernegativ ut nå, men det er en grense på hva man orker å bruke energi på - dessverre.

Vær så snill og ta kontakt med en familieterapeut. Det nytter ikke å ordne dette bare gjennom at gutten skal endre seg. Dere trenger hjelp.

[Gjest Stemor nå]

Vær så snill og ta kontakt med en familieterapeut. Det nytter ikke å ordne dette bare gjennom at gutten skal endre seg. Dere trenger hjelp.

Faren og jeg får litt hjelp allerede. (Gjelder egentlig et annet problem, men gutten blir også diskutert her) Jeg har sakt VELDIG KLART i fra at gutten også trenger hjelp. For noen år siden endte jeg til slutt med å kontakte barnevernet for å få noen tips. Da fikk gutten litt hjelp via BUP, og ting fungerte litt bedre.

De siste par åra har jeg snakket både med faren og mora og sakt at vi trenger hjelp, men har også sakt at det er DE som må ta tak i problemet. Men skajer der noe da?????

Nå ser det imidlertid ut til at gutten kommer til å flytte tilbake til mor. Ho venter en liten, og skal da gå hjemme et år. Så får vi se om det blir noe av dette + hvordan det i såfall går. (Vi har jo hatt noen episoder hvor mor har fått nok og kjørt gutten opp til oss.)

Men jeg må innrømme at jeg nå føler meg litt lettet i hverdagen *puh*

[Gjest Elextra]

Jeg synes noen av svarene du har fått, er preget av at de som svarer bare har erfaringer med små barn. Med tenåringer er det ikke tilfelle at det holder å rose dem litt eller avlede dem, så blir de fornøyde.

Jeg lar steforeldre-problematikken ligge, for den har jeg ingen erfaringer med. Men jeg vet litt om hvordan en taus og negativ person kan forpeste noe som ellers kunne vært hyggelig.

Han husker vel også den forrige turen deres som relativt mislykket, siden han var sur og misfornøyd mesteparten av tiden. Det må gå an å ta utgangspunkt i denne erfaringen som dere gjorde sammen, og si at dere derfor ønsker å finne et alternativ som alle kan bli fornøyde med. Si at dere forstår at han er blitt for stor til å ha glede av en typisk familieferie, og at dere er villige til å vurdere å enten la ham ha med en kamerat eller dra på en ferie alene (evt. sistnevnte også sammen med noen).

Når vi har hatt med ekstra barn på ferie, har barnets foreldre betalt billetten og lommepenger til inngangsbilletter osv. Vi har betalt "driften" (mat og is etc.) og overnattingen (siden det ikke er så mye dyrere å ha leilighet med plass til én ekstra).

Men vi har aldri hatt med noen på sydenferie, bare til nabolandene - fordi vi ikke er så ofte i syden.

Du svarer alltid så fornuftig, du, laban.

[laban]

Du svarer alltid så fornuftig, du, laban.

Tusen takk! Jeg vet ikke hvor mye jeg hadde å bidra med i den tråden der, men jeg synes enkelte forenkler noe veldig.

Det er mye merkelig adferd blant tenåringer selv om de har noen som bryr seg om dem. Følelsene og reaksjonene deres har ikke alltid en enkel, rasjonell forklaring (som f.eks. at stemoren ikke jubler over at gutten aktivt saboterer ferien).

[Gjest Elextra]

Tusen takk! Jeg vet ikke hvor mye jeg hadde å bidra med i den tråden der, men jeg synes enkelte forenkler noe veldig.

Det er mye merkelig adferd blant tenåringer selv om de har noen som bryr seg om dem. Følelsene og reaksjonene deres har ikke alltid en enkel, rasjonell forklaring (som f.eks. at stemoren ikke jubler over at gutten aktivt saboterer ferien).

Har ikke direkte erfaring med tenåringer selv, men syntes det du skrev umiddelbart lød riktig. Ble ikke veldig overrasket da jeg så din signatur under.

[løvinne71]

Ta han med på diskusjon høres så flott ut - i teorien.

I praksis så klarer vi det ikke med denne gutten. Han sitter da bare å ikke sier noe i det hele tatt.

I sommer har vi også planlagt 14-dagers ferie, og jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ta med en person til på en slik lang ferie.

Litt merkelig at jeg får så mange forslag uten at noen vurderer forslaget jeg hadde.....

Forslaget ditt gikk vel ut på å ikke dra på ferie med ham i det hele tatt???

De fleste av oss synes jo ikke dette er noen god ide, siden han da lett kan føle at han ikke er ønsket på ferie med dere. ( Særlig tatt i betraktning deres forrige ferie sammen ikke var så vellykket...)

Men tilbake til det jeg sa, så tror jeg det vil være lurt å legge opp til en ferie som går mest mulig på hans premisser.

Tror du ikke dere ville fått ham med på en diskusjon hvis den ble innledet med noe han synes var positivt?? (At han fikk ha med en kamerat f.eks?)

Og dere trenger vel ikke å planlegge hele 14 dager sammen med ham(og kompisen) heller??

En uke er kanskje mere enn nok. Og det er ikke sikkert at en sydentur er det beste alternativet heller? Da blir man jo gående oppå hverandre i dagesvis, og rastløse ungdom kan lett begynne å kjede seg, noe som selvfølgelig vil reflektere oppførselen deres...

Hvis dere derimot legger opp til litt mere opplevelser og aktivitet, så får de ihvertfall fokuset bort fra hvor "pyton" forledrene er.

Er det mulig for dere å feriere med utgangspunkt i hans interesser? Eller er det steder han ønsker å reise til??

[løvinne71]

Så da hadde du altså reist "ett eller annet sted i Italia" på den bakgrunn?

Vi spurte jo litt om hvorfor han ville reise dit. Om det var noen andre som hadde fortalt noe eller vært der eller???? Ikke noen utspørring, men en samtale for å prøve å finne ut hva han ønsket seg. Det må vel være den naturlige måten å gjøre det på? Og en 15-åring har jo ofte formeninger om hvorfor de da sier "Italia".

Her virket det bare som om det var navnet på et land han kom på i farta.

Og det endte med at dere reiste et helt annet sted, ikke sant??

Dermed erfarte han jo at han ikke fikk gjennomslag for ønsket sitt fordi det ikke var håndfast nok etter deres målestokk??

Dessuten skriver du: "ikke noe sted som jeg ønsket å reise til"

Kanskje du lot dette skinne litt igjennom, da han la frem forslaget??

[Gjest Stemor nå]

Og det endte med at dere reiste et helt annet sted, ikke sant??

Dermed erfarte han jo at han ikke fikk gjennomslag for ønsket sitt fordi det ikke var håndfast nok etter deres målestokk??

Dessuten skriver du: "ikke noe sted som jeg ønsket å reise til"

Kanskje du lot dette skinne litt igjennom, da han la frem forslaget??

Både pappen og jeg var positive til at han foreslo noe. Men da vi sa at vi da måtte planlegge litt mer, og spurte han om det var spesielle steder han hadde hørt om. Eller om han kjente noen som hadde vært et sted osv. fikk vi bare negativitet tilbake.

Det var jo ikke noe vits i å spørre han, for han visste jo ikke noe om Italia.

Og det er da jeg kjenner at det ikke er noe vits i å bruke energi på forslaget hans. Dette var da tydligvis noe som bare "ramlet" tilfeldig ut av han der og da.

[Speak]

Forslaget ditt gikk vel ut på å ikke dra på ferie med ham i det hele tatt???

De fleste av oss synes jo ikke dette er noen god ide, siden han da lett kan føle at han ikke er ønsket på ferie med dere. ( Særlig tatt i betraktning deres forrige ferie sammen ikke var så vellykket...)

Men tilbake til det jeg sa, så tror jeg det vil være lurt å legge opp til en ferie som går mest mulig på hans premisser.

Tror du ikke dere ville fått ham med på en diskusjon hvis den ble innledet med noe han synes var positivt?? (At han fikk ha med en kamerat f.eks?)

Og dere trenger vel ikke å planlegge hele 14 dager sammen med ham(og kompisen) heller??

En uke er kanskje mere enn nok. Og det er ikke sikkert at en sydentur er det beste alternativet heller? Da blir man jo gående oppå hverandre i dagesvis, og rastløse ungdom kan lett begynne å kjede seg, noe som selvfølgelig vil reflektere oppførselen deres...

Hvis dere derimot legger opp til litt mere opplevelser og aktivitet, så får de ihvertfall fokuset bort fra hvor "pyton" forledrene er.

Er det mulig for dere å feriere med utgangspunkt i hans interesser? Eller er det steder han ønsker å reise til??

Forslaget mitt var å tilby han en annen ferie som da skulle være på hans premisser. F.eks. en tur med en seilskute. Jeg synes jo da at dette også er å ivareta hans interesser. Tenkte at han da ville føle seg spesiell som kunne få lov til å reise alene på en slik spennende tur.

Han har vel egentlig svært få interesser i hverdagen, så jeg vet ikke hva vi skulle gjort for å legge opp løpet etter hans interesser. Han har heller ingen spesielle reisemål som han vil til. Det eneste han synes er OK er å fiske sammen med en spesiell kamerat. Uansett hva annet vi finner på så er det ikke bra nok. Og da vi spør han om det er noe han vil, så har han ikke noe forslag. (Uansett om det gjelder noe vi skal gjør "i morgen", en langhelg eller ferie)

Og som jeg har sakt i et annet innlegg lengre nede er jeg nok ikke klar for å ta med en av hans kamerater. Han har egentlig bare to stk., og den ene har definitivt ikke god påvirkning på han. Å reise andre steder enn langt bort (dvs. en eller annen form for sydentur) har liksom ikke vært aktuelt. Vet egentlig ikke hva vi skulle funnet på da.

I tillegg må det også nødvendigvis passe for lillesøster også + at vi voksne også må ha det OK. Det er jo ikke aktuelt å legge opp løpet KUN etter en person i familien.

[morsan]

Forslaget mitt var å tilby han en annen ferie som da skulle være på hans premisser. F.eks. en tur med en seilskute. Jeg synes jo da at dette også er å ivareta hans interesser. Tenkte at han da ville føle seg spesiell som kunne få lov til å reise alene på en slik spennende tur.

Han har vel egentlig svært få interesser i hverdagen, så jeg vet ikke hva vi skulle gjort for å legge opp løpet etter hans interesser. Han har heller ingen spesielle reisemål som han vil til. Det eneste han synes er OK er å fiske sammen med en spesiell kamerat. Uansett hva annet vi finner på så er det ikke bra nok. Og da vi spør han om det er noe han vil, så har han ikke noe forslag. (Uansett om det gjelder noe vi skal gjør "i morgen", en langhelg eller ferie)

Og som jeg har sakt i et annet innlegg lengre nede er jeg nok ikke klar for å ta med en av hans kamerater. Han har egentlig bare to stk., og den ene har definitivt ikke god påvirkning på han. Å reise andre steder enn langt bort (dvs. en eller annen form for sydentur) har liksom ikke vært aktuelt. Vet egentlig ikke hva vi skulle funnet på da.

I tillegg må det også nødvendigvis passe for lillesøster også + at vi voksne også må ha det OK. Det er jo ikke aktuelt å legge opp løpet KUN etter en person i familien.

Jeg var på språkreise da jeg var 15. Ikke fordi mine foreldre ville bli "kvitt meg", men fordi jeg ønsket det selv.

Men jeg synes det er OK å spørre om tenåringen kunne tenke seg en slik type ferie, men det er veldig viktig at dette ikke fresmtår som at det er noe dere tilbyr for å bli "kvitt han".

Jeg skjønner at dette ikke er verdens greieste tenåring, når selv hans egen mor kjører han til dere for å bli kvitt han. Men det er nettopp slike historier som forteller meg at denne gutten ikke har det så lett - "alle" vil bli "kvitt han" - det kan neppe gjøre saken noe bedre.

[Gjest Stemor nå]

Jeg var på språkreise da jeg var 15. Ikke fordi mine foreldre ville bli "kvitt meg", men fordi jeg ønsket det selv.

Men jeg synes det er OK å spørre om tenåringen kunne tenke seg en slik type ferie, men det er veldig viktig at dette ikke fresmtår som at det er noe dere tilbyr for å bli "kvitt han".

Jeg skjønner at dette ikke er verdens greieste tenåring, når selv hans egen mor kjører han til dere for å bli kvitt han. Men det er nettopp slike historier som forteller meg at denne gutten ikke har det så lett - "alle" vil bli "kvitt han" - det kan neppe gjøre saken noe bedre.

Vi skal jo for all del ikke si at: vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noe annet.

Tenkte å si noe slik som: Du er jo nå blitt stor, og jeg forstår at familiferier kanskje ikke er det kuleste du kan tenke deg. (nevne turen i sommer). Vi har derfor lett etter noe som du kanskje synes er mer spennde. Og så viser vi han bilder/nettsteder e.l. Og også si at du han har noen forslag må han gjerne komme med det også.

Tenkte da at han ville føle seg spesiell som fikk lov til noe slikt som var tilpasset han.

Det blir jo kjempefeil om vi sier: Vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noen alternativer som du må velge.

Et annet viktig aspekt her er at han i hverdagen mestrer få ting. Bl.a. skolen går helt dritt. Men han er relativt sterk fysisk. En slik båttur er også ganske fysisk krevende med klatring og dra i tauer osv. Dette tror jeg han vil mestre bra. Og DET må jo være en veldig god følelse for han å være med på noe han (for en gangs skyld) mestrer.

[Gjest lykke til fra anonym kvinne]

Jeg begynte på tråden for å lese, men gav opp. Den er jo så lang!

Jeg vil bare si at det finnes seilskuteturer i landet her som er blitt arrangert for litt vanskeligstilte ungdommer.Vet ikke om tilbudet går hver sommer, men synes du skal undersøke litt på nettet og ta noen telefoner. Kanskje nettopp skolen hos dere har litt peiling på dette. Eller barnevernet i kommunen.

Det er flotte turer etter det jeg har hørt av andre. Og ungdommen får virkelig kjørt seg litt i positiv forstand.

Ellers så ville jeg ha foreslått at pappaen tok med gutten på fisketur langt inn i fjellheimen her i norge en ukes tid.Bare de to, da får gutten masse oppmerksomhet og dyrket fiskingen sin. Overnatte i telt og ha med primus. Skikkelig guttetur.

Det krever at dere som familie må ofre en ferieuke i sammen kanskje. Men har jo fortsatt 14 dager igjen til å dra alene på sydentur.

Ungdom er vanskelige! De er ofte selvopptatte og giddalause. Ikke alle, men en god del. Disse barna faller fort utfor stupet hvis ikke omgivelsene/pårørende er pågående og initiativrike.

Og ja det er slitsomt. Men hvis gutten kommer skjevt ut nå disse årene, så skjønner vi jo alle at situasjoner som kommer senere vil bli mye verre!

[morsan]

Vi skal jo for all del ikke si at: vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noe annet.

Tenkte å si noe slik som: Du er jo nå blitt stor, og jeg forstår at familiferier kanskje ikke er det kuleste du kan tenke deg. (nevne turen i sommer). Vi har derfor lett etter noe som du kanskje synes er mer spennde. Og så viser vi han bilder/nettsteder e.l. Og også si at du han har noen forslag må han gjerne komme med det også.

Tenkte da at han ville føle seg spesiell som fikk lov til noe slikt som var tilpasset han.

Det blir jo kjempefeil om vi sier: Vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noen alternativer som du må velge.

Et annet viktig aspekt her er at han i hverdagen mestrer få ting. Bl.a. skolen går helt dritt. Men han er relativt sterk fysisk. En slik båttur er også ganske fysisk krevende med klatring og dra i tauer osv. Dette tror jeg han vil mestre bra. Og DET må jo være en veldig god følelse for han å være med på noe han (for en gangs skyld) mestrer.

"Vi skal jo for all del ikke si at: vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noe annet."

Nei, jeg skjønner jo at dere ikke vil gjøre det, men vil han likevel _oppfatte_ det slik? Nettopp på bakgrunn av ting som har blitt sagt/gjort tidligere.

"Tenkte å si noe slik som: Du er jo nå blitt stor, og jeg forstår at familiferier kanskje ikke er det kuleste du kan tenke deg. (nevne turen i sommer). Vi har derfor lett etter noe som du kanskje synes er mer spennde. Og så viser vi han bilder/nettsteder e.l. Og også si at du han har noen forslag må han gjerne komme med det også."

Men da har dere allrede i praksis begrenset valgmulighetene hans. Dere har allerede "bestemt" at familieferie ikke er en opsjon samtidig som dere "penser" han inn på et valg som dere har funnet ut mye om uten at dere har forhørt dere med han først.

Jeg tror jeg ville prøvd meg på en litt mer åpen tilnærming, der han fortsatt har muligheten til å velge å bli med på familieferie som før, eller å være med på å utforme familieferien selv (f eks ved å være mer delaktig i planleggingen eller å ha en 2-dagers far-sønn tur midtveis under sydenturen osv) samtidig som dere diskuterer "tenåringsgruppeturer".

Jeg forstår at det ikke er lett med en såpass vanskelig tenåring! Men jeg klarer ikke å befri meg fra tanken om en mor som "dumper" han hos dere og en far som ikke holder ut en helg med sin egen sønn! Foreldrene er tross alt voksne mennesker.

[løvinne71]

Forslaget mitt var å tilby han en annen ferie som da skulle være på hans premisser. F.eks. en tur med en seilskute. Jeg synes jo da at dette også er å ivareta hans interesser. Tenkte at han da ville føle seg spesiell som kunne få lov til å reise alene på en slik spennende tur.

Han har vel egentlig svært få interesser i hverdagen, så jeg vet ikke hva vi skulle gjort for å legge opp løpet etter hans interesser. Han har heller ingen spesielle reisemål som han vil til. Det eneste han synes er OK er å fiske sammen med en spesiell kamerat. Uansett hva annet vi finner på så er det ikke bra nok. Og da vi spør han om det er noe han vil, så har han ikke noe forslag. (Uansett om det gjelder noe vi skal gjør "i morgen", en langhelg eller ferie)

Og som jeg har sakt i et annet innlegg lengre nede er jeg nok ikke klar for å ta med en av hans kamerater. Han har egentlig bare to stk., og den ene har definitivt ikke god påvirkning på han. Å reise andre steder enn langt bort (dvs. en eller annen form for sydentur) har liksom ikke vært aktuelt. Vet egentlig ikke hva vi skulle funnet på da.

I tillegg må det også nødvendigvis passe for lillesøster også + at vi voksne også må ha det OK. Det er jo ikke aktuelt å legge opp løpet KUN etter en person i familien.

Nei, jeg skjønner at dette ikke er lett. Tenåringer er en annen rase av og til, og slik som jeg også husker meg selv, så kan de være skikkelig ufordragelige...

Dere kjenner jo dere gutten best selv, og vet hva dere kan forvente / ikke forvente av ham. Men jeg synes likevel du virker litt forutinntatt og forhåndsdømmende når du vurderer ferie-alternativer sammen med ham. Det virker som du har bestemt deg allerede for at den beste løsningen er at han ferierer alene, og er lite innstilt på å være fleksibel i ferieplanene for hans skyld.

Ikke misforstå. Jeg kan skjønne det etter de dårlige erfaringene dere har gjort. Men synes likevel det er synd å avvise muligheten for å legge opp ferien litt annerledes neste år.

Selvom det krever litt ekstra offer fra deres side å la ham ta med en kamerat, eller velge litt annerledes enn hva dere hadde foretrukket selv, så kan du jo trøste deg med at det trolig blir en av de siste gangene han er med dere i det hele tatt.

Om et par-tre år er han såpass selvstendig at han sikkert både foretrekker, og legger opp ferien uavhengig av dere, men intil da kan dere jo prøve å inngå et kompromiss..

Hva med øyhopping i Hellas? Eller en bil (tog) ferie i Europa??

Vi var på bilferier da jeg var på den alderen. Og jeg husker det som veldig spennende å se nye landskaper og nye byer og steder.

Angående aleneferier, så synes jeg ikke forslaget med språkreise var så dumt. Da får han være sammen med jevnaldrende, og kan både oppleve og lære noe på kjøpet.

Jeg husker ihvertfall min språkreise som en veldig positiv opplevelse. (Til sammenligning synes jeg en uke på seilskute høres forferdelig ut, og det ville for meg vært mere straff enn ferie! Jeg blir lett sjøsyk og hadde fått klaustrofobi av å være så lenge på et såpass begrenset område. Men det er jo meg da...)

[Gjest Stemor nå]

Jeg begynte på tråden for å lese, men gav opp. Den er jo så lang!

Jeg vil bare si at det finnes seilskuteturer i landet her som er blitt arrangert for litt vanskeligstilte ungdommer.Vet ikke om tilbudet går hver sommer, men synes du skal undersøke litt på nettet og ta noen telefoner. Kanskje nettopp skolen hos dere har litt peiling på dette. Eller barnevernet i kommunen.

Det er flotte turer etter det jeg har hørt av andre. Og ungdommen får virkelig kjørt seg litt i positiv forstand.

Ellers så ville jeg ha foreslått at pappaen tok med gutten på fisketur langt inn i fjellheimen her i norge en ukes tid.Bare de to, da får gutten masse oppmerksomhet og dyrket fiskingen sin. Overnatte i telt og ha med primus. Skikkelig guttetur.

Det krever at dere som familie må ofre en ferieuke i sammen kanskje. Men har jo fortsatt 14 dager igjen til å dra alene på sydentur.

Ungdom er vanskelige! De er ofte selvopptatte og giddalause. Ikke alle, men en god del. Disse barna faller fort utfor stupet hvis ikke omgivelsene/pårørende er pågående og initiativrike.

Og ja det er slitsomt. Men hvis gutten kommer skjevt ut nå disse årene, så skjønner vi jo alle at situasjoner som kommer senere vil bli mye verre!

Ja, tråden har blitt VELDIG lang.

Jeg hadde jo også hørt om disse fine turene, og det var derfor jeg foreslå nettopp dette. Men andre her syntes tydligvis dette var en svært dårlig ide. Så nå har jeg blitt veldig i tvil.

Pappaen her i huset har vanligvis bare 2 uker sommerferie ettersom han driver selvstendig. Så om de reiser bort i 1 uke, så er det en uke igjen til en evt. sydentur. Jeg synes også det er veldig kjedelig at snuppa og jeg skal være alene nærmere 3 uker på sommeren da SFO er stengt. Disse to ukene er noe jeg virkelig ser fram til ettersom jeg nesten er alenemor i hverdagen.

Pappaen og gutten har også prøvd seg på en liten guttetur tidligere med et veldig dårlig resultat. Ingen av dem hadde hatt det noe bra i det hele tatt. De går hverandre ganske mye på nærvene når de tilbringer lengre tid sammen.

Så nå får vi nok bare vente og se an litt før vi bestemmer noe som helst.

Jeg syntes jo at seilskute-ideen var bra, men den har jo blitt slaktet her, så jeg har vel kanskje tatt feil. Intensjonen var faktisk veldig god.

[Gjest Stemor nå]

"Vi skal jo for all del ikke si at: vi vil ikke ha med deg, så vi har funnet noe annet."

Nei, jeg skjønner jo at dere ikke vil gjøre det, men vil han likevel _oppfatte_ det slik? Nettopp på bakgrunn av ting som har blitt sagt/gjort tidligere.

"Tenkte å si noe slik som: Du er jo nå blitt stor, og jeg forstår at familiferier kanskje ikke er det kuleste du kan tenke deg. (nevne turen i sommer). Vi har derfor lett etter noe som du kanskje synes er mer spennde. Og så viser vi han bilder/nettsteder e.l. Og også si at du han har noen forslag må han gjerne komme med det også."

Men da har dere allrede i praksis begrenset valgmulighetene hans. Dere har allerede "bestemt" at familieferie ikke er en opsjon samtidig som dere "penser" han inn på et valg som dere har funnet ut mye om uten at dere har forhørt dere med han først.

Jeg tror jeg ville prøvd meg på en litt mer åpen tilnærming, der han fortsatt har muligheten til å velge å bli med på familieferie som før, eller å være med på å utforme familieferien selv (f eks ved å være mer delaktig i planleggingen eller å ha en 2-dagers far-sønn tur midtveis under sydenturen osv) samtidig som dere diskuterer "tenåringsgruppeturer".

Jeg forstår at det ikke er lett med en såpass vanskelig tenåring! Men jeg klarer ikke å befri meg fra tanken om en mor som "dumper" han hos dere og en far som ikke holder ut en helg med sin egen sønn! Foreldrene er tross alt voksne mennesker.

Foreldre er faktisk bare mennesker de også. (selv om de er voksne)

Og det er faktisk grenser for hva de tåler også.

[morsan]

Foreldre er faktisk bare mennesker de også. (selv om de er voksne)

Og det er faktisk grenser for hva de tåler også.

De er det, men han er tross alt fortsatt et umyndig barn, og foreldrene kan ikke bare "melde" seg ut som foreldre. Det høres ut som om man kunne hatt behov for profesjonell hjelp.