Ungdom og ferieturer m.foreldre

[Gjest Stemor nå]

Nei, jeg skjønner at dette ikke er lett. Tenåringer er en annen rase av og til, og slik som jeg også husker meg selv, så kan de være skikkelig ufordragelige...

Dere kjenner jo dere gutten best selv, og vet hva dere kan forvente / ikke forvente av ham. Men jeg synes likevel du virker litt forutinntatt og forhåndsdømmende når du vurderer ferie-alternativer sammen med ham. Det virker som du har bestemt deg allerede for at den beste løsningen er at han ferierer alene, og er lite innstilt på å være fleksibel i ferieplanene for hans skyld.

Ikke misforstå. Jeg kan skjønne det etter de dårlige erfaringene dere har gjort. Men synes likevel det er synd å avvise muligheten for å legge opp ferien litt annerledes neste år.

Selvom det krever litt ekstra offer fra deres side å la ham ta med en kamerat, eller velge litt annerledes enn hva dere hadde foretrukket selv, så kan du jo trøste deg med at det trolig blir en av de siste gangene han er med dere i det hele tatt.

Om et par-tre år er han såpass selvstendig at han sikkert både foretrekker, og legger opp ferien uavhengig av dere, men intil da kan dere jo prøve å inngå et kompromiss..

Hva med øyhopping i Hellas? Eller en bil (tog) ferie i Europa??

Vi var på bilferier da jeg var på den alderen. Og jeg husker det som veldig spennende å se nye landskaper og nye byer og steder.

Angående aleneferier, så synes jeg ikke forslaget med språkreise var så dumt. Da får han være sammen med jevnaldrende, og kan både oppleve og lære noe på kjøpet.

Jeg husker ihvertfall min språkreise som en veldig positiv opplevelse. (Til sammenligning synes jeg en uke på seilskute høres forferdelig ut, og det ville for meg vært mere straff enn ferie! Jeg blir lett sjøsyk og hadde fått klaustrofobi av å være så lenge på et såpass begrenset område. Men det er jo meg da...)

Har også tenkt tanken på språk-ferie, men det tror jeg han vil mestre dårlig ettersom han HATER skolen og gjør det veldig dårlig der. Så det frykter jeg hadde blitt en straff for han.

Båt-turer derimot tror jeg ikke vil være noen problem.

Bilferie er dessverre uaktuelt ettersom snuppa og jeg blir veldig fort bilsyke. Vi trenger også å slappe litt av disse ukene og ikke stresse veldig. Det blir jo så mye stress i hverdagen ellers. (Lange arbeidsdager/uker)

Er bare så fryktelig betenkt på om jeg orker å feriere med han....

Men om vi ikke tar en uke på forsommeren så reiser vi uansett uten han i sommerferien. Han har alltid vært med oss på annenhver tur vi tar, og ettersom han var med i sommer så blir han ikke med på neste tur.

Skulle bare ønske ting rettet seg litt og at alle kunne ha det litt bedre sammen. Det kan jo hende at han vokser seg til litt etter hvert...

[Gjest Stemor nå]

De er det, men han er tross alt fortsatt et umyndig barn, og foreldrene kan ikke bare "melde" seg ut som foreldre. Det høres ut som om man kunne hatt behov for profesjonell hjelp.

Han har fått litt hjelp hos BUP tidligere, og det har vært snakk om div. nå de siste mnd., men det er jo alltid barn som er verre ute å kjøre. Han er rett og slett ikke ille nok.

I tillegg synes jeg foreldrene burde jobbet mer med å få noe hjelp til han/oss, men det gjør de ikke. (Dette har jeg snakket med dem begge to om, og begge er enige, og ingen gjør noe)

Jeg tør/orker heller ikke å ta tak i dette ettersom det var jeg som gjorde det forrige gang og det ble ikke bare godt mottatt.

Skikkelig vanskelig synes jeg.

Men nå kan det jo se ut til at gutten kommer til å flytte tilbake til mora, og da kan det jo hende at det blir litt mindre trykkende hos oss. At man kan finne litt tilbake til den gode stemningen.

Da kan det jo også hende at gutten synes det kan være OK å komme seg bort litt, og at han dermed er litt mer positiv.

Vi får vente å se.

[estima]

Er enig i at det springende punktet er er i hvilken grad han har et positivt utbytte av ferien! Men en gutt på 15 år kan være troendes til å faktisk ønske større samvær med far og søster, og alikevel oppleves som sur og tverr når han får det som han ønsker!

Det jeg ville frem til egentlig, er at man rett og slett ikke velger bort barna sine selv om de ikke oppfører seg som en ønsker. En kan velge bort stebarn, men faren i denne situasjonen må åpenbart ta større ansvar for sin egen sønn. Jeg tror det er han som har irritert meg mest gjennom hele tråden, det holder bare ikke så si at man dessverre må jobbe så mye at man ikke har tid til sin egen sønn, spesielt når sønnen så åpenbart trenger faren!

mvh

Du er inne på noe helt vesentlig her. Gutten trenger mer av faren.

Kanskje far å sønn på ferie alene. Guttetur...

Skitur på fjellet, jakt, eller bare gutta på tur hvorsomhelst...

[Gjest Stemor nå]

Du svarer alltid så fornuftig, du, laban.

Ja, det blir gjerne litt mer nyansert og ikke bare svart/hvitt.

[Gjest Stemor nå]

Du er inne på noe helt vesentlig her. Gutten trenger mer av faren.

Kanskje far å sønn på ferie alene. Guttetur...

Skitur på fjellet, jakt, eller bare gutta på tur hvorsomhelst...

Guttetur har blitt nevn av flere her, og det er klart at det er en mulighet. Men jeg må innrømme at det ikke frister veldig.

Faren tar vanligvis to uker sommerferie. Jeg tar oftest ca 3 1/2 uke (Må jo ha barnepass til snuppa da SFO er stengt). Dvs. at jeg i utgangspunktet har 1 1/2 uke alene med henne allerede. Da er det jo ingen drømmesituasjon at far/sønn reiser bort en uke alene, og at far/datter/meg får en uke sammen.

2 1/2 uke alene-ferie med snuppa er ikke det jeg ønsker meg av en sommerferie.

I tillegg har de prøvd dette tidligere (skulle tatt langhelg den gangen), og det var ikke vellykket. Derfor tror jeg dette frister svært lite for noen av dem.

Tror rett og slett det er altfor intenst for dem å være sammen bare de to i lengden.

[Terka]

Slik som jeg har forstått det, så har han i ettertid fortalt at årets"katastrofetur" var en fin tur.

Det gjør det litt vanskelig å tilby han noe helt annet - alene - uten resten av familien.

Hadde han omtalt årets tur som dritkjedelig, hadde det vært et greit utgangspunkt for å foreslå andre ting. Da kunne du si: Siden du mistrivdes så på årets tur, så tenkte vi å forslå at du kunne slippe å være med på vår tur, og heller gjøre noe som er litt kulere, f.eks en tur med seilskute sammen med andre ungdommer.

Men når han synes at turen deres var fin, stiller saken seg ganske anderledes, synes jeg. Da blir meningen: Far og jeg synes at du ødela så mye av ferien vår i år, at vi foreslår at du gjør noe for deg selv, og at vi reiser til syden uten deg.

Veldig forskjellig vinklinger.

Synes dere skal tenke deg godt om før dere foretar et utspill.

[Gjest Stemor nå]

Slik som jeg har forstått det, så har han i ettertid fortalt at årets"katastrofetur" var en fin tur.

Det gjør det litt vanskelig å tilby han noe helt annet - alene - uten resten av familien.

Hadde han omtalt årets tur som dritkjedelig, hadde det vært et greit utgangspunkt for å foreslå andre ting. Da kunne du si: Siden du mistrivdes så på årets tur, så tenkte vi å forslå at du kunne slippe å være med på vår tur, og heller gjøre noe som er litt kulere, f.eks en tur med seilskute sammen med andre ungdommer.

Men når han synes at turen deres var fin, stiller saken seg ganske anderledes, synes jeg. Da blir meningen: Far og jeg synes at du ødela så mye av ferien vår i år, at vi foreslår at du gjør noe for deg selv, og at vi reiser til syden uten deg.

Veldig forskjellig vinklinger.

Synes dere skal tenke deg godt om før dere foretar et utspill.

Ja, det blir liksom så vanskelig.

Men jeg må jo innrømme at jeg ikke ble forundret.

Han kan også sitte å spise middag og si usj og æsj, men når noen spør etterpå så var middagen kjempegod. Eller motsatt.

Vet ikke om han sier ting helt uten å tenke seg om i det hele tatt rett og slett.

Men å kunne ta opp at han klagde så mye på den turen, og at vi derfor kan tilby han noe annet om han vil det i stedet, kan jo ikke bli feil.

[morsan]

Han har fått litt hjelp hos BUP tidligere, og det har vært snakk om div. nå de siste mnd., men det er jo alltid barn som er verre ute å kjøre. Han er rett og slett ikke ille nok.

I tillegg synes jeg foreldrene burde jobbet mer med å få noe hjelp til han/oss, men det gjør de ikke. (Dette har jeg snakket med dem begge to om, og begge er enige, og ingen gjør noe)

Jeg tør/orker heller ikke å ta tak i dette ettersom det var jeg som gjorde det forrige gang og det ble ikke bare godt mottatt.

Skikkelig vanskelig synes jeg.

Men nå kan det jo se ut til at gutten kommer til å flytte tilbake til mora, og da kan det jo hende at det blir litt mindre trykkende hos oss. At man kan finne litt tilbake til den gode stemningen.

Da kan det jo også hende at gutten synes det kan være OK å komme seg bort litt, og at han dermed er litt mer positiv.

Vi får vente å se.

Uff, ikke lett å være en som ser dette på nært hold og som "egentlig" ikke har "lov" til å blande seg opp i det, samtidig som foreldrene viker unna.

Lykke til ihvertfall - uansett hva som måtte skje.

[estima]

Guttetur har blitt nevn av flere her, og det er klart at det er en mulighet. Men jeg må innrømme at det ikke frister veldig.

Faren tar vanligvis to uker sommerferie. Jeg tar oftest ca 3 1/2 uke (Må jo ha barnepass til snuppa da SFO er stengt). Dvs. at jeg i utgangspunktet har 1 1/2 uke alene med henne allerede. Da er det jo ingen drømmesituasjon at far/sønn reiser bort en uke alene, og at far/datter/meg får en uke sammen.

2 1/2 uke alene-ferie med snuppa er ikke det jeg ønsker meg av en sommerferie.

I tillegg har de prøvd dette tidligere (skulle tatt langhelg den gangen), og det var ikke vellykket. Derfor tror jeg dette frister svært lite for noen av dem.

Tror rett og slett det er altfor intenst for dem å være sammen bare de to i lengden.

HHmmmmmm

hvordan forhold har far til sin sønn?

Og en ting jeg lurer på.....hvem styrer familien a/s hus og hjem?

Hva du har lyst til er vel ikke det som er viktigst når det gjelder far og sønn forholdet.

Tennåringer er ikke alltid enkle å ha i hus, det vet jeg, her har vi tre stykker.

Det tar for lang tid å komme inn på hvordan tennåringer faktisk kan være hyggelige og en ferie kan bli vellykket for alle.

Jeg er en sterk tillhenger av LØFT metoden som er en utfordring men gir resultater raskt.

Snakker av erfaring her.

Min mann og jeg reiste selv på ferie med fire ungdommer i sommer, en av dem var ikke vår, tre av dem er mine, min mann er stefar til mine.

Vi hadde en fantastisk ferie i fem land og med mange typer utflukter og høy faktor hele uka, ungene var med på alt fra starten av, planlegging og alt som skulle skje når vi kom frem, hvor vi skulle spise osv.......vi hadde rådsmøte vær dag, det gikk kjempefint.

Etter¨å ha lært LØFT metoden har vi faktisk ukemøter her hjemme, alle får si sin mening, alle har lært seg positiv tenkning og familien har fått en fin mur å stå på.

Barn og ungdom må tas med på bestemmelser og råd. De bor her de og, og de skal ha stemmerett på lik linje.

Lykke til

[Gjest Stemor nå]

Uff, ikke lett å være en som ser dette på nært hold og som "egentlig" ikke har "lov" til å blande seg opp i det, samtidig som foreldrene viker unna.

Lykke til ihvertfall - uansett hva som måtte skje.

Nei, man blir liksom litt hjelpesløs.

Nå ser det i hvertfall ut som om skolesituasjon til neste år kan ordne seg. Rådgiver har kommet på bane og har fortalt at videregående skole har spesialtilbud til barn som ikke takler skolen. Dvs. mye mer praksis og mindre teori.

Utdannelsen blir da litt lengre, men jeg synes det er helt uvesentlig. Det er mye bedre at han faktisk har noe å gjøre, og at han forhåpentligvis kan like praksis bedre enn all den teorien han ikke mestrer.

Så det er noen små lys i tunnellen:-)

[Gjest Stemor nå]

HHmmmmmm

hvordan forhold har far til sin sønn?

Og en ting jeg lurer på.....hvem styrer familien a/s hus og hjem?

Hva du har lyst til er vel ikke det som er viktigst når det gjelder far og sønn forholdet.

Tennåringer er ikke alltid enkle å ha i hus, det vet jeg, her har vi tre stykker.

Det tar for lang tid å komme inn på hvordan tennåringer faktisk kan være hyggelige og en ferie kan bli vellykket for alle.

Jeg er en sterk tillhenger av LØFT metoden som er en utfordring men gir resultater raskt.

Snakker av erfaring her.

Min mann og jeg reiste selv på ferie med fire ungdommer i sommer, en av dem var ikke vår, tre av dem er mine, min mann er stefar til mine.

Vi hadde en fantastisk ferie i fem land og med mange typer utflukter og høy faktor hele uka, ungene var med på alt fra starten av, planlegging og alt som skulle skje når vi kom frem, hvor vi skulle spise osv.......vi hadde rådsmøte vær dag, det gikk kjempefint.

Etter¨å ha lært LØFT metoden har vi faktisk ukemøter her hjemme, alle får si sin mening, alle har lært seg positiv tenkning og familien har fått en fin mur å stå på.

Barn og ungdom må tas med på bestemmelser og råd. De bor her de og, og de skal ha stemmerett på lik linje.

Lykke til

Hvem som styrer familen a/s hus og hjem. Tja, det er vel stort sett meg ettersom det stort sett er jeg som er hjemme. Dvs. at det er jeg som gjør innkjøp, lager mat, rydder og vasker. Men jeg vet ikke om det er dette du spurte om?

Når det gjelder ferier er det også jeg som må ta tak i dette for at det skal bli noe. Så jeg finner da fram aktuelle reisemål med info, priser osv. + bestiller dette. Høres kanskje ikke ut som noen stor jobb, men jeg bruker ganske mange timer på det. Skulle gjerne sett at dette ikke var min jobb....

Hva jeg har lyst til er vel også litt vesentlig i en familie, og ikke minst at faren i familien også har ansvar for sin datter. Greit at jeg tar nesten alt ansvar i hverdagen, men jeg forventer jo da at han er der i ferier. Ellers kunne jeg jo like gjerne vært alenemor....

Nå vet jeg ingenting om LØFT. Men det kunne definitivt vært interessant å lære mer om. Finnes det noe lesestoff om dette? Enten på nettet eller i bokhandelen? Eller er dette noe man må ha lærer til?

Jeg mener jo også at barn og ungdom skal bli hørt. Med snuppa synes jeg det fungerer greit. Ho har mange tanker og klarer å forhandle allerede. Det gjør jo at ho får gjennomslag for noen av sine ideer både i hverdagen og i ferier.

Så da vi var på ferie i sommer, og hadde samlet litt brosjyrer og annen informasjon, så hadde ikke ho noen problemer med å finne ut hva ho ville på dagen ho skulle bestemme.

Men gutten klarte ikke det. Han fikk samme informasjon, men det eneste han sa var da at "vi kjører dit" og pekte på et tilfeldig sted på kartet. Vi prøvde da å lede han litt ved å spørre om han kanskje ville studere div. informasjon vi hadde så vi visste litt om hva vi gikk til, men det gadd han i hvertfall ikke.

MEN vi hørte på han også, og kjørte dit. Der var det jo ingenting, så heldigvis hadde vi en back-up-plan som reddet dagen alikevel.

Vi var også nøye med å ikke henge han ut etterpå slik at han ikke skulle føle dette som et nederlag.

Det jeg kanskje prøver å si er at jeg ikke har en anelse om hvordan vi skal klare å ha med han på planleggingen.

[estima]

Hvem som styrer familen a/s hus og hjem. Tja, det er vel stort sett meg ettersom det stort sett er jeg som er hjemme. Dvs. at det er jeg som gjør innkjøp, lager mat, rydder og vasker. Men jeg vet ikke om det er dette du spurte om?

Når det gjelder ferier er det også jeg som må ta tak i dette for at det skal bli noe. Så jeg finner da fram aktuelle reisemål med info, priser osv. + bestiller dette. Høres kanskje ikke ut som noen stor jobb, men jeg bruker ganske mange timer på det. Skulle gjerne sett at dette ikke var min jobb....

Hva jeg har lyst til er vel også litt vesentlig i en familie, og ikke minst at faren i familien også har ansvar for sin datter. Greit at jeg tar nesten alt ansvar i hverdagen, men jeg forventer jo da at han er der i ferier. Ellers kunne jeg jo like gjerne vært alenemor....

Nå vet jeg ingenting om LØFT. Men det kunne definitivt vært interessant å lære mer om. Finnes det noe lesestoff om dette? Enten på nettet eller i bokhandelen? Eller er dette noe man må ha lærer til?

Jeg mener jo også at barn og ungdom skal bli hørt. Med snuppa synes jeg det fungerer greit. Ho har mange tanker og klarer å forhandle allerede. Det gjør jo at ho får gjennomslag for noen av sine ideer både i hverdagen og i ferier.

Så da vi var på ferie i sommer, og hadde samlet litt brosjyrer og annen informasjon, så hadde ikke ho noen problemer med å finne ut hva ho ville på dagen ho skulle bestemme.

Men gutten klarte ikke det. Han fikk samme informasjon, men det eneste han sa var da at "vi kjører dit" og pekte på et tilfeldig sted på kartet. Vi prøvde da å lede han litt ved å spørre om han kanskje ville studere div. informasjon vi hadde så vi visste litt om hva vi gikk til, men det gadd han i hvertfall ikke.

MEN vi hørte på han også, og kjørte dit. Der var det jo ingenting, så heldigvis hadde vi en back-up-plan som reddet dagen alikevel.

Vi var også nøye med å ikke henge han ut etterpå slik at han ikke skulle føle dette som et nederlag.

Det jeg kanskje prøver å si er at jeg ikke har en anelse om hvordan vi skal klare å ha med han på planleggingen.

Først vil jeg si at mulig jeg formulerte meg noe feil når jeg sier at din mening var uvesentlig.

Så vil jeg si at LØFT er en løsningsfokusert tilnærming til utvikling og konfliktløsning.

Det er ikke metode for å gå inn i problemene/diagnosen men arbeide løsningsfokusert for å oppnå løsninger.

Kan igrunn brukes på flere plan, både i arbeid og ikke minst hjemme.

LØFT er utviklet og skrevet av Gro Johnsrud Langslet. Hun er psykolog jobbet med dette i mange år. Gå inn på navnet hennes på kvasir så finner du mer.

Bøkene hennes har jeg kjøpt på bokhandelen, ARK tror jeg det var. Jobber selv med dette på arb plassen min og det er en kjempeutfordring, menge var skeptiske i begynnelsen, men nå går det bedre.

I LØFT anser man det som unødvendig å kartlegge problemene i detalj for å få en endring. Det innebærer ikke at man feier problemene under teppe. Det antas bare at det er mer hensiktsmessig å fokusere på hva partene allerede gjør av kloke grep, fremfor å fokusere på adferd som ligger til grunn for problemet.

Alså...det du gir oppmerksomhet vokser.

Lurer du på noe mer så bare spør ;-))

[Gjest Stemor nå]

Først vil jeg si at mulig jeg formulerte meg noe feil når jeg sier at din mening var uvesentlig.

Så vil jeg si at LØFT er en løsningsfokusert tilnærming til utvikling og konfliktløsning.

Det er ikke metode for å gå inn i problemene/diagnosen men arbeide løsningsfokusert for å oppnå løsninger.

Kan igrunn brukes på flere plan, både i arbeid og ikke minst hjemme.

LØFT er utviklet og skrevet av Gro Johnsrud Langslet. Hun er psykolog jobbet med dette i mange år. Gå inn på navnet hennes på kvasir så finner du mer.

Bøkene hennes har jeg kjøpt på bokhandelen, ARK tror jeg det var. Jobber selv med dette på arb plassen min og det er en kjempeutfordring, menge var skeptiske i begynnelsen, men nå går det bedre.

I LØFT anser man det som unødvendig å kartlegge problemene i detalj for å få en endring. Det innebærer ikke at man feier problemene under teppe. Det antas bare at det er mer hensiktsmessig å fokusere på hva partene allerede gjør av kloke grep, fremfor å fokusere på adferd som ligger til grunn for problemet.

Alså...det du gir oppmerksomhet vokser.

Lurer du på noe mer så bare spør ;-))

Tusen takk for konkret informasjon:-)

I første omgang skal jeg ta meg en tur på biblioteket. Veldig spennende å lese om slike ting om det er jordnært/gode eksempler.

Jeg har sikkert masse å lære her, og forhåpentligvis klarer jeg å bruke en del av dette også.

[Terka]

Ja, det blir liksom så vanskelig.

Men jeg må jo innrømme at jeg ikke ble forundret.

Han kan også sitte å spise middag og si usj og æsj, men når noen spør etterpå så var middagen kjempegod. Eller motsatt.

Vet ikke om han sier ting helt uten å tenke seg om i det hele tatt rett og slett.

Men å kunne ta opp at han klagde så mye på den turen, og at vi derfor kan tilby han noe annet om han vil det i stedet, kan jo ikke bli feil.

Kanskje hadde det gått an å få ham til å si noe om årets ferie. Er det i negative vendinger (noe det antageligvis ikke er, slik som du forteller) så kan du for å "redde" ham spørre om han kunne tenke seg å gjøre noe på egen hånd.

Dersom han sier at ferien var fin, så går det an å spille litt forbauset og si at det var hyggelig og overraskende, for han ga absolutt ikke uttrykk for det i løpet av ferien. Du kan spørre om han husker det.

Jeg synes også at det går an å si noe om at dere oppfattet det som han kjedet seg og vantrivdes, så mye som han klaget og kjeftet.

Deretter vil det kanskje åpne seg en mulighet for å spørre hva han ønsker seg for neste års ferie.

Sjansen er stor for at du får et skuldertrekk og et likegyldig "veit ikke", men på dette tidspunktet går det an å lansere muligheter for alternativ ferie.

Lykke til og trå varsomt!

[Gjest Stemor nå]

Kanskje hadde det gått an å få ham til å si noe om årets ferie. Er det i negative vendinger (noe det antageligvis ikke er, slik som du forteller) så kan du for å "redde" ham spørre om han kunne tenke seg å gjøre noe på egen hånd.

Dersom han sier at ferien var fin, så går det an å spille litt forbauset og si at det var hyggelig og overraskende, for han ga absolutt ikke uttrykk for det i løpet av ferien. Du kan spørre om han husker det.

Jeg synes også at det går an å si noe om at dere oppfattet det som han kjedet seg og vantrivdes, så mye som han klaget og kjeftet.

Deretter vil det kanskje åpne seg en mulighet for å spørre hva han ønsker seg for neste års ferie.

Sjansen er stor for at du får et skuldertrekk og et likegyldig "veit ikke", men på dette tidspunktet går det an å lansere muligheter for alternativ ferie.

Lykke til og trå varsomt!

Tusen takk.

Ja, dette var å trå varsomt, og det virket veldig fornuftig. Jeg skal definitivt lese dette før vi tar en snakk.

Gode tips:-)

[løvinne71]

Har også tenkt tanken på språk-ferie, men det tror jeg han vil mestre dårlig ettersom han HATER skolen og gjør det veldig dårlig der. Så det frykter jeg hadde blitt en straff for han.

Båt-turer derimot tror jeg ikke vil være noen problem.

Bilferie er dessverre uaktuelt ettersom snuppa og jeg blir veldig fort bilsyke. Vi trenger også å slappe litt av disse ukene og ikke stresse veldig. Det blir jo så mye stress i hverdagen ellers. (Lange arbeidsdager/uker)

Er bare så fryktelig betenkt på om jeg orker å feriere med han....

Men om vi ikke tar en uke på forsommeren så reiser vi uansett uten han i sommerferien. Han har alltid vært med oss på annenhver tur vi tar, og ettersom han var med i sommer så blir han ikke med på neste tur.

Skulle bare ønske ting rettet seg litt og at alle kunne ha det litt bedre sammen. Det kan jo hende at han vokser seg til litt etter hvert...

Hei igjen.

Bare for å ta dette med språkreise, så mener jeg å huske at det faglige var helt minimalt. Og det var ikke lagt opp til at man hverken skulle prestere noe, eller bevise noe faglig.

Vi var "på skolen" noen timer hver dag. Men det var bare litt enkel undervisning og gruppearbeid. Ellers var det lagt mye vekt på det sosiale, og ble gitt informasjon fra lederne om samlinger og utflukter vi skulle ha.

Jeg tror derfor det har lite betydning at han ikke er så skoleflink ellers.

Formålet med språkreisen er nok i første omgang å la ungdommen få møte jevnaldrende, oppleve nye ting, og ikke minst prøve å klare seg litt på egenhånd.

Etter hva jeg husker, så gikk det ikke bare pent for seg for enkelte, men vi kom ihvertfall helskinnet hjem, adskillige erfaringer rikere, og med minner for livet...

Kanskje noe å tenke på allikevel??

[Gjest Stemor nå]

Hei igjen.

Bare for å ta dette med språkreise, så mener jeg å huske at det faglige var helt minimalt. Og det var ikke lagt opp til at man hverken skulle prestere noe, eller bevise noe faglig.

Vi var "på skolen" noen timer hver dag. Men det var bare litt enkel undervisning og gruppearbeid. Ellers var det lagt mye vekt på det sosiale, og ble gitt informasjon fra lederne om samlinger og utflukter vi skulle ha.

Jeg tror derfor det har lite betydning at han ikke er så skoleflink ellers.

Formålet med språkreisen er nok i første omgang å la ungdommen få møte jevnaldrende, oppleve nye ting, og ikke minst prøve å klare seg litt på egenhånd.

Etter hva jeg husker, så gikk det ikke bare pent for seg for enkelte, men vi kom ihvertfall helskinnet hjem, adskillige erfaringer rikere, og med minner for livet...

Kanskje noe å tenke på allikevel??

Lillebroren min var også på språkreise, så jeg har snakket litt med han også. Han fortalte akkurat som du at det var noen timer på skolen hver dag, og det er nok for mye for denne gutten.

I beste fall håper vi han klarer å oppnå 2-ere i snitt dette siste året på ungdomsskolen. Han har også en dag i uka utplassert hvor han jobber i stedet for å være på skolen.

Han regelrett HATER alt som har med skole å gjøre.

Han kommenterte t.o.m. at jeg frivillig ville være med på et seminar på treninga for en tid tilbake da han forsto at dette fungerte omtrent som skole.

[laban]

Lillebroren min var også på språkreise, så jeg har snakket litt med han også. Han fortalte akkurat som du at det var noen timer på skolen hver dag, og det er nok for mye for denne gutten.

I beste fall håper vi han klarer å oppnå 2-ere i snitt dette siste året på ungdomsskolen. Han har også en dag i uka utplassert hvor han jobber i stedet for å være på skolen.

Han regelrett HATER alt som har med skole å gjøre.

Han kommenterte t.o.m. at jeg frivillig ville være med på et seminar på treninga for en tid tilbake da han forsto at dette fungerte omtrent som skole.

Med den klasseturen i bakhodet ville jeg ikke sendt ham på språkreise til utlandet.

Noen (ikke alle) ungdommer på språkreise høster først og fremst erfaringer som har med alkohol å gjøre.

[Gjest Stemor nå]

Med den klasseturen i bakhodet ville jeg ikke sendt ham på språkreise til utlandet.

Noen (ikke alle) ungdommer på språkreise høster først og fremst erfaringer som har med alkohol å gjøre.

Lillebroren min antydet også at det hadde vært en del rabalder hvor alkohol hadde vært innblandet da han var på språkreise.

Det er jo IKKE aktuelt for en gutt som har rusa seg på div. de siste mnd. (Ikke alkohol, men andre og alvorligere ting.)