Jeg er sliten...

[Glimtipper]

Jeg er veldig usikker på om jeg skal skrive dette innlegget, for det er jo syting av verste sort. Jeg har kun et barn som jeg attpåtil er hjemme med og veldig få forpliktelser annet enn akkurat dette barnet. Vi har masse tid til det meste vi har lyst til, men allikevel føler jeg meg utslitt.

Problemet er vel at den ene tingen har avlyst den andre denne høsten. Først fikk jeg nyrebekkenbetennelse, så hjernerystelse og forstuet håndledd, så forstuet jeg foten, så strekte jeg en muskel i ryggen og gikk på sterke smertestillende en stund, så ble lillemann syk nå og måtte på legevakten. Dette i blandet med normale forkjølelser og diverse migreneanfall inne i mellom.

Pappaen kan aldri ha han på kveldene, kanskje et par timer om morgenen et par ganger i uka. Annenhver helg er det meningen han skal ha han, men det blir som oftest bare en kveld, siden han ofte trenger barnevakt. Og nå kan han mest sannsynlig ikke ha han i det hele tatt de neste tre ukene, fant jeg ut i dag. Da jeg ikke har venner med barn og alle jobber, så blir min beste mulighet til å sosialisere gjennom besøk på kveldene, men det krever jo litt av meg. Og den siste uka har jeg bare ikke orket.

Hvordan kan man ha masse tid, men allikevel være sliten og lei? Synes dagene går i ett og kjenner at jeg ønsker pappaen var litt mer stabil når det kom til samvær. Samtidig må jeg jo ha forståelse for at han har en slitsom jobb og spesielt disse tre ukene det er snakk om, hvor han er ekstremt opptatt. Han takker meg veldig for at jeg er forståelsesfull, men jeg kjenner jeg har lyst til å rope: "Paaaaause! Jeg må ha en ordentlig pause!".

Det er jo helt latterlig, mange har jo to barn alene og ingen samværsavtale med far. Eller de har tre barn og er to foreldre, men fulle jobber. Begge deler er jo mye mer slitsomt enn min hverdag akkurat nå.

Uff, vet ikke helt hva jeg ville med dette. Bare klage litt over dumme ting, tror jeg

[Gjest Ulvinnen]

Kan du ikke invitere barnløse venninner hjem til deg?

[Glimtipper]

Kan du ikke invitere barnløse venninner hjem til deg?

Jo, som jeg sa, besøk må til om jeg skal være særlig sosial. Men det krever litt av meg (ekstra vasking og rydding, mat), så akkurat nå orker jeg ikke.

[Gjest Ulvinnen]

Jo, som jeg sa, besøk må til om jeg skal være særlig sosial. Men det krever litt av meg (ekstra vasking og rydding, mat), så akkurat nå orker jeg ikke.

Neida, overfor gode venninner trenger du ikke å rydde og vaske. De tåler sånt. Inviter på vin, kjeks og ost, så det blir enkelt.

Det sosiale er det viktigste!

[Glimtipper]

Neida, overfor gode venninner trenger du ikke å rydde og vaske. De tåler sånt. Inviter på vin, kjeks og ost, så det blir enkelt.

Det sosiale er det viktigste!

Jeg har vel i grunnen en del venner jeg ikke har sett på en stund nå

Skal vurdere det

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har vel i grunnen en del venner jeg ikke har sett på en stund nå

Skal vurdere det

Gjør det. Det blir sikkert en vitamininnsprøytning for deg!

[Vestfolding]

Jeg har vel i grunnen en del venner jeg ikke har sett på en stund nå

Skal vurdere det

Prøv å skaff deg en ungjente/student som kan sitte barnevakt for deg når du har behov for det.

Eller en trillepike, så du kan få slappe av på dagen/ettermiddagen.

[Dorthe]

Det er lov å være sliten for alle og også for deg. Prøv og slapp av litt, sov nok og ta det med ro så blir det nok bedre.

Gikk det fint i går forresten? Feberkramper er skremmende, jeg skjønner ikke engang hvorfor jeg skrev om det til deg før det skjedde.

[Glimtipper]

Prøv å skaff deg en ungjente/student som kan sitte barnevakt for deg når du har behov for det.

Eller en trillepike, så du kan få slappe av på dagen/ettermiddagen.

Takk for råd

Det har jeg dessverre ikke råd til dette året.

I tillegg til at jeg er særdeles skeptisk til alle slags barnevakter Squishy (15 måneder) har kun hatt barnevakt fire-fem ganger og da var det familie.

[Glimtipper]

Det er lov å være sliten for alle og også for deg. Prøv og slapp av litt, sov nok og ta det med ro så blir det nok bedre.

Gikk det fint i går forresten? Feberkramper er skremmende, jeg skjønner ikke engang hvorfor jeg skrev om det til deg før det skjedde.

Mer søvn er nok en god idè

Ellers så tar jeg det veldig med ro, stresser jo ikke mot klokka i det hele tatt for tiden, men jeg synes det tynger å knapt få 48 timer uten at ansvaret ligger på meg i måneden.

Alt vel med Squishy nå, heldigvis

[Glimtipper]

Gjør det. Det blir sikkert en vitamininnsprøytning for deg!

Takk for rådet, Ulvinnen Jeg skal se om jeg ikke finner en fin dag hvor de kan

[Glimtipper]

Glemte å legge til at jeg mest sannsynlig har litt lavt stoffskifte, men at legen min vil vente og se ang. medisiner.

Burde jeg kanskje be henne revurdere det nå?

[hidi]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

[hidi]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

Glemte å si at jeg har kroniske smerter, som gjør meg ufør...

[estima]

Gjør det. Det blir sikkert en vitamininnsprøytning for deg!

Å være sliten er ikke noe godt. Føler med deg der.

Men gutten din er 15 mnd, når skal du begynne å jobbe?

Kanskje nye inpulser, voksenkontakt og det sosiale ville gjort deg godt. Det er jo ikke bare bare å være hjemme/husmor når du er alene.

Mye positivt med å gå på jobb

[Gjest Shira12]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

Jeg synes du var litt krass nå...

Glimtipper skriver at kroppen har hatt det tøft i det siste, og hun skal sjekke stoffskiftet, for det er kanskje ikke helt som det skal.

Og jeg kan skrive under på, at selv om man ikke har mye og gjøre, samarbeider ikke kroppen, så blir man sliten!

All honnør til deg som har klart deg så bra.

Mamma har bl.a klart seg supert, alene med meg, lillesøstera mi, utdanning osv.

Jeg klarer det ikke... Jeg er ofte dønn sliten, og jeg har ikke barnet mitt alene en gang, har en mann som stiller 120 % opp, bare ett barn i barnehagen, og ingen jobb.

Ergo, man er forskjellige, og er ikke kroppen bra, så kan man bli sliten, uten og omtrent gjøre noe som helst...

[Sofline]

Jeg skjønner godt du er sliten. Det ER slitsomt å være hjemme med et barn og "aldri" komme seg ut blant folk.

Som andre nevner synes jeg du kan invitere noen venner hjem til en enkel sammenkomst. De vet du har vært mye syk, og vil garantert ikke synes det er rart hvis huset ikke skinner.

Og så synes jeg du skal be legen følge opp på stoffskiftet ditt igjen. Faren min har lavt stoffskifte, og alt ble mye lettere for ham da han fikk medisiner.

[Gjest Shira12]

Glemte å si at jeg har kroniske smerter, som gjør meg ufør...

Må akkurat komme inn og svare på tillegget også ;o)

Jeg synes det er lettere og leve med de kroniske smertene, enn de som kommer uventet.

Skal gi meg nå )

[Gjest Shira12]

Vet du, er man sliten, ja så er man sliten!

Og det blir man uansett hvordan livet arter seg. Og man kan bli oppgitt når mye uforusett skjer med kroppen.

Jeg støtter Ulvinnen sitt forslag med venninnekveld. Jeg har berget meg slik. Når jeg har følt meg helt på bånn, sliten og udugelig, ja så finner jeg vin og noe enkel mat, og ber venner.

Da stiger humøret.

Vi trenger og være sosiale, få prate. Og kanskje få noen litt andre samtalepartnere enn barna ;o)

Men gå til legen! Har du problem med stoffskiftet kan det skape mye trøbbel for deg. Så bestill time *vifter med pekefingeren*

[Sofline]

Må akkurat komme inn og svare på tillegget også ;o)

Jeg synes det er lettere og leve med de kroniske smertene, enn de som kommer uventet.

Skal gi meg nå )

Enig, man blir jo vant til dem. Sykdom som kommer uventet er man jo ikke vant til å leve med, og det blir en uvant ekstra belastning.