Jeg er sliten...

[Gjest GA]

Selvfølgelig har du lov til å være sliten! Det er da ikke noen lov som sier at det reguleres av antall barn? Du har hatt en tøff periode både med egen sykdom, samlivsbrudd og sykt barn.

Du har ikke noen andre enn barnefar som kunne gi deg litt avlastning da? Besteforeldre, tanter/onkler, gode venninner?

Jeg har f.eks hatt søstra mi på besøk før hun fikk unger sjøl, da tok hun ungene om morgenen så jeg fikk sove. Nå har hun baby, og jeg har gjort det samme for henne.

[Glimtipper]

Nei, ikke råd til barnevakt, ikke ønske andre til å passe barnet enn familie, ikke orke å ha folk på besøk fordi da må det ryddes osv. osv.

Det blir det nødvendigvis problemer av.

Mener ikke noe galt om henne som person her altså, men for meg så ser det ut som om hun har kommet inn i en ond sirkel som hun snares bør komme seg ut av, hvis ikke kan hun ende opp med mye triste tanker tror jeg.

Det er klart enkelte ting lar seg gjøre om man har litt guts og pågangsmot og vilje.

Jeg har ikke hatt ork til besøk den siste _uka_.

[hidi]

Hidi, jeg _trenger_ ikke høre at jeg syter. Ikke trenger jeg å høre at andre har det verre. Det er _alltid_ noen som har det verre, men det hjelper ikke meg akkurat nå.

Du snakker ofte om de kroniske smertene dine og søvnvanskene dine på DOL. Uten forbehold om folk som har det verre. Skulle jeg ha anklaget deg for å være sytete? Det hadde ikke falt meg inn.

Jeg synes heller ikke det er sånn at noen klager, bare fordi de sier noe er ille akkurat nå. Hvis jeg hadde sagt det hele tiden og det alltid hadde vært noe, så er det en annen sak.

For meg er dette innlegget syting, for vanligvis synes jeg ikke jeg har noe som helst å klage over. Andre har større behov for å dele det som er vanskelig. Jeg respekterer de for det.

Du kaller selv innlegget ditt for syting, og jeg er enig. Om jeg støtter andre eller ei er ikke din sak...

Har alltid likt deg og dette forandrer ikke mitt syn, men jeg er altså uenig med deg.

Enten gir du meg en iskald skulder eller du opplever at du ikke er enig med alt jeg sier heller...

Trodde ikke at dette var en tråd om hvem som støttes og hvem som ikke?

[Mekri]

Men hidi, hva er det du ikke er enig i?

At jeg er sliten? Det vet jeg da jammen meg best selv. At jeg våger meg til å syte om det her? Da mener du vel at det aldri finnes noen som er berettiget til å klage, da? I så fall regner jeg med at jeg aldri igjen hører om dine kroniske smerter og søvnproblemer

Ikke la deg provosere. Jeg tror det beste er å overse... Klart det bare er du selv som kan kjenne hvordan du har det.

OG det er lov å klage litt av og til!! :-)

[candyqueen_83]

Hidi, jeg _trenger_ ikke høre at jeg syter. Ikke trenger jeg å høre at andre har det verre. Det er _alltid_ noen som har det verre, men det hjelper ikke meg akkurat nå.

Du snakker ofte om de kroniske smertene dine og søvnvanskene dine på DOL. Uten forbehold om folk som har det verre. Skulle jeg ha anklaget deg for å være sytete? Det hadde ikke falt meg inn.

Jeg synes heller ikke det er sånn at noen klager, bare fordi de sier noe er ille akkurat nå. Hvis jeg hadde sagt det hele tiden og det alltid hadde vært noe, så er det en annen sak.

For meg er dette innlegget syting, for vanligvis synes jeg ikke jeg har noe som helst å klage over. Andre har større behov for å dele det som er vanskelig. Jeg respekterer de for det.

Jeg syns du har innlegg om forskjellige store problemer nesten hver dag jeg. Skjønner på en måte at det blir oppfattet som syting etterhvert.

[hare1365380455]

Jeg har ikke hatt ork til besøk den siste _uka_.

Jeg vet hvordan det er.

[hidi]

Men hidi, hva er det du ikke er enig i?

At jeg er sliten? Det vet jeg da jammen meg best selv. At jeg våger meg til å syte om det her? Da mener du vel at det aldri finnes noen som er berettiget til å klage, da? I så fall regner jeg med at jeg aldri igjen hører om dine kroniske smerter og søvnproblemer

Nå gjør du deg vanskelig. Du kaller selv ditt innlegg for syteinnlegg...

[Glimtipper]

Du kaller selv innlegget ditt for syting, og jeg er enig. Om jeg støtter andre eller ei er ikke din sak...

Har alltid likt deg og dette forandrer ikke mitt syn, men jeg er altså uenig med deg.

Enten gir du meg en iskald skulder eller du opplever at du ikke er enig med alt jeg sier heller...

Trodde ikke at dette var en tråd om hvem som støttes og hvem som ikke?

Vel, jeg mener at om man skal kritisere andre for noe, så bør man ha sitt på det rene.

At du tenkte i ditt stille sinn: "Dette er sytete i forhold til det _jeg_ har opplevd", så hadde det vært en annen sak. Men du følte at du måtte si det til meg og da skal man være ganske sikker på at man aldri syter om noe selv, om man vil bli tatt alvorlig.

[Glimtipper]

Jeg syns du har innlegg om forskjellige store problemer nesten hver dag jeg. Skjønner på en måte at det blir oppfattet som syting etterhvert.

Jeg liker å diskutere og skrive her inne. Det betyr ikke at jeg syter over det

[hidi]

Ja, det er greit å si sin mening, får være grenser for frekkhet...

Exuse me? Jeg sa min mening èn gang og ventet ikke en bestyrtelse av oppmerksomhet.

Er det ikke lenger lovlig å ha en egen mening her på DOL?

[Gjest nasda]

Du kunne klaget masse! Men gjør det ikke. Det står det respekt av, selv om det er lov til å klage, og ingen er mindreverdige fordi de klager, men de må tåle at ikke alle er enig...

Og jeg er ikke enig med, Glimtipper, i kveld!

Herlighet så umoden du virker. Som om du vet hvordan hun har det? Dummeste jeg har hørt. Man kan faktisk bli sliten av å gjøre ingenting også. Hva man blir sliten av er subjektivt og det er flott man våger å si i fra om det. Alt blir lettere når man deler det med noen som forstår.

Du har ingen rett til å fortelle hvordan andre har det.

[Glimtipper]

Nå gjør du deg vanskelig. Du kaller selv ditt innlegg for syteinnlegg...

Ja, fordi jeg hadde behov for å klage litt. Hva er poenget med å si: "Ja, det er syting"? Ok, så er vi enige da. Men pass på at du aldri skriver om et problem i livet ditt her inne, da

[Gjest huffameien]

Syting og klaging er vi jo vant med ifra deg, så bare kjør på!

[hidi]

Vel, jeg mener at om man skal kritisere andre for noe, så bør man ha sitt på det rene.

At du tenkte i ditt stille sinn: "Dette er sytete i forhold til det _jeg_ har opplevd", så hadde det vært en annen sak. Men du følte at du måtte si det til meg og da skal man være ganske sikker på at man aldri syter om noe selv, om man vil bli tatt alvorlig.

Jeg har ikke skrevet et innlegg hvor jeg kaller meg selv sytete eller at andre med flere barn har grunn til å syte mer...

Har faktisk aldri hatt et slikt emne på DOL!

Og hvis fakta er sytete, da vet jeg ikke hva jeg skal skrive...

[Glimtipper]

Jeg syns du har innlegg om forskjellige store problemer nesten hver dag jeg. Skjønner på en måte at det blir oppfattet som syting etterhvert.

Forøvrig er jeg førstegangsmor og ber om råd ang. mange ting, jeg tror det er naturlig. Men jeg gir også mange råd, når jeg tror jeg har en idè om hva jeg snakker om. Man gir og tar

[Glimtipper]

Syting og klaging er vi jo vant med ifra deg, så bare kjør på!

Hehe, ja, nå har du meg på kornet

[estima]

Du kjenner meg ikke. Jeg klager veldig sjelden og har ikke bedt om hjelp fra noen selv når jeg hadde nyrebekkenbetennelse, migrene, forstuet håndledd/ankel og rygg som var så vond at jeg kastet opp hver gang jeg måtte løfte minstemann ut/inn av stolen sin. Jeg har bare ristet på hodet og ledd, fordi det var helt vilt hvor mye som skjedde på en gang.

Nå hadde jeg behov for å få ut litt frustrasjon etter at de fysiske problemene har ramlet inn etter samlivsbruddet, fordi jeg ikke har lyst til å være tøff _hele_ tiden.

Kjære deg....fysiske plager etter samlivsbrudd sier du......det skulle du tatt med i tråden din .

For det med fysiske smerter ved et brudd er ikke uvanlig.

Jeg husker selv, vondt i ryggen, skuldrene oppunder øra, hodepine, matlyst som ble borte, kastet opp ved smerter som kom raskt.

Fikk en fysioterapeut som knadde meg gul og blå (nesten) men det var godt selv hvor vondt det var.

Han løste opp og jeg kom meg etterhvert på bena.

Det er enormt mye sjulte smerter på mange plan ved et brudd.

Og en ting, men det hvet du kanskje, når du er langt nede og psykisk og fysisk sliten så blir du lettere syk. Imunforsvaret ditt er også "sykt" og "orker" ikke beskytte deg mot sykdom som det ellers ville ha gjort.

Mye av dette kan du hjelpe kroppen din med selv, og du får det bedre etterhvert.

Kan snakke for meg selv, jeg begynte å sykle på trimsykkel, kunne ikke gå ut å trene for jeg hadde jo barn.

Sykla mil etter mil på kveldene og når ungene var kommet avgårde på skolen om morgenen.

Kreftene kom etterhvert tilbake, og jeg forbannet meg på at jeg skulle fikse min nye tilværelse.

Premien for all syklinga var jo bedre form og strammere både her og der ;-)))

Å så møtte jeg han som er mannen min, værdens mest elskelige mann. Snill og oppmerksom og alt jeg kan ønske meg.

Men glemmer ikke den slisomme tiden alene likevel.

Håper du kommer deg etterhvert, du virker som en oppegående dame.

[hidi]

Ja, fordi jeg hadde behov for å klage litt. Hva er poenget med å si: "Ja, det er syting"? Ok, så er vi enige da. Men pass på at du aldri skriver om et problem i livet ditt her inne, da

Er det en trussel? For da sørger du får at alle DOLERE vet hva jeg svarte deg!

Jeg trodde faktisk at du var normal. Helt til nå!!!

Om så alle på DOL unngår meg fra nå, så har jeg sagt min mening...

[Glimtipper]

Selvfølgelig har du lov til å være sliten! Det er da ikke noen lov som sier at det reguleres av antall barn? Du har hatt en tøff periode både med egen sykdom, samlivsbrudd og sykt barn.

Du har ikke noen andre enn barnefar som kunne gi deg litt avlastning da? Besteforeldre, tanter/onkler, gode venninner?

Jeg har f.eks hatt søstra mi på besøk før hun fikk unger sjøl, da tok hun ungene om morgenen så jeg fikk sove. Nå har hun baby, og jeg har gjort det samme for henne.

Jeg tenker jeg reiser til mamma litt tidlig i år (før jul), så har jeg bittelitt mer avlastning og flere voksne rundt meg. Tror det kan hjelpe

[Gjest nasda]

Jeg var mye mere sliten da jeg bare hadde den første ungen. Det første året var en stor overgang fra og ikke ha barn. Når jeg fikk den andre ungen så var jeg ikke noe mere sliten, heller mindre trett da. Antall barn har ikke noe å si for hvor sliten man blir.