Trenger dine synspunkter!

[Gjest Pompell]

Hvor mye skal en involvere familien hvis en skal gå igjennom endel medisinske undersøkelser?

Jeg har vært gjennom endel ultralyd-undersøkelser. Legene vet ennå ikke hva som er galt,så jeg skal gjennom lapraskopi-undersøkelse (som haster)

Hvis de finner noe som ikke skal være der,må dette fjernes med det samme.

Jeg har ennå ikke sagt noe til min mor om dette. Jeg vet ikke hvordan hun takler det.

Bør jeg si noe til henne?

[Gjest Nalisia]

Hvis du mener moren din blir så bekymret at det blir en belastning for deg så ville jeg nok holdt det for meg selv.

Hvis hun er såpass rolig type at hun kan være en støtte for deg, ville jeg fortalt henne det.

[Speak]

Om ho kan få problemer med det, så er det kanskje like greit å ikke si noe før etterpå. MEN om det er en litt risikabel operasjon du evt. må ta, så synes jeg du bør si noe før du reiser inn.

[Gjest pompell]

Hvis du mener moren din blir så bekymret at det blir en belastning for deg så ville jeg nok holdt det for meg selv.

Hvis hun er såpass rolig type at hun kan være en støtte for deg, ville jeg fortalt henne det.

Hun er egentlig sånn at hun ikke gir støtte...jeg blir heller tappet med energi av å si noe...

Men det handler heller om jeg BØR si noe til henne...tross at jeg føler at jeg ikke bør si noe for min egen del.

[ekte nick]

Hun er egentlig sånn at hun ikke gir støtte...jeg blir heller tappet med energi av å si noe...

Men det handler heller om jeg BØR si noe til henne...tross at jeg føler at jeg ikke bør si noe for min egen del.

Du "bør" ikke fortelle henne noe som handler om deg personlig hvis ikke du selv vil! Jeg ville latt være å si det til du faktisk har fått svar på hva du feiler.

Mødre har ikke "krav" på å vite noe. Skulle hun bli furten av det, så er det hennes problem.

Det er viktig for din egen del nå, at du ikke får tilleggsbyrder, men omgir deg med folk som støtter deg.

Lykke til!

[Gjest pompell]

Du "bør" ikke fortelle henne noe som handler om deg personlig hvis ikke du selv vil! Jeg ville latt være å si det til du faktisk har fått svar på hva du feiler.

Mødre har ikke "krav" på å vite noe. Skulle hun bli furten av det, så er det hennes problem.

Det er viktig for din egen del nå, at du ikke får tilleggsbyrder, men omgir deg med folk som støtter deg.

Lykke til!

Takk for disse ordene =)

Er egentlig helt enig med deg,-så jeg tror jeg lar vær å si noe uten å få dårlig samvittighet...

Takk igjen!

[cathlin]

Har du lyst til å si det til henne?

[Lillemus]

Jeg skulle ha en underlivsoperasjon en gang, ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg sa ikke noe til foreldrene mine før etterpå. Jeg visste nemlig at min mor ville bli oppkavet og stressa.

[Gjest pompell]

Jeg skulle ha en underlivsoperasjon en gang, ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg sa ikke noe til foreldrene mine før etterpå. Jeg visste nemlig at min mor ville bli oppkavet og stressa.

Det er nettopp det det gjelder for meg også...

Er visst litt "tuppat" for dette nå =(

[Gjest pompell]

Har du lyst til å si det til henne?

Både ja og nei!

Ja...visst jeg hadde kunnet sagt det uten å få hysteri av det!

Nei...for det blir hysteri av det!

[cathlin]

Både ja og nei!

Ja...visst jeg hadde kunnet sagt det uten å få hysteri av det!

Nei...for det blir hysteri av det!

Kjenner følelsen.

Jeg bruker vel å si sånne ting ganske lenge etter det har skjedd eller aldri. Men vet ikke om jeg kan anbefale det;-)

[ekte nick]

Takk for disse ordene =)

Er egentlig helt enig med deg,-så jeg tror jeg lar vær å si noe uten å få dårlig samvittighet...

Takk igjen!

Men når det er sagt: Dersom jeg hadde vært din mamma, så ville jeg selvsagt gjerne få vite! ;-)))

[Gjest pompell]

Men når det er sagt: Dersom jeg hadde vært din mamma, så ville jeg selvsagt gjerne få vite! ;-)))

Tjaaa...det er der samvittigheten kommer inn...

[jubalong70]

Det kommer jo helt ann på forholdet du har til moren din.

Jeg snakker med mor som slike ting. Jeg kan også snakke med svigermor om slike ting.

[ekte nick]

Tjaaa...det er der samvittigheten kommer inn...

Da vil jeg gjerne spørre deg om et råd, hvis det er ok?

Hva bør jeg passe på i årene framover, hvis min datter (som nå er 4) skal fortsette å ønske å fortelle meg ting? Jeg vil jo så gjerne være en støtte for henne, en som hun kan betro seg til og få hjelp av, ikke slik som moren din som du gruer deg for å si ting til? Hvordan bør jeg være annerledes, enn din mor var for deg?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har hatt to laproskopiundersøkelser som jeg ikke fortalte om til min mor - hverken før eller etter.

Derimot ble mine svigerforeldre informert.

Du trenger selvsagt ikke si noe til noen. Det som avgjør det er hvilket forhold du har til dem.

[Gjest pompell]

Da vil jeg gjerne spørre deg om et råd, hvis det er ok?

Hva bør jeg passe på i årene framover, hvis min datter (som nå er 4) skal fortsette å ønske å fortelle meg ting? Jeg vil jo så gjerne være en støtte for henne, en som hun kan betro seg til og få hjelp av, ikke slik som moren din som du gruer deg for å si ting til? Hvordan bør jeg være annerledes, enn din mor var for deg?

Tjjjaaa..først tenkte jeg at jeg ble svar skyldig på dette...

Men min mor pleide å le hånlig av meg da jeg kom hjem å ville fortelle henne noe...

Da må du heller sette deg ned å bare lytte til ditt barn. For barnet kan det være traumatisk å finne en død flue i vinduskarmen....eller at kjæresten har slått opp...eller at hun har fått mensen...

La barnet ditt føle at du virkelig lytter til det...oppvasken kan du tenke på etterpå...

Min mor pleide å si: "Bare vent til du blir voksen,-da blir du like tykk som meg! Se hvor stygg jeg er!"

Du kan bare ane hvor "stygg" jeg nå er...inni hodet mitt...

Du må si gode ting til barnet ditt...la det føle seg verdsatt for den det er.

Fint at du tar tak i dette nå...når barnet ditt er så liten!

[Dorthe]

Nei, jeg synes ikke du trenger å si noe til mora di. Hun blir bare kjempebekymret uansett. Men hvis du ønsker og trenger å snakke om det så synes jeg kanskje mora di er den nærmeste. Du bør i hvert fall si det til henne hvis du har fortalt det til noen andre.

Jeg har opplevd å høre ting om eldstemann som andre men ikke jeg visste og det var ikke kult, selv om han og dattera mi var blitt enige om at jeg hadde nok med meg sjøl og at det ikke var nødvendig å informere meg. Jeg ble vel egentlig kjempelei meg.

[Angela1365380318]

Bare dersom du synest det er naturlig, du kan jo fortelle henne etterpå om du er redd hun vil få en voldsom reaksjon, men kansje vil hun heller vite først?

Det viktigeste er hva som føles rett for deg, men du bør fortelle det til noen, og snakke med noen, kjæreste, søster,mor, venn , kollega eller hvem som helst som du kan snakke med.

[ekte nick]

Tjjjaaa..først tenkte jeg at jeg ble svar skyldig på dette...

Men min mor pleide å le hånlig av meg da jeg kom hjem å ville fortelle henne noe...

Da må du heller sette deg ned å bare lytte til ditt barn. For barnet kan det være traumatisk å finne en død flue i vinduskarmen....eller at kjæresten har slått opp...eller at hun har fått mensen...

La barnet ditt føle at du virkelig lytter til det...oppvasken kan du tenke på etterpå...

Min mor pleide å si: "Bare vent til du blir voksen,-da blir du like tykk som meg! Se hvor stygg jeg er!"

Du kan bare ane hvor "stygg" jeg nå er...inni hodet mitt...

Du må si gode ting til barnet ditt...la det føle seg verdsatt for den det er.

Fint at du tar tak i dette nå...når barnet ditt er så liten!

Takk for rådet ditt! Det var nyttig å tenke over!

Lykke til med deg og din mor! Håper det er mulig for deg å prøve å ta opp med henne noe av dette - er ikke sikkert hun er klar over hvordan hennes væremåte virker på deg!