helt surrat i hue

[Gjest ytra]

hei!!

jeg har det man kaller spiseforstyrrelse, hatt det et år nå..jeg spiser sunt og trener mye, men alltid litt for lite..så jeg har tatt av meg en del...venner komenterer, folk ser på meg..og jeg ser av og til selv at jeg er knoklete noen steder, og jeg føler meg veldig tynn i bena og rompa...psykologen min sa her om dagen at det at jeg kunne se at jeg var litt mager var et bra skritt videre...og jeg skal nå prøve å holde vekten der jeg er og helst legge på meg...

men det er så sinsykt vanskelig, jeg har hatt en livsstil der ALT dreier seg om å holde ut sulten, telle kcal, trene og trene og trene..og nå ikke lengre..jeg vil legge på meg og jeg vil ikke, jeg føler meg tynn og jeg føler meg feit..og jeg aner ikke noen ting...jeg spiser en kjeks fordi jeg tenker :ja jeg skal jo legge på meg...og trener hardt etterpå, for jeg vil ikke alikavel..sånn er det hele tiden...jeg bare svever omkring og vet ikke hvor jeg skal lande..jeg føler meg tynn-stygg og feit samtidig..spesielt da magen ( ingen bombe)..jeg er helt forvirret, har det egentli verre nå...vet ikke hva målet mitt er lengre....og jeg blir bare mer og mer deprimert, har liksom ikke noe å kjempe for lengre..jeg må IKKE bli tynnere noen steder, og må ikke bli tykkere andre steder på kroppen..herregud, jeg klarer ikke å komme ut av det...jeg føler meg stengt inne..jeg vil, jeg vil ikke!!....er så sliten.... og jeg hater fett!!!!!!!!!!!

det var bare noen tanker....

[Gjest Laxie]

Forstår deg godt, kjenner til det med å være forvirra og plutselig mangle et mål når man har bestemet seg for at det å være tynn ikke lenger skal være noe mål. Har også blitt deprimert. Fordi jeg mangla mål NÅ? Eller fordi jeg VAR deppa, men dekka over med matkontroll?

Trur at man må være sterk, og ta sjansen på å kjenne på de følelsene som kommer til overflata når man ikke lenger kammuflerer dem i matproblemer.

Vondt mange ganger. Da er det godt å ha noen støttespillere.

Men etterhvert er ikke det vonde der hele tiden!! Håper du erfarer det, at det kan være lyse dager, selv uten spesielle tanker på matinntaket!

Lykke til på bedringens vei!!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære ytra! Du får fram mange av de kjente tildels kaotiske tankene og følelsene som mange med spiseforstyrrelser beskriver. Selv om du opplever "at du blir helt surrat i hue", så får jeg inntrykk av at du klarer å "jobbe med" dine vanskelige ambivalente tanker og følelser. Du vet at du har et problem og du prøver å gjøre noe med dette. Det å jobbe seg ut av spiseforstyrrelser kan ofte ta svært lang tid. Som jeg forstår så går du i terapi og det viktigste jeg kan råde deg til er å fortsette behandlingen. Vi ser at samtaleterapi er til nytte og glede for veldig mange, så stå på så vil du nok en dag få en opplevelse av en positiv endring. Du ønskes lykke til på veien videre!