ENSOMHET - noen likesinnede?

[Gjest mrs lonely]

Jeg behersker ikke det sosiale samspillet lenger, selv om jeg smiler og ler på de rette tidspunktene... Tør nesten ikke å ha direkte øyekontakt lenger, ser helst ned når jeg snakker med folk. Avslutter en debatt uten konklusjoner, samtalene er innholdsløse. Liker ikke parties med alkohol lenger, savner nettverk.

Ikke inviterer jeg noen på besøk lenger, fordi jeg føler at folk kjeder seg i mitt selskap.

Det gikk mye bedre tidligere da jeg var tenåring, men nå det går dårligere og dårligere, selv om jeg ikke er en gamling.

Sitter alene hjemme i min stue, med en hund ved min side..

Dagene, ukene, årene går og jeg føler at jeg går glipp av masse.

Noen likesinnede der ute?

[Copy]

Jeg har vært der ja. Man føler seg ensom, men likevel fungerer det ikke å ha noen der heller. Jeg hadde en helt klassisk depresjon. Kanskje det du har også?

[Gjest Alene og liten]

ja, slik har jeg det ogrå. Men, ikke helt det med at jeg føler at folk kjeder seg i mitt selskap, mest at jeg kjeder meg i andre sitt selskap.. Selv om ingen av vennene mine er egentlig kjedlige, har liksom ikke lyst å møte noen, syns alt er kjedlig. Tar meg avogtil en tur på byen, ender opp med å grine, våkne opp dagen etter å føle at verden raser sammen.Har hatt det slik i ca.8 år.. Nå sitter jeg her uten jobb, utdanning og venner. Jeg hadde gjort alt annerledes om jeg fikk spole tiden tilbake.. Jeg gjor deg vel bare mer deppa nå=)

[Gjest dagene går...]

ja, her er en til, jeg har ikke hund engang bare meg selv. har vært i dvale i ca 4år nå men denne våren/sommeren skal jeg ha det moro igjen!!! tror jeg

det skulle vært en klubb for sånne som oss, så kunne vi kjeda oss i sammen og hverandre

depresjon er nok ett stikkord her som en annen nevnte

[Gjest mrs lonely]

ja, slik har jeg det ogrå. Men, ikke helt det med at jeg føler at folk kjeder seg i mitt selskap, mest at jeg kjeder meg i andre sitt selskap.. Selv om ingen av vennene mine er egentlig kjedlige, har liksom ikke lyst å møte noen, syns alt er kjedlig. Tar meg avogtil en tur på byen, ender opp med å grine, våkne opp dagen etter å føle at verden raser sammen.Har hatt det slik i ca.8 år.. Nå sitter jeg her uten jobb, utdanning og venner. Jeg hadde gjort alt annerledes om jeg fikk spole tiden tilbake.. Jeg gjor deg vel bare mer deppa nå=)

Hva skjedde egentlig?

Jeg etablerte meg med hus og hjem osv., men det er en del ting jeg ikke takler, spesielt det sosiale.

Det kan ha en sammenheng med at i mitt barndomshjem var det alltid fullt av folk og mye støy. Folk kom og gikk til alle døgnets tider, noe som ikke skjer hjemme hos meg.

Det går lenge mellom besøkene her i gården.