Gå til innhold

Barseltid..


maisnuppa
 Del

Anbefalte innlegg

maisnuppa

Heisann!

Jeg fikk ei nydelig lita tulle nå i vår og er midt i barseltida..Hadde en litt tøff fødselsopplevelse med overtid, igangsetting og keisersnitt,så det var en tøff overgang å komme hjem og plutselig være helt på egenhånd.De første ukene hjemme har vært veldig tøffe hvor jeg har gått rundt og vært redd og nervøs for alt mulig.Holder jeg babyen rett, holder jeg for hardt i henne når jeg ammer og det gjør vondt osv...i tillegg har det hendt at hun har sovnet ved siden av meg i senga på natten, og da våkner jeg og er redd for om hun har hatt episoder med for lite oksygen..selvom hun puster jo helt normalt og har det bra når jeg våkner.Har jo også vært litt sliten disse ukene, og har kjent at hvis hun har skreket mye så kan jeg bli litt oppgitt og lei..og da får jeg fryktelig dårlig samvittighet for det, nesten som om jeg skulle ha slått gulljenta, noe jeg aldri kunne fått meg til å gjøre!!!! jeg føler meg helt sprø og blir veldig sliten av alle disse tankene..er det noen flere som kjenner seg igjen, eller er jeg unormal??? det eneste jeg vil er å være en veldig god og omsorgsfull mor.Så jeg håper alt dette vil gå seg til.Takknemmelig for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

akicha

Jeg har ingen barn selv så jeg vet ikke hvordan det er å være mor og spesielt den fasen du er i nå. Men, jeg kan tenke meg at du ikke er så unormal :-) Plutselig sitter man der med et bittelite menneske som er helt avhengig av deg og det er ikke så vanskelig å tenke seg at man kan bli overveldet av alt ansvaret. For ikke å snakke om at det er klart du er sliten! Tenk på hva du har gått gjennom de siste mnd.! Livet ditt kommer vel aldri til å snu så fort noen gang igjen!

Men, sitter du alene med den lille tulla di? Har hun en far som er tilstede? Hva med annen familie? Har du noen du kan snakke med om alt det du tenker og føler nå? Mor, søster, venninne?

Og så tenker jeg at det er mulig du er i faresonen for svangerskapsdepresjon. En risikofaktor er vanskelig fødsel. For å forebygge det, kanskje du skal ta kontakt med helsesøster og snakke med henne om alt det du går rundt og tenker på? Eller jordmor hvis du skal ha sånn oppfølgingssamtale med henne? Hvis du har behov for noen slags hjelp, så vil de kunne vurdere det sammen med deg- og de vil uansett kunne hjelpe deg med å snakke om de tingene du grunner på. De møter nok mange som deg!

Og til slutt, så kan du jo bruke DOL :-)

Jeg håper du klarer å få mer trygghet i rollen som mor, sånn at du kan bytte ut alle bekymringene og usikkerheten med å kose deg med tulla di :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jubalong70

Du er helt og holdent en normal førstegangsmor.

Med førstemann bekymrer man seg om alt - ikke sant? Du skal se at når andremann kommer er du mye mer avslappet. Du vet at du holder barnet greit, du vet at du ikke holder for hardt, du vet at så lenge ungen er i fin form, så er ungen i fin form :)

Det er også helt normalt å være sliten og utkjørt. Da er det lurt å prøve å få noen til avlaste litt. Kanskje noen kan trille babyen en tur på dagen så du får sovet litt? Det er utrolig hvor godt det hjelper med noen timers ekstra søvn på dagen.

Er du flink til å legge deg ned for å sove når babyen sover på dagen? Hvis ikke, så gjør det!!!

Vær også flink til å spise regelmessig. Jo sunnere du er, jo bedre har både du og babyen det.

Blir alt for overveldende, ikke nøl med å ta kontakt med helsesøster!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuji1365380447

Jeg husker det også som utrolig stressende og skummelt å komme hjem med den lille babyen; skulle jeg (vi) liksom ha ansvaret for dette lille mennesket helt alene? Skulle ingen komme innom å skjekke at vi gjorde alt riktig?

Det er helt normalt og føle seg overveldet av ansvaret, og at man får en tvangsmessig angst for å skade det lille mennesket.

Nå er jenta mi ett år, og jeg kan ennå våkne med et gisp midt på natten - og da må jeg bare stå opp for å se om hun puster. Det er liksom for godt til å være sant - at hun er hos oss og at hun lever....

Men det er INGEN andre i hele verden som kan være bedre mor for babyen din ,enn deg. Du er mamma, og det er det viktigste. Om du gjør alt perfekt er ikke så viktig.

Nøl ikke med å dele disse tankene med helsesøster. De har god trening på å håndtere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...