Dårlig far?

[margerita1365380476]

I dag tidlig spurte jeg samboeren min om han ikke kunne stå opp med minstemann på 15mnd.

Jeg er gravid i 8.uke og føler meg så trøtt. Etter å ha spurt mange ganger sto han opp. (sjelden han gjør det, så jeg ble glad).

Jeg fikk ikke sovnet igjen, for jeg hørte minstemann sutret hele tiden. Etter en time gikk jeg ned for å se hva det var. Der sitter samboeren på dataen mens minstemann sitter for seg selv og sutrer.

Ikke hadde han fått ny bleie, men det verste var at han ikke hadde gitt ham noe å drikke. Han var kjempetørst stakkar. Han la seg 18.30 i går, så det var lenge siden han hadde drukket noe.

Samboeren min trodde han var mere trøtt, siden han var så sutrete. Hvis ikke jeg hadde vært hjemme hadde han lagt ham i senga igjen uten vått eller tørt.

Er det rart jeg blir skuffet og sint?

Han er 33 år og burde tenke lenger enn det. Minstemann kan jo ikke snakke og si hva han ønsker!

Det er sjelden han passer sønnen vår, nettopp for at jeg ikke stoler på ham. Så sier han at jeg overreagerer. Har prøvd å fortelle ham hva han skal gjøre, men han bryr seg ikke ser det ut som.

Hva skal jeg si for at han skal skjønne dette ikke fungerer?

[Gjest fatter ikke jeg]

Hvorfor velger du å få et barn til med en slik partner?

[Mista nikket]

Hvorfor velger du å få et barn til med en slik partner?

Ikke alltid en vet hva slags farsemne partneren er da.

[frosken]

Du beskriver vel et klassisk dilemma; hvis du ikke slipper til faren så vil han heller ikke få forutsetninger for å ivareta barnet.

[margerita1365380476]

Hvorfor velger du å få et barn til med en slik partner?

Han har også sine gode sider, dette er en av de dårlige....

Jeg blir ikke akkurat mindre lei meg når jeg venter et barn til med ham, siden han er så dårlig til å hjelpe til.

Jeg blir bare så sint av oppførselen hans at jeg freser. Jeg ba han dra så jeg slapp å se ham mere i dag. Det beste hadde selvfølgelig vært og snakket om det, men så sint som jeg var så hadde ting bare blitt verre.

En dårlig far er kanskje bedre enn ingen far? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, får snakke med ham i kveld.

[Gjest efoll]

Hm. Kan ligne på mannen min.

Kan hende trenger bare å lære ungens signaler? Men han må jo ville lære det selv også, da. Men han lærer det i hvert fall ikke hvis han ikke får være alene med ungen innimellom (hvis du ikke stoler på han kan det godt bli en ond sirkel, han blir bare mindre og mindre flink til å kjenne barnets behov).

Mange menn er nok bare sånn, de ser seg selv først, og er mye flinkere med barna sine etter at de tydelig kan gjøre rede for hva de vil og ønsker selv(når de begynner å snakke). Det er fryktelig irriterende!

Mitt råd til deg er å gi han mer ansvar, sånn at han MÅ lære seg disse tingene. Selvsagt kan du forklare en del ting for han, men det er ikke sikkert han tar det til seg. de vil jo ikke bli belært av oss kvinnfolk, heller. Må liksom lære "the hard way"....

[margerita1365380476]

Du beskriver vel et klassisk dilemma; hvis du ikke slipper til faren så vil han heller ikke få forutsetninger for å ivareta barnet.

Du har helt rett. Problemet er at jeg ikke stoler på ham.

På 15mnd kan jeg telle på en hånd de gangene han har vært hjemme og lagt ham alene. Som oftest går det greit, men jeg må forklare i detalj hva han skal gjøre. Som å gi ham mat og drikke før han legger seg, ny bleie osv.

Selv drikker han noe hele tiden, men glemmer minstemann. Så når jeg ikke er hjemme klarer jeg ikke slappe av, tenker bare på om minstemann har det bra.

Jeg skulle nok vært flinkere og overlatt mere ansvar til ham. Håper det blir lettere når han blir så stor at han kan si selv at han er tørst.

[Speak]

Dette er faktisk ganske skremmende. Har han ikke vært hjemme med barnet en stund da? Hatt pappaperm?

Her tror jeg det er på tide at du trekker deg ut litt. La far og barn være alene så tvinger du han til å ta ansvar.

La han også ta en del av stellet når begge er hjemme. Går jo an å bli enige om annenhver dag. Da er det hans tur til mating, stelling, legging osv.

[margerita1365380476]

Hm. Kan ligne på mannen min.

Kan hende trenger bare å lære ungens signaler? Men han må jo ville lære det selv også, da. Men han lærer det i hvert fall ikke hvis han ikke får være alene med ungen innimellom (hvis du ikke stoler på han kan det godt bli en ond sirkel, han blir bare mindre og mindre flink til å kjenne barnets behov).

Mange menn er nok bare sånn, de ser seg selv først, og er mye flinkere med barna sine etter at de tydelig kan gjøre rede for hva de vil og ønsker selv(når de begynner å snakke). Det er fryktelig irriterende!

Mitt råd til deg er å gi han mer ansvar, sånn at han MÅ lære seg disse tingene. Selvsagt kan du forklare en del ting for han, men det er ikke sikkert han tar det til seg. de vil jo ikke bli belært av oss kvinnfolk, heller. Må liksom lære "the hard way"....

Godt å høre at jeg ikke er alene. Jeg skal prøve å gi ham mere ansvar ja. Blir ikke lett....

[Lillemus]

Ikke alltid en vet hva slags farsemne partneren er da.

Men hun vet det jo nå, lenge før nr. 2 ble laget...

[margerita1365380476]

Dette er faktisk ganske skremmende. Har han ikke vært hjemme med barnet en stund da? Hatt pappaperm?

Her tror jeg det er på tide at du trekker deg ut litt. La far og barn være alene så tvinger du han til å ta ansvar.

La han også ta en del av stellet når begge er hjemme. Går jo an å bli enige om annenhver dag. Da er det hans tur til mating, stelling, legging osv.

Han er selvstendig nærinsdrivende og skulle ha pappaperm en dag i uken. Har ikke sett ham hjemme enda.

Det går uker mellom hver gang han skifter bleier, bæsjebleier skifter han ikke!

Sjelden han gir ham mat også. Jeg er jo alltid hjemme. Er lei av å be ham skifte bleie også, da sier han bare :skal ta det snart....Så glemmer han det.

Er litt oppgitt nå, trodde han skulle bli en bedre far.

[DarkPink]

Hva om du gir ham litt "koselige" oppgaver først, der han kan se at det han gjør nytter? F.eks la ham sitte med ham på fanget med en flaske varm melk før han skal sove. Fortell ham ting han kan gjøre som du vet får han til å slutte å gråte.

Etterhvert vil han kanskje se at barnet responderer på de ulike tingene han gjør (og ikke bare sutrer uansett), og dermed bli flinkere til å kommunisere med barnet.

[Mista nikket]

Men hun vet det jo nå, lenge før nr. 2 ble laget...

Joa, gikk litt fort. Tenkte ikke på at hun var gravid igjen

[Speak]

Han er selvstendig nærinsdrivende og skulle ha pappaperm en dag i uken. Har ikke sett ham hjemme enda.

Det går uker mellom hver gang han skifter bleier, bæsjebleier skifter han ikke!

Sjelden han gir ham mat også. Jeg er jo alltid hjemme. Er lei av å be ham skifte bleie også, da sier han bare :skal ta det snart....Så glemmer han det.

Er litt oppgitt nå, trodde han skulle bli en bedre far.

GÅ UT AV HUSET. Begynn å trene fast, gå på kurs e.l. Da MÅ han ta seg av barnet mens du er ute.

Det du kan begynne med allerede i dag er å gå tur/være på handletur alene.

Dette kommer antagelig ikke til å hjelpe før du trekker deg tilbake. Du gjør han (og deg selv og barnet) en bjørnetjeneste ved å fortsette slik. Dette må han lære.

Og dersom du kommer hjem til bæsjebleie eller sultent barn så sier du at dette må han fikse. Du må IKKE gjøre det.

Få han på bane med en gang. Det er jo en til på vei, så han kan like godt lære dette nå.

[trissie]

Du har helt rett. Problemet er at jeg ikke stoler på ham.

På 15mnd kan jeg telle på en hånd de gangene han har vært hjemme og lagt ham alene. Som oftest går det greit, men jeg må forklare i detalj hva han skal gjøre. Som å gi ham mat og drikke før han legger seg, ny bleie osv.

Selv drikker han noe hele tiden, men glemmer minstemann. Så når jeg ikke er hjemme klarer jeg ikke slappe av, tenker bare på om minstemann har det bra.

Jeg skulle nok vært flinkere og overlatt mere ansvar til ham. Håper det blir lettere når han blir så stor at han kan si selv at han er tørst.

Jeg synes faktisk ikke det er merkelig at han sliter med å lære dette jeg.

Hvis du fortsetter å forklare alt i detalj, så vil han aldri få selvtillit nok til å klare det. Han må få lov til å utvikle sin rolle som far, og oppleve at han er god nok pappa selv om ikke alt er perfekt!

Når du hele tiden "redder" barnet fra den dårlige faren gjør du faktisk mye større feil enn han.

Overskriften din sier mye om holdninger som er gale.

[margerita1365380476]

Jeg synes faktisk ikke det er merkelig at han sliter med å lære dette jeg.

Hvis du fortsetter å forklare alt i detalj, så vil han aldri få selvtillit nok til å klare det. Han må få lov til å utvikle sin rolle som far, og oppleve at han er god nok pappa selv om ikke alt er perfekt!

Når du hele tiden "redder" barnet fra den dårlige faren gjør du faktisk mye større feil enn han.

Overskriften din sier mye om holdninger som er gale.

Han nekter å skifte bæsjebleie, og da er det ikke lett å dra vekk.

En gang jeg kom hjem var bæsjen i bleie helt inntørket for han hadde gått med det så lenge! Det er ikke mye jeg ber om. Mat, drikke og ren bleie....

[Gjest Elextra]

Han er selvstendig nærinsdrivende og skulle ha pappaperm en dag i uken. Har ikke sett ham hjemme enda.

Det går uker mellom hver gang han skifter bleier, bæsjebleier skifter han ikke!

Sjelden han gir ham mat også. Jeg er jo alltid hjemme. Er lei av å be ham skifte bleie også, da sier han bare :skal ta det snart....Så glemmer han det.

Er litt oppgitt nå, trodde han skulle bli en bedre far.

Enig med Speak - du må overlate ansvaret til ham ved ikke å være til stede. Bare slik kan han lære, later det til.

[trissie]

Han nekter å skifte bæsjebleie, og da er det ikke lett å dra vekk.

En gang jeg kom hjem var bæsjen i bleie helt inntørket for han hadde gått med det så lenge! Det er ikke mye jeg ber om. Mat, drikke og ren bleie....

Er ikke uenig med deg, bare i omtalen og holdningen!

For kanskje det ville vært klokt å lure han til å ta ansvar i stedet for å dirigere? Være oppmuntrende i stedet for kritiserende?

[Lotte :o)]

Jeg håper dette er tull.

[mariaflyfly]

Hvorfor velger du å få et barn til med en slik partner?

Du sa det jeg i grunnen var høflig nok til å bare tenke.