når man blir avhengig av og ha det vondt.

[Gjest tidligere doler]

Det er noe jeg har tenkt litt på.

jeg har selv vært langt nede og har opplevd mye dritt i barndom,ungdom og tidlig voksen alder og jeg har alltid latt det styre meg enten på den ene eller andre måten,det har vært en stor del av meg som jeg etter hvert ble avhengi av.

Man kan bli avhengi av og ha det vondt,det blir på en måte en stor del av livet,det vonde styrer masse.Alle så meg,men det var ikke meg,det var det vonde som jeg hadde opplevd som de så.

Man får også på en måte en oppmerksomhet på det vonde og man lever videre på den oppmerksomheten,når man prater med andre som sliter så blir det litt konkuranse,hvem har det mest vondt?hvem er det mest synd på? man begraver seg selv i sin egen smerte og man ser ikke den virkelige verden.

Tilslutt så er det kun negativt og man er låst fast.

Jeg personlig valgte og si til meg selv at ok jeg har opplevd mye dritt,men skal det få styre livet mitt?skal jeg forsette på dette livet her med så mye sorg og smerte?skal virkelig HELE livet mitt bli ødelagt fordi jeg ikke vet hvordan det er og leve og være glad?

jeg tok meg noen så til de grader i nakken og bestemmte meg for at her skulle pipen få en annen lyd.

jeg var lei av at alle skulle se på meg som den stakkers lille svake meg som hadde det så forferdelig ille og vondt,det var en hard vei og gå...men her står jeg nå,jeg lever,jeg fungerer,jeg har det bra,jeg har venner og familie som er glad i meg for den jeg er og ikke alt den driten jeg har opplevd.fortid er fortid og nåtid er nåtid.

Jeg er glad for at jeg tok mitt valg ,valget for mitt eget liv og hvordan jeg vil ha det,uten fortidens spøkelser.

[orpah]

Veldig fint og bra innlegg og er enig med deg. Jeg var endel i psykiatrien før men kom fram til at jeg ikke ville ha oppmerksomhet på den måten lenger.

Det er noe med at hva man fokuserer på så vokser det.Altså om man fokuserer på smerte,problemer så blir det bare større. Som du sår vil du høste etc. Men så er det det med teori og praksis.Selv om en vet hva som er lurt og konstruktivt velger en av og til annerledes.

Kult at du har det bedre. Egentlig føler jeg at jeg har fått den samme erkjennelsen som du , om en jeg ikke er like langt i prosessen som du har kommet enda.

[Gjest tidligere doler]

Veldig fint og bra innlegg og er enig med deg. Jeg var endel i psykiatrien før men kom fram til at jeg ikke ville ha oppmerksomhet på den måten lenger.

Det er noe med at hva man fokuserer på så vokser det.Altså om man fokuserer på smerte,problemer så blir det bare større. Som du sår vil du høste etc. Men så er det det med teori og praksis.Selv om en vet hva som er lurt og konstruktivt velger en av og til annerledes.

Kult at du har det bedre. Egentlig føler jeg at jeg har fått den samme erkjennelsen som du , om en jeg ikke er like langt i prosessen som du har kommet enda.

Så flott og høre :-)

Når du har sett dette selv så ser du hvor veien går og hva du må gjøre,godt og se at du er kommet inn på denne veien og jeg ønsker deg masse lykke til på veien.

Stå på og forvent og bli sett på som DEG og ikke det vonde.

Lykke til med dine valg videre på veien og ha en forsatt fin søndag :-)

[orpah]

Så flott og høre :-)

Når du har sett dette selv så ser du hvor veien går og hva du må gjøre,godt og se at du er kommet inn på denne veien og jeg ønsker deg masse lykke til på veien.

Stå på og forvent og bli sett på som DEG og ikke det vonde.

Lykke til med dine valg videre på veien og ha en forsatt fin søndag :-)

Men det som er problemet med psykiske lidelser er jo ofte at det kan medfølge ensomhet og isolasjon. Og alle har vel behov for et felleskap.Så havner en på disse stedene hvor det også er andre som har det vondt og sliter. Og det er ofte veldig uheldig og negativt som du forteller. Felles "trøst" og "smerte" betyr nødvendigvis ikke at en kan ha et godt vennskap som er oppbyggende

Men så er det det at en har ramlet ut av det "vanlige livet" og synes det er vanskelig å fungere helt normalt og ha vennskap med "vanlige" mennesker som ikke sliter med noe. Jeg har ihvertfall veldig behov for venner og sosial kontakt.Og alt er bedre enn ingenting?