Paranoid?

[Gjest rossiegirl]

Hei Dr. Dahl. Jeg har i lengre tid hatt mistankte om at min far, nå 60, lider av paranoia. Det er en lang historie, og jeg skal fatte meg i korthet, men prøve å få inn de viktiste detaljene. Han jobber som marine enginør, og er mye ute og reiser. Min far og mor har vært skilt siden jeg var født, så jeg kjente ham ikke som ung. Da jeg igjen tok opp kontakten for ca 15 år siden, fikk vi fort godt kontakt, jeg tilbrakte mye av min tid hos ham og hans daværende kjæreste. Det første tegnet var at han regelmessig straffet sin kjæreste, la oss kalle henne Lisa, med fysisk og psykisk vold. Dette fortalte han meg etter hun hadde dratt fra ham første gang. Deretter annklaget han henne for å ha ringt til rederiet og fortalt "hemmelige" ting om ham, ting bare hun kunne vite. Jeg fikk straks etter dette de samme beskyldningene, han hadde lyttet til samtalene til andre ombord (ofte gjennom vegger, på Spansk og andre språk) hvor han fikk høre at de utvekslet hemmeligheter om ham. Hva dette skulle være, vet jeg ikke. Etter en stund kom Lisa tilbake til ham, og ting gikk greit en stund. Men det tok ikke lang tid før det hele startet igjen. Vi ble stadig kjeftet på, og hånlig gjordt. "Vi kunne ikke bare komme her å prøve å lure ham". Det var vondt, for ham så var realiteten slik, og han lo ofte over at hvor dumme vi var som trodde at vi kunne lure ham. Han har aldri slått meg, men til slutt fikk Lise en slik om gang at det stod om liv å gjøre. Hun annmelte ham, og han fikk en klekkelig bot og pålegg om å se psykiatri hjelp. Noe som han gjorde. I etter tid skyldte han på psykiateren, det var ham som hadde tullet med hode hans. Etter dette flyttet han rundt, for det var stadig vekk folk som spaserte forann huset hans og snakket stykt om ham. En gang bodde han også ved en buss stasjon, og der sendte bussene beskjeder til ham, gjennom vinduet vet hjelp av front lysene sine. For syv år siden brøt jeg all kontakt med ham, jeg orket ikke mer. Dessuten begynnte han å oppføre seg truende mot meg, min mann og mine barn. Da jeg bodde i utlandet, var dette lett. Jeg har nå flyttet tilbake til norge, og er litt redd han skal stå på trappen en dag. Hans mor og søsken har fått de samme beskyldninger i flere år, det er vel to år siden de brøt med ham, etter draps trusler. Det er flere hendelser, men det vill ha tatt for lang tid å beskrive alle. Det jeg lurer på er om dette er tegn på paranoia? Er det noe som kan bli gjordt, uten at jeg må blandes inn? Jeg er veldig glad i ham, men er sammtidig redd for min og min families trygghet. Føler at han må hjelpes før det er for sent. Mvh Trist

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er helt klart paranoia.

Det eneste som virker er medisiner. Dessverre er det lite trolig at han har sykdomsinnsikt og dermed vil ta medisiner.

Medisinering kan dermed kun gjennomføres dersom det opprettes tvungent psykisk helsevern for han. Du kan snakke med fastlegen hans om dette.

Les spesielt hele §3 og § 4-4 i Psykisk helsevernloven.

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html