Gifte meg??

[Gjest Pås]

Her er jeg uenig med deg. Hun trenger jo ikke å være klar for giftermål selv om hun elsker ham!

Så enkelt er det faktisk ikke. Jeg synes det er et sunnhetstegn at folk ikke rusher inn i noe som ikke er veloverveid. Og husk at de ikke har prøvd å bo sammen. At det gikk bra for dere er vel ikke noe argument. Det finnes tusen lykkelige og tusen ulykkelige historier.

Neida, enig i at hun ikke nødvendigvis er klar for ekteskapet, men dersom hun VET at hun elsker ham og VET at hun vil tilbringe resten av livet sammen med ham er det vel ingen grunn å vente. Jeg er enig i at de bør bo sammen en stund, og det sier jeg også til henne, men samtidig vet vi jo at noen ikke vil bo sammen før ekteskapet, og dette må også respekteres!

Jeg føler av og til at mange vil ha en garanti på at de tar det rette valget før de tar et valg, og noen garanti finnes jo ikke, ikke på hvem man skal gifte seg med, ingen garanti på at barnet en planlegger er velskapt, ingen garanti på at livet blir lykkelig osv.

Av og til må en rett og slett bare hoppe i det!

mvh

[Babette]

Neida, enig i at hun ikke nødvendigvis er klar for ekteskapet, men dersom hun VET at hun elsker ham og VET at hun vil tilbringe resten av livet sammen med ham er det vel ingen grunn å vente. Jeg er enig i at de bør bo sammen en stund, og det sier jeg også til henne, men samtidig vet vi jo at noen ikke vil bo sammen før ekteskapet, og dette må også respekteres!

Jeg føler av og til at mange vil ha en garanti på at de tar det rette valget før de tar et valg, og noen garanti finnes jo ikke, ikke på hvem man skal gifte seg med, ingen garanti på at barnet en planlegger er velskapt, ingen garanti på at livet blir lykkelig osv.

Av og til må en rett og slett bare hoppe i det!

mvh

Men det er jo ingen selvfølge at en gifter seg, uansett hvor bra man har det sammen. Og selv om de senere velger å gifte seg, bør man ta ting i rett rekkefølge. La følelsen av forpliktelse få litt tid til å modnes. Når du bruker uttrykket "å hoppe i det" høres det ut som om det er noe hun MÅ, før eller siden, så hun kan like godt hoppe nå. Der er jeg altså uenig, for det må være lov å elske noen fullt og helt uten å ville gifte seg.

[Gjest Pås]

Men det er jo ingen selvfølge at en gifter seg, uansett hvor bra man har det sammen. Og selv om de senere velger å gifte seg, bør man ta ting i rett rekkefølge. La følelsen av forpliktelse få litt tid til å modnes. Når du bruker uttrykket "å hoppe i det" høres det ut som om det er noe hun MÅ, før eller siden, så hun kan like godt hoppe nå. Der er jeg altså uenig, for det må være lov å elske noen fullt og helt uten å ville gifte seg.

Nei, det er ingen selvfølge at man gifter seg, selv om man er sammen livet ut! Grunnen til mitt svar (og også til mitt uttrykk "å hoppe i det"), var at jeg følte det lå litt beslutningsvegring til grunn for at hun var usikker på sitt svar, og det var det jeg mente da jeg skrev at verken hun eller andre har noen garantier, uansett!

mvh

[Babette]

Nei, det er ingen selvfølge at man gifter seg, selv om man er sammen livet ut! Grunnen til mitt svar (og også til mitt uttrykk "å hoppe i det"), var at jeg følte det lå litt beslutningsvegring til grunn for at hun var usikker på sitt svar, og det var det jeg mente da jeg skrev at verken hun eller andre har noen garantier, uansett!

mvh

Det er så, men jeg tror egentlig ikke det er garantiene hun er ute etter. Kanskje hun savner den jublende lykkefølelsen over frieriet?

Hvis kjæresten ikke er i stand til å forstå hennes tanker omkring dette, har ikke forholdet mye sjanse uansett.

[nøffgakkmøbææ]

det er for det første veldig bra at du tenker deg om. går det ikke an å si at du sier ja hvis han spør deg om et par år fordi du gjerne vil få ferdig andre ting før ekteskap?

min personlige mening er at man absolutt bør være samboer før man gifter seg. vil gjerne se hvordan man fungerer sammen i hverdagen før jeg gifter meg:) det er annerledes å bo sammen. det er noe med å takle de dagene hvor man kommer inn døren og det er helt hverdagslig å ha noen andre der. takler du det, takler du et liv sammen med han.

såpass respekt har iallefall jeg for ekteskapet, men folk er forskjellige.

[Babette]

Jeg synes du skal forklare ham akkurat hvordan du føler det. Det er jo ikke nå eller aldri. Det viktigste er at dere er glad i hverandre og vil ha hverandre.

Jeg tenker også på alle de innleggene her på DOL hvor kvinner klager på menn som ikke tar sin del av husarbeidet, og de får spørsmål om hva i huleste de tenkte på da de stiftet familie med en sånn latsabb.

Også av slike årsaker er det viktig å vite hva man går til, og jeg tror ikke man får det rette og sanne inntrykk av hvordan noen er å leve sammen med før man har prøvd å bo sammen. Så det er veldig fornuftige tanker du har på alle måter om at man bør ta ting steg for steg.

[petter smart]

Menn er tankelesere så han skjønner selvfølgelig at du vil vente pga studier, bolig osv., samt at du elsker. Dette er ikke noe du trenger å fortelle ham. Han vil skjønne at du ikke er på vei ut av forholdet og derfor ikke ønsker å gifte deg.

Eller.......?

[Gjest mij]

Du skal ikke si ja fordi det vil såre ham å si nei..!

Om et ekteskap skal fungere må man i det minste være i stand til å snakke sammen om slike tanker du har her, så det første du må gjøre er å ta det opp med ham.

Deretter bør dere helst bo sammen et års tid, etter min mening, før dere går til presten.

:-)

[Gjest sjøstjerna]

Ikke lek med han. Du sier du elsker han.

Vil du være i lag med han eller ikke? Han vil ha forholdet videre i mer faste former. Om du sier nei- så er ikke dette garanti for at dere "fortsetter som før". Noe kan være ødelagt.

[Sofline]

Men hvordan ble dere forlovet? Gikk dere bare og kjøpte ringer sammen, eller ble dere enige om å forlove dere? Jeg må fortsatt si at jeg ikke helt skjøner forskjellen. For jeg trodde at et frieri var innledningen til en forlovelse, og at man ikke er noe mere bundet opp etter et frieri enn om man bare har satt på seg ringer. Da er man forlovet uansett. Eller er det slik at når det er skikkelig frieri sånn a la amerikanske filmer, ned på kne og med ringen i en liten eske eller liggende gjemt i desserten, så blir man samtidig enig om bryllupsdato?

Nå spør jeg av uvitenhet, for jeg har vært gift, men ikke ringforlovet og uten frieri. Vi ble bare enige om å gifte oss.

Når man "bare" blir enige om å gifte seg, er man også forlovet. Det krever ingen ring, intet frieri, etc.

[Sofline]

Jeg ville nok svart ja i dette tilfellet, men forklart ham at jeg ønsket å vente med bryllup til jeg var ferdig med studiene, hadde bodd sammen noen år osv. Å bli forlovet er ikke det samme som å si ja til å bli gift om et halvt år.

[laban]

"Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen."

Nå ble jeg nysgjerrig her. Er ikke det samme sak? Er det ikke forlovet man er når en har blitt fridd til og sagt ja?

Og innebærer ikke det å være forlovet at man har blitt enig om å gifte seg?

Nå vet jeg om par som har vært forlovet i 10 år uten planer om å gifte seg, men jeg trodde at den handlingen å sette på seg ringer innebar et gjensidig løfte om giftermål.

Jo - det var vel litt klønete å skrive "forlover dere". Men den forskjellen jeg hadde i hodet, var at de ikke setter igang med bryllupsplaner osv., bare blir enige om å bo sammen for å se hvordan det går - og er enige om å gifte seg dersom det viser seg å gå bra. Det å være forlovet betyr egentlig ingen verdens ting lenger i Norge.

Om et slikt samboerskap bør innebære ringer eller ikke, kan jeg ikke uttale meg om. Vi har vært gift i snart 20 år uten ringer, så jeg har ikke peiling :-)

[Babette]

Jo - det var vel litt klønete å skrive "forlover dere". Men den forskjellen jeg hadde i hodet, var at de ikke setter igang med bryllupsplaner osv., bare blir enige om å bo sammen for å se hvordan det går - og er enige om å gifte seg dersom det viser seg å gå bra. Det å være forlovet betyr egentlig ingen verdens ting lenger i Norge.

Om et slikt samboerskap bør innebære ringer eller ikke, kan jeg ikke uttale meg om. Vi har vært gift i snart 20 år uten ringer, så jeg har ikke peiling :-)

Jeg mener også at det rette i første omgang er å flytte sammen. Først da ser man hvordan samlivet fungerer i hverdagen.