Gå til innhold

Gifte meg??


Gjest sanja82
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest sanja82

Kjæresten min gjennom to år har fridd til meg, men jeg er usikker på hva jeg bør svare. Det er så mange ting jeg gjerne vil få på plass først, bli ferdig med studiene, bolig osv. Nå bor vi ikke sammen en gang... Eller egentlig så vet jeg det jo: Å gifte seg er en engangshandling, og når jeg er usikker på om jeg skal svare ja eller nei, så bør vel svaret bli nei. Når jeg skal gifte meg bør det ikke være noen tvil, bør det vel?? Eller har dere alle vært sånn at dere har vært usikre før dere forplikter dere på denne måten? Det går jo an å ha en laaaang forlovelsesperiode, men jeg vil være helt sikker på at det er dette jeg vil først. Det er ganske grusomt å oppheve en forlovelse.

Jeg er også litt redd for å si nei, jeg vil ikke at noe skal endres i forholdet vårt, vi har det helt fantastisk sånn som vi har det. Jeg ser for meg at hvis jeg sier nei, så vil det såre han veldig, og det ønsker jeg ikke. Jeg elsker han jo! Det var ille nok å se ansiktet hans da jeg sa jeg måtte tenke på det.... Jeg vet at jeg ikke bør si ja ut av dårlig samvittighet....Han var nok bombesikker på å få ja, ellers hadde han vel aldri spurt!! Og alt arbeidet han hadde lagt ned for å få den kvelden så perfekt som mulig, ALT stemte så utrolig bra.

Har dere erfarne dolere noen kommentarer \ råd og gi meg? Er nok et luksusproblem, kanskje..Hvis jeg går til venninner med dette kommer de til å si at jeg skal si tvert ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

willow

om du er usikker, og søker svar fra mennesker du ikke kjenner bør du ikke si ja. eventuelt kan du spørre ham hvor lenge en forlovelse er nok for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sanja82

om du er usikker, og søker svar fra mennesker du ikke kjenner bør du ikke si ja. eventuelt kan du spørre ham hvor lenge en forlovelse er nok for ham.

Ser at du har et poeng med det at jeg søker råd hos fremmede. Ingen her som kjenner meg og vet hvordan kjæresten min og jeg har det, så det er nok vanskelig å gi råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silver Fairy

Du skriver ikke hvor gammel du er, men om du er veldig ung kan du si at det er en grunn til at du vil vente litt. Og vil dere ikke prøve å bo sammen først? Det er jo da man virkelig ser om dette er noe å satse på, i alle fall har det vært det for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laban

Jeg ville ikke giftet meg med en jeg ikke har bodd sammen med hvis det ikke var helt spesielle grunner.

Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jubalong70

Jeg synes det er flott at du vil tenke deg om.

Et giftemål er ikke noe man går inn i uten å ha tenkt seg grundig om.

Du må tenke gjennom om du ønsker å bo sammen med kjæresten din, om du ønsker å se ham på sitt aller, aller verste - og om du vil at han skal se deg på ditt verste.

Jeg synes det er lurt å bo sammen med periode før man velger å gifte seg. Da lærer man hverandre å kjenne på en helt annen måte enn man gjør når man er kjærester.

Si til kjæresten din at du gjerne vil gifte deg (hvis det er det du ønsker), men ikke riktig enda. Si at du ønsker å bo sammen med ham først, og at du så gjerne gifter deg med ham etter noen år som samboere.

Lykke til fra jubalong som snart har vært gift i 8 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lunepunen

Hei, jeg synes ikke det sier sitt at du søker råd hos ukjente!

Hos oss fremmede kan du få nøytrale råd, og det er det vanskelig å få når man går til kjente!!

Vi kan ikke si noe fra eller til om dere har et flott forhold eller ikke, om dere passer sammen eller ikke! Men vi kan gi deg synspunkter og råd uansett!

Jeg har bodd med min samboer i over 2 år nå, og selv om jeg ikke streser med å gifte meg så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville svart om jeg ble fridd til (av min samboer). :) Men ville mest sannsynelig levd litt som forlovet først, men dette er mest fordi at når jeg først skal gifte meg så skal jeg ha mulighet til å ha det slik jeg alltid har ønsket!! For å gifte meg skal jeg forhåpentligvis gjøre kun en gang!!

Men dette er fordi han er en fyr jeg vil bli gammel med, han har de kvalitetene jeg ser etter i en mann!

Han og jeg har et forhold som jeg/vi ønsker forhold skal være og med de ingrediensene som jeg/vi ønsker skal være i et livslangt forhold!!

Du kan jo spørre deg selv hva du vil me deg og din kjæreste??

Hva ser du for deg i fremtiden??

Har han det du ser etter i en mann?

Ja, slike spm :)

Om dere bor sammen eller ikke er vel opp til dere, har fortsatt like rett til å gifte dere:)

Personlig synes jeg det er godt å levd oppå hverandre med hverandres uvaner og skjulte sider:) Men det er ikke det som er avgjørende om det funker eller ikke:)

Men du får stille deg slike spm ang fremtiden og hva du ønsker og vil....

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shadow 650

Eg kom på hva kjørelæreren min sa: "hvis du nøler om du skal kjøre eller stoppe ved et kryss, så stopp" (da eg stusset på forkjørsvei, eller ei)

Det vil eg nesten si til deg også. Kan det være en "varselbjelle" hos deg som ringer når han frir, siden du ikke tør å si ja? Lytt til magefølelsen din.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babette

Jeg ville ikke giftet meg med en jeg ikke har bodd sammen med hvis det ikke var helt spesielle grunner.

Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen.

"Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen."

Nå ble jeg nysgjerrig her. Er ikke det samme sak? Er det ikke forlovet man er når en har blitt fridd til og sagt ja?

Og innebærer ikke det å være forlovet at man har blitt enig om å gifte seg?

Nå vet jeg om par som har vært forlovet i 10 år uten planer om å gifte seg, men jeg trodde at den handlingen å sette på seg ringer innebar et gjensidig løfte om giftermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemus

"Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen."

Nå ble jeg nysgjerrig her. Er ikke det samme sak? Er det ikke forlovet man er når en har blitt fridd til og sagt ja?

Og innebærer ikke det å være forlovet at man har blitt enig om å gifte seg?

Nå vet jeg om par som har vært forlovet i 10 år uten planer om å gifte seg, men jeg trodde at den handlingen å sette på seg ringer innebar et gjensidig løfte om giftermål.

Tja... Vi er forlovet, og det er vel godt mulig det blir giftermål en eller annen gang, men vi har ikke akkurat fastsatt dato og toastmaster nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babette

Tja... Vi er forlovet, og det er vel godt mulig det blir giftermål en eller annen gang, men vi har ikke akkurat fastsatt dato og toastmaster nei...

Men hvordan ble dere forlovet? Gikk dere bare og kjøpte ringer sammen, eller ble dere enige om å forlove dere? Jeg må fortsatt si at jeg ikke helt skjøner forskjellen. For jeg trodde at et frieri var innledningen til en forlovelse, og at man ikke er noe mere bundet opp etter et frieri enn om man bare har satt på seg ringer. Da er man forlovet uansett. Eller er det slik at når det er skikkelig frieri sånn a la amerikanske filmer, ned på kne og med ringen i en liten eske eller liggende gjemt i desserten, så blir man samtidig enig om bryllupsdato?

Nå spør jeg av uvitenhet, for jeg har vært gift, men ikke ringforlovet og uten frieri. Vi ble bare enige om å gifte oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lillemus

Men hvordan ble dere forlovet? Gikk dere bare og kjøpte ringer sammen, eller ble dere enige om å forlove dere? Jeg må fortsatt si at jeg ikke helt skjøner forskjellen. For jeg trodde at et frieri var innledningen til en forlovelse, og at man ikke er noe mere bundet opp etter et frieri enn om man bare har satt på seg ringer. Da er man forlovet uansett. Eller er det slik at når det er skikkelig frieri sånn a la amerikanske filmer, ned på kne og med ringen i en liten eske eller liggende gjemt i desserten, så blir man samtidig enig om bryllupsdato?

Nå spør jeg av uvitenhet, for jeg har vært gift, men ikke ringforlovet og uten frieri. Vi ble bare enige om å gifte oss.

Han spurte hva jeg ønsket meg i bursdagsgave og jeg svarte:"En ring... eller kanskje to?" :o) Han syntes det var en god ide med ringer selv om vi ikke har noen fast bestemt bryllupsdato akkurat. Han har imidlertid endret utsagn fra "jeg skal aldri gifte meg!" til "om jeg en gang skal gifte meg..."

Jeg spurte ham en gang om han ville svart blankt nei om jeg hadde fridd (da hadde vi vel vært sammen et års tid) og da sa han at det hadde han ikke kommet til å gjøre nei. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest milit

Du kan vel si ja dersom du elsker ham, og siden du synes dere har det så fint sammen - men at du trengte tid å tenke, fordi du syns du trenger tid...Med andre ord, foreslå at ja, dere gifter dere - men venter i 2 år (f.eks) Da får også forholdet tid til å modnes enda mere, samt at du ikke er fullt så full av alt du må gjøre og vil gjøre lenger :)

Dessuten! - det å bli gift er da ingen hindring for å gjøre mye i livet sitt? Jeg er gift, har vært gift i ett år nå - er 25 - og gjør så utrolig mye i livet mitt- Alene og sammen med mannen. Jeg er fri til å dyrke egne interesser..dette handler om hvor mye rom dere gir hverandre.

Ikke såre ham for lenge, hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pås

''Jeg elsker han jo!''

Jeg synes dette sier alt! Elsker du ham er det bare å hive seg ut i det! Du får uansett ingen garantier på¨at det varer livet ut. Selv giftet jeg meg når jeg var 23 år, vi hadde da vært sammen i 3 år, og bodd sammen i 2,5 år. Som noen antyder her blir du bedre kjent med mannen dersom dere bor sammen, blir litt mer "på godt og vondt" når dere deler alt.

Mitt råd blir: si Ja til frieriet, flytt sammen og begynn å planlegge brylluppet om et års tid.

mvh hilsen "gift i hundre år" (18)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alwaysme

"Forsøk å vri det over til at dere forlover dere og flytter sammen."

Nå ble jeg nysgjerrig her. Er ikke det samme sak? Er det ikke forlovet man er når en har blitt fridd til og sagt ja?

Og innebærer ikke det å være forlovet at man har blitt enig om å gifte seg?

Nå vet jeg om par som har vært forlovet i 10 år uten planer om å gifte seg, men jeg trodde at den handlingen å sette på seg ringer innebar et gjensidig løfte om giftermål.

Enig i det du sier, enda morsommere var det venneparet vårt som var forlovet, hadde kjøpt seg hus hadde to barn, og kjærringa fortsatt venta på å bli fridd til... HAHA

Han var pent nødt til å gå ned på kne med blomster for å fri flere år etter at de var forlovet... (rister på hodet) Vet forresten ikke om han måtte kjøpe nye forlovelsesringer....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babette

Enig i det du sier, enda morsommere var det venneparet vårt som var forlovet, hadde kjøpt seg hus hadde to barn, og kjærringa fortsatt venta på å bli fridd til... HAHA

Han var pent nødt til å gå ned på kne med blomster for å fri flere år etter at de var forlovet... (rister på hodet) Vet forresten ikke om han måtte kjøpe nye forlovelsesringer....

Hehe, noen har kanskje sett for mye på amerikanske filmer og serier. Men da jeg leste hovedinnlegget i tråden her, tenkte jeg at det egentlig hadde vært en fordel om de var blitt enige på forhånd. For det må jo være ekstremt pinlig for alle involverte hvis de slår til med full seremonipakke, ned på kne, middag på restuarant eller til og med har koblet inn kelnere og orkester og foredre/svigerforeldre etc. - og så skjer det at hun svarer nei eller vet ikke. Skikkelig nedtur!

Men det verste synes jeg egentlig er at noen kanskje svarer ja uansett, nettopp fordi det er så mye styr og han har lagt så mye arbeid i å få settingen og kvelden perfekt. Det blir jo nesten som å si nei ved alteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babette

Han spurte hva jeg ønsket meg i bursdagsgave og jeg svarte:"En ring... eller kanskje to?" :o) Han syntes det var en god ide med ringer selv om vi ikke har noen fast bestemt bryllupsdato akkurat. Han har imidlertid endret utsagn fra "jeg skal aldri gifte meg!" til "om jeg en gang skal gifte meg..."

Jeg spurte ham en gang om han ville svart blankt nei om jeg hadde fridd (da hadde vi vel vært sammen et års tid) og da sa han at det hadde han ikke kommet til å gjøre nei. :o)

Jeg er redd min ville ha svart nei! Han har så dårlig erfaring med å være gift, sier han. Og egentlig er det fint å kunne kalle seg bare kjærester. Jeg synes det er romantisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babette

''Jeg elsker han jo!''

Jeg synes dette sier alt! Elsker du ham er det bare å hive seg ut i det! Du får uansett ingen garantier på¨at det varer livet ut. Selv giftet jeg meg når jeg var 23 år, vi hadde da vært sammen i 3 år, og bodd sammen i 2,5 år. Som noen antyder her blir du bedre kjent med mannen dersom dere bor sammen, blir litt mer "på godt og vondt" når dere deler alt.

Mitt råd blir: si Ja til frieriet, flytt sammen og begynn å planlegge brylluppet om et års tid.

mvh hilsen "gift i hundre år" (18)

Her er jeg uenig med deg. Hun trenger jo ikke å være klar for giftermål selv om hun elsker ham!

Så enkelt er det faktisk ikke. Jeg synes det er et sunnhetstegn at folk ikke rusher inn i noe som ikke er veloverveid. Og husk at de ikke har prøvd å bo sammen. At det gikk bra for dere er vel ikke noe argument. Det finnes tusen lykkelige og tusen ulykkelige historier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...