(pokker) til presten

[Gjest kvinne 46 0 0]

Berre eit lite hjertesukk!

Eg og forloveden min var inn om presten i går for å avtale klokkeslett for bryllupet. Då sa presten at han var glad for at vi venta så pass lenge med å gifte oss av hensyn til min eks. (for han blei så lei seg då eg fann ein anna) og vennegjengen og familien. Og henvendt til min kjære sa han, at han måtte forvente psykiske reaksjoner av meg på kriser i vårt ekteskap også.

Eg kjente eg blei så sint; det gjenspegler slik mange tenker. Man må beskytte ektefellen mot den sjuke kona. Kva (pokker) veit han kva eg har stått i. Kva ansvar eg har tatt, og kva eg har greidd å utføre av forandring i meg og mi familie sine liv. Og eg har erfart at stempla som den sjuke, så stoler ikkje familie og venner på det du sei. Dei trur at dine fortellinger er fordreide opplevelser av sjukdommen.

Det eg er mest bitter på i dag er den manglande forståelse frå familie og venner. Eg opplevde siste gang eg var innlagt på psyk. at mor mi og 4 søstre samstemmig unnskylda eksen i eit møte vi hadde der. (støttemøte for meg :-p) Mor mi har bedt om unskyldning i ettertid. Ikkje berre skal du jobbe mot forandring i deg sjølv, men du skal jobbe mot motstanden til forandring i dei rundt deg også.

Min kjære er ikkje redd for å gifte seg med meg. Han har sett korleis vi har takla dei store utfordringane vi har møtt på, og det har gått veldig bra.

[fortsatt..Happiness:o) 46 0]

Fy søren!! Nå gikk pulsen min opp noen hakk ja. Dette synes jeg bestemt at du ikke skal bite i deg. At dette ikke skal ligge der og tære deg på den store dagen din. Kan du ikke be om å få et møte med presten alene, forbered deg, og fortell hva du opplever rundt hans utsagn og holdning? Jeg synes så bestemt at dette skal du ikke la fare.

Som prest oppfører han seg inkompetent. Han går langt ut over sitt "mandat". Totalt uakseptabelt. Jeg blir så rasende og skuffet og sint på dine vegne nå. Og dette trigger så klart en masse drit du må ha funnet deg i så lenge. Jeg er så ufattelig lei av folk som snakker bedrevitende om ting de ikke har grunnlag for å vite noe om. Jeg vet jo en del nå og dette går ikke an.

Please, kjære du. Ring/eller oppsøk og be om å få komme med en tilbakemelding på samtalen. Det er i hvert fall det jeg sitter og føler at du skulle gjort. Selv ville jeg angret i ettertid hvis jeg selv ikke gjorde det. Du har bitt i deg alt for mye i alt for mange år. Det har vi begge. Nei, nå er det slutt på det. Og det er bare vi som kan si i fra.

Skriver ikke mer her, venter til jeg kommer hjem til mailen min.

Uff. dette var leit.

Klem så lenge

[Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010]

Dessverre er jeg ikke overrasket over presten.

[Gjest AnnaMolina 0 0]

Herregud! Sier jeg da. Det er så arrogant. Og hva tenker han da om din mann? Hadde blitt sur om jeg var han også jeg.

Blås i det! Kjenner faktisk litt igjen dette. Men det er en annen historie.

God sommer;-) Og gratulerer så masse med bryllupet som kommer!

[Gjest kvinne 46 0 0]

Fy søren!! Nå gikk pulsen min opp noen hakk ja. Dette synes jeg bestemt at du ikke skal bite i deg. At dette ikke skal ligge der og tære deg på den store dagen din. Kan du ikke be om å få et møte med presten alene, forbered deg, og fortell hva du opplever rundt hans utsagn og holdning? Jeg synes så bestemt at dette skal du ikke la fare.

Som prest oppfører han seg inkompetent. Han går langt ut over sitt "mandat". Totalt uakseptabelt. Jeg blir så rasende og skuffet og sint på dine vegne nå. Og dette trigger så klart en masse drit du må ha funnet deg i så lenge. Jeg er så ufattelig lei av folk som snakker bedrevitende om ting de ikke har grunnlag for å vite noe om. Jeg vet jo en del nå og dette går ikke an.

Please, kjære du. Ring/eller oppsøk og be om å få komme med en tilbakemelding på samtalen. Det er i hvert fall det jeg sitter og føler at du skulle gjort. Selv ville jeg angret i ettertid hvis jeg selv ikke gjorde det. Du har bitt i deg alt for mye i alt for mange år. Det har vi begge. Nei, nå er det slutt på det. Og det er bare vi som kan si i fra.

Skriver ikke mer her, venter til jeg kommer hjem til mailen min.

Uff. dette var leit.

Klem så lenge

Han presten er ung og sjølvgod, så eg trur ikkje det nytter å snakke med han, men han trigga alle dei opplevelsane og utsagna eg har fått av andre kristne venner. Og eg har venner innan mange forskjellige trusretninger, så det er ikkje berre i kirka. Mange held så fast på det dei har lært at dei har gløymt menneske opp i det heile. Eg spurte mi "åndelege" mor (som nettopp har slutta å be om at eksen og eg skulle kome sammen igjen; "Eg må vel slutte å be om det då ,når de skal gifte dokke"), kva er viktigast av prinsippet for Guds ordning av ekteskapet (den er god) eller mi helse? Eg har opplevd at dei heller hadde ville ofre helsa mi enn å misse sitt fotfeste ei lita stund.

Ei veninne vart så satt ut av at eg fann meg ein mann som ikkje var kristen, at ho ungjekk kontakt med meg "Eg vil ikkje at du skal hamne i helvete", sa ho til meg. Men ho kjem i bryllupet :-)

Etter kvart som dei ser at eg har det bra, og at vi greier å vere konstruktive (og at eg ikkje går til helvete) så slapper dei av, og nærmer seg meg igjen. Eg trur mange er litt skamfulle av at dei tok feil.

Eg har tilgitt alle, og håper at det vi i fellesskapet har erfart vil gi oss meir kunnskap og visdom.

Eg har maila deg masse, Happiness, sjølv om eg veit du ikkje les før du kjem heim :-)

[Gjest Jordbærpiken 0 0]

Dette var skikkelig kjipt. Man skal være forsiktig med å uttale seg om ting man ikke vet noe om. Allerminst en prest som skal vie dere.

Vil du benytte denne presten? Eller er det andre prester som har mer "romslighet" og forståelse, som er der for -deg- og din kommende mann. Ikke som hører på sladder og trekker slutninger som en prest burde holde seg for god til å gjøre.

Det er du som vet hvordan det var, kun du. Ingen andre.

Lykke til med ekteskapet

De må nok sannsynligvis bite i seg en del ting, etterhvert! ;-)

mvh

[Gjest kvinne 46 0 0]

Dette var skikkelig kjipt. Man skal være forsiktig med å uttale seg om ting man ikke vet noe om. Allerminst en prest som skal vie dere.

Vil du benytte denne presten? Eller er det andre prester som har mer "romslighet" og forståelse, som er der for -deg- og din kommende mann. Ikke som hører på sladder og trekker slutninger som en prest burde holde seg for god til å gjøre.

Det er du som vet hvordan det var, kun du. Ingen andre.

Lykke til med ekteskapet

De må nok sannsynligvis bite i seg en del ting, etterhvert! ;-)

mvh

Her er ingen andre, på dette lille sted, som kan vie. :-) Eg lar meg ikkje vippe av pinnen av han. Dessuten er ikkje seremonien det viktige for meg, men å gå¨inn i ekteskap. Vi skal ha fest heime med næraste familie og nokre venner ca.50 stk.

Eg har skrive talen :-) Begynte å sippe, for eg blei så rørt av min eigen tale :-P Eg har så mykje å vere takknemleg for - for at livet har blitt som det er.

Kjolen er lys blå med ein brei strasskant rundt v-utringing. 8 åringen var med å plukka den ut, og ho fryda seg over alle "diamantane" :-)

Var på utdrikningslag i byen forrige fredag, med tre veninner. Det var så rart å bli oppvarta og spandert på - å vere midtpunktet. Dette er veninner som har vore med meg og støtta meg heile veien.

Barna har det også bra. Eg spurte 13 åringen her ein dag korleis han oppfatta at stefaren var for han. Etter ei lita stund svarte han; "eg tenker på han som ein venn." - det synst eg var fint sagt.

[Gjest Jente31 0 0]

Jeg aner ikke hva jeg skal si.

Men vil bare si at jeg håper dere får et fint og minneverdig bryllup.

Klem..

[Gjest kvinne 46 0 0]

Jeg aner ikke hva jeg skal si.

Men vil bare si at jeg håper dere får et fint og minneverdig bryllup.

Klem..

Tusen takk :-)

Eg gler meg til å lage selskap. Det første eg tenkte då eg kom inn i huset til min nye var; "her var det god plass til å lage familieselskap" :-)

[Gjest Jordbærpiken 0 0]

Her er ingen andre, på dette lille sted, som kan vie. :-) Eg lar meg ikkje vippe av pinnen av han. Dessuten er ikkje seremonien det viktige for meg, men å gå¨inn i ekteskap. Vi skal ha fest heime med næraste familie og nokre venner ca.50 stk.

Eg har skrive talen :-) Begynte å sippe, for eg blei så rørt av min eigen tale :-P Eg har så mykje å vere takknemleg for - for at livet har blitt som det er.

Kjolen er lys blå med ein brei strasskant rundt v-utringing. 8 åringen var med å plukka den ut, og ho fryda seg over alle "diamantane" :-)

Var på utdrikningslag i byen forrige fredag, med tre veninner. Det var så rart å bli oppvarta og spandert på - å vere midtpunktet. Dette er veninner som har vore med meg og støtta meg heile veien.

Barna har det også bra. Eg spurte 13 åringen her ein dag korleis han oppfatta at stefaren var for han. Etter ei lita stund svarte han; "eg tenker på han som ein venn." - det synst eg var fint sagt.

Det høres ut som du nå begynner å få det du fortjener, et godt liv :-)

Det er bra du klarer å se sånn på det, at det er det å bli gift som er viktig, ikke en skarve prest som ikke vet hva han snakker om :-)

Kjolen hørtes nydelig ut! :-)

Det er vel sånn, når man vet hva man har gått gjennom og hva alternativet kunne vært og har jobbet så hardt for å komme ut på den andre siden, at man blir ekstra takknemlig og ydmyk for det man har og får. :-)

Lykke til :-) (Håper du får finvær.)

[Helmi 2 737 1]

Hei du...

Først og fremst: gratulerer

Jeg har tenkt en del på innlegget ditt etter at jeg leste det.

Jeg synes jo absolutt at du burde ta kontakt med presten og fortelle ham hvordan du opplevde det han sa. Som en profesjonell fagmann, bør han være glad for litt feedback.

Hvordan blir det for dere å bli viet av denne mannen som har såret dere slik? For uansett hvor dum og selvgod han er, så kan det vel ikke ha vært hans mening å tråkke dere på tærne... Han bør få vite hvilken effekt hans dårlig valgte ord har på folk!

Dette var mine tanker og jeg tror jeg vet hva jeg ville ha gjort. Men det er jo ikke sikkert at det er det riktige for deg/dere.

Uansett: til lykke med den store dagen og ekteskapet!!

[Gjest kvinne 46 0 0]

Hei du...

Først og fremst: gratulerer

Jeg har tenkt en del på innlegget ditt etter at jeg leste det.

Jeg synes jo absolutt at du burde ta kontakt med presten og fortelle ham hvordan du opplevde det han sa. Som en profesjonell fagmann, bør han være glad for litt feedback.

Hvordan blir det for dere å bli viet av denne mannen som har såret dere slik? For uansett hvor dum og selvgod han er, så kan det vel ikke ha vært hans mening å tråkke dere på tærne... Han bør få vite hvilken effekt hans dårlig valgte ord har på folk!

Dette var mine tanker og jeg tror jeg vet hva jeg ville ha gjort. Men det er jo ikke sikkert at det er det riktige for deg/dere.

Uansett: til lykke med den store dagen og ekteskapet!!

Tusen takk :-)

Han er ca 30 år. Veldig distre, og sta. Snakker ikkje så godt norsk. Derfor kan han uttrykke seg litt klossete. Foreldra hans er skilt. Eg veit at min eks hadde samtale hos han etter bruddet, for han hadde det så vondt. Eg kom i forsvar då han sa det, og sa at min eks. hadde dame før eg fann min. Eg sa også at vi var tilbudd parsamtale, og det ville min eks, - "han ville satse på meg, men først måtte han ha ein tysklandstur ilag med dama." (eg fann meg ikkje ny før etter separasjonstida, og forholdet var avslutta). Eg spurte han kva holdning skulle eg ha til det. Presten avfeide alt med at; "ja, ja, de har det bra no i alle fall".

Eg ser berre kor vanskeleg ting er for andre å forstå når man bor på ein liten stad. Alle har subjektive følelser til oss. Ei veninne som opplevde at mora berre reiste og flytta til eit anna land, var livredd for at vi skulle skillest. Gang på gang tok ho opp at vi måtte kommunisere. Gang på gang sa eg at det var det eg hadde prøvd på i alle år. Til slutt måtte eg sei hardt til henne; "du høyrer ikkje på meg!". Eg trur hennar smerte blei aktivert.

(eg har lest alle ekteskapsbøkene "som finnest", gått i parterapi med min kjære terapeut, vore på fleire ekteskapskurs, hatt samtaler med venner, jobba i fleire år med meg sjølv. Eksen sa at den siste terapeuten hadde øydelagt meg. "ho gjor slik at du flaksa av gårde". Det ho hadde sagt var at ho trudde han hadde ADHD og narsissistiske trekk, og derfor begynte eg å flytte fokus over på at det kanskje ikkje berre var meg det var feil på)

Fordi eg har brukt så lang tid, og prøvd alt, så har eg god samvittigheit med det valget eg har tatt. Føler eg har kontroll over situasjonen og det er artig å sjå kor forvirra mange blir når eg og min eks si nye kone er "besteveninner" :-) (han er i Ukraina, og skal gifte seg på søndag)

[Gjest Jente31 0 0]

Tusen takk :-)

Eg gler meg til å lage selskap. Det første eg tenkte då eg kom inn i huset til min nye var; "her var det god plass til å lage familieselskap" :-)

Det høres herlig ut, å ha et slikt stort kjøkken. Skjønner du gleder deg til å lage til selskapet )

[Gjest kvinne 46 0 0]

Det er godt og nyttig for meg å oppsummere og skrive ned fortida mi her, for å gå vidare. Takk for at de høyrer på :-)

[Helmi 2 737 1]

Tusen takk :-)

Han er ca 30 år. Veldig distre, og sta. Snakker ikkje så godt norsk. Derfor kan han uttrykke seg litt klossete. Foreldra hans er skilt. Eg veit at min eks hadde samtale hos han etter bruddet, for han hadde det så vondt. Eg kom i forsvar då han sa det, og sa at min eks. hadde dame før eg fann min. Eg sa også at vi var tilbudd parsamtale, og det ville min eks, - "han ville satse på meg, men først måtte han ha ein tysklandstur ilag med dama." (eg fann meg ikkje ny før etter separasjonstida, og forholdet var avslutta). Eg spurte han kva holdning skulle eg ha til det. Presten avfeide alt med at; "ja, ja, de har det bra no i alle fall".

Eg ser berre kor vanskeleg ting er for andre å forstå når man bor på ein liten stad. Alle har subjektive følelser til oss. Ei veninne som opplevde at mora berre reiste og flytta til eit anna land, var livredd for at vi skulle skillest. Gang på gang tok ho opp at vi måtte kommunisere. Gang på gang sa eg at det var det eg hadde prøvd på i alle år. Til slutt måtte eg sei hardt til henne; "du høyrer ikkje på meg!". Eg trur hennar smerte blei aktivert.

(eg har lest alle ekteskapsbøkene "som finnest", gått i parterapi med min kjære terapeut, vore på fleire ekteskapskurs, hatt samtaler med venner, jobba i fleire år med meg sjølv. Eksen sa at den siste terapeuten hadde øydelagt meg. "ho gjor slik at du flaksa av gårde". Det ho hadde sagt var at ho trudde han hadde ADHD og narsissistiske trekk, og derfor begynte eg å flytte fokus over på at det kanskje ikkje berre var meg det var feil på)

Fordi eg har brukt så lang tid, og prøvd alt, så har eg god samvittigheit med det valget eg har tatt. Føler eg har kontroll over situasjonen og det er artig å sjå kor forvirra mange blir når eg og min eks si nye kone er "besteveninner" :-) (han er i Ukraina, og skal gifte seg på søndag)

Kjenner godt til det der med å bo på et lite sted...

Mitt "lille sted" har heldigvis en oppegående og fornuftig prest som jeg har hatt veldig mange gode samtaler med. Og jeg er sikker på at han hadde ønsket å høre det hvis han en gang sa noe til meg som jeg ble såret av.

Det høres så deilig ut med bryllup og fest og lykkelige mennesker