Gå til innhold

Sorg når man blir friskere


Gjest skal

Anbefalte innlegg

Gjest Jente31

Takk! Godt det ikke bare er meg. Kjennes så utakknemlig å skulle kjenne sånn. Men er vel bare sånn det er.

Synes ikke det er utakknemlig å kjenne det slik. Jeg tror det er lettere å komme videre, om man innser at man har det slik. Det er jo et faktum at en har det slik..

Kansje bør vi prøve å fylle dette tomrommet med noe positivt..? Jeg vet ikke om det er løsningen, men for meg høres det litt logisk ut å gjøre det. iallefall prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Under hypnosen i går, så skulle den delen av meg som røyket tas vare på av den "voksne" jordbærpiken. Den voksne skulle gi den som røyket en klem.

Jeg strittet i mot. Men det er vel fordi røykejordbærpiken er en trist jente som trenger omsorg og trøst og å bli tatt vare på. Røyken har sørget for meg, på en måte. Så jeg må regne med å sørge når jeg slutter. At den delen i meg som trengte trøst og omsorg ikke får det gjennom røyken. Så da må den delen i meg tas vare på liksom...regner med følelser i stort monn. :-)

Ved å slutte å røyke, så slutter jeg ikke bare å røyke, jeg sier farvel til en stor del av meg. En viktig del, som har hatt det vanskelig, som er passiv, som heller vil sitte på nett enn å leve. Jeg trenger ikke den jordbærpiken lenger, men jeg tror det blir trist, å si farvel.

Vet ikke om det ble forståelig?

"Jordbærpiken og blåbærpiken" er en poetisk og fin tittel på en diktsamling, eller kanskje en samling tekster som ligger i grenseland mellom noveller og dikt.

Men da måtte du vel skrive og utgi boka under pseudonym, for å unngå å oute deg selv her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er utakknemlig å kjenne det slik. Jeg tror det er lettere å komme videre, om man innser at man har det slik. Det er jo et faktum at en har det slik..

Kansje bør vi prøve å fylle dette tomrommet med noe positivt..? Jeg vet ikke om det er løsningen, men for meg høres det litt logisk ut å gjøre det. iallefall prøve.

Ja. Er vel det som er håpet. Vet bare ikke helt hva enda.

Skulle liksom forberede meg på dette, men så sa det bare pamg. Det er så utrolig uvant og sliter med å holde panikken på avstand innimellom.

Men blir vel bedre etterhvert. Prøver å holde fast ved det når det stormer. Takk for gode tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blåbærpiken

"Jordbærpiken og blåbærpiken" er en poetisk og fin tittel på en diktsamling, eller kanskje en samling tekster som ligger i grenseland mellom noveller og dikt.

Men da måtte du vel skrive og utgi boka under pseudonym, for å unngå å oute deg selv her.

Det blir nok pseudonym uansett tenker jeg :-) Det spørs vel hva jeg skriver om. Jeg har jo outa meg ganske mye her uansett, de som kjenner meg kan evt finne meg ganske lett. Hvis søk funksjonen på navn fungerer, den fungerer ikke hos meg, får ikke frem meg selv. Det er bra. Tenker litt på fremtiden liksom.

Jaja. Det er fine navn ja, jordbærpiken/blåbærpiken. Fikk en kopp med jordbærpiken på, her for en stund siden. Koselig.

Jeg tror kanskje det blir bok en dag, er liksom blitt en liten drøm det. Må bare finne ut hvordan jeg skal gjøre det. Finne en rød tråd i det hele. Og historien må ha en ende, det har den ikke enda.

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blåbærpiken

Vet jo at det er bra. Bare kjenner d ikke.

Nei. Det er kjipt. Jeg driver og forsøker å fylle tomrom nå.

Kjeder meg masse, fordi jeg vet ikke hva jeg skal fylle det med, det "slitne" og "syke". For det er så mye mindre behov for det. Nå gjør jeg ting jeg før behøvde, av vane. Har ikke klart å erstatte det med det friske, som jeg ønsker enda liksom.

Jeg tenker at du ikke har noen grunn for å ha dårlig samvittighet for at du ikke er glad. Følelser er jo ikke noe man styrer helt da. Og alle er jo lov å ha. Tror jeg.

Den godtedøyvinga forsvant for meg i fjor. Men jeg har ikke tenkt på det. Var så langt nede at jeg ikke kjente på det, det bare ble sånn. Det ble borte. Jaja. Spiser mye enda, men for å kose meg, ikke fordi jeg har det vondt.

Et skritt er å være mindre her...så jeg tror jeg forsvinner snart. Har skrevet for mye allerede.

Da får du ha masse lykke til fremover, det er godt å kunne gjenkjenne så mye som jeg har gjort i ting du har skrevet. Du er også flink til å skrive de tingene som "når frem" når man trenger det mest. Det er en gave.

Muligens blir jeg her en stund til, muligens ikke. Jeg vet ikke helt, men et mål er å ikke behøve det lenger. Det tar ofte litt tid da, å "kutte ut" ting.

Du får ha en god natt, beklager at jeg muligens gjorde det litt vondere for deg i går, det var ikke meningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det er kjipt. Jeg driver og forsøker å fylle tomrom nå.

Kjeder meg masse, fordi jeg vet ikke hva jeg skal fylle det med, det "slitne" og "syke". For det er så mye mindre behov for det. Nå gjør jeg ting jeg før behøvde, av vane. Har ikke klart å erstatte det med det friske, som jeg ønsker enda liksom.

Jeg tenker at du ikke har noen grunn for å ha dårlig samvittighet for at du ikke er glad. Følelser er jo ikke noe man styrer helt da. Og alle er jo lov å ha. Tror jeg.

Den godtedøyvinga forsvant for meg i fjor. Men jeg har ikke tenkt på det. Var så langt nede at jeg ikke kjente på det, det bare ble sånn. Det ble borte. Jaja. Spiser mye enda, men for å kose meg, ikke fordi jeg har det vondt.

Et skritt er å være mindre her...så jeg tror jeg forsvinner snart. Har skrevet for mye allerede.

Da får du ha masse lykke til fremover, det er godt å kunne gjenkjenne så mye som jeg har gjort i ting du har skrevet. Du er også flink til å skrive de tingene som "når frem" når man trenger det mest. Det er en gave.

Muligens blir jeg her en stund til, muligens ikke. Jeg vet ikke helt, men et mål er å ikke behøve det lenger. Det tar ofte litt tid da, å "kutte ut" ting.

Du får ha en god natt, beklager at jeg muligens gjorde det litt vondere for deg i går, det var ikke meningen.

Tusen takk! Det var utrolig fint sagt! Angående i går, så tror jeg jeg gjorde mesteparten av nedoverobben selv. Iblant så blir jeg bare så liten og panisk, da er det vanskelig å nå frem.

Håper du får mer og mer av det friske inn i livet ditt. Det er mye fint der ute. Er heldig sånn, har mye finti livet og nok av ting som venter når jeg er klar.

Men har en lang vei og gå både fysisk og psykisk før mye av det. Men er da på vei!

Kommer tll å savne deg her! (hm, virkelg tingen å si når du prøver å slutte, men men, sånn er det nå!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blåbærpiken

Tusen takk! Det var utrolig fint sagt! Angående i går, så tror jeg jeg gjorde mesteparten av nedoverobben selv. Iblant så blir jeg bare så liten og panisk, da er det vanskelig å nå frem.

Håper du får mer og mer av det friske inn i livet ditt. Det er mye fint der ute. Er heldig sånn, har mye finti livet og nok av ting som venter når jeg er klar.

Men har en lang vei og gå både fysisk og psykisk før mye av det. Men er da på vei!

Kommer tll å savne deg her! (hm, virkelg tingen å si når du prøver å slutte, men men, sånn er det nå!)

Jeg har mye friskt som ligger og venter på meg, det er bare det å "gripe tak" i det nå. Ikke gjøre det jeg før trengte, som jeg ikke trenger lenger.

Samtidig må jeg også få "mer" friske ting i livet mitt, for jeg kjeder meg. Jeg var en gang et veldig (ekstremt) aktivt og sosialt barn, men på veien, med alt som skjedde så ble det liksom "slepet" bort. Nå er det om å gjøre å finne det igjen, for jeg trenger aktivitet, jeg kjeder meg så lett :-)

Det er en vei å gå. Inn i det friske, som jeg vet er godt for meg, men som er så skummelt å gå inn i. Men jeg har allerede begynnt veien, det er bare det å ta en ting i gangen, ikke alt på en gang, som før. :-) For da varer det ikke så lenge.

Det er liksom så nytt alt. En ny verden for meg. Så det er litt vanskelig å "bryte" med det jeg kjenner så godt. Det er akkurat som om jeg har to "deler". En frisk del, og en syk del. Den syke tok over i fjor, og jeg fikk reversert et mønster, nettopp fordi den var så sterk og jeg kunne se hva det handlet om. Så har den delen "krevd" sin plass, for stadig å bli mindre slik at den "friske" delen kunne få mer plass. Den "syke" minsker, og den "friske" vokser. Jeg vet ikke om det ble forståelig. Jeg føler at jeg bare "henger med" på alt som skjer med meg for tiden.

Så jeg tar det, bit for bit. Jeg kjenner målet nå, det bare tar litt tid, for jeg må være "klar" for neste utfordring etter den jeg har satt meg er "festet", hvis det ble forståelig.

Det er bra at det ligger og venter på deg, og så håper jeg det fysiske og psykiske snart blir bra nok til at du får ta mer del i det enn i dag. Du jobber godt virker det som.

Sov godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...