Gjest – pilksan Skrevet 25. juli 2007 Del Skrevet 25. juli 2007 Datteren min på 20 år bor i en annen by enn meg. Hun har slitt en del med psykiske problem. Hun har ikke jobb og har alle mulige unskyldninger for ikke å jobbe. Lever på sosialen. Alle andre folk er det feil med. Jeg har hjulpet datteren min mye økonomisk og når hun er blakk ringer hun for å "låne". jeg har nå sluttet å låne henne penger da jeg aldri får tilbake, og det er snakk om store summer. Hun bruker mye skitne triks for å få penger. Får hun det ikke som hun vil blir hun sur. Alltid når vi snakker i tlf bommer hun penger og snakker om at hun ikke har råd til det og det, blir lei av det. Hvis hun har penger bruker hun det som gress, og er fri. Kjøper dyre klær ovs, som hun ikke egentlig har råd til. legen har ymtet frempå om en type biopolar lidelse, men har ikke fått en diagnose. Hun følger aldri opp det som blir rådet henne. I det siste har jeg sagt at jeg ikke kan gi henne mer penger da hun er voksen og må ta ansvar for eget liv. Har to voksne barn til der dette aldri har vært et problem. Skjønner jo at datteren min sliter med en del ting, og jeg støtter og råder, men hun følger ikke opp noe. Alt går fra det ene til det andre. Hun skylder mye penger og flytter fra plass til plass siden hun ikke gjør opp for seg. Hun bytter ofte tlf nr, og tror det er fordi folk er irritert på henne da hun ikke ordner opp. Dette sliter på i lengden og jeg mister livsgnisten av å ikke nå frem til datteren min. Har prøvd å ringe henne i snart 3 uker etter at hun for siste gang fikk låne penger til et nytt kontaktkort og nytt nr. Jeg ba henne ringe slik at jeg kunne få det nye nummeret, noe hun ikke gjorde. Nummeret har jeg fått via andre. Hva gjør jeg? skal jeg ikke gjøre noe eller? blir jo engstelig av at hun ikke tar tlf når jeg ringer. Hvorfor ønsker hun ikke kontakt med familien sin skjønner jeg ikke. Hun har ikke kontakt med søskenene sine heller. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Carwing Skrevet 25. juli 2007 Del Skrevet 25. juli 2007 Det var en vanskelig sak. Først av alt vil jeg utrykke min medfølelse. Jeg synes det er bra at du klarer å sette grenser overfor henne. Blir ikke bedre om du gir henne penger. Nå har du appelert til det voksne i henne. Du kunne latt være å kontakte henne igjen og vente til hun kontakter deg. Problemet er om hun er i vansker av noe slag, men hun er likevel voksen og har myndighet til å holde deg utenfor hennes verden - hvis det er det hun ønsker. Du kan kontakte de som ga deg tlf nr hennes og høre om de har hatt kontakt med henne. Hvis de har det så ville jeg latt være å bekymre meg for henne en periode til. Er ikke uvanlig at går en tid mellom hver gang foreldre snakker med voksne barn. Har hun ikke hatt kontakt med noen av sine venner så er det klart mer bekymringsfullt. Kan hun ha reist på ferie? Skiftet til nytt nummer igjen? Lykke til og håper du får tilbakemelding fra henne snart. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. juli 2007 Del Skrevet 25. juli 2007 Siden hun er såpass gammel som 20 år, synes jeg ikke du skal gjøre annet enn å overlate til henne å ta kontakt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.