Gå til innhold

Tok mandlene - kurerte ADHD - LINK.


PieLill
 Del

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Mor og kone

Hei

Jeg leste om dette i avisen og ble litt provosert. Har man ADHD så har man ADHD, man kan ikke operere bort dette. Om barna blir bedre av å ta mandlene så er det mandelene de har hatt problemer med. Fysiske ubehag som store mandler, øre problemer osv kan gi barn utagerende adferd på linje med ADHD, men man har jo ikke ADHD av den grunn. ADHD er en sammensatt tilstand som man ikke kan operere bort. De barna som blir bedre av mandel operansjon er blit feil diagnostisert, de er jeg helt sikker på. Kjenner at jeg blir litt provosert av denne påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PieLill

Hei

Jeg leste om dette i avisen og ble litt provosert. Har man ADHD så har man ADHD, man kan ikke operere bort dette. Om barna blir bedre av å ta mandlene så er det mandelene de har hatt problemer med. Fysiske ubehag som store mandler, øre problemer osv kan gi barn utagerende adferd på linje med ADHD, men man har jo ikke ADHD av den grunn. ADHD er en sammensatt tilstand som man ikke kan operere bort. De barna som blir bedre av mandel operansjon er blit feil diagnostisert, de er jeg helt sikker på. Kjenner at jeg blir litt provosert av denne påstanden.

Om man definerer ADHD som et syndrom er det i mine øyne ikke feil å si at barna har ADHD når de over tid viser en adferd som svarer til diagnosen. At man har tatt feil av årsak og behandling, er en annen sak. Jeg er usikker på om det er vitenskaplig bevist at man aldri kan bli bra fra en ADHD. Men erfaringer tilsier jo at det i hvert fall er lite sannsynlig at man blir kvitt en slik diagnose.

Uansett om man definerer det som feildiagnose eller ikke, synes jeg det er udelt positivt, at det forskes på ting som kan underlette eller helt fjerne symptomene for barn som ha en ADHD-lignende adferdsproblematikk.

Det vil bidra til å spare det du definerer som feildiagnostiseringer, og det kan bidra til å optimalisere forholdene for barn som har en ADHD de ikke kan bli kvitt.

Selv om overskriften var upresis og en smule tabloid, går det tydelig fram av artikkelen at de ikke menwe å ha funnet den ultimate løsningen på alle ADHD-problemer. Halvparten av barna ble jo ikke kvitt diagnose.

All forskning som bidrar til å løse adferdsporblemer for noen barn og underlette for andre er positiv. Det er jo ikke usannsynlig at sjekklisten over eventuelle fysiske problemer barna kan ha før det stilles en diagnose, trenger å utvides. Det provoserer i hvert fall ikke meg at noe forsker på dette.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Multippel

Om man definerer ADHD som et syndrom er det i mine øyne ikke feil å si at barna har ADHD når de over tid viser en adferd som svarer til diagnosen. At man har tatt feil av årsak og behandling, er en annen sak. Jeg er usikker på om det er vitenskaplig bevist at man aldri kan bli bra fra en ADHD. Men erfaringer tilsier jo at det i hvert fall er lite sannsynlig at man blir kvitt en slik diagnose.

Uansett om man definerer det som feildiagnose eller ikke, synes jeg det er udelt positivt, at det forskes på ting som kan underlette eller helt fjerne symptomene for barn som ha en ADHD-lignende adferdsproblematikk.

Det vil bidra til å spare det du definerer som feildiagnostiseringer, og det kan bidra til å optimalisere forholdene for barn som har en ADHD de ikke kan bli kvitt.

Selv om overskriften var upresis og en smule tabloid, går det tydelig fram av artikkelen at de ikke menwe å ha funnet den ultimate løsningen på alle ADHD-problemer. Halvparten av barna ble jo ikke kvitt diagnose.

All forskning som bidrar til å løse adferdsporblemer for noen barn og underlette for andre er positiv. Det er jo ikke usannsynlig at sjekklisten over eventuelle fysiske problemer barna kan ha før det stilles en diagnose, trenger å utvides. Det provoserer i hvert fall ikke meg at noe forsker på dette.

mvh

Dette er jo interessant og viser bare at ADHD symptomer rammer flere enn barn som virkelig har ADHD slik det blir beskrevet av forskere.

ADHD er j et problem med transmittorstoffene i hjerne og kan vanskelig oppereres bort.

Vansklig oppførsel er bare en av mange symptomer. derfor blir færre jenter diagnostisert siden de har mindre av denne klassiske og egentlige stereotype oppfatningen av ADHD gutten.

Det er minst like viktig hvordan vedkommende har det selv. Mennesker med ADD kan ha en intens indre uro men erlite til sjenanse for omgivelsene.

ADHD aktige symtomer kan altså være så mangt. Det er jo viktig å få med seg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ruskesnusk

Hei

Jeg leste om dette i avisen og ble litt provosert. Har man ADHD så har man ADHD, man kan ikke operere bort dette. Om barna blir bedre av å ta mandlene så er det mandelene de har hatt problemer med. Fysiske ubehag som store mandler, øre problemer osv kan gi barn utagerende adferd på linje med ADHD, men man har jo ikke ADHD av den grunn. ADHD er en sammensatt tilstand som man ikke kan operere bort. De barna som blir bedre av mandel operansjon er blit feil diagnostisert, de er jeg helt sikker på. Kjenner at jeg blir litt provosert av denne påstanden.

Poden ville helt klart ha fått en adhd-diagnose for et halvt år siden. I dag er jeg ikke like sikker... Det vil vise seg når Bup har gjort det _de_ skal.

Saken er nemlig den at poden har fått stilt en proteinintoleransediagnose og etter et halvt år på gluten og melkefri diett, er det en helt annen person vi ser! Ifølge innledende samtale på bup oppfylte han helt klart alle "krav" til adhd og responsen på diett er responsen de ønsker å oppnå ved medisinering.

Om han har adhd eller ikke, så er iallfall dietten en kur som har virket her!

Hvis noen kan fjerne mandlene og bli kvitt sine adhd-symptomer, så hurra for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og kone

Dette er jo interessant og viser bare at ADHD symptomer rammer flere enn barn som virkelig har ADHD slik det blir beskrevet av forskere.

ADHD er j et problem med transmittorstoffene i hjerne og kan vanskelig oppereres bort.

Vansklig oppførsel er bare en av mange symptomer. derfor blir færre jenter diagnostisert siden de har mindre av denne klassiske og egentlige stereotype oppfatningen av ADHD gutten.

Det er minst like viktig hvordan vedkommende har det selv. Mennesker med ADD kan ha en intens indre uro men erlite til sjenanse for omgivelsene.

ADHD aktige symtomer kan altså være så mangt. Det er jo viktig å få med seg:-)

Hei igjen!

Selfølgelig mener jeg også at jo flere som får sine plager kurert jo bedre er det. Og selvfølgelig mener jeg også at jo mer forskning jo bedre er det for alle - med eller uten diagnosen.

For meg så virker det som om den generelle oppfatningen av de med ADHD er at det er barn/ungdommer som utagerer og som er hyperatkitve hele tiden, og at folk ikke vet hva denne diagnosen innebærer. Min sønn er ikke en gutt som blir hinsides sint og som andre legger noe spessielt merke til, poenget er at han sliter med andre ting som er klassisk for diagnosen som angst, lite empati, argumenterer til det uendelige osv osv. Jeg blir litt "sår" når diagnosen blir "slengt" ut i hytt og pine og alle tror at sine barn har diagnosen. Jeg er redd for at det blir så mye snakk om denne tilstanden at den blir litt for vanlig da, om jeg kan kalle den det, at folk ikke ser hva dette egentlig er. Sønnen min kom for en stund siden og lurte på hva ADHD var - om han hadde det, da jeg svarte ja - spurte han om han da var sånn som klikket.... Mange unger og voksne ser på disse barna med litt feil bilde.

ADHD er så mye mer enn utagering, og mener fortsatt at de barna som blir bedre av å operere mandlene ikke har diagnosen ADHD - de sliter med mandlene, men selvfølgelig er det fint at de har fått den hjelpen de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Multippel

Hei igjen!

Selfølgelig mener jeg også at jo flere som får sine plager kurert jo bedre er det. Og selvfølgelig mener jeg også at jo mer forskning jo bedre er det for alle - med eller uten diagnosen.

For meg så virker det som om den generelle oppfatningen av de med ADHD er at det er barn/ungdommer som utagerer og som er hyperatkitve hele tiden, og at folk ikke vet hva denne diagnosen innebærer. Min sønn er ikke en gutt som blir hinsides sint og som andre legger noe spessielt merke til, poenget er at han sliter med andre ting som er klassisk for diagnosen som angst, lite empati, argumenterer til det uendelige osv osv. Jeg blir litt "sår" når diagnosen blir "slengt" ut i hytt og pine og alle tror at sine barn har diagnosen. Jeg er redd for at det blir så mye snakk om denne tilstanden at den blir litt for vanlig da, om jeg kan kalle den det, at folk ikke ser hva dette egentlig er. Sønnen min kom for en stund siden og lurte på hva ADHD var - om han hadde det, da jeg svarte ja - spurte han om han da var sånn som klikket.... Mange unger og voksne ser på disse barna med litt feil bilde.

ADHD er så mye mer enn utagering, og mener fortsatt at de barna som blir bedre av å operere mandlene ikke har diagnosen ADHD - de sliter med mandlene, men selvfølgelig er det fint at de har fått den hjelpen de trenger.

Jeg blir litt provosert når folk har den oppfattningen om at medisinering handler om å medisinere bort problem for omgivelsene.

Datteren min har nå fått diagnosen ADHD. Jeg tror begge gutta mine har det og muligens jeg også.

Ingen av oss har sterk utagerende problemer. Det går på organisering, konsentrasjonsproblemer, indre uro, osv. Jeg opplever barna mine som veldig empatiske og ble litt overasket over at det nevnes som endel av ADHD problematikken.

Hva mente du med det?

Medisinering handler like mye om å få det bedre selv, samt at man kan få bedre tilgang på hjerne sin faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kaffepiken

Jeg blir litt provosert når folk har den oppfattningen om at medisinering handler om å medisinere bort problem for omgivelsene.

Datteren min har nå fått diagnosen ADHD. Jeg tror begge gutta mine har det og muligens jeg også.

Ingen av oss har sterk utagerende problemer. Det går på organisering, konsentrasjonsproblemer, indre uro, osv. Jeg opplever barna mine som veldig empatiske og ble litt overasket over at det nevnes som endel av ADHD problematikken.

Hva mente du med det?

Medisinering handler like mye om å få det bedre selv, samt at man kan få bedre tilgang på hjerne sin faktisk.

Veldig enig med deg i det du sier om medisinering. Det er jo snakk om å hjelpe _barnet_, ikke for å gjøre barnet mer behagelig for omgivelsene.

Dette med sinne og utagering kan i endel tilfeller være en TILLEGGSVANSKE til ADHD. Dessverre er dette så lett synlig at mange tenker at dårlig oppførsel = ADHD. Det er jo helt feil.

Gutten min har ADHD og han er svært snill med jevnt over godt humør bestandig, og han gjør aldri noen fortred. Han ustår ikke slossing og han skaper ingen som helst uro i klasserommet. Uroen hans sitter inni ham og er kun til plage for ham selv. Syns det er viktig å få fram at barn med ADHD ikke trenger å være bråkmakere og urokråker, de har ulike personligheter, akkurat som alle andre barn.

Det er ikke alltid det er like greit for min sønn å fortelle andre at han har ADHD. Han har opplevd at andre barn blir redde når han forteller det. ADHD = slem virker det som... Fra hvem har barna lært at det er sånn? Det må jo være fra de voksne.

Nå har han begynt å omskrive det, han sier at han har dårlig konsentrasjon. Da er det ingen som reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snusmumrix

Jeg blir litt provosert når folk har den oppfattningen om at medisinering handler om å medisinere bort problem for omgivelsene.

Datteren min har nå fått diagnosen ADHD. Jeg tror begge gutta mine har det og muligens jeg også.

Ingen av oss har sterk utagerende problemer. Det går på organisering, konsentrasjonsproblemer, indre uro, osv. Jeg opplever barna mine som veldig empatiske og ble litt overasket over at det nevnes som endel av ADHD problematikken.

Hva mente du med det?

Medisinering handler like mye om å få det bedre selv, samt at man kan få bedre tilgang på hjerne sin faktisk.

Er det sånn at man automatisk blir satt på Ritalin når man har fått diagnosen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og kone

Jeg blir litt provosert når folk har den oppfattningen om at medisinering handler om å medisinere bort problem for omgivelsene.

Datteren min har nå fått diagnosen ADHD. Jeg tror begge gutta mine har det og muligens jeg også.

Ingen av oss har sterk utagerende problemer. Det går på organisering, konsentrasjonsproblemer, indre uro, osv. Jeg opplever barna mine som veldig empatiske og ble litt overasket over at det nevnes som endel av ADHD problematikken.

Hva mente du med det?

Medisinering handler like mye om å få det bedre selv, samt at man kan få bedre tilgang på hjerne sin faktisk.

Hei

Jeg har blitt fortalt det av Bupa og andre foreldre med ADHD barn at mange mangler empati. Mannen min har også diagnosen og jeg kan se det på visse ting hos han også.

Jeg er helt enig med deg at man medisinerer barna sine for ungen sin skyld og ikke for noen andre. Min sønn spør etter medisinen sin selv om det går for lang tid, for han merker at han blir "propell" som han kaller det. Vi har ikke fortalt han før i det senere at han har ADHD, nettopp pga stigmatiseringen. Vi har også satt det på ting som "du har litt problemer med å konsentrere deg ol.

Er det noen av dere som sliter med at de har litt "sosial angst"? Gutten vår må gå et lite stykke for å finne noen å leke med og det vil han ikke - akkurat som han trekker seg unna, føler at han ikke er populær osv... dette er veldig vondt og nå føler han veldig på det selv.

Jeg lurer på om vi skal senke dosen fra 36mg til 18mg (Conserta) en periode for å se om han kan bli litt "tøffere" da. Han veier 28 kg. Vi er skrevet ut av Bupa og har nå kun kontakt med fastlege. Til deg som lurer på om man automatisk får Ritalin, så er min erfaring at man ikke får det automatisk, men du kan vel få prøve det ut om du har diagnosen. Er du voksen så mener jeg at det må søkes spessiellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Multippel

Hei

Jeg har blitt fortalt det av Bupa og andre foreldre med ADHD barn at mange mangler empati. Mannen min har også diagnosen og jeg kan se det på visse ting hos han også.

Jeg er helt enig med deg at man medisinerer barna sine for ungen sin skyld og ikke for noen andre. Min sønn spør etter medisinen sin selv om det går for lang tid, for han merker at han blir "propell" som han kaller det. Vi har ikke fortalt han før i det senere at han har ADHD, nettopp pga stigmatiseringen. Vi har også satt det på ting som "du har litt problemer med å konsentrere deg ol.

Er det noen av dere som sliter med at de har litt "sosial angst"? Gutten vår må gå et lite stykke for å finne noen å leke med og det vil han ikke - akkurat som han trekker seg unna, føler at han ikke er populær osv... dette er veldig vondt og nå føler han veldig på det selv.

Jeg lurer på om vi skal senke dosen fra 36mg til 18mg (Conserta) en periode for å se om han kan bli litt "tøffere" da. Han veier 28 kg. Vi er skrevet ut av Bupa og har nå kun kontakt med fastlege. Til deg som lurer på om man automatisk får Ritalin, så er min erfaring at man ikke får det automatisk, men du kan vel få prøve det ut om du har diagnosen. Er du voksen så mener jeg at det må søkes spessiellt.

hmm. Jeg kan se sosiale problemer men oppfatter ikke dette som et utslag av manglende empati. Jeg tenker på det mer som oppmerksomhetsproblemer der og da. Dessuten kan jeg se at min sønn om han blir skumpet til føler seg angrepet selv om noen kanskje bare snublet og kom borti han ved ett uhell. Det handler om å tolke situasjonen der og da. Dette kan helt sikkert læres til å bli bedre. Jeg har lest at ADHD handler om et transmittorstoff i hjernen som ikke fungerer som det skal. Dette stffet bruker vi både på å sette igang og stoppet forskjellige aksjoner i hjernen. Jeg forestiller meg at når min sønn blir skumpet til tar det lengere tid enn for andre å stoppe det sinnet og den første tanken som kommer opp i han. Samtidig som han har problemer med å stoppe seg selv om begynner å prate. Dette blir sosialt sett slitsomt for han og for andre som også gjerne har lyst til å slippe til. Empati går på innlevelse og det å forstå følelser. jeg oppfatter sønnen min som en som når han får tid og rom til det som en gutt som kan forstå ganske kompliserte ting i forhold til nettop følelser.

Når det gjelder iallefall jenter og adhd har jeg faktisk lest det motsatte. At de kan være vekdig sensitive til sine omgivelser. Men ting arter seg skkert forskjellig for den enkelte.:-)

Jeg syns man også bør fokusere litt på mulighetene i forhold til adhd. Mange med adhd kan ha stor kapasitiv i forhold til det de interesserer seg for fordi de lett kan bli oppslukt. Det kan være både positivt og negativt. Men jeg har lest at mange kan komme veldig langt nettopp pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Multippel

Veldig enig med deg i det du sier om medisinering. Det er jo snakk om å hjelpe _barnet_, ikke for å gjøre barnet mer behagelig for omgivelsene.

Dette med sinne og utagering kan i endel tilfeller være en TILLEGGSVANSKE til ADHD. Dessverre er dette så lett synlig at mange tenker at dårlig oppførsel = ADHD. Det er jo helt feil.

Gutten min har ADHD og han er svært snill med jevnt over godt humør bestandig, og han gjør aldri noen fortred. Han ustår ikke slossing og han skaper ingen som helst uro i klasserommet. Uroen hans sitter inni ham og er kun til plage for ham selv. Syns det er viktig å få fram at barn med ADHD ikke trenger å være bråkmakere og urokråker, de har ulike personligheter, akkurat som alle andre barn.

Det er ikke alltid det er like greit for min sønn å fortelle andre at han har ADHD. Han har opplevd at andre barn blir redde når han forteller det. ADHD = slem virker det som... Fra hvem har barna lært at det er sånn? Det må jo være fra de voksne.

Nå har han begynt å omskrive det, han sier at han har dårlig konsentrasjon. Da er det ingen som reagerer.

Veldig enig med deg i at det handler om forskjellige personligheter og med forskjellige problemer.

Sønnen min som er den som utløste hele "adhd jakten" i min familie er også veldig blid. Han har vært urolig på skolen, men ikke så urolig hjemme. Det kommer litt ann på hvordan man blir møtt. Jeg har nok alltid vært sensitiv ovenfor hvor han kan "låse seg" Derfor har problemene vært betraktelig mye mindre hjemme samt at hjemme er en annen situasjon enn på skolen.

Har sønnen din adhd eller add diagnose? Jeg spør av nyskjerrighet og hvordan går forresten medisineringen. Syns du dette har vært positivt for din sønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Multippel

Er det sånn at man automatisk blir satt på Ritalin når man har fått diagnosen?

Slik jeg har forstått det så vil man forsøke medisin om en får diagnosen om foreldrene ønsker det. Men medisin i seg selv er ikke noen vidunderkur. Man må i tillegg forstett å jobbe med sine tilleggsvansker på en praktisk og kognitiv måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Multippel

Hei

Jeg har blitt fortalt det av Bupa og andre foreldre med ADHD barn at mange mangler empati. Mannen min har også diagnosen og jeg kan se det på visse ting hos han også.

Jeg er helt enig med deg at man medisinerer barna sine for ungen sin skyld og ikke for noen andre. Min sønn spør etter medisinen sin selv om det går for lang tid, for han merker at han blir "propell" som han kaller det. Vi har ikke fortalt han før i det senere at han har ADHD, nettopp pga stigmatiseringen. Vi har også satt det på ting som "du har litt problemer med å konsentrere deg ol.

Er det noen av dere som sliter med at de har litt "sosial angst"? Gutten vår må gå et lite stykke for å finne noen å leke med og det vil han ikke - akkurat som han trekker seg unna, føler at han ikke er populær osv... dette er veldig vondt og nå føler han veldig på det selv.

Jeg lurer på om vi skal senke dosen fra 36mg til 18mg (Conserta) en periode for å se om han kan bli litt "tøffere" da. Han veier 28 kg. Vi er skrevet ut av Bupa og har nå kun kontakt med fastlege. Til deg som lurer på om man automatisk får Ritalin, så er min erfaring at man ikke får det automatisk, men du kan vel få prøve det ut om du har diagnosen. Er du voksen så mener jeg at det må søkes spessiellt.

Vel, om jeg må søke spesielt om det om jeg er voksen vet jeg ikke noe om. Men jeg tror dette var mer i gamle dager. jeg ser ingen grunn til å få denne diagnosen uten medisisn. Da kan jeg like gjerne prøve å gjøre livet bedre på egen hånd eller via terapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snusmumrix

Slik jeg har forstått det så vil man forsøke medisin om en får diagnosen om foreldrene ønsker det. Men medisin i seg selv er ikke noen vidunderkur. Man må i tillegg forstett å jobbe med sine tilleggsvansker på en praktisk og kognitiv måte.

Jeg er bekymret for at medisenering vil frata barnet dets naturlige personlighet - virke avflatende - som "dop".

Hva om det ikke var adhd, at sykdommen bare var "i mitt hode" og ikke i barnets kjemiske balanse liksom?

Har du noe beroligende å si om dette?

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Multippel

Jeg er bekymret for at medisenering vil frata barnet dets naturlige personlighet - virke avflatende - som "dop".

Hva om det ikke var adhd, at sykdommen bare var "i mitt hode" og ikke i barnets kjemiske balanse liksom?

Har du noe beroligende å si om dette?

Takk for svar.

Jeg er ingen ekspert på dette med medisinering. Jeg tror og egentlig vet at all medisin virker forskjellig fra person til person. Medisinering i seg selv ville jeg sett veldig praktisk på.

Jeg har hørt forskjellige tilbakemeldinger på medisin. Noen sier at endelig kan de sitte i ro og lese f.eks. Noen sier at plutselig ble det "stille" inne i dem. De som er fornøyd med medisinen sier at de slettes ikke føler at de er blitt en annen selv om de fikk medisin. Noen sier at de føler at de ble mere seg selv, slik de egentlig føler at de er. Noen syns forandringen ble for stor og at de valgte å la være med medisin. jeg vet også om en venn av meg som er kunstner med denne diagnosen som syns uroen har en egen verdi og at han føler han drar nytte av dette som kunstner. Hvis mine barn eller meg selv blir passive av medisin så ville jeg sluttet med det umiddelbart. Medisinen virker bra på ca 75%..hele 25% har den ingen er liten virkning.

Ritalin eller noen av de andre medisinene kan prøves ut. De virker omtrent med det samme og du trenger ingen opptrapping eller tilvenningsperiode.

Mitt inntrykk er slett ikke at du blir "dopa", heller det mottsatte.

Men som sagt jeg er ingen ekspert:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snusmumrix

Jeg er ingen ekspert på dette med medisinering. Jeg tror og egentlig vet at all medisin virker forskjellig fra person til person. Medisinering i seg selv ville jeg sett veldig praktisk på.

Jeg har hørt forskjellige tilbakemeldinger på medisin. Noen sier at endelig kan de sitte i ro og lese f.eks. Noen sier at plutselig ble det "stille" inne i dem. De som er fornøyd med medisinen sier at de slettes ikke føler at de er blitt en annen selv om de fikk medisin. Noen sier at de føler at de ble mere seg selv, slik de egentlig føler at de er. Noen syns forandringen ble for stor og at de valgte å la være med medisin. jeg vet også om en venn av meg som er kunstner med denne diagnosen som syns uroen har en egen verdi og at han føler han drar nytte av dette som kunstner. Hvis mine barn eller meg selv blir passive av medisin så ville jeg sluttet med det umiddelbart. Medisinen virker bra på ca 75%..hele 25% har den ingen er liten virkning.

Ritalin eller noen av de andre medisinene kan prøves ut. De virker omtrent med det samme og du trenger ingen opptrapping eller tilvenningsperiode.

Mitt inntrykk er slett ikke at du blir "dopa", heller det mottsatte.

Men som sagt jeg er ingen ekspert:-)

Fint svar - takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kaffepiken

Veldig enig med deg i at det handler om forskjellige personligheter og med forskjellige problemer.

Sønnen min som er den som utløste hele "adhd jakten" i min familie er også veldig blid. Han har vært urolig på skolen, men ikke så urolig hjemme. Det kommer litt ann på hvordan man blir møtt. Jeg har nok alltid vært sensitiv ovenfor hvor han kan "låse seg" Derfor har problemene vært betraktelig mye mindre hjemme samt at hjemme er en annen situasjon enn på skolen.

Har sønnen din adhd eller add diagnose? Jeg spør av nyskjerrighet og hvordan går forresten medisineringen. Syns du dette har vært positivt for din sønn?

Min sønn har ADHD-diagnose. Han har oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet, men mangler impulsiviteten som mange sliter med.

Vi er i utprøvingsfasen av medisin nå, det er spennende. Han føler seg sikker på at han fikk ekte medisin de to første ukene, og at det nå er "juksemedisin". Og det tror jeg så gjerne! Han har nå hatt to uker på skolen hvor skolearbeidet har gått veldig fint, leksene også, stort sett! Men så langt denne uka har leksene vært et slit for ham.

Alt i alt syns jeg det har vært positivt for ham å bli utredet og få en diagnose. Jeg har vært veldig i tvil. Men nå har han i hvertfall fått en forklaring på hvorfor enkelte ting er så vanskelig for ham. Og ikke minst håp om at ting skal gå bedre fra nå av! Så jeg er glad for at vi valgte å utrede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Multippel

Min sønn har ADHD-diagnose. Han har oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet, men mangler impulsiviteten som mange sliter med.

Vi er i utprøvingsfasen av medisin nå, det er spennende. Han føler seg sikker på at han fikk ekte medisin de to første ukene, og at det nå er "juksemedisin". Og det tror jeg så gjerne! Han har nå hatt to uker på skolen hvor skolearbeidet har gått veldig fint, leksene også, stort sett! Men så langt denne uka har leksene vært et slit for ham.

Alt i alt syns jeg det har vært positivt for ham å bli utredet og få en diagnose. Jeg har vært veldig i tvil. Men nå har han i hvertfall fått en forklaring på hvorfor enkelte ting er så vanskelig for ham. Og ikke minst håp om at ting skal gå bedre fra nå av! Så jeg er glad for at vi valgte å utrede!

Det var hyggelig å høre! Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med hele dette utrednings styret:-) Nå er det klart at datteren min har det, De har allerede snakket om ritalin i forhold til henne så jeg regner med at de har konkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest modifisering

Håper dere har fått med at det gjelder barn som har problemer med mandlene, det er vel ikke noe som tyder på at det har effekt på barn med friske mandler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...