Overvekt - Til plage for hvem?

[Gjest skal]

Fordi hun mener ingen skal blande seg eller forsøke hjelpe et overvektig barn. Man må stole på at foreldrene ordner opp selv OM DE ØNSKER DET.

Nei - det sier hun ikke. Hun sier at man ikke skal blande seg eller forsøke å hjelpe uten å ha nok kunnskap til å vite når og om det trengs hjelp og hvilken hjelp som trengs.

For å unngå ar velmenende mennesker gjør situasjonen verre. Broen til helvete er brolagt m gode hensikter passer dessverre bra her.

[PieLill]

"Men om man ønsker å hjelpe, må man virkelig ha reell hjelp å komme med. Og det er veldig mange selvoppnevnte hjelpere ikke i nærheten av"

Det er jo nettopp DERFOR det kan være lurt å ta opp bekymringen med helsesøster. Deretter kan helsesøster ta en prat med foreldrene. Høre hvordan de gjør det. Deretter ta kontakt med kyndige folk.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor dette er så vanskelig for deg å forstå?

Hvis alt var opp til foredrene selv, ville vi i utgangspunktet ikke hatt overvektsproblemene vi har i dag.

En annen ting jeg er veldig for og som har blitt kritisert er å gjøre ferdigmaten sunnere. Slik som Bekkemelloom foreslo om Grandiosaen.

Vi lever i en tid der vi velger ferdigmat. Noe som er vanskelig å snu, tror jeg. Derfor er alle slike tiltak positivt.

Jeg tror svært mange, kanskje de fleste, foreldre vil oppfatte det som ekstremt negativt å bli kontaktet av en utenforliggende instans fordi noen på SFO mente de ikke håndterte barnets vekt og kosthold riktig. Særlig om SFO aldri hadde sagt et pip om dette til foreldrene.

Hvordan dette blir juridisk vet jeg ikke. Skolen kan ikke koble inn PPT eller BUP uten foreldrenes samtykke. De må skjule barnets identitet om de skal rådføre seg med BUP om et enkelt barn. Om helsesøster regnes som i eller utenfor skolen, vet jeg ikke. Jeg er også usikker på hvordan slike ting skal journalføres.

Dessuten er det ikke alle som har et like godt forhold til helsesøstre og det systemet de representerer. Å drasse inn helsesøster kan like gjerne pulverisere mulighetene til å nå fram med budskapet som å styrke dem.

Samarbeidet mellom hjem og skole er dyrebart, spesielt for elever med ekstra behov. Skolen har ikke råd til å sette dette på spill pga en misstenkt dårlig håndtert overvekt.

Å snakke med den det gjelder i stedet for om den, å gå beinveier i stedet for krokveier, er gamle og velprøvde prinsipper. Om man forhører seg med andre på forhånd, er det selvsagt bare positivt forutsatt at barnet forblir annonymt.

Sunn hurtig-/ferdigmat, ja takk! Maten blir ikke en gang mer velsmakende av å hyle på med absurde mengder fett, sukker og salt.

Hvor finner man lekre salatbufféer?

Det er illusorisk å tro at familier som skal likestille seg ved at begge jobber fullt, skal lage mat fra grunnen. Når skal de gjøre det?

Praktisk og økonomisk tilgjengelighet av velsmakende sunn mat har mer og si for folks valg enn alskens holdnings- og informasjonskampanjer. Per i dag er mye av det som er sunnt _og_ godt dyrt, vanskelig tilgjengelig og tungvindt. Mange har verken tid eller råd til den maten de mener ville vært best.

mvh

[Mirabell]

Vi kan ikke gi opp. Men jeg synes vi burde gi opp det som all statistikk viser ikke virker eller til og med virker mot sin hensikt.

Ustanselig mas fra alt og alle, media og helsepersonell inkludert, er en av tingene.

Jeg tror ikke man har den holdningsmessige balasten for å kunne hjelpe noen med overvekt, før man kan se et overvektig menneske uten å tenke på overvekten i det hele tatt og uten å kjenne den minste trang til å forandre på noe som helst. Spesielt ikke når det gjelder barn.

Bare ut fra et utgangspunkt av at det er greit at jeg er den jeg er, er jeg i stand til å forandre meg.

mvh

Jeg er enig i mye av det du sier, bortsett fra at helsepersonell skal holde seg unna. Forebyggende helse, inkl. kosthold, er jo midt i kjernen av hva helsesøstre skal jobbe med. At mange av dem ikke gjør det på rette måte pr. i dag er en annen sak...

[Gjest Wita]

Nei - det sier hun ikke. Hun sier at man ikke skal blande seg eller forsøke å hjelpe uten å ha nok kunnskap til å vite når og om det trengs hjelp og hvilken hjelp som trengs.

For å unngå ar velmenende mennesker gjør situasjonen verre. Broen til helvete er brolagt m gode hensikter passer dessverre bra her.

" Hun sier at man ikke skal blande seg eller forsøke å hjelpe uten å ha nok kunnskap til å vite når og om det trengs hjelp og hvilken hjelp som trengs"

Derfor er det lurt å gå til helsesøster.

[laban]

Fordi hun mener ingen skal blande seg eller forsøke hjelpe et overvektig barn. Man må stole på at foreldrene ordner opp selv OM DE ØNSKER DET.

Tolker du det sånn? Nå stiller jeg meg helt åpen, altså. Jeg har lest mesteparten av tråden i ett strekk, så det kan godt hende jeg går i surr.

Det virker som om du synes PieLill sier at man ikke skal ta imot råd og veiledning selvom man innser at man kan ha et problem med kosthold og livsstil. Jeg leste det som om hun mente at man ikke skal bombarderes med enkle løsninger, skyld og skam før det faktisk er SIKKERT at problemet ligger i kosthold og livsstil.

Men jeg tror hovedproblemet i denne tråden er at noen tenker på sterk overvekt og reelle fedmeproblemer, mens andre tenker på barn som ikke er radmagre. Det er faktisk ikke sånn at en 9-årig jente med litt mage og rumpe, garantert kommer til å få BMI på 40 som voksen. Disse sammenhengene mellom vekt som barn og voksen gjelder for overvekt som ligger opptil helsefarlige forhold, ikke for de "voksing i rykk og napp"-bølgene som svært mange barn går gjennom.

Jeg synes det står mye fornuftig i denne kronikken:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1946538.ece

Akkurat det med måling og veiing er det mange meninger om, men de første avsnittene synes jeg er gode.

For ordens skyld: Mine unger er i tynneste laget.

[PieLill]

Du sier jo at INGENTING gir ønsket effekt.

Det er håpløs svartmaling du driver med. Ingenting hjelper og derfor er det bedre å å fokusere på hvor flink man er til å spille piano. Er det ikke flott om vi får beholde en flink pianospiller frisk og lenge?

Ser du ikke selv hvor håpløs tankegangen din er?

Selv er jeg en røyker og ja jeg sliter virkelig med å slutte. Har sluttet og begynt uttalige ganger. Skal man la være å advare om farene av den grunn og sette inn tiltak?

Jeg er så gald for fokuset på røyking og jeg er kjempeglad for røykeloven. Alt som får meg til å røyke mindre er positivt og forhåpentligvis vil ikke ungene begynne røyke.

Jeg sier at på _gruppenivå_ er det kun fedmeoperasjoner som gir gode varige effekter. Altså varig vektreduksjon. F.eks. klarer kun et svært lite mindretall å holde vekten etter i første omgang vellykkede opphold på ulike slankeklinikker.

Når gevinsten av at andre går hen å "tar tak i" noens vektproblemer statistisk sett er så magert og man i tillegg risikerer å gjøre vondt verre, er generelt den beste strategien å la det være.

Bruk heller resursene der det monner.

Felles for dem som lykkes i å gå ned i vekt og ikke legge på seg igjen, er vel at så og si alle har funnet en måte å ta kontroll over dette selv, ikke at alskens synsere tar kontroll over dem. Ytre påtrykk bidrar ofte til å svekket egen kontroll framfor å styrke den.

mvh

[Gjest Wita]

Jeg tror svært mange, kanskje de fleste, foreldre vil oppfatte det som ekstremt negativt å bli kontaktet av en utenforliggende instans fordi noen på SFO mente de ikke håndterte barnets vekt og kosthold riktig. Særlig om SFO aldri hadde sagt et pip om dette til foreldrene.

Hvordan dette blir juridisk vet jeg ikke. Skolen kan ikke koble inn PPT eller BUP uten foreldrenes samtykke. De må skjule barnets identitet om de skal rådføre seg med BUP om et enkelt barn. Om helsesøster regnes som i eller utenfor skolen, vet jeg ikke. Jeg er også usikker på hvordan slike ting skal journalføres.

Dessuten er det ikke alle som har et like godt forhold til helsesøstre og det systemet de representerer. Å drasse inn helsesøster kan like gjerne pulverisere mulighetene til å nå fram med budskapet som å styrke dem.

Samarbeidet mellom hjem og skole er dyrebart, spesielt for elever med ekstra behov. Skolen har ikke råd til å sette dette på spill pga en misstenkt dårlig håndtert overvekt.

Å snakke med den det gjelder i stedet for om den, å gå beinveier i stedet for krokveier, er gamle og velprøvde prinsipper. Om man forhører seg med andre på forhånd, er det selvsagt bare positivt forutsatt at barnet forblir annonymt.

Sunn hurtig-/ferdigmat, ja takk! Maten blir ikke en gang mer velsmakende av å hyle på med absurde mengder fett, sukker og salt.

Hvor finner man lekre salatbufféer?

Det er illusorisk å tro at familier som skal likestille seg ved at begge jobber fullt, skal lage mat fra grunnen. Når skal de gjøre det?

Praktisk og økonomisk tilgjengelighet av velsmakende sunn mat har mer og si for folks valg enn alskens holdnings- og informasjonskampanjer. Per i dag er mye av det som er sunnt _og_ godt dyrt, vanskelig tilgjengelig og tungvindt. Mange har verken tid eller råd til den maten de mener ville vært best.

mvh

"Jeg tror svært mange, kanskje de fleste, foreldre vil oppfatte det som ekstremt negativt å bli kontaktet av en utenforliggende instans fordi noen på SFO mente de ikke håndterte barnets vekt og kosthold riktig. Særlig om SFO aldri hadde sagt et pip om dette til foreldrene"

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle være så negativt?

Det er jo lærerens og sfo-personalets jobb og se barna.

Når det gjelder andre problemer barna måtte ha, så er det vanlig å kontakte foredrene først, før andre innstanser kommer inn i bildet.

I vårt tilfelle ble logoped innblandet, men jeg mener hun også er en del av skolen.Hun har ihverfall eget kontor der.

Når det gjelder overvekt tenker folk slik:- Dette har du ikke noe med!

Det virker som det er et så mye sårere tema for mange enn dårlig hørsel eller hva det måtte være.

Nettopp derfor er det bedre at helsesøster tar kontakt.

[laban]

da vet du svært lite om hva en helsesøsterutdanning innebærer.

Det hjelper svært lite med utdannelse dersom du ikke har vilje eller mulighet til å bruke den til noe ordentlig.

Det er stor mangel på helsesøsterstillinger, på skolene har de bare et lite antall minutter pr. barn til rådighet. Det er ikke nok til at de kan komme med noe ordentlig - det gjelder ikke bare informasjon om kosthold, men mye annet som de kunne ønske å formidle til f.eks. ungdomsskoleelever.

Da kan det fort bli til at helsesøster bare må si etpar setninger om å spise mindre og trene mer, kanskje fordi hun synes hun da i hvert fall har sagt NOE. I svært mange tilfeller er dette til større skade enn hjelp. For småbarn går mødrene i forsvarsposisjon - ref. innlegg her av typen "hun sa toåringen min var feit" - og for f.eks. skolejenter kan det, i kombinasjon av medias øredøvende mas om slanking, føre til ting som er atskillig verre.

Ordentlige tiltak rettet mot de som virkelig er i faresonen, er velkomne, tar tid og koster penger. Det er mye lettere og billigere å slenge ut "kutt ut sjokoladen og kom deg ut av sofaen" til alle som ikke er radmagre. Problemet er at de kanskje ikke aner noe om vedkommendes sjokolade- eller sovavaner.

[Gjest Wita]

Tolker du det sånn? Nå stiller jeg meg helt åpen, altså. Jeg har lest mesteparten av tråden i ett strekk, så det kan godt hende jeg går i surr.

Det virker som om du synes PieLill sier at man ikke skal ta imot råd og veiledning selvom man innser at man kan ha et problem med kosthold og livsstil. Jeg leste det som om hun mente at man ikke skal bombarderes med enkle løsninger, skyld og skam før det faktisk er SIKKERT at problemet ligger i kosthold og livsstil.

Men jeg tror hovedproblemet i denne tråden er at noen tenker på sterk overvekt og reelle fedmeproblemer, mens andre tenker på barn som ikke er radmagre. Det er faktisk ikke sånn at en 9-årig jente med litt mage og rumpe, garantert kommer til å få BMI på 40 som voksen. Disse sammenhengene mellom vekt som barn og voksen gjelder for overvekt som ligger opptil helsefarlige forhold, ikke for de "voksing i rykk og napp"-bølgene som svært mange barn går gjennom.

Jeg synes det står mye fornuftig i denne kronikken:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1946538.ece

Akkurat det med måling og veiing er det mange meninger om, men de første avsnittene synes jeg er gode.

For ordens skyld: Mine unger er i tynneste laget.

"Det er faktisk ikke sånn at en 9-årig jente med litt mage og rumpe, garantert kommer til å få BMI på 40 som voksen"

Og det vet jeg og er enig med deg i.

Mange er gode og runde som barn. Noen vokser det av seg og noen forblir runde uten at det er helseskadelig. Det er ikke de jeg diskuterer.

[Gjest Lotus78]

De barn og ungdommene du møter er vel de som alleredet er aktive fra før og ikke kanskje alleredet har utviklet et vektproblem?

Jeg skulket unna gymmen som best jeg kunne og organisert idrett var uaktuelt pga overvekten. Av og til så tror jeg faktisk på mer tilpasset trening for overvektige barn med folk i samme situasjon.

Skulle ønske man fikk bort dette prestasjonsjaget i gymmen og heller la det bli lystbetont og gøy for alle. Har unger lyst å holde på med fotball, håndball eller andre prestasjonsidretter er det mye av dette man kan være med på kvelden/ettermiddag. Tror ikke kunnskap i dette er avgjørende for kvaliteten i norsk skole. Fysisk fostring er jeg mer tilhenger av, men det vil alltid være noen som synest ting er kjedelig og ikke gidder uansett hva man finner på. At barn i dag ikke er ute å leker i like stor grad som før er nok et problem som kan løses ved at man får inn lek og uteaktiviteter i skole/sfo. Jeg tar sjansen på å mene dette, selv om SFO ansatte ikke er verdige nok til å sette i gang lystbetonte aktiviteter som barna ser ut til å ha stor glede av som slåball, stikkball, kanonball, boksen går, eller andre leker som ikke innebærer at man skal løpe.

[laban]

"Det er faktisk ikke sånn at en 9-årig jente med litt mage og rumpe, garantert kommer til å få BMI på 40 som voksen"

Og det vet jeg og er enig med deg i.

Mange er gode og runde som barn. Noen vokser det av seg og noen forblir runde uten at det er helseskadelig. Det er ikke de jeg diskuterer.

Nei, og som nevnt tror jeg dette er et hovedproblem i denne tråden. Noen tenker på helsefarlig fedme, andre på noe helt annet.

Idealene er blitt så syltynne at noen ser fedme omtrent overalt - og mange antar at barn ikke kan være med på fysiske aktiviteter med noen få kilo for mye. Det er helt feil, men barn - spesielt jenter - oppfatter at man ikke kan gå på turn, ballett osv. beregnet på barn hvis man ikke er sylslank - og at man må se ut på en spesiell måte for å ta på seg det tilhørende treningstøyet.

[Dorthe]

"Jeg tror svært mange, kanskje de fleste, foreldre vil oppfatte det som ekstremt negativt å bli kontaktet av en utenforliggende instans fordi noen på SFO mente de ikke håndterte barnets vekt og kosthold riktig. Særlig om SFO aldri hadde sagt et pip om dette til foreldrene"

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle være så negativt?

Det er jo lærerens og sfo-personalets jobb og se barna.

Når det gjelder andre problemer barna måtte ha, så er det vanlig å kontakte foredrene først, før andre innstanser kommer inn i bildet.

I vårt tilfelle ble logoped innblandet, men jeg mener hun også er en del av skolen.Hun har ihverfall eget kontor der.

Når det gjelder overvekt tenker folk slik:- Dette har du ikke noe med!

Det virker som det er et så mye sårere tema for mange enn dårlig hørsel eller hva det måtte være.

Nettopp derfor er det bedre at helsesøster tar kontakt.

Nå har jeg lest hva helsesøsterutdannelsen går ut på og jeg tror ikke helsesøster har noe utdannelse innen kosthold.

Etter endt utdanning skal du være kvalifisert til å planlegge, igangsette, gjennomføre og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøster har ansvar for opplysningsvirksomhet og primærforebygging. Dette arbeidet må foregå på individ-, gruppe og samfunnsnivå, og krever samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer.

[Gjest Mom33]

Skulle ønske man fikk bort dette prestasjonsjaget i gymmen og heller la det bli lystbetont og gøy for alle. Har unger lyst å holde på med fotball, håndball eller andre prestasjonsidretter er det mye av dette man kan være med på kvelden/ettermiddag. Tror ikke kunnskap i dette er avgjørende for kvaliteten i norsk skole. Fysisk fostring er jeg mer tilhenger av, men det vil alltid være noen som synest ting er kjedelig og ikke gidder uansett hva man finner på. At barn i dag ikke er ute å leker i like stor grad som før er nok et problem som kan løses ved at man får inn lek og uteaktiviteter i skole/sfo. Jeg tar sjansen på å mene dette, selv om SFO ansatte ikke er verdige nok til å sette i gang lystbetonte aktiviteter som barna ser ut til å ha stor glede av som slåball, stikkball, kanonball, boksen går, eller andre leker som ikke innebærer at man skal løpe.

Vi hadde heldigvis slik gym på skolen, vi, der vi fikk gjøre hva som helst bare det gjorde oss svette! Dette var på ungdomsskolen, da, faktisk alle 3 årene. Vi hadde en suveren gymlærer, og det var 2 som nesten aldri deltok (de hadde med ulike meldinger hjemmefra om at de skulle slippe gymmen).

På vgs ble vi dyttet inn i et mindre fritt system, og som nok gav oss med interesse et større kick enn de som egentlig ikke synes det var så gøy. Er helt enig i at det er mye å hente på fysisk fostring i skoleverket, både på innhold og mengde.

:-)

[Gjest Mom33]

Nå har jeg lest hva helsesøsterutdannelsen går ut på og jeg tror ikke helsesøster har noe utdannelse innen kosthold.

Etter endt utdanning skal du være kvalifisert til å planlegge, igangsette, gjennomføre og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøster har ansvar for opplysningsvirksomhet og primærforebygging. Dette arbeidet må foregå på individ-, gruppe og samfunnsnivå, og krever samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer.

Ut fra det du skriver her skal jo helsesøster kunne en god del, faktisk!

Men uansett hvordan man snur og vender på det, så er helsesøster en del av 1. linjetjenesten, med de plikter og begrensninger det gir til syvende og sist. Så ekspert på kosthold er vedkommende ikke.

[Gjest Mom33]

Nei, og som nevnt tror jeg dette er et hovedproblem i denne tråden. Noen tenker på helsefarlig fedme, andre på noe helt annet.

Idealene er blitt så syltynne at noen ser fedme omtrent overalt - og mange antar at barn ikke kan være med på fysiske aktiviteter med noen få kilo for mye. Det er helt feil, men barn - spesielt jenter - oppfatter at man ikke kan gå på turn, ballett osv. beregnet på barn hvis man ikke er sylslank - og at man må se ut på en spesiell måte for å ta på seg det tilhørende treningstøyet.

Bare et lite innsmett: helsefarlig overvekt starter også med litt overvekt...

Og når det er sagt - heller ikke jeg snakker om barn med avrunding foran på kroppen, jeg snakker om barn som ikke lenger er i stand til å knyte egne sko, som ikke kan gå opp 5-trinnstrapp i en strekke, som svetter av å gå inn i klasserommet osv.

[frosken]

"Jeg tror svært mange, kanskje de fleste, foreldre vil oppfatte det som ekstremt negativt å bli kontaktet av en utenforliggende instans fordi noen på SFO mente de ikke håndterte barnets vekt og kosthold riktig. Særlig om SFO aldri hadde sagt et pip om dette til foreldrene"

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle være så negativt?

Det er jo lærerens og sfo-personalets jobb og se barna.

Når det gjelder andre problemer barna måtte ha, så er det vanlig å kontakte foredrene først, før andre innstanser kommer inn i bildet.

I vårt tilfelle ble logoped innblandet, men jeg mener hun også er en del av skolen.Hun har ihverfall eget kontor der.

Når det gjelder overvekt tenker folk slik:- Dette har du ikke noe med!

Det virker som det er et så mye sårere tema for mange enn dårlig hørsel eller hva det måtte være.

Nettopp derfor er det bedre at helsesøster tar kontakt.

Vanligvis er sfo organiset slik at hvert barn har en kontaktperson, samt at det finnes en leder for den basen barnet tilhører. For meg er det helt opplagt at kontaktpersonen eller baselederen både opplyser om evt. ekstremt stort matinntak sfo samt spør foreldrene om de ønsker at sfo skal forsøke å gjøre noe med dette. Det er meningsløst at man problematiserer slike ting uten å først å høre med foreldrene.

Det er jo ikke slik at barn som ikke er slanke ikke nødvendigvis har foreldre som har gode strategier i forhold til hvordan hjelpe barnet med dets overvekt. Som kjent lar ikke overvektsproblematikk seg løse over natten, slik at det kan foreligge gode tiltak uten at det er synlig for omgivelsene.

Jeg mener det er normal folkeskikk å først ta ting opp med de det gjelder før man blander inn andre. Kan ikke se noen grunn til at det ikke også skal gjelde for sfo.

[frosken]

Bare et lite innsmett: helsefarlig overvekt starter også med litt overvekt...

Og når det er sagt - heller ikke jeg snakker om barn med avrunding foran på kroppen, jeg snakker om barn som ikke lenger er i stand til å knyte egne sko, som ikke kan gå opp 5-trinnstrapp i en strekke, som svetter av å gå inn i klasserommet osv.

Stemmer at helsefarlig overvekt starter med en ubetydelig overvekt, men ubetydelig overvekt fører ikke nødvendigvis til helsefarlig overvekt...

Om noen år kommer sosiologene til å kunne skrive lange avhandlinger om hvordan man i det postmoderne samfunn igjen innslag av modernitetens normaliseringsideologier i forhold til de overvektige....

Hvorfor sender vi ikke de overvektige på tvangsarbeid i ødemarken?

[Gjest skal]

Bare et lite innsmett: helsefarlig overvekt starter også med litt overvekt...

Og når det er sagt - heller ikke jeg snakker om barn med avrunding foran på kroppen, jeg snakker om barn som ikke lenger er i stand til å knyte egne sko, som ikke kan gå opp 5-trinnstrapp i en strekke, som svetter av å gå inn i klasserommet osv.

Kan du da kalle det barn med alvorlig fedme og dårlig form f.eks), ikke bare overvektig? Er lettere å diskutere om man vet hva man diskuterer.

[Gjest Wita]

Nå har jeg lest hva helsesøsterutdannelsen går ut på og jeg tror ikke helsesøster har noe utdannelse innen kosthold.

Etter endt utdanning skal du være kvalifisert til å planlegge, igangsette, gjennomføre og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøster har ansvar for opplysningsvirksomhet og primærforebygging. Dette arbeidet må foregå på individ-, gruppe og samfunnsnivå, og krever samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer.

Jeg mener at helsesøster er den riktige å kontakte, så kan helsesøster hjelpe til med å ta kontakt med kyndige folk.

Helsesøster har et ansvar når det gjelder dette. Hun spør alltid om ungene tar tran, om de tar andre vitaminer, om de spiser frokost og middag, om hvor ofte tennene pusses. Slike rutinemessige spørsmål for å følge med litt. Hadde jeg kommet til helsessøster med et overvektig barn ville hun vel ha spurt litt grundigere og foreslått hjelp. Ikke nødvendigvis hjelp fra henne selv. Dette er jobben hennes.

Hun skal plukke opp de som sliter med et eller annet og skaffe barnet hjelp.

[frosken]

Jeg mener at helsesøster er den riktige å kontakte, så kan helsesøster hjelpe til med å ta kontakt med kyndige folk.

Helsesøster har et ansvar når det gjelder dette. Hun spør alltid om ungene tar tran, om de tar andre vitaminer, om de spiser frokost og middag, om hvor ofte tennene pusses. Slike rutinemessige spørsmål for å følge med litt. Hadde jeg kommet til helsessøster med et overvektig barn ville hun vel ha spurt litt grundigere og foreslått hjelp. Ikke nødvendigvis hjelp fra henne selv. Dette er jobben hennes.

Hun skal plukke opp de som sliter med et eller annet og skaffe barnet hjelp.

Foreldre har hovedansvaret for sine barns helse, inkl. evt. vektproblemer.