Julekalender-katastrofe

[Glimtipper]

Egentlig hadde jeg konkludert med at det ikke ble noen julekalender på Squishy (2 år + litt). Jeg trodde han ville være for ung til å forstå noe særlig av det, i tillegg til at jeg kjenner tålmodigheten hans (eller mangelen på sådann, rettere sagt). Men jeg revurderte da noen mente dette var å undervurdere barnet mitt, selv om jeg aldri kom så langt som til å kjøpe en.

På butikken i dag oppdager jeg en kinder-kalender. Squishy ser den også, synes den er veldig fin og jeg bestemmer at den skal han jammen meg få. Det blir sikkert koselig, selv om han ikke skjønner sammenhengen. Han elsker kinderegg og jeg tenker at det neppe skader med litt sjokolade i desember, vi spiser jo ellers sunt. Fornøyde begge to tar vi den med til kassen.

Hylingen begynner det øyeblikk jeg må betale for den. Den fortsetter når jeg nekter å åpne noe på butikken. Tre ganger på veien hjem må jeg stoppe og roe han ned, for han hyler og hikster så mye at han knapt får puste. Dette i kjølig regnvær og vind... Jeg var ikke fornøyd lenger.

Han framsår rimelig behersket når vi endelig kommer oss hjem, men skrikingen opptas fordi jeg synes vi må ta av yttertøyet før vi ser nærmere på denne nye tingen. Den øker i styrke når jeg sier akkurat det. Enda verre blir det når jeg synes han må slutte å sparke, slå og vræle før vi kan åpne den første luken.

Etter en stund på fanget tar han seg endelig sammen lenge nok til at jeg kan gripe sjansen. Men så går det ikke fort nok å finne nr. 1 og selv om jeg prøver mitt beste for å involvere han i det, så blir det flere høylytte protester. Jeg tror min "nå-har-vi-det-koselig" stemme begynner å høres noe anstrengt ut ved dette punktet.

Endelig! Luken er åpnet, det synes han var gøy, og det er et kinderegg. Sjokolade og en leke, kjempebra! Han smiler stort. Men med det innpakkede egget i hånden, forlanger han å åpne en luke til. Jeg sier nei og forklarer at det gjør vi i morgen. Nytt sinneanfall, som jeg ikke en gang orker å forholde meg til. Mens han skriker spiser jeg lunsj og leser en avis. Til slutt setter han seg ved bordet av seg selv, deler sjokoladen med meg og leker litt med den nye bilen som kom med. Lørdags-roen senker seg.

Dessverre... Ved leggetid kommer han på denne fine kalenderen igjen. Han som vanligvis er rene engelen når det kommer til sengero, må nå bæres inn på rommet sparkende og gråtende. Det tar meg et kvarter med synging og stryking før han sovner.

-puster dypt inn og ut- Bare tjuetre luker igjen...

[Gjest Høstløvet]

Lykke til med de neste 23:-)

[Linnea78]

Da får vi håpe det går lettere i dag. Frøken her ble også ellevill da hun fikk adventskalender i går. Hun er jo på Squishy sin alder, kanskje litt gamlere. Men her gikk det helt fint. Selv om hun ble helt ellevill når hun så den flotte kalenderen. Hun var mere opptatt av den enn av pakkene. Var jo så fine nisser på den og måne. :-)

[filiokus81]

Haha )

Her gikk vi for nellik-appelsin. Jeg forestilte meg et par scener av typen du beskriver og konkluderte med at joda, lillemor (2 år og 3 mnd) ER for liten til kalender )

Lykke til med de neste 23

[Åsemor]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg antagelig latt han åpne alle lukene i dag, så konfiskert omtrent all sjokoladen, men bare sånn at han fikk nok sjokolade til å bli fornøyd. Så ser han at kalenderen er tom, og kan leke med den i et par dager til han går lei. Så kan du snoke i skapene etter leggetid og kose deg med litt sjokkis...

[tonie]

Hehe og huffameg;) Min lille kar hadde julekalender da han var to, og det gikk ganske greit. Jeg tror det som gjorde at julefreden ble reddet den gangen var at jeg forberedte ham grundig på kalenderopplegget. Begynte i _god_ tid i forveien å snakke om hvordan dette her skulle gå til. EN luke hver dag, En, bare EN. Og fast rutine på når på dagen den skulle åpnes. Etter et par dager gikk det strålende. Ingen hyling og ingen masing.

Lykke til hva du nå velger å gjøre:)

[Gjest togli]

*ler*

Du får tenke som så at dette er det god læring i! En gylden mulighet til å lære han at han ikke kan få alt han ønsker seg og at det er du som er "sjefen".

Sett deg ned og forklare han (hvis du ikke allerede har gjort det) tydelig hva denne kalenderen er: "Først blir det natt og du skal sove. Når du våkner får du lov å åpne _denne_ luka. De andre må vente!" osv...

Etter et par dager har han forhåpentligvis skjønt tegninga og vet at det ikke nytter å skrike for å få viljen sin. Dette kan komme godt med i andre situasjoner også ;-)

[Gjest togli]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg antagelig latt han åpne alle lukene i dag, så konfiskert omtrent all sjokoladen, men bare sånn at han fikk nok sjokolade til å bli fornøyd. Så ser han at kalenderen er tom, og kan leke med den i et par dager til han går lei. Så kan du snoke i skapene etter leggetid og kose deg med litt sjokkis...

Nei, nei, nei...nå altså! Det handler om konsekvens vet du ;-)

[Glimtipper]

Lykke til med de neste 23:-)

Hehe, takk for det

[Glimtipper]

Da får vi håpe det går lettere i dag. Frøken her ble også ellevill da hun fikk adventskalender i går. Hun er jo på Squishy sin alder, kanskje litt gamlere. Men her gikk det helt fint. Selv om hun ble helt ellevill når hun så den flotte kalenderen. Hun var mere opptatt av den enn av pakkene. Var jo så fine nisser på den og måne. :-)

Jeg misunner deg

[Glimtipper]

Haha )

Her gikk vi for nellik-appelsin. Jeg forestilte meg et par scener av typen du beskriver og konkluderte med at joda, lillemor (2 år og 3 mnd) ER for liten til kalender )

Lykke til med de neste 23

Smart du!

[Gjest mij]

Her er nok trassalderen begynt, ja..

Dessuten har de ingen forutsetning for å forstå konseptet med å vente på noe godt, jeg droppet hele kalenderopplegget til min sønn på 3,5 i år fordi jeg forventet omtrent slik oppførsel som du beskriver her.

Jeg kjøpte NRKs julekalender, som et kompromiss. Men det programmet var nok for eldre barn, så noen stor suksess var det nok ikke dessverre.

[Glimtipper]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg antagelig latt han åpne alle lukene i dag, så konfiskert omtrent all sjokoladen, men bare sånn at han fikk nok sjokolade til å bli fornøyd. Så ser han at kalenderen er tom, og kan leke med den i et par dager til han går lei. Så kan du snoke i skapene etter leggetid og kose deg med litt sjokkis...

Nei, jeg er litt sta (lurer på hvor Squishy har det fra...). Dette skal gjennomføres og det skal gjøres riktig!

[Glimtipper]

Hehe og huffameg;) Min lille kar hadde julekalender da han var to, og det gikk ganske greit. Jeg tror det som gjorde at julefreden ble reddet den gangen var at jeg forberedte ham grundig på kalenderopplegget. Begynte i _god_ tid i forveien å snakke om hvordan dette her skulle gå til. EN luke hver dag, En, bare EN. Og fast rutine på når på dagen den skulle åpnes. Etter et par dager gikk det strålende. Ingen hyling og ingen masing.

Lykke til hva du nå velger å gjøre:)

Jeg prøvde mitt beste, men han har ganske dårlig språk for alderen. Han kan nikke og smile og si seg enig, uten å ha skjønt noe som helst.

[Glimtipper]

*ler*

Du får tenke som så at dette er det god læring i! En gylden mulighet til å lære han at han ikke kan få alt han ønsker seg og at det er du som er "sjefen".

Sett deg ned og forklare han (hvis du ikke allerede har gjort det) tydelig hva denne kalenderen er: "Først blir det natt og du skal sove. Når du våkner får du lov å åpne _denne_ luka. De andre må vente!" osv...

Etter et par dager har han forhåpentligvis skjønt tegninga og vet at det ikke nytter å skrike for å få viljen sin. Dette kan komme godt med i andre situasjoner også ;-)

Jeg er enig med deg, jeg gir ikke opp. Dette skal læres.

I dag gikk det mye bedre allerede. Jeg fikk til og med inn en lærelekse om deling og fikk sneket til meg en liten sjokoladebit

Jeg føler også for å presisere at Squishy særdeles sjeldent har sinneanfall, at de går fort over og at han svært godt vet at mamma bestemmer de aller fleste ting

[Glimtipper]

Her er nok trassalderen begynt, ja..

Dessuten har de ingen forutsetning for å forstå konseptet med å vente på noe godt, jeg droppet hele kalenderopplegget til min sønn på 3,5 i år fordi jeg forventet omtrent slik oppførsel som du beskriver her.

Jeg kjøpte NRKs julekalender, som et kompromiss. Men det programmet var nok for eldre barn, så noen stor suksess var det nok ikke dessverre.

Nja, liker ikke helt trassalder-begrepet. Squishy har vært utålmodig så lenge jeg kan huske, så det er ingen overraskelse at han reagerer slik.

Mens han skriker prøver han å dekke til sin egen munn, for å stoppe seg selv, for han vil gjerne ta seg sammen. Jeg tror han bare trenger litt flere år på baken før han klarer dette med venting.

At dette var litt for tidlig er vi i hvert fall enige om Men nå tenker jeg gjennomføre det og håpe han får noe positivt ut av det.

[grot]

Stakkars liten da... og stakkars deg:-(

Han er nok ikke klar for å forstå dette konseptet enda og med noe trass i tillegg så kan det bli langt mer styr enn kos...

Var jeg deg ville jeg hatt kalenderen til lørdagsgodt lørdagene fremover. Gjem den laaangt inni skapet og ta den fram når det er lørdag så kan han jo få åpne noen flere luker hver gang da.

Hele poenget med kalenderen faller jo bort om det ikke blir kos ut av det.

Min nesten-toåring var ikke med på kalender i fjor og han syntes det var helt greitt at storebror åpnet alle (jeg tror mange pakker ble åpnet mens minsten fortsatt sov også). I år fungerer det helt fint. Nå er han snart tre og har ikke noe problem med at han og storebror åpner hver sin dag.

Men han er heller ikke av den særlig trassige typen og er ikke den som hyler seg til ting. Så vi har ikke hatt de helt store utfordringene på det området ennå (bank i bordet) :-)

[Gjest mij]

Nja, liker ikke helt trassalder-begrepet. Squishy har vært utålmodig så lenge jeg kan huske, så det er ingen overraskelse at han reagerer slik.

Mens han skriker prøver han å dekke til sin egen munn, for å stoppe seg selv, for han vil gjerne ta seg sammen. Jeg tror han bare trenger litt flere år på baken før han klarer dette med venting.

At dette var litt for tidlig er vi i hvert fall enige om Men nå tenker jeg gjennomføre det og håpe han får noe positivt ut av det.

Liker ikke ordet trass jeg heller, men det er nå engang dette som brukes :-)

Og som jeg har skrevet i mine innlegg om temaet, ser jeg fra ungens perspektiv at det ofte er en "god grunn" for skrikingen. Det er bare at vi voksne har en helt annen mening om saken. Skjønner godt at de vil ha all sjokoladen med en gang, jeg. :-)

[Gjest klaymen]

Huff huff :-)

Jeg er litt feig jeg, og har derfor "pakkekalender" der bare èn lomme fylles om gangen. Alle de andre er tomme, og da er det jo ingen diskusjon om å åpne flere he he. Kanskje litt defensivt da men.

Lykke til, det går seg nok til!

[Åsemor]

Nei, nei, nei...nå altså! Det handler om konsekvens vet du ;-)

Velg dine kamper sier nå jeg...