Da var mamma dø

[dione1]

46 år gammel, så mye å leve for. 2. selvmordsforsøk fikk hun det som hun ville...Hvordan kommer man gjennom sorgen som er så uendelig stor.

Jeg er så glad i deg mamma!

[Gjest Geir]

Det hørtes fryktelig trist ut.

Du må ihvertfall ikkje bebreide deg sjøl, dette var nok ene og alene din mor sitt valg, desverre.

Hold fast ved de positive minnene du har om din mor, og la disse leve og vokse...

Mvh

[frosken]

Kondolerer..

Du kommer gjennom sorgen merkelig nok. Sorg er så smertefullt at det nesten er rart at man overlever, men du kommer til å finne en vei videre ettersom tiden går.

Jeg ble lei meg da jeg leste om moren din, hadde håpet for din del at dette ikke skulle ende sånn.

[Gjest togli]

Så forferdelig trist..... Det er ikke lett å si hva som kan gjøre dette lettere for deg... Jeg tror du må ta tiden til hjelp. Tiden leger ikke alle sår, men den vil hjelpe deg til å få et godt liv selv om moren din er død.

Du må regne med at det kommer til å bli veldig tøft framover, men du klarer det! Det er utrolig hva man klarer når man må! En venninne mistet for snart to år siden både mannen sin og sin lille datter i en påkjørsel. Hun hadde bare dette barnet. Det er ufattelig at hun klarte det, men det gjorde hun!

Det må sikkert være gruelig vondt å miste mammaen sin. Hun skal helst være der som en støtte til man selv er godt voksen. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være :-(

*tenker på deg*

[Lillemus]

Kondolerer. Gjem på de gode minnene du har om din mor. *Klem*

[bibben]

Det var svært trist å lese. Kondolerer.

Varme hilsner fra

[Gjest mora2]

Kondolerer så mye....

Ta vare på deg selv og dine!

*klem*

[Gjest Er selv etterlatt]

Hei....

Dette var trist.

Jeg har selv mistet en av mine nærmeste og har ett viktig råd: oppsøk hjelp hvis hjelpen ikke har kommet til deg! Kommunen din har sikkert et kriseteam bestående av mennesker som kan hjelpe deg. Presten på hjemstedet kan også være ok å prate med.

Og: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord er representert mange steder i landet: http://www.levenorge.no

Selvmord er bare så uforståelig og ubegripelig....

Mange klemmer til deg....

[Gjest been there...2]

For det første; over 90 prosent av oss får skyldfølelse når noen nærme blir brått revet bort.Ikke la det bli deg! Det verste sjokket har nok ikke lagt seg enda...det er når hverdagen begynner ting blir tøfft. Å da vil vi på DOL være her for deg. Klem

[Gjest Angela26]

Jeg foeler med deg, dione1...

Sorg er noe vi alle vil oppleve en dag, og jeg har kjent den paa kroppen selv. Det gjoer fryktelig vondt aa miste en forelder. Da jeg mista mora mi, trodde jeg at jeg skulle doe av sorg og smerte. Men jeg overlevde, og dager med glede kom tilbake, smaatt om senn.

Jeg tror det er viktig for deg aa ta i mot all den stoette og hjelp du kan faa naa i tiden fremover. Snakk ut, graat, bli sint! Alt er lov, og alt er normalt!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kondolerer.

[Gjest xbellax]

Føler med deg...

Ta godt vare på deg selv.

[Orio]

Kondolerer.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si.

[mariaflyfly]

Kondolerer.

Et eller annet steds fra finner du styrke til å komme deg gjennom den vanskelig tida - for det gjør vi mennesker. Jeg tror man aldri helt kommer over tapet av en nær person, men man lærer seg å leve med sorgen og savnet over tid.

Varme tanker fra

[Cilien]

Kondolerer, sender mange varme tanker og klemmer!!!

[Gjest Madagaskar]

Huff, det var veldig trist å lese. Kondolerer! Ønsker deg alt godt framover!

[Lotte :o)]

Huff, dette var trist. *klem*

[trollemor;o)]

Så uendelig trist... Sender deg mange varme klemmer.