Får ikke i han antibiotika

[Gjest Håper noen kan noe om dette]

Hei. Gutten vår på snart tre år har ørebetennelse, vi var til legevakta i går kveld. Han var veldig slapp, hadde feber og veleidg vondt i ørene. Legen sa at vanligvis skal ikke ørebet behandles med antibiotika, men siden han så tydelig hadde så vondt, fikk han det likevel. Problemet er at vi ikke får det i han. Det er apocillin, og smaker vondt... Han har feber og er veldig slapp fortsatt, skal vi be om ny medisin som ikke er så vond på smak (er vel Apocillin som er den verste smaken så vidt jeg vet?) Han er også hes og hoster mye, kan kanskje være en halsbetennelse også, halsen ble ikke sjekket, fordi legen sa at hvis han hadde halsbet. i tillegg, ville antibiotikane ta knekken på den også. Men - hva gjør vi nå, skal vi be om ny legetime? Ny medisin? Han for øvrig stikkpiller med Paracet + nesedråper.

[mariaflyfly]

Belønning i form av en seigmann el.l. når han har tatt den?

[morsan]

Jeg har ikke noe godt råd å gi deg, dessverre. Den eneste trøsten jeg kan gi, er at de jo blir bra igjen lell, selv om det tar lengre tid.

Da min gutt var 2,5 år fikk han halsbetennelse, og det var komplett umulig å 'overtale' han til å ta penicillin-miksturen. Han ville jo ikke engang spise is eller drikke sjokolademelk, noe som ellers alltid ble tatt imot med stor glede, så vi arbeidet i skikkelig motbakke kan du si... :-(

Vi fikk nye medisiner - tror vi prøvde 3 ulike miksturer. Hva de het, husker jeg ikke, men en hadde en slags karamellsmak, en annen jordbærsmak, husker jeg (lenge siden).

Vi fikk også tak i en engangssprøyte uten spiss, og fikk lurt i han _bittelitt_ medisin på den måten (sprøytet inn i munnen). Det var fryktelig - enten tok vi 'overraskelsesangrep' eller en holdt ham. Det var ikke store greiene vi fikk sprøytet inn, og det meste spyttet han ut/brakk seg. :-( Pluss at det var fælt å måtte ty til slike skritt.

Det var utrolig slitsomt, og han fikk neppe i seg mer enn max 25% av vanlig dossering. Men når han ikke engang spiste på en hel uke, og knapt nok fikk i seg nødvendig drikke, så er det ikke lett å lure det inn ved hjelp av mat eller godteri (bestikkelser).

Som nevnt innledningsvis ble han bra igjen til tross for lite medisin, men det tok mye lengre tid (jeg fikk selv halsbetennelse noen måneder senere, og da merket jeg hvor utrolig fort jeg ble bedre pga medisinen.)

Jeg skulle ønske at man på så små barn kunne ha satt en antibiotika-sprøyte på legekontoret, bare for å få en 'boost', og bare det at barnet blir _litt_ bedre vil jo gjøre det lettere med medisin hjemme etterpå.

Oppsummert av råd: Prøv å bestikke han med at han skal få noe godt eller en leke, engangssprøyte kan være et tips, prøv ny type mikstur, forøvrig bare ta tida til hjelp. ;-)

Lykke til og god bedring til den lille! :-)

[Gjest sjøstjerna]

Grusomt med syke barn.

Grusomt å måtte tvinge medisin i dem. Men det må man.

Kan forsøke gi en skje is, for å bedøve tunga litt, og så antibiotika- og deretter mer is?

For mine funket ingen snille råd. Det ble bare "ingen kjære mor" når det kom til medisin.

Etter masse forklaring og sjanser, gikk jeg til tvang. Med det det innebar.

Etter et par runder med tvang, så tok ungen medisin uten store protester. Fikk selvsagt belønning da- etter hver gang.!

Dessverre så velges antibiotika utfra hvilke bakterie man vil drepe, og ikke etter smak. Så det er slett ikke sikkert du kan få annen antibiotika.

[Åsemor]

La han holde seg for nesa når han tar den.

[Lillemus]

Vi gjorde kort prosess på den tiden husker jeg. Satte ungen i høystolen eller på tripptrappstolen, sto litt bak ungen med engangssprøyta (fås på apoteket) i høyre hånd og la venstre arm rundt barnet og presset det inntil egen kropp, barnets hode ble klemt litt mot den voksnes kropp slik at det ikke fikk snudd seg bort, sprøyta inn i munnen, presse medisinen ut av sprøyta og så løfte ungens hake litt så ungen måtte svelge. Omtrent som når man gir en katt eller en hund medinsiner...

Det høres kanskje brutalt ut, men jeg skal love at det gikk veldig raskt og greit. Belønning etterpå i form av en sjokoladebit eller noe.

[Gjest annlovinda]

Vi har måttet gjort det på samme måte som lillemus.

[Gjest vondt men nødvendig]

Vi hadde også problemer, dro tilbake til legen for å høre om vi fikk en annen medisin, han ble nesten sint på oss, vi måtte være brutale, barnet skulle og måtte ha denne medisinen !

Vi gjorde som Lillemus, bare at vi hadde barnet liggenes på fanget. Et par ganger med denne brutale måten, så tok barnet medisinen sin som bare det.

[Mirabell]

Jeg har ikke noe godt råd å gi deg, dessverre. Den eneste trøsten jeg kan gi, er at de jo blir bra igjen lell, selv om det tar lengre tid.

Da min gutt var 2,5 år fikk han halsbetennelse, og det var komplett umulig å 'overtale' han til å ta penicillin-miksturen. Han ville jo ikke engang spise is eller drikke sjokolademelk, noe som ellers alltid ble tatt imot med stor glede, så vi arbeidet i skikkelig motbakke kan du si... :-(

Vi fikk nye medisiner - tror vi prøvde 3 ulike miksturer. Hva de het, husker jeg ikke, men en hadde en slags karamellsmak, en annen jordbærsmak, husker jeg (lenge siden).

Vi fikk også tak i en engangssprøyte uten spiss, og fikk lurt i han _bittelitt_ medisin på den måten (sprøytet inn i munnen). Det var fryktelig - enten tok vi 'overraskelsesangrep' eller en holdt ham. Det var ikke store greiene vi fikk sprøytet inn, og det meste spyttet han ut/brakk seg. :-( Pluss at det var fælt å måtte ty til slike skritt.

Det var utrolig slitsomt, og han fikk neppe i seg mer enn max 25% av vanlig dossering. Men når han ikke engang spiste på en hel uke, og knapt nok fikk i seg nødvendig drikke, så er det ikke lett å lure det inn ved hjelp av mat eller godteri (bestikkelser).

Som nevnt innledningsvis ble han bra igjen til tross for lite medisin, men det tok mye lengre tid (jeg fikk selv halsbetennelse noen måneder senere, og da merket jeg hvor utrolig fort jeg ble bedre pga medisinen.)

Jeg skulle ønske at man på så små barn kunne ha satt en antibiotika-sprøyte på legekontoret, bare for å få en 'boost', og bare det at barnet blir _litt_ bedre vil jo gjøre det lettere med medisin hjemme etterpå.

Oppsummert av råd: Prøv å bestikke han med at han skal få noe godt eller en leke, engangssprøyte kan være et tips, prøv ny type mikstur, forøvrig bare ta tida til hjelp. ;-)

Lykke til og god bedring til den lille! :-)

''Jeg skulle ønske at man på så små barn kunne ha satt en antibiotika-sprøyte på legekontoret, bare for å få en 'boost', og bare det at barnet blir _litt_ bedre vil jo gjøre det lettere med medisin hjemme etterpå.''

Det får man på hunden eller katten sin hos vetrinæren...

[mariaflyfly]

Vi gjorde kort prosess på den tiden husker jeg. Satte ungen i høystolen eller på tripptrappstolen, sto litt bak ungen med engangssprøyta (fås på apoteket) i høyre hånd og la venstre arm rundt barnet og presset det inntil egen kropp, barnets hode ble klemt litt mot den voksnes kropp slik at det ikke fikk snudd seg bort, sprøyta inn i munnen, presse medisinen ut av sprøyta og så løfte ungens hake litt så ungen måtte svelge. Omtrent som når man gir en katt eller en hund medinsiner...

Det høres kanskje brutalt ut, men jeg skal love at det gikk veldig raskt og greit. Belønning etterpå i form av en sjokoladebit eller noe.

Sånn har jeg også gjort det når sjokoladebiten eller seigmannen ikke har vært inspirerende nok i seg sjøl.

[morsan]

''Jeg skulle ønske at man på så små barn kunne ha satt en antibiotika-sprøyte på legekontoret, bare for å få en 'boost', og bare det at barnet blir _litt_ bedre vil jo gjøre det lettere med medisin hjemme etterpå.''

Det får man på hunden eller katten sin hos vetrinæren...

Det visste jeg ikke! Rart at man ikke kan få det til barn.

En jeg kjenner som bodde mange år i USA, fortalte at der var det normal prosedyre å starte en antibiotika-kur (også for voksne) med en sprøyte hos legen og så følge opp med tabletter hjemme. Hun sa at hun ble merkbart fortere frisk der enn i Norge, der man bare har pillekuren.

[AneM1365380603]

Jeg kjenner ei som klarte å få det i ungen når det var blandet i hjemmelaga milkshake.

[Gjest et mareritt, føler med deg]

Barnet mitt brukte VELDIG mye medisin da han var liten pga veldig hyppige luftveisinfeksjoner bla. Han hadde sikkert minst 6 kurer i året. Han HATET medisinen, fantes bare i anis-smak eller uten som visst var helt grusom!

(Den dag i dag HATER han lakris!) Han brakk seg og spydde gjerne ut hele sofaen bare av smaken av en liten dråpe medisin på tungen. Klart det var sikkert psykiske årsaker også...

Til slutt, etter månedsvis med medisinering og stadig eskalerende desperasjon fra både mor og barn, ALLE TENKELIGE forsøksmetoder var prøvd med samme resultat; løping etter ungen, vræl og skrik, sparking, kloring, lugging, klyping, vri seg ut av armene mine, spytting (osv, lista er lang), ble løsningen en skånsom tvangsmetode (syns jeg selv). Han hylskreik bare han visste at han skulle ta medisinen, så det var jo greit - da hadde han munnen åpen om ikke annet.....

Satt meg i sofaen med beina bortover, la ungen mellom beina med armene under beina mine (og ansiktet mot lårene mine). Holdt fast de sprellende beina med anklene mine. Han hylskreik som regel, da var det bare å ta medisinsprøyta helt bakerst i ganen og sprøyte medisinen rett ned i halsen. På den måten slapp han å kjenne smaken en gang. Det bare forsvant ned i gapet. Mao. ingenting å spy/spytte ut igjen. Bet han tennene sammen, tok jeg sprøyta på innsiden av kinnet, mellom tennene og leppene, så langt bak jeg klarte og sprøyta det inn der.

Så vips - rett opp på fanget og roe seg litt, kose og "bli venner", og få noe godt å drikke/kjeks, så ned på gulvet og leke igjen og alt var greit.. Tok meg maks 1 minutt. Han tok medisinen 3 ganger daglig så det var dødsdeilig da jeg fant ut at jeg kunne gjøre det slik. Slapp å holde han hardt på fanget eller slik, bare la han i sofaen.. Jeg blir kvalm av å tenke på de kampene vi hadde de første månedene... Stakkars unge!

[frosken]

Niesen min klarte å svelge tabletter fra hun var ca 3 år. Hun svelget de med is, og var strålende fornøyd over å slippe den ekle flytende varianten.

[selma38]

Etter ca 20 antibiotika kurer på 2 stk barn har jeg funnet den beste løsningen.

Legg dem ned, med eller uten tvang, press sprøyta så langt inn i kinnet ned mot halsen som mulig og sprøyt litt av gangen, da kjenner de ikke smaken av det siden smaksløkene ligger på tunga, og da blir de heller ikke så kvalme når de har svelget medisinen. Erfaringsmessig er de gjerne kvalme i utgangspunktet med høy feber, så gi gjerne medisinen når de har fått en paracet, da blir det ikke så ille for dem.

Fordel også dosen på 4 ganger i døgnet, slik at det ikke blir så mye av gangen.

Når antibiotikaen har begynt å virke går det mye lettere å få i dem resten, for da er de ikke så reduserte lenger og ting smaker bedre enn når de er dårlige.

[Gjest Mom33]

Også her i huset har det vært mye medisinering på riktig små barn, og det er bare ikke gøy.

Tvang er dessverre løsningen når det ikke går med motivasjon i form at godteri, for medisin bare må man ha. Vi snakket mye med ungene om hvorfor vi må ha medisin og sånn, og de var ikke gamle før de forsto opplegget. Veldig viktig å ha noe med god smak for hånden når de skal ta vond medisin, ellers går det ikke.

Og takk og lov at de nå tar tabletter...

God bedring til småtten!

[Gjest mij]

Barnet mitt brukte VELDIG mye medisin da han var liten pga veldig hyppige luftveisinfeksjoner bla. Han hadde sikkert minst 6 kurer i året. Han HATET medisinen, fantes bare i anis-smak eller uten som visst var helt grusom!

(Den dag i dag HATER han lakris!) Han brakk seg og spydde gjerne ut hele sofaen bare av smaken av en liten dråpe medisin på tungen. Klart det var sikkert psykiske årsaker også...

Til slutt, etter månedsvis med medisinering og stadig eskalerende desperasjon fra både mor og barn, ALLE TENKELIGE forsøksmetoder var prøvd med samme resultat; løping etter ungen, vræl og skrik, sparking, kloring, lugging, klyping, vri seg ut av armene mine, spytting (osv, lista er lang), ble løsningen en skånsom tvangsmetode (syns jeg selv). Han hylskreik bare han visste at han skulle ta medisinen, så det var jo greit - da hadde han munnen åpen om ikke annet.....

Satt meg i sofaen med beina bortover, la ungen mellom beina med armene under beina mine (og ansiktet mot lårene mine). Holdt fast de sprellende beina med anklene mine. Han hylskreik som regel, da var det bare å ta medisinsprøyta helt bakerst i ganen og sprøyte medisinen rett ned i halsen. På den måten slapp han å kjenne smaken en gang. Det bare forsvant ned i gapet. Mao. ingenting å spy/spytte ut igjen. Bet han tennene sammen, tok jeg sprøyta på innsiden av kinnet, mellom tennene og leppene, så langt bak jeg klarte og sprøyta det inn der.

Så vips - rett opp på fanget og roe seg litt, kose og "bli venner", og få noe godt å drikke/kjeks, så ned på gulvet og leke igjen og alt var greit.. Tok meg maks 1 minutt. Han tok medisinen 3 ganger daglig så det var dødsdeilig da jeg fant ut at jeg kunne gjøre det slik. Slapp å holde han hardt på fanget eller slik, bare la han i sofaen.. Jeg blir kvalm av å tenke på de kampene vi hadde de første månedene... Stakkars unge!

Uff a meg.. stakkars dere :-(