Å bli mamma

[Gjest Har lyst til å bli mamma]

Hvordan er det å bli mamma?

[Katt-ja]

Fantastisk - og forferdelig ;-)

Man skaffer seg både de største gleder og de tyngste bekymringer for resten av livet...

Men som regel synes man gledene er større enn sorgene :-)

[KaVa]

Oi - litt av et spørsmål!

Svaret er selvsagt helt individuelt. Derfor blir dette svaret hvordan det var å bli mamma for _meg_.

Å bli mamma var fantastisk på en måte. Å være mamma til et lite barn (etterhvert tre barn) har gitt meg mye glede, stolthet og mening.

Samtidig blir man mye mer sårbar enn man var før. Plutselig er det et liv som er avhenging av meg og pappan. Jeg har et beskyttelsesinnstinkt som er overveldende og dersom noe skjer med ungene, er det vondt dypt inni meg også.

Vi har vært gjennom en tøff periode med alvorlig sykdom hos minstejenta vår. Å se barnet sitt ha det vondt, er tortur. Å ikke kunne "blåse det vekk" - å føle seg totalt maktesløs - å bare kunne være tilstede, er ingen god følelse. Samtidig som at man vet at akkurat det at man er tilstede, gjør livet lettere for barnet - og det er jo positivt.

Så for meg: Å bli mamma har gjort at jeg har følt mye mer kjærlighet, glede, lykke, men også redsel og engstelse enn før.

[Katt-ja]

Oi - litt av et spørsmål!

Svaret er selvsagt helt individuelt. Derfor blir dette svaret hvordan det var å bli mamma for _meg_.

Å bli mamma var fantastisk på en måte. Å være mamma til et lite barn (etterhvert tre barn) har gitt meg mye glede, stolthet og mening.

Samtidig blir man mye mer sårbar enn man var før. Plutselig er det et liv som er avhenging av meg og pappan. Jeg har et beskyttelsesinnstinkt som er overveldende og dersom noe skjer med ungene, er det vondt dypt inni meg også.

Vi har vært gjennom en tøff periode med alvorlig sykdom hos minstejenta vår. Å se barnet sitt ha det vondt, er tortur. Å ikke kunne "blåse det vekk" - å føle seg totalt maktesløs - å bare kunne være tilstede, er ingen god følelse. Samtidig som at man vet at akkurat det at man er tilstede, gjør livet lettere for barnet - og det er jo positivt.

Så for meg: Å bli mamma har gjort at jeg har følt mye mer kjærlighet, glede, lykke, men også redsel og engstelse enn før.

Når jeg så innlegget ditt, skammet jeg meg litt over at _jeg_ har skrevet om bekymringer...

Men selv om man ikke opplever det dere har opplevd, engster man seg (som regel unødig) for at noe galt skal skje.

Krysser ofte fingrene (mentalt i alle fall) for at det fortsetter å gå bra med dere!

[Åsemor]

Det er det eneste jeg har gjort i mitt liv som virkelig har gitt livet en god porsjon større verdi. Helt fantastisk og jeg kommer aldri til å angre.

[Katt-ja]

Det er det eneste jeg har gjort i mitt liv som virkelig har gitt livet en god porsjon større verdi. Helt fantastisk og jeg kommer aldri til å angre.

''... og jeg kommer aldri til å angre.''

Bare vent til du sitter der kl 3 om natten og venter på at tenåringen din skal komme hjem, og lurer på hvor det blir av henne/ham, om h*n er i god form eller full (og selv om du vet at h*n er for fornuftig, om det er noe dop i omløp), osv. osv.

Jeg kan love deg at om ikke du direkte angrer, så vil du filosofere over hvor enkelt livet kunne ha vært ;-)

[Gjest GA]

Det som utgjør den største forandringen etter at man er blitt mamma synes jeg er at man ikke selv er den viktigste personen i ens eget liv lenger.

[laban]

Det er en stor utvidelse av livet. Som i cola-reklamen - "coke adds life". Jeg mener at "kids add life". Det er flere gleder, flere konflikter og flere bekymringer.

Barn suger i perioder kreftene ut av deg. Men de gir deg også muligheten til å bruke egenskaper du ikke trodde du hadde.

Du kommer aldri mer til å tro det ikke spiller noen rolle om du finnes eller ikke. Det er en stor forpliktelse, men også et godt fundament.

Og jeg er ikke typen som påstår ting av typen "barn er meningen med livet", altså. Jeg hadde slett ikke noe meningsløst liv før jeg fikk barn. Men som mamma trenger man ikke lete etter innhold og meningsfylte oppgaver lenger, tvert imot kan det bli litt mange av dem innimellom...

[Gjest jølsa]

det er fantastisk å være mamma.jeg kunne ha skrevet tusen sider om hvorfor jeg synes det,men det skal jeg da ikke gjøre.bare fortelle at det absolutt verdt det, det å både gi og motta all den kjærligheten til gutten eller jenta som vil være dær resten av livet

det er fryktelig stort ansvar da,og hele livet ditt vil nok bli forandret,så det er helt klart ikke noe man vil uten at man _virkelig_ vil det

[Gjest hønemor til en]

Nå er det herlig og være mamma selv om toåringen er midt i sin værste trassalder.Det kan ta helt pusten fra deg.

Når jeg fikk sønnen min var det ikke gøy og være mamma.Jeg fikk en fødselsdepresjon og morsfølsen kom ikke før sønnen min var nermere 5 mnd.Det var kjempefrustrerende, men det går over og nå nyter jeg morsrollen.

[KaVa]

Når jeg så innlegget ditt, skammet jeg meg litt over at _jeg_ har skrevet om bekymringer...

Men selv om man ikke opplever det dere har opplevd, engster man seg (som regel unødig) for at noe galt skal skje.

Krysser ofte fingrene (mentalt i alle fall) for at det fortsetter å gå bra med dere!

''Når jeg så innlegget ditt, skammet jeg meg litt over at _jeg_ har skrevet om bekymringer...''

Det skal du ikke gjøre! Jeg bekymrer meg om en av gutta får en flis i fingeren - og da eldstemann for noen år siden skulle gjennomgå en helt ukomplisert brokkoperasjon, var jeg fra meg av engstelse. Det trenger ikke å være store og alvorlige ting, når det skjer noe (eller at man frykter at det skjer noe) med ungene, blir man engstelig - sånn er det bare.

Og din engstelse er like reell som min :-)

[KaVa]

Det som utgjør den største forandringen etter at man er blitt mamma synes jeg er at man ikke selv er den viktigste personen i ens eget liv lenger.

Meget godt sagt!

[AneM1365380603]

Det er det eneste jeg har gjort i mitt liv som virkelig har gitt livet en god porsjon større verdi. Helt fantastisk og jeg kommer aldri til å angre.

Det har hendt at jeg har lurt på hvorfor i alle dager jeg valgte å få 4 unger, men bare i øyeblikkets frustrasjon

[AneM1365380603]

Det som utgjør den største forandringen etter at man er blitt mamma synes jeg er at man ikke selv er den viktigste personen i ens eget liv lenger.

Ja, sånn er det for meg også.

[Gjest Valnøtt]

Det er helt, helt annerledes enn man tror på forhånd. Iallefall var det det for meg. Man lærer om å komme til kort når man elsker barnet sitt så høyt at man kan gi livet for det, og likevel opplever at det noen ganger ikke løser alle problemer likevel.

Og man lærer å ta ansvar og å sette andre foran seg selv.

Det er intens glede, over alle høyder deilig, bra, varm, god glede. Men det er også slitsomt, man tøyer kanskje grensene sine for hva man greier av mangel på søvn og tid til seg selv. Det er en bekreftelse på forholdet til partneren, men også en stresstest på om forholdet tåler belastningen av barn.

Jeg elsker å være mor. Alt annet i livet mitt kan jeg klare meg uten, men ikke ungene. Uansett hvor mange våkenetter det ble før de ble store (og det var maaaange), så elsker jeg dette livet fullt og helt. Lykke til!

[pekkaline]

Det er hærlig. Forskjellen fra å være uten barn og til å få barn er som to forskjellige liv. Etter en stund så forstår man knapt hva man brukte tid på før banet kom.

Alt planlegges etter hva som er best for barnet. Besøk, gå på besøk, turer og ting&tang. Det å se at barnet mestrer noe får hjertet til å svulme over Ja jeg kunne sagt mye mere, men du får heller spørre

[Spirello]

Det er herlig, slitsomt, gjør at du bruser over av kjærlighet, gjør deg frustret når du ikke vet hva du skal gjøre i noen situasjoner, gjør deg redd når barnet er sykt, gjør deg stolt og lykkelig, et barn gir så mye, men krever også mye. Livet blir snudd opp ned, du tenker på barnet først i alle spørsmål som dukker opp.. Noen ganger er du sliten at du bare vil grine. Andre ganger har dere det så koselig at du vil holde på øyeblikket for evig tid.. Å høre "gla i deg" av et lite vesen du har skapt er det sterkeste som finnes.

[Gjest mora2]

Det er fantastisk!!

Livet fikk plutselig en annen menig!!

Men det kan også være slitsomt.Unger = bekymring.

Du dusjer ikke alene lengre,ikke engang sitte på do alene..ovs,ovs.. ;0)

Det er slutt på å være så egoistisk,deg selv kommer alltid sist.

Men ungene tilfører så mye glede at det er verdt alt i verden!!!

Jeg ble ung mor,ikke planlagt i det hele tatt.Det var brått slutt på ungdoms livet,men jeg ville ikke hatt det annderledes!!

[Mrs. Wallace]

"Making the decision to have a child is momentous. It is to decide forever to have your heart go walking around outside your body" (Elizabeth Stone)

Barn forstørrer alt: Lykke, redsel, sinne, kjærlighet - det er enormt. Jeg synes det var fantastisk å bli mamma, og mye morsommere enn noen hadde fortalt meg på forhånd.

[Petal]

Hvor gammel er du? Vi var første par ut i vennfolkken som fikk barn. Vi mistet ganske kjapt flere av vennene våre. De syntes ikke dem som var foreldre burde være borte fra barna sine og vi ble ikke invitert på fester eller sosiale sammenkomster etter barne-tv tid, selv om vi hadde god tilgang på foreldre som barnevakter... Litt kjipt først, men vi ble kjent med andre som hadde barn selv og da var det helt greit å finne på mye sammen. Å være forelder er slitsomt. Til tider utmattende. Men samtidig enormt givende og det er definitivt den største og beste avgjørelsen jeg har tatt ihvertfall. Man blir mindre selvsentrert og lar (må selvsagt) la ungens behov styre alt. Barnet blir viktigere enn deg. Det er rart, men det er ikke noe dumt ved det. Å oppleve øyeblikk som første gang et barn ser en maur og følger etter den eller legger seg ned på bakken i vill begeistring, da setter det ting i perspektiv.. Hva er det som er viktig her i livet? Dersom man har alder, mulighet, økonomi og ønske om å få barn, er det ikke noe i veien for å få det. Og når du da først har fått barnet, vil du mest sannsynlig ikke forstå hvordan du klarte deg uten. Dette mister du: Mulighet til å være spontan, søvn og overskudd. Hve du får igjen.. Det er så mye at jeg ikke orker å begynne å skrive det opp en gang.. -MYE!