Formildende omstendigheter?

[Gjest]

Hvis man har levd flere år helt mutters alene, gått til og fra på antipsykotiske medikamenter hele tiden... er det omstendigheter som formilder det å være overvektig og lat?

[Gjest feit selv]

Nei. Men mange kan trøste seg selv med å unnskylde det slik. Selvdisiplin er tingen. Det gir selvtillit!

[Miamarian]

Hvorfor er ikke mangel på selvdisiplin også en sykdom?

En er vel ikke diagnosen sin?.Handler ikke livet om å forsøke å skape et best mulig liv for seg selv og andre og utnytte potentialet sitt diagnose eller ei.

Det er vel heller ikke slik at enten har en selvdisiplin eller så har en det ikke. Enten er en målbevist og optimistisk eller så er en det ikke.Ofte fremstilles dette som absolutte egenskaper.Så svart hvitt er det vel ikke.

Jeg kunne sagt at jeg er en ikke-punktlig person , jeg har forsinkelses sykdom som gjør at jeg alltid kommer for seint.En ekstrem uvane.Men etter at jeg fikk en reprimande som var veldig ubehagelig så klarte jeg å gjøre noe med dette "syndromet" mitt. Hvor mye kontroll har den enkelte over sine tanker,følelser og handlinger.

Personligheten og en selv er vel heller ikke helt statisk.At enten er du slik eller slik.Og når du er slik nå så vil du være slik for alltid fordi en har fått en diagnose.

For en deprimerende tanke.Å innse hvilke begrensninger en har er selvfølgelig veldig viktig.Men noenganger så er det vel mer komplisert.Hvilken adferd kommer av diagnosen ,og hva er negative tankemønster og adferd som en kanskje selv kan gjøre noe med.

Komplisert ihvertfall

[Miamarian]

Hva om man legger på seg av diverse medisiner, da? Hva om man er deprimert og ikke orker å trimme? Da har det ikke noe med "selvdisiplin" å gjøre, vel?

Om en legger på seg av medisiner er det jo utenfor ens kontroll sånn sett.

.Det er veldig forståelig at en ikke orker å trene når man er sterkt deprimert .Men så er det dette hvor mye en selv kontrollerer sine handlinger.I perioder hvor jeg har vært depressiv har jeg måttet bruke all viljestyrke og selvdisiplin jeg har til å poste et brev.

Om en er utrolig deprimert og synes alt er pyton.Men så vet en at endel at vil ha godt av fysisk aktivitet feks.Men en deprimert hjerne synes det høres helt forferdelig.I hvor stor grad kan en kontrollere handlingene sine.?

Jeg har Bulimi diagnose, likevel så ser ikke jeg på det som noe frikort til å fortsette adferden.Psykiske diagnoser er så kompliserte.For de stilles jo ofte på bakgrunn av personens tanker og adferd.I hvor stor grad er vi våre tanker og adferd .Og i hvor stor grad kan den enkelte påvirke sine egne tanker,følelser og adferd i positiv/negativ retning