Til NHD. Sprø av angsten min

[kathrina1365381129]

Hva skal jeg gjøre når jeg blir sprø av angsten? Når angsten tar helt overhånd? Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med den sterke uuutholdbare angsten konstant? Den river i meg hele tiden. Jeg kjenner angsten og redselen gnager og gnir og vrikker og vrir nede i magen min konstant. Jeg holder ikke ut den magefølelsen min? Jeg klarer bare ikke mere angst? Den er der jo hele tiden jo uansett hva jeg gjør. Tilstede konstant. Og hva skal jeg gjøre når jeg har gått til flere psykologer, psykiatre, leger osv. og uten å bli noe bedre og prøvd hauevis av ssri og antideppressivia og sånn? Hva skal jeg gjøre da? Jeg vil så gjerne blir frisk? Men jeg holder ikke ut denne angst smerten mere nå. Jeg prøver å gå i butikken og å kjøre bil selv om jeg er livredd. Jeg prøver å gjøre angstfulle ting. Men jeg har jo økt angst til og med under dyna jo. Og hvorfor er jeg like redd under dyna hjemme i leiligheten som i butikker? Det henger jo ikke på grep det da. Fordi egentlig så skulle man jo egentlig få økt angst av å være i butikker og å kjøre bil fordi det kan jo være farlig da. Men hjemme i leiligheten min er jeg jo like redd jo. Jeg har hørt at det er fordi jeg også har asperger at angsten og depresjonen oppfører seg annerledes da enn de som ikke har asperger. Men jeg prøver jo midt beste. Jeg har hatt angst og depresjon så lenge jeg kan huske. Nå gråter jeg fordi jeg er så fortvilt og redd og nervøs og lei av alt. Jeg er også fryktelig depremert og lei av alt sammen. Jeg vil bare gi opp med å kjempe. Kjempe har jeg gjort siden barneskolen da jeg ble masse mobbet og på ungdomskolen og på vidregånde. Og jeg er lei meg fordi jeg ikke blir noe bedre. Bare værre for hvert eneste år som går jo fordi jeg gir bare mer og mer opp på å bli frisk og normal. Fordi det er jo ikke normalt å være livredd konstant med en livstruende angst hengende over meg konstant. Jeg føler at angsten min er livstruende. Føler at jeg har panikk angst konstant. Den er fryktelig sterk sa også de tidligere psykologene jeg hadde før da jeg var innlagt. At angsten min var mere sterk enn vanlig angst liksom. Fordi jeg har asperger i tillegg liksom. Som forsterker og gjør det enda mere vanskelig å behandle angsten. Og når jeg har hatt angst og vært depremert siden jeg var syv år eller noe. Jeg husker ikke så mye før jeg var syv år. Men det var fra jeg var syv år som jeg ble mobbet på skolen liksom. til jeg var 19 år og ferdig med vidregående. Det er mage år det. Også gruet jeg meg hver eneste dag til å gå på skolen fordi jeg var livredd på skolen og hadde så sinnsykt mye angst. Men nå orker jeg bare ikke å kjempe mere. Jeg klarer bare ikke dette vonde livet. Alt er mørkt og trist og dritt og møkk. Jeg klarer ikke å se noen lyspunkt i hverdagen engang. Ikke en bitte liten lysstråle engang. Jeg er bare lei meg. Hva skel jeg gjøre for å bli frisk når jeg har møtt opp til hver eneste tarapi time. Jeg prøver så godt jeg kan. Men det er så vanskelig og hardt allt sammen. Livet er for vanskelig og hardt til å leves. Jeg finner ingenting som er positivt i livet mitt jeg. Ingenting. Hvorfor skal det være sånn. I neset uke skal jeg til en ny psykiater på DPS fordi jeg ikke orker å ha det sånn mere. Jeg vil så gjerne bli frisk. Alle de tidligere psykologene og psykiatrene osv sier at de ikke kan hjelpe meg mere og sender meg videre og videre hele tiden. Jeg føler meg som et null. Jeg takler ikke livet noe. Jeg bor i et psykisk bofellesksap med mennesker for psykiaske problemer. Jeg føler meg altfor syk til å bo alene nå. Jeg kommer nok til å bo her resten av livet mitt. Fordi jeg blir jo ikke noe bedre. Jeg får masse hjelp og oppfølging av psykiatrisk sykepleier osv. Men jeg blir jo ikke noe bedre. Jeg er bare sinna og frustrert og lei meg fordi jeg ikke blir noe bedre. Livet har vært et uendelig helvete konstant. Ingen dager som er fine jo. bare dritt og møkka dager jo. Hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Jeg vil så gjerne ikke ha angst og depresjon og å være livredd konstant. Jeg har en enormt indre uro. Det kribler i hele meg. Akkurat som om tusen millioner biller og kryp og maur kryper under huden min. Er dette noemalt? Jeg tror det er noe galt med hele meg. Jeg føler det er min skyld for at jeg har blitt gal i hodet mitt. Men jeg vil så gjerne bare ha ett eneste lite angstfri minutt. Sånn at jeg kan vite hvordan det ikke er å ha angst konstant. Bare et minutt uten angst er drømmen min. Men jeg takler bare ikke angst mere og den alvorlige depresjonen min som er der hele tiden. Også gruer jeg meg til jeg skal begynne hos hun nye psykiateren. Jeg lurer på hva hun sier. Også føler jeg liksom at alle bahandlerne ler av meg. Og at jeg dummer meg ut fordi jeg er som jeg er. Jeg føler de ser ned på meg som den tullingen der liksom. Også sier de at de skal hjelpe meg. Men jeg føler ikke at de hjelper meg fordi jeg har jo ikke blitt noe bedre. Så jeg klarer ikke å stole på at behandlerne skal hjelpe meg liksom. Jeg er så skrptisk og redd for andre mennesker jeg. Også er jeg redd noen skal være slemme mot meg og å gjøre meg noe vondt. Jeg ligger våken oppe om natten fordi jeg er livredd det skal bli innbrudd inn til leiligheten min hver eneste natt. Jeg føler at alle er ute etter meg. At andre vil meg vondt liksom. At noen skal skade meg liksom. Jeg hater denne dumme ekle angsten som dreper meg hver eneste dag. Jeg føler at angsten og depresjonen min er helt invalidiserende. Unnskyld meg for det lange dumme innlegget her. Jeg er bare så lei og frustrert og sinna på alt sammen fordi livet mitt er bare grusomt konstant jo. Hva skal jeg gjøre for å bli bedre? Hva skal jeg gjøre når jeg har prøvd å bli bedre i 20 år? Jeg har gitt opp alt. Livet vender meg jo bare utsiden til meg. Livet vender meg ryggen mot meg. Jeg har det så vondt så vondt så vondt inne i meg. Sånn ubeskrivelig smerte. Livet er håpløst og meningsløst allt sammen. For er det meningen at man skal streve sånn å være et nærvevrak konstant? Er det vanlig å ha en sånn håpløs angst? Jeg er helt knust jeg.

[hardtoswet]

Det er mange som har det som deg. Prøvd Heroin?

[Gjest hardtoswet = moroklumpen]

Det er mange som har det som deg. Prøvd Heroin?

Du burde tatt over jobben til NHD du kamerat. Det som er fint med sånne tullinger som deg, er at man sjelden eller aldri ser dere ute blant folk. Til det er dere for opptatt av å sitte foran computeren deres med 1,5 liter cola, klø dere på b***a og spille world of warcraft..

[Lami1365381152]

Du burde tatt over jobben til NHD du kamerat. Det som er fint med sånne tullinger som deg, er at man sjelden eller aldri ser dere ute blant folk. Til det er dere for opptatt av å sitte foran computeren deres med 1,5 liter cola, klø dere på b***a og spille world of warcraft..

Først; de to tidligere svarene du har fått burde vært slettet fra forumet! At en sånn person gidder å være medlem av et sånt forum når han bare er ute etter å knekke folk enda mer. Kan hende det var ment med humor, men jeg ser ikke humoren i dette. Uansett; den sykelige angsten kan du bli kvitt! Helt sikkert! Jeg har blitt det. Angst er en del av følelsesspekteret ditt, så angsten kommer alltid til å være der, på samme måte som sorg, glede osv. Men den sykelige angsten er IKKE kronisk. En kan ikke bli kronisk glad heller. En kan aldri forvente at behandleren skal gjøre deg frisk, han gir deg verktøyene slik at du selv gjør deg frisk. Skjønner? Å leve med angst på den måten som du gjør, er uholdbart. De har institusjoner i landet hvor de er eksperter på angst, du kan be om henvisning til en av disse? Hør med psykiateren din!

[Yoto]

Først; de to tidligere svarene du har fått burde vært slettet fra forumet! At en sånn person gidder å være medlem av et sånt forum når han bare er ute etter å knekke folk enda mer. Kan hende det var ment med humor, men jeg ser ikke humoren i dette. Uansett; den sykelige angsten kan du bli kvitt! Helt sikkert! Jeg har blitt det. Angst er en del av følelsesspekteret ditt, så angsten kommer alltid til å være der, på samme måte som sorg, glede osv. Men den sykelige angsten er IKKE kronisk. En kan ikke bli kronisk glad heller. En kan aldri forvente at behandleren skal gjøre deg frisk, han gir deg verktøyene slik at du selv gjør deg frisk. Skjønner? Å leve med angst på den måten som du gjør, er uholdbart. De har institusjoner i landet hvor de er eksperter på angst, du kan be om henvisning til en av disse? Hør med psykiateren din!

Bare så det er sagt... Andre svar *hardtoswet = moroklumpen* var fra meg, og den var rettet til han som kaller seg hardtoswet. Ikke noe forsøk på å såre Kathrina.. Ser nå at det ikke kommer så tydelig frem. Sorry..