Litt skeptisk

[Gjest Angela26]

Naa er jeg snart ferdig med mens, og jeg er glad for at kroppen kom fort i rytme igjen etter p-plaster bruk.

Venter EL mellom 10-15 februar... Og da er det ny proeveperiode med aa lage et lite nurk.

Men jeg er litt skeptisk naar jeg tenker paa alt ansvaret det innebaerer med 2 barn. Har ei jente naa paa 8 aar. Ogsaa er jeg blitt bortskjemt med aa faa dusje saa lenge jeg vil, sove om nettene, etc...

Men det er vel bare aa hoppe ut i det kanskje? Jeg vil jo ha flere barn, og blir jeg gravid naa, saa vil det bli en stor glede :-)

Men saa er det disse tankene da.... Er det vanlig?

[Gjest Elextra]

Tror nok det er temmelig vanlig.

Selv fikk jeg to på "rappen", og rakk ikke å få tid til å dusje og sove som jeg ville før jeg var i gang med nr. to. Kanskje like greit!?

Nå som minstemann er drøyt fire er det for meg nesten utenkelig å skulle "rykke tilbake til start" igjen. Men nå er jeg en god del eldre enn deg, og har som sagt to, så situasjonen er ganske annerledes.

[Gjest Angela26]

Tror nok det er temmelig vanlig.

Selv fikk jeg to på "rappen", og rakk ikke å få tid til å dusje og sove som jeg ville før jeg var i gang med nr. to. Kanskje like greit!?

Nå som minstemann er drøyt fire er det for meg nesten utenkelig å skulle "rykke tilbake til start" igjen. Men nå er jeg en god del eldre enn deg, og har som sagt to, så situasjonen er ganske annerledes.

Kan tenke meg det var toeft med to smaaunger ja!

Jeg er blitt saa vant med friheten jeg har naa, og husker nesten ikke hvordan babytiden var, bortsett fra vaakennettene...Huff...:-)

Det er jo et stort ansvar aa sette barn til verden, og da faar jeg litt delte foelelser rundt dette... Men jeg haaper jo samtidig paa klaff denne mnd. :-)

[mamma til ni]

Eg synst også det var "skummelt" å ta valget om å bli gravid. Eit nytt barn fører med seg nye gleder og belastninger. Men når eg først hoppa i det, så var det berre spennande og kjekt.

Fekk vite i dag at datra mi er gravid med nr. 2. Ho har ei jente på 3 frå før. Det er så koseleg :-)

[Gjest Angela26]

Eg synst også det var "skummelt" å ta valget om å bli gravid. Eit nytt barn fører med seg nye gleder og belastninger. Men når eg først hoppa i det, så var det berre spennande og kjekt.

Fekk vite i dag at datra mi er gravid med nr. 2. Ho har ei jente på 3 frå før. Det er så koseleg :-)

Aah! Husker mora mi sa at det aa bli bestemor var det stoerste som hadde skjedd henne:-) Hun fikk desverre bare 1 aar med jenta mi... Men men....:-)

Gratulerer som kommende bestemor :-)

Ang. det aa sette barn til verden, saa er det kanskje bare aa hoppe ut i det ja...!

Takk for svar :-)

[AneM1365380603]

Jeg synes det var fantastisk å få nr 3 da de eldste var 7,5 og 5 år. De var ikke sjalu, og de var også blitt ganske selvstendige på mange områder. Du kommer til å nikose deg med både lite og stort barn )

Når det gjelder å dusje lenge alene, så er det noe jeg omtrent aldri gjør. De to minste kommer nesten alltid inn til meg, så for meg er det luksus å få 5 min alene der inne. Å være i dusjen uten at noen snakker til meg hele tiden kan av og til være et savn.

[Gjest prust]

Det er flott med barn! Men innimellom slitsomt... I dag har vært en sånn dag der vi har småskjent på hverandre, ungene har vært sjalu, jeg føler jeg snakker til veggen eller en stein, og vi må be om unnskyldning og prate om det - og så går det fem minutter, så er det på'an igjen.....

Men andre dager er det fantastisk med tre barn (som vi har)!

Nå er mine såpass store (minste snart 4), at vi kan få litt tid alene, f.eks. på do eller i dusjen, eller på sofaen - men det er klart - mesteparten av våkentida deres hjemme, er preget av at de vil ha kontakt og oppmerksomhet fra oss...

Men så er de deilige da, når de kryper oppå fanget, eller kommer løpende med noe de har laget, eller skriver kort til oss hvor glade de er i oss :-)

Så sett i gang - og lykke til med prøvingen!

[laban]

Jeg tror det er ganske vanlig å tenke litt sånn, uansett alder på de(n) man har fra før.

Som mange her vet, fikk jeg minstemann da søsteren var 8 1/2. Nå er han snart 9, så jeg har gått gjennom samme perioden en gang til, og synes det har gått greit.

Jeg var veldig motivert for et barn til, vi jobbet fælt for å få ham, så småbarnsperioden var veldig fin. Datteren min var stor nok til å være til hjelp, men det er også krevende å ha f.eks. en tenåring og en seksåring samtidig. Jeg innrømmer at det er kjekt nå at også minsten har blitt selvstendig og "selvgående", slik at det finnes noen avbrekk der ingen roper på meg og ingen skal ha verken leksehjelp eller underholdning. Jeg føler at jeg har dekket behovet mitt for småbarn og savner ikke å ha det.

Etter et tosifret antall år har jeg gjenopptatt en tidligere vane med å sove litt lenger i helgene, og det er også deilig...

[Lillemus]

Jeg synes det er helt vidunderlig at ungene har blitt 7 og 9 år, at vi kan gjøre mye sammen, gå på litt ordentligere skiturer og fjellturer og at de er mye mer selvstendige nå. Så kanskje er det like bra at jeg ikke kan få flere for jeg hadde virkelig kommet i et dilemma om kjæresten hadde begynte å snakke om fellesbarn nå...

[jubalong70]

JEg tror nok det er helt vanlig, og særlig når barnet du har har blitt så stort.

Du vil naturligvis merke overgangen fra 1 stort barn, men man venner seg jo til det

Så spennende!!!!

[Gjest Angela26]

JEg tror nok det er helt vanlig, og særlig når barnet du har har blitt så stort.

Du vil naturligvis merke overgangen fra 1 stort barn, men man venner seg jo til det

Så spennende!!!!

Takk for svar!

Da var en person som sa til meg at jeg kanskje ikke var klar for barn nr.2, siden jeg har disse tankene. Og da er det saa greit aa stille slike spm. her paa dol, og faa saa mange aerlige svar :-)

Hvis det ikke klaffer naa i februar, saa vil jeg nok bli skuffet...Og om det klaffer...Veldig glad, og nervoes :-)

[Gjest Angela26]

Jeg synes det er helt vidunderlig at ungene har blitt 7 og 9 år, at vi kan gjøre mye sammen, gå på litt ordentligere skiturer og fjellturer og at de er mye mer selvstendige nå. Så kanskje er det like bra at jeg ikke kan få flere for jeg hadde virkelig kommet i et dilemma om kjæresten hadde begynte å snakke om fellesbarn nå...

Ja, men han vet sikkert at du er sterilisert?

Har han barn fra foer?

Kan tenke meg at han har farsfoelelse for dine barn ogsaa:-)

[Gjest Angela26]

Jeg tror det er ganske vanlig å tenke litt sånn, uansett alder på de(n) man har fra før.

Som mange her vet, fikk jeg minstemann da søsteren var 8 1/2. Nå er han snart 9, så jeg har gått gjennom samme perioden en gang til, og synes det har gått greit.

Jeg var veldig motivert for et barn til, vi jobbet fælt for å få ham, så småbarnsperioden var veldig fin. Datteren min var stor nok til å være til hjelp, men det er også krevende å ha f.eks. en tenåring og en seksåring samtidig. Jeg innrømmer at det er kjekt nå at også minsten har blitt selvstendig og "selvgående", slik at det finnes noen avbrekk der ingen roper på meg og ingen skal ha verken leksehjelp eller underholdning. Jeg føler at jeg har dekket behovet mitt for småbarn og savner ikke å ha det.

Etter et tosifret antall år har jeg gjenopptatt en tidligere vane med å sove litt lenger i helgene, og det er også deilig...

Jeg tror kanskje man faar mer tid til aa nyte smaabarnsperioden, naar det andre barnet er saa stort. Har man to bleieunger, blir det kanskje mer hektisk? :-)

[Lillemus]

Ja, men han vet sikkert at du er sterilisert?

Har han barn fra foer?

Kan tenke meg at han har farsfoelelse for dine barn ogsaa:-)

''Ja, men han vet sikkert at du er sterilisert?''

Selvfølgelig. ) Det visste han jo før vi bestemte oss for å bli kjærester, det er klart.

''Har han barn fra foer?''

Nei og dette har vi snakket en del om, jeg måtte forsikre meg om at han forsto at jeg ikke kan få flere og ikke at det gikk på at jeg ikke ville ha og kanskje kunne komme til å ombestemme meg.

''Kan tenke meg at han har farsfoelelse for dine barn ogsaa:-)''

Det vet jeg nå ikke, men han er glad i dem og er veldig flink til å ta dem med på skitur / båttur / hyttetur / telttur, ordner skiene og syklene deres og sånt. ) Kjempesnill stefar med andre ord!

[Gjest Angela26]

Det er flott med barn! Men innimellom slitsomt... I dag har vært en sånn dag der vi har småskjent på hverandre, ungene har vært sjalu, jeg føler jeg snakker til veggen eller en stein, og vi må be om unnskyldning og prate om det - og så går det fem minutter, så er det på'an igjen.....

Men andre dager er det fantastisk med tre barn (som vi har)!

Nå er mine såpass store (minste snart 4), at vi kan få litt tid alene, f.eks. på do eller i dusjen, eller på sofaen - men det er klart - mesteparten av våkentida deres hjemme, er preget av at de vil ha kontakt og oppmerksomhet fra oss...

Men så er de deilige da, når de kryper oppå fanget, eller kommer løpende med noe de har laget, eller skriver kort til oss hvor glade de er i oss :-)

Så sett i gang - og lykke til med prøvingen!

Takk for et saa aerlig svar!!

Ja, det er nok baade og, slitsomme dager, og fine minnerike dager :-)

Det er nok bare aa hoppe ut i det! Man angrer jo aldri paa aa sette barn til verden! Da jenta mi var lita, var jeg alenemor, og bare 18 aar da jeg fikk henne. Jeg tror dette sitter litt i meg, hvor toeft det var...

Men naa er jo situasjonen en helt annen, og jeg er eldre. Riktignok er mannen min ute hele dagen i jobb, saa mye av ansvaret vil helle paa meg... Men jeg tror det skal gaa bra :-)

[Lillemus]

Jeg tror kanskje man faar mer tid til aa nyte smaabarnsperioden, naar det andre barnet er saa stort. Har man to bleieunger, blir det kanskje mer hektisk? :-)

Synes det var helt topp å ha to unger med nesten 2 års mellomrom jeg. ) Og så mye glede som de har av hverandre da! Når de ikke sloss som hund og katt selvfølgelig...

[Gjest Angela26]

Jeg synes det var fantastisk å få nr 3 da de eldste var 7,5 og 5 år. De var ikke sjalu, og de var også blitt ganske selvstendige på mange områder. Du kommer til å nikose deg med både lite og stort barn )

Når det gjelder å dusje lenge alene, så er det noe jeg omtrent aldri gjør. De to minste kommer nesten alltid inn til meg, så for meg er det luksus å få 5 min alene der inne. Å være i dusjen uten at noen snakker til meg hele tiden kan av og til være et savn.

Takk for svar:-)

Jeg husker da jenta mi var lita, og jeg fikk aldri gaa paa do alene, ei heller dusje i fred...

Det er jo slikt at man setter til siden de "egoistiske" behovene man har naar man faar barn. Men du saa godt det er naar tiden kommer for at man kan faa litt egenpleie alene, uten forstyrrelser!

Jeg tror jeg skal klare dette... Ogsaa er jo jenta mi saa stor naa, hun vil vaere nesten 9 aar naar babyen kommer til :-) Hun har mast mye om aa faa et soesken den siste tiden, saa jeg kan tenke meg hun blir ei veldig stolt storesoester naar den tid kommer!

[Gjest Angela26]

Synes det var helt topp å ha to unger med nesten 2 års mellomrom jeg. ) Og så mye glede som de har av hverandre da! Når de ikke sloss som hund og katt selvfølgelig...

Hehe:-) Husker tiden tilbake, da soestra mi og jeg var mindre... Vi krangla faelt... Men naa er vi verdens beste venner!

Litt trist er det egentlig, at jenta vaar ikke faar jevngamle soesken.... Men hun har snakket mye om dette naa, at hun _ vil_ bli storesoester :-)

[Gjest Angela26]

''Ja, men han vet sikkert at du er sterilisert?''

Selvfølgelig. ) Det visste han jo før vi bestemte oss for å bli kjærester, det er klart.

''Har han barn fra foer?''

Nei og dette har vi snakket en del om, jeg måtte forsikre meg om at han forsto at jeg ikke kan få flere og ikke at det gikk på at jeg ikke ville ha og kanskje kunne komme til å ombestemme meg.

''Kan tenke meg at han har farsfoelelse for dine barn ogsaa:-)''

Det vet jeg nå ikke, men han er glad i dem og er veldig flink til å ta dem med på skitur / båttur / hyttetur / telttur, ordner skiene og syklene deres og sånt. ) Kjempesnill stefar med andre ord!

Han er nok veldig glad i dem ja, jeg tror slikt kommer naturlig, etterhvert! Ogsaa er de jo en del av den kvinnen han elsker :-)

Slik er det med stefaren her ogsaa, men hun kaller han pappa, siden vi ikke har kontakt med hennes kjoedelige far. Han har gaatt inn i pappa-rollen med glans!

Og da mannen din ikke har barn fra foer, saa vil nok dine barn mette eventuelle behov han skulle hatt for aa bli pappa ogsaa kanskje. For han har jo en pappa-rolle naar han er tilstede med dem!

[laban]

Jeg tror kanskje man faar mer tid til aa nyte smaabarnsperioden, naar det andre barnet er saa stort. Har man to bleieunger, blir det kanskje mer hektisk? :-)

Det er nok fordeler og ulemper både for barn og voksne, med både stor og liten aldersforskjell.

Jeg syntes det var helt greit med ett bleiebarn om gangen :-)