Om å hjelpe andre eller ikke?

[Gjest Valnøtt]

Nå har jeg dårlig samvittighet.

Saken er som følger: Jeg har jobbet som en gal de siste ukene. Jobbet masse overtid og har ikke hatt en fridag på fire uker. For at det skal gå minimalt utover barna, har jeg vært sammen med dem som jeg alltid er, men jobbet når de er ute og leker, hos kamerater, hos faren sin, og når de har lagt seg på kvelden.

Jeg er dermed litt sliten for tiden.

I dag hadde jeg endelig fri. Måtte jobbe noen få timer, men ikke hele dagen. Ungene er hos faren, så i dag skulle jeg sove lenge og gå tur med kjæresten og bare kose oss.

Så klokka halv åtte i morges ringer telefonen. En venninne av kjæresten min og mannen hennes ha kranglet fryktelig, og hun har tatt ungene og reist, og kjæresten min _må_ bare hjelpe henne med å snakke til fyren. (Han er i slekt med mannen hennes). Det har tydeligvis vært en stor krangel.

Jeg spretter opp og kjører kjæresten avgårde dit for at han skal hjelpe til å ordne opp. Jeg får selvsagt helt vondt av at ungene har havnet midt i en krangel mellom foreldrene. Etterhvert som dagen går får jeg mer og mer inntrykk av at det handler om en rett og slett helt ordinær krangel som disse to har jevnlig. Og ungene hadde ikke vært hjemme heller. Nå har imidlertid kjæresten min holdt på å megle mellom disse to i hele dag, og de ser ikke ut til å ville bli venner igjen med det første...

Jeg sitter hjemme og får ikke kommet i gang med noenting fordi jeg ikke vet når jeg blir ringt og skal hente igjen eller om det er noe annet det er meningen at jeg skal bidra med.

Og nå er det blitt ettermiddagen. Jeg har nettopp spist fastelavensbollene mine alene og er bare kjempedeppa fordi jeg hadde gledet meg sånn til å ha denne ene dagen med tv og romantikk og en spasertur hånd i hånd. Også ble det bare tull hele dagen.

Også har jeg dårlig samvittighet fordi jeg er så egoist at jeg ikke setter andre foran det at jeg bare skulle kose meg. Det er bare det at med et sånt par i kretsen så blir det så mange ganger det blir mindre viktig at andre bare har planlagt å ha det bra. Det er ikke første gangen det er litt drama for å si det sånn. Og min kjære forsøker jko alltid å hjelpe hvis noen trenger hjelp. Det er jo en av grunnene til at jeg elsker ham.

Hva gjør dere andre når det dukker opp ting som ser ut til å presse seg foran i prioriteringene? Lurer på om det er et tegn på at jeg begynner å bli gammel og grinete at jeg sitter sånn og depper...

[karol]

Jeg hadde garantert blitt skuffet, men hadde trått til. Ialfall dersom det var noe ekstraordinært.

Kan du ikke høre med kjæresten din om det er den "vanlige" kranglingen mellom de to? Er det det så synes jeg han bør komme hjem nå siden han dro så tidlig dit og så får paret ordne opp selv.

[Lillemus]

Hvis dette var et par som hadde slike dramascener annenhver uke, men var perlevenner igjen etterpå så hadde jeg ikke giddet blande meg faktisk.

Om det var et ellers svært harmonisk par som plutselig traff en vegg så ville jeg selvfølgelig trådt til.

Jeg skjønner godt at du er skuffet og lei deg. *Klem*

[PieLill]

Det ville nesten vært noe galt med deg om du ikke ble skuffa og lei deg for noe slikt. En helt legitim reaksjon, synes jeg.

Beundringsverdig at kjæresten din tross alt stiller opp og du tross alt gir avkall på ham.

Senere får dere jo vurdere om dette parets behov for hjelp alltid er like legitimt. Noen ganger hjelper man folk til å løse problemer og komme seg videre når man stepper inn slik. Andre ganger syr man puter under armene på dem som får dem til å sløvne i forhold til selv å ta ansvar.

Lytter de til og følger de råd de får?

Hva gjør de selv for å løse dette på egen hånd før de ber om hjelp?

Blir ting bedre av all hjelpen de får?

Hva ville skjedd og ville det vært mulig å neste gang fortelle dem at nå fikk de være voksne nok til å ordne opp selv? Noen ganger ville noe slikt være helt feil, andre ganger helt perfekt.

Krav som "før vi kommer må du/dere først...." kan være nyttige både for dette paret og i forhold til å sette grenser.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Jeg leste innlegget en gang til, kom til at jeg er jo ikke avhengig av å sitte å vente. Tok med meg noen flere boller og reiste på besøk til en venn som jeg ikke har vært hos på lenge isteden :-)

Kranglefantene kranglet videre i hele går, min kjære var kjempesliten da han kom hjem utpå kvelden, men han fikk ihvertfall blid frue hjemme da :-)

Takk for trøsten :-)

[PieLill]

Jeg leste innlegget en gang til, kom til at jeg er jo ikke avhengig av å sitte å vente. Tok med meg noen flere boller og reiste på besøk til en venn som jeg ikke har vært hos på lenge isteden :-)

Kranglefantene kranglet videre i hele går, min kjære var kjempesliten da han kom hjem utpå kvelden, men han fikk ihvertfall blid frue hjemme da :-)

Takk for trøsten :-)

Hyggelig å høre.

Skal ha den løsningen i bakhodet i tilfellet jeg skulle havne i en lignende situasjon.

mvh