har dere noen kloke tanker til meg?

[skatten]

Hei til alle dere gode personer her inne.

Har delt dette med noen venner alt og får veldig ulik tilbakemelding. For tre uker siden møtte jeg en mann, som allerede første uken snakket om at jeg var den kvinnen han ønsket, barn, gifte seg.... Han spurte meg flere ganger om jeg ville ha han og at han ville at dette forholdet skulle vare lenge, lenge. Jeg klarte å holde beina på bakken, men følte meg presset av han...

Etter det har vi hatt flere veldig fine møter, det er lett å være sammen med han, han er veldig tilstede og nær, vi har lett for å snakke, vi er veldig attrahert av hverandre og jeg tenker at ingen utfordringer i verden kan stå i veien for oss. Jeg har forelsket meg.

Men når vi snakker med hverandre i tlf, blir ting litt anderledes. Da er han mer formell og litt kort. Mens jeg er tutlete og skal snakke kos. Dette stresser han av en eller annen merkelig grunn...! Han er en ganske opptatt mann, som jobber mye og bor i en annen by.

Nå har han reist bort på ferie, dette var planlagt, og vi får ikke sett hverandre på tre uker. Han har reist langt bort med sine barn. Han var litt stressa, og ikke helt tilgjengelig på slutten, før han reiste. Rett før han dro, havnet vi i en dum prat på tlf. Hvor jeg bla sa at jeg gjerne skulle ha kysset litt på han. Til dette sa han at han fikk dårlig samvittighet. Det overrasket meg litt. Jeg spurte han hvordan han egentlig følte det, når jeg delte med han hva jeg følte for han. Han sa det var todelt; han syntes det var godt og følte seg samtidig litt truet. Fordi han var redd for at han ikke skulle klare å dekke det jeg trengte av nærhet og tid. Han sa videre at han var forvirret og at han ikke visste hva han skulle si. Han la til at han var stressa for reisen og at det også handlet om det. Dette var vondt å høre, jeg ble veldig redd (jeg som hadde lyst til å rope ut til hele verden at jeg er forelsket) og jeg spurte om det var slik at han ikke var forelsket i meg lengre, han svarte at det var han.

To dager før dette, hadde han spurt meg hva min far hadde sagt om han hadde spurt om å få gifte seg med meg...

Rett før han satte seg på flyet ringte han, dette var en kort god prat, hvor han sa at han kom hjem igjen og at han ville høre fra seg underveis.

For meg føles det litt som om jeg ikke kan dele mine følelser med han, men at han deler masse ønsker med meg, som samtidig setter griller i hodet på meg. dvs jeg ønsker jo at vi skal få det til, og da er det en deilig drøm å tenke på å gifte seg...

Kjære dere, skriv til meg, skriv om hva dere ser i denne beskrivelsen også mellom linjenen... på forhånd takk

[Gjest karen elise]

Beklager mitt korte svar, men det er seriøst ment og det samme som jeg sier til mine gode venninner. Easy come, easy go! Snakker en mann om bryllup og barn den første uken er det ofte ikke seriøse og stabile menn. Selv hadde jeg skygget unna.

[spiky]

Han går i giftetanker etter 3 uker?? Og deretter blir han stresset og får dårlig samvittighet når du snakker om kyss og kos på tlf.??

Unnskyld meg, men dette henger ikke helt på greip. Ikke for å være vemmelig, men har han noen flere forpliktelser enn barna sine kanskje??

Dette giftemålspratet hans får meg til å tenke på at han prøver å virke mer «fri og frank» enn han er. Men arrester meg om jeg tar feil!

Syns ihvertfall dette virket snålt.

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes ikke han høres helt god ut. Han minner om en jeg kjenner til. Han sjekker damer på den måten der, og glemmer helt å si til dem at han har en kone han ikke har planer om å forlate...

[Kåre Kruttlapp]

Dette virker på meg som en desperat mann som vil bare ha en fast relasjon og som snakker om giftemål for å holde deg på banen.Han er nær deg under 4 øyne og snakker deg etter munnen mens på telefon distansert og kjølig.

La tiden gå uten å forhaste deg til noe som helst.Lær ham å kjenne med noter og unoter.Skaff deg et overblikk over hans tidligere forhold og bruk magefølelsen.

Tiden vil være på din side og se hvor du står hen når forelskelsen svalner hen.La deg ikke forhaste til noe som helst men kos deg med det du har i øyeblikket og lær mannen å kjenne på godt og vondt.Det er mitt råd.

[pekkaline]

Er han gift? (bor i en annen by og blir stresset når du ringer)

En som snakker om giftemål etter så kort tid, høres rar ut. Sorry om jeg kveler forelskelsen, men det var dette jeg leste mellom linjene. Håper jeg tar feil.

[candyqueen_83]

Syns han virker desperat, og høres ut som om han er psykopat. Du er den han vil gifte seg med etter dere har kjent hverandre en uke?

[Digital]

Våkn opp!! Han er sikkert på reise med en annen!

Virker som den typen.

Ikke vær for godtroende er mitt råd.

[PieLill]

Jeg tror jeg ville flyktet hals over hodet om en voksen mann hadde snakket ekteskap den første uken jeg kjente ham.

For det første er det et eller annet galt om et voksent menneske har slikt hastverk. For det andre ville jeg fått fullstendig klaus og hetta.

Ikke for å være gledesdreper, men det er vel akkurat det jeg er.

mvh

[mrxx]

For meg er det mange varselklokker som ringer. Her hadde jeg vært veldig på vakt.

Det er ikke vanlig å snakke om giftemål etter en ukes tid. Bare det hadde fått meg til å lure og trukket meg unna.

[Lotte :o)]

Oi. Jeg hadde rømt unna.

[mariaflyfly]

For meg ringer det STORE varselklokker!

[skatten]

Dette virker på meg som en desperat mann som vil bare ha en fast relasjon og som snakker om giftemål for å holde deg på banen.Han er nær deg under 4 øyne og snakker deg etter munnen mens på telefon distansert og kjølig.

La tiden gå uten å forhaste deg til noe som helst.Lær ham å kjenne med noter og unoter.Skaff deg et overblikk over hans tidligere forhold og bruk magefølelsen.

Tiden vil være på din side og se hvor du står hen når forelskelsen svalner hen.La deg ikke forhaste til noe som helst men kos deg med det du har i øyeblikket og lær mannen å kjenne på godt og vondt.Det er mitt råd.

hei kåre krutt. Takk for svar. Tror du har rett at han ønsker å holde meg på banen og er redd for å ikke kunne strekke til i forhold til meg. det er det han sier, at han ikke skal klare det, strekke til og flere ganger har han sagt; at du vil ha meg!

Til alle dere andre. Tusen takk. Men han er ikke gift, har sjekket det, kan det gjøre det på jobben. Og han er på reise med sine barn, ingen tvil. Han har ikke spurt om vi skal gifte oss, han har spurt hva jeg hadde svart og jeg svarte; da har jeg funnet feil mann! En annen sa, det kan også være sånn at han faktisk er så modig at han tør å si hvilken vei han skulle ønske vi gikk...

Men, jeg ble jo helt skvetten og ikke akkurat smigret heller. Nesten litt irritert...

Nå har jeg jo tre uker på meg, mens han er borte...

Takk for respons..

[Gjest Linhelen]

Jeg tenker Nei,nei,nei ikke gjør noe overilt....

[Gjest blond baker]

Jeg tenker, han er gift?

[Gjest Vinterstorm]

Enten så dater du eksen min eller så finnes det faktisk to av den kalibren. Han hadde også 3 barn og han hadde en travel jobb. Jeg tar ikke hele historien men oppsumerer at jeg følte meg som en elskerinne som higet etter noe stjålne øyeblikk. Han skulle flytte sammen med meg første måneden, men han kunne ikke prioritere meg mer enn 1 helg i kvartalet om jeg var heldig. Jeg ser at jeg var dum, men jeg trodde på alle løfter og prøvde å være forståelsesfull med han. Hver gang jeg sa noe som kunne ligne på et krav til han, backet han ut. Hadde jeg fått penger for hver gang han sa "jeg kunne sikkert ha gjort det om jeg ikke hadde hatt barn"så hadde jeg vært en holden dame nå. Han fremstilte de ungene sine som en klamp rundt foten og at han ikke eide tida si. Han sa hele tida at han hadde dårlig samvittighet for ikke å kunne gi meg den tid og nærhet jeg trengte. Likevel behandlet meg som en prostituert, for det var kun det han var opptatt av, når vi møttes.

Så jeg håper du ikke må gå igjennom det samme som meg og tro at ting endrer seg. Han er antakeligvis redd for å bli alene, samtidig som at han forventer å få ting gratis uten å gi noe tilbake. Han har da trossalt barn og en travel jobb.

[skatten]

Enten så dater du eksen min eller så finnes det faktisk to av den kalibren. Han hadde også 3 barn og han hadde en travel jobb. Jeg tar ikke hele historien men oppsumerer at jeg følte meg som en elskerinne som higet etter noe stjålne øyeblikk. Han skulle flytte sammen med meg første måneden, men han kunne ikke prioritere meg mer enn 1 helg i kvartalet om jeg var heldig. Jeg ser at jeg var dum, men jeg trodde på alle løfter og prøvde å være forståelsesfull med han. Hver gang jeg sa noe som kunne ligne på et krav til han, backet han ut. Hadde jeg fått penger for hver gang han sa "jeg kunne sikkert ha gjort det om jeg ikke hadde hatt barn"så hadde jeg vært en holden dame nå. Han fremstilte de ungene sine som en klamp rundt foten og at han ikke eide tida si. Han sa hele tida at han hadde dårlig samvittighet for ikke å kunne gi meg den tid og nærhet jeg trengte. Likevel behandlet meg som en prostituert, for det var kun det han var opptatt av, når vi møttes.

Så jeg håper du ikke må gå igjennom det samme som meg og tro at ting endrer seg. Han er antakeligvis redd for å bli alene, samtidig som at han forventer å få ting gratis uten å gi noe tilbake. Han har da trossalt barn og en travel jobb.

uff da! har nok ikke det helt sånn. Han og jeg har truffet hverandre mange ganger alt, så det å sees har ikke vært problemet.

[Shadow 650]

Er han gift? (bor i en annen by og blir stresset når du ringer)

En som snakker om giftemål etter så kort tid, høres rar ut. Sorry om jeg kveler forelskelsen, men det var dette jeg leste mellom linjene. Håper jeg tar feil.

Samme tanken hadde eg.

[morsan]

hei kåre krutt. Takk for svar. Tror du har rett at han ønsker å holde meg på banen og er redd for å ikke kunne strekke til i forhold til meg. det er det han sier, at han ikke skal klare det, strekke til og flere ganger har han sagt; at du vil ha meg!

Til alle dere andre. Tusen takk. Men han er ikke gift, har sjekket det, kan det gjøre det på jobben. Og han er på reise med sine barn, ingen tvil. Han har ikke spurt om vi skal gifte oss, han har spurt hva jeg hadde svart og jeg svarte; da har jeg funnet feil mann! En annen sa, det kan også være sånn at han faktisk er så modig at han tør å si hvilken vei han skulle ønske vi gikk...

Men, jeg ble jo helt skvetten og ikke akkurat smigret heller. Nesten litt irritert...

Nå har jeg jo tre uker på meg, mens han er borte...

Takk for respons..

''Tror du har rett at han ønsker å holde meg på banen ''

For mer enn 20 år siden hadde jeg også et forhold til en mann som skrudde på sjarmen hver gang han merket at jeg var i ferd med å "gli unna", for deretter å gjøre det motsatte når han hadde meg på kroken.

Utrolig slitsomt for meg, og selvsagt ikke et forhold som var "liv laga", og jeg var lykkelig den dagen jeg endelig skjønte det selv at det bare var å kutte han rett ut.