Ekspertsvar Vi med dårlige ssri opplevelser må også høres

[Gjest hest er medisin]

Vi må også få lov til å la høre fra oss. Kan ikke være meningen at vi skal måtte lide i stillhet alene. Psykiatere må snart ta tak i de som faller inn i denne kategorien. Men desverre så har vi en tendens til å bli satt på gata for å klare oss selv. Vi blir sett på som uvillige og vrange.

[Gjest sahoda]

Du må ikke være uvillig og vrang vet du Du må ta pilla di, ikke nevne bivirkninger, helst skryte hemningsløst av virkningen. Anbefale de til alle. Rett og slett adlyde og ikke stille spørsmål.

[frosken]

Mange med lettere psykiske lidelser må stort sett finne ut av livet sitt selv, evt. i samarbeid med fastlege.

Ser ut som om en del har noe urealistiske forestillinger om hvor mye behandling som tilbys andre.

Jeg synes at mennesker med dårlige erfaringer enten det gjelder ssri eller andre behandlingstiltak må ha lov til å snakke om det. Men det er faktisk en noe merkelig opplevelse å sitte på sidelinjen og se den voldsomme intensiteten en del av dere fremfører deres synspunkter med.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et nettsted for brukere som trenger råd og veiledning vedr psykiatriske spørsmål. Dette er ikke en klagemur.

Det finnes et eget nettsted for dere. Det finnes på

http://www.motkur.no

[Gjest ptNN]

Dette er et nettsted for brukere som trenger råd og veiledning vedr psykiatriske spørsmål. Dette er ikke en klagemur.

Det finnes et eget nettsted for dere. Det finnes på

http://www.motkur.no

Takk - nå blir det kansje lettere å puste igjen...

[Reality Bites]

Helt enig. Jeg ville være samarbeidsvillig fordi legene brukte så mye tid på meg. Følte meg pliktig til å følge alle råd. Tenkte de visste best, undervurderte min egen evne til å kjenne på symptomer. Jeg holdt ut nesten et halvt år med smerter og var til slutt sengeliggende. Historien min har jeg fortalt før her. Til slutt oppsøkte jeg legen og var helt bestemt på å slutte, tross noen halvhjertede protester fra hn. Jeg tror ikke noen med vond vilje overtalte meg til å fortsette. Men ifølge "boka" så går de fleste sånne bivirkninger over etter hvert. Og så tenkte de vel at jeg ville få hjelp av meds på sikt. Men det skjedde ikke. Og hvis jeg hadde lyttet til mine egne signaler tidligere, så ville jeg visst at dette ikke var noe som ville gå over. Leger må åpne øynene sine! Det var ikke sånn at jeg ikke sa noe til legen min heller. Det er flere mnd siden jeg fortalte hn om bivirkningene. Men da sa jeg det på en forsiktig måte, for å ikke støte hn. Og jeg ble overtalt til å fortsette.

Mange flinke leger og mange får hjelp av SSRI. Men det er så utrolig viktig at leger får opp øynene for de som virkelig sliter med bivirkninger! Jeg led i stillhet altfor lenge. Det var en grufull opplevelse jeg ikke unner noen. Nå er jeg bedre og i dag er første dagen på over et halvt år jeg klarer å se litt lyst på livet igjen. Og det etter å ha slutta på en medisin som skulle hjelpe mot depresjon. Er ikke det et tankekors?

[Reality Bites]

Dette er et nettsted for brukere som trenger råd og veiledning vedr psykiatriske spørsmål. Dette er ikke en klagemur.

Det finnes et eget nettsted for dere. Det finnes på

http://www.motkur.no

Jeg trodde at dette var et forum hvor det også var takhøyde for diskusjoner og at vi lever i et demokrati for alle røster skal bli hørt. Visst er det bra at du som psykiater svarer mennesker som trenger hjelp gratis. Det er et bra tiltak. Men jeg synes ikke vi skal være her på nåde. Dere tjener nok bra på reklamen som sponser denne nettsiden også. Dessuten er det sikkert sunt at en sånn diskusjon kommer opp og at vi brukere lærer oss å ha en sunn skepsis til medisiner. Da ville mange blitt spart for mange lidelser pga medisinbruk. Dessuten så er her jo også ofte mange histiorier fra mennesker som har hatt god nytte av AD. Så lenge det er et åpent forum, så bør vel alle stemmer bli hørt? Jeg mener, hvis ikke det blir for mye spam! Og det synes ikke jeg det er. Du må og bør ha forståelse for at pasienter føler seg en smule lurt når vi blir forespeilet at en medisin skal hjeljpe oss, men i stedet gjør oss syk! Dette er baksiden av medaljen - en reell en. Det betyr ikke at det også finnes mange solskinnshistorier..

[Reality Bites]

Mange med lettere psykiske lidelser må stort sett finne ut av livet sitt selv, evt. i samarbeid med fastlege.

Ser ut som om en del har noe urealistiske forestillinger om hvor mye behandling som tilbys andre.

Jeg synes at mennesker med dårlige erfaringer enten det gjelder ssri eller andre behandlingstiltak må ha lov til å snakke om det. Men det er faktisk en noe merkelig opplevelse å sitte på sidelinjen og se den voldsomme intensiteten en del av dere fremfører deres synspunkter med.

Frosken.

Du kan prøve å være så langt nede at du knapt vil leve lenger. Så kan du begynne på antidepressiva fordi du har hørt fra flere hold at det skal hjelpe. Så blir du så syk at du ligger i senga hver dag med feber, uten i stand til å studere og gjøre det som gjør livet ditt meningsfylt. Som om du ikke var deprimert nok, hadde det vondt nok, fra før.

Når du har prøvd dette, så kan du uttale deg om hva som er den riktige "intensitet" i slike erfaringer. Når mennesker opplever å miste kontrollen over sin egen kropp pga meds - og har opplevd diverse vonde ting fra før, som traumer og voldtekter, osv osv....oppsøker hjelp, men opplever bare nye svik i form av å ikke bli trodd...... ja, da er det jammen ikke rart at intensiteten i følelsene blir store. Men du må ha prøvd det selv, for å forstå.

Et gammelt ordtak: "Du bør gå tusen mil i en indianers sko, for å uttale deg om mannen".

[Reality Bites]

Du må ikke være uvillig og vrang vet du Du må ta pilla di, ikke nevne bivirkninger, helst skryte hemningsløst av virkningen. Anbefale de til alle. Rett og slett adlyde og ikke stille spørsmål.

Det er slik jeg føler det. Også når jeg ser reaksjonen fra de brukere av dette forum som ikke har opplevd dette på kroppen. De ser på det som vrangvilje, paranoia og en vilje til å ikke samarbeide. Kanskje de skulle ta en bitter pille selv.

[Gjest Kniv I Hjertet]

Frosken.

Du kan prøve å være så langt nede at du knapt vil leve lenger. Så kan du begynne på antidepressiva fordi du har hørt fra flere hold at det skal hjelpe. Så blir du så syk at du ligger i senga hver dag med feber, uten i stand til å studere og gjøre det som gjør livet ditt meningsfylt. Som om du ikke var deprimert nok, hadde det vondt nok, fra før.

Når du har prøvd dette, så kan du uttale deg om hva som er den riktige "intensitet" i slike erfaringer. Når mennesker opplever å miste kontrollen over sin egen kropp pga meds - og har opplevd diverse vonde ting fra før, som traumer og voldtekter, osv osv....oppsøker hjelp, men opplever bare nye svik i form av å ikke bli trodd...... ja, da er det jammen ikke rart at intensiteten i følelsene blir store. Men du må ha prøvd det selv, for å forstå.

Et gammelt ordtak: "Du bør gå tusen mil i en indianers sko, for å uttale deg om mannen".

Jeg _har_vært så langt nede at jeg ikke ville leve lenger... Og èn ting: Åssen klarer du i det hele tatt å tenke på studier du ikke klarer om du er så deprimert som du skal ha det til...

Ja, en kan sikkert reagere sånn på antidepressiva, men for det første...ta nå ikke alle AD under en kam...mange _har_ god nytte av disse medikamentene!(jeg hadde det ikke...ikke de alene i alle fall, men jeg syter ikke over det!)..

For det andre...godta at andre har andre meninger enn deg og dere som har problemer...

Kanskje dere burde starte et eget forum og etterhvert forening mot bruk av AD.

Jeg hadde ikke tenkt å involvere meg i disse diskusjonene, men klarte ikke la være...Angrer sikkert seinere..

[frosken]

Frosken.

Du kan prøve å være så langt nede at du knapt vil leve lenger. Så kan du begynne på antidepressiva fordi du har hørt fra flere hold at det skal hjelpe. Så blir du så syk at du ligger i senga hver dag med feber, uten i stand til å studere og gjøre det som gjør livet ditt meningsfylt. Som om du ikke var deprimert nok, hadde det vondt nok, fra før.

Når du har prøvd dette, så kan du uttale deg om hva som er den riktige "intensitet" i slike erfaringer. Når mennesker opplever å miste kontrollen over sin egen kropp pga meds - og har opplevd diverse vonde ting fra før, som traumer og voldtekter, osv osv....oppsøker hjelp, men opplever bare nye svik i form av å ikke bli trodd...... ja, da er det jammen ikke rart at intensiteten i følelsene blir store. Men du må ha prøvd det selv, for å forstå.

Et gammelt ordtak: "Du bør gå tusen mil i en indianers sko, for å uttale deg om mannen".

Jeg har ikke uttalt meg om intensiteten i erfaringene, men måten dette blir formidlet på her på forumet.

Det er mange smertefulle aspekter forbundet med sykdom, hvorav det å ha dårlige erfaringer med utprøving av et medikament er ett slikt aspekt.

[Reality Bites]

Jeg har ikke uttalt meg om intensiteten i erfaringene, men måten dette blir formidlet på her på forumet.

Det er mange smertefulle aspekter forbundet med sykdom, hvorav det å ha dårlige erfaringer med utprøving av et medikament er ett slikt aspekt.

''Men det er faktisk en noe merkelig opplevelse å sitte på sidelinjen og se den voldsomme intensiteten en del av dere fremfører deres synspunkter med.''

Kan ikke se annet enn at du uttaler deg her. Og slik jeg forstår deg, uttrykker du manglende forståelse for den høye intensiteten i følelser som mange pasienter med negative erfaringer innehar. Les ordtaket en gang til.

[Reality Bites]

Jeg _har_vært så langt nede at jeg ikke ville leve lenger... Og èn ting: Åssen klarer du i det hele tatt å tenke på studier du ikke klarer om du er så deprimert som du skal ha det til...

Ja, en kan sikkert reagere sånn på antidepressiva, men for det første...ta nå ikke alle AD under en kam...mange _har_ god nytte av disse medikamentene!(jeg hadde det ikke...ikke de alene i alle fall, men jeg syter ikke over det!)..

For det andre...godta at andre har andre meninger enn deg og dere som har problemer...

Kanskje dere burde starte et eget forum og etterhvert forening mot bruk av AD.

Jeg hadde ikke tenkt å involvere meg i disse diskusjonene, men klarte ikke la være...Angrer sikkert seinere..

1. Du velger å lese dette selv. Det har du helt rett i. Skulle man måtte starte et eget forum fordi andre ikke tåler å høre de negative virkningene av meds? Og skal dette være et forum KUN for de som er positive til ad?

2. Jeg skjærer ikke alle under en kam. Da har du ikke lest alt jeg har skrevet i det siste. Kanskje du skal begynne med det, før du uttaler deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Men det er faktisk en noe merkelig opplevelse å sitte på sidelinjen og se den voldsomme intensiteten en del av dere fremfører deres synspunkter med.''

Kan ikke se annet enn at du uttaler deg her. Og slik jeg forstår deg, uttrykker du manglende forståelse for den høye intensiteten i følelser som mange pasienter med negative erfaringer innehar. Les ordtaket en gang til.

Du har nå fått kommet med ditt syn på dette i rikelig monn.

Grensen for spam er straks nådd.

Nå går vi over til å slippe til brukere som dette forum er laget for.

[skal]

''Men det er faktisk en noe merkelig opplevelse å sitte på sidelinjen og se den voldsomme intensiteten en del av dere fremfører deres synspunkter med.''

Kan ikke se annet enn at du uttaler deg her. Og slik jeg forstår deg, uttrykker du manglende forståelse for den høye intensiteten i følelser som mange pasienter med negative erfaringer innehar. Les ordtaket en gang til.

Frosken nevner ikke følelser med et ord. Det er forskjell på følelser/opplevelser/erfaringer og måten man fremfører disse på.

[Gjest hest er medisin]

Dette er et nettsted for brukere som trenger råd og veiledning vedr psykiatriske spørsmål. Dette er ikke en klagemur.

Det finnes et eget nettsted for dere. Det finnes på

http://www.motkur.no

Men NHD du har jo selv sagt ar MOTKUR er ett useriøst forum!

[Gjest hest er medisin]

Helt enig. Jeg ville være samarbeidsvillig fordi legene brukte så mye tid på meg. Følte meg pliktig til å følge alle råd. Tenkte de visste best, undervurderte min egen evne til å kjenne på symptomer. Jeg holdt ut nesten et halvt år med smerter og var til slutt sengeliggende. Historien min har jeg fortalt før her. Til slutt oppsøkte jeg legen og var helt bestemt på å slutte, tross noen halvhjertede protester fra hn. Jeg tror ikke noen med vond vilje overtalte meg til å fortsette. Men ifølge "boka" så går de fleste sånne bivirkninger over etter hvert. Og så tenkte de vel at jeg ville få hjelp av meds på sikt. Men det skjedde ikke. Og hvis jeg hadde lyttet til mine egne signaler tidligere, så ville jeg visst at dette ikke var noe som ville gå over. Leger må åpne øynene sine! Det var ikke sånn at jeg ikke sa noe til legen min heller. Det er flere mnd siden jeg fortalte hn om bivirkningene. Men da sa jeg det på en forsiktig måte, for å ikke støte hn. Og jeg ble overtalt til å fortsette.

Mange flinke leger og mange får hjelp av SSRI. Men det er så utrolig viktig at leger får opp øynene for de som virkelig sliter med bivirkninger! Jeg led i stillhet altfor lenge. Det var en grufull opplevelse jeg ikke unner noen. Nå er jeg bedre og i dag er første dagen på over et halvt år jeg klarer å se litt lyst på livet igjen. Og det etter å ha slutta på en medisin som skulle hjelpe mot depresjon. Er ikke det et tankekors?

Ett problem er at psykiaterne heller vil forsvare handlingene sine en å hjelpe oss. Vi er en utstøtt gruppe. Fastlegen min kan ikke hjelpe meg for han vet mindre om ssri enn det jeg gjør. Psykiateren min vil bare trappe meg opp. Hvor går man hen for å få hjelp?

[Reality Bites]

Ett problem er at psykiaterne heller vil forsvare handlingene sine en å hjelpe oss. Vi er en utstøtt gruppe. Fastlegen min kan ikke hjelpe meg for han vet mindre om ssri enn det jeg gjør. Psykiateren min vil bare trappe meg opp. Hvor går man hen for å få hjelp?

Forstår din fortvilelse veldig godt. Og føler med deg! Hva gjør du er ikke lett for meg å vite. Jeg tror at du bør skifte fastlege. Forhør deg om hvilke fastleger i ditt distrikt som har erfaringer innen psykiatrien. Forhør deg også om hvem som er flinke til å lytte og sånn. Hvis du finner en god lege, så kan du og hn samarbeide ift medisinering og han kan evt kontakte fagfolk i psykiatrien du er i kontakt med. Fastlegen er jo den som er ansvarlige for din totale helse. Og hvis du har råd til det, kan du kanskje oppsøke en privat lege som har godt ord på seg...det meste starter hos fastlegen, og det er viktig at han er empatisk og viser forståelse for din situasjon. Ikke gi opp kampen! Etter en tid vil du vinne på det, selv hvor smertefullt du har det nå. Du skal vite at mine tanker går til deg. Håper du vil fortsette å skrive så vi får vite hvordan det går med deg. Lykke til )

[Gjest hest er medisin]

Du har nå fått kommet med ditt syn på dette i rikelig monn.

Grensen for spam er straks nådd.

Nå går vi over til å slippe til brukere som dette forum er laget for.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=forum

Hvis jeg ikke leser helt feil så står det forum på toppen her. Det er tydeligvis helt feil.

Burde kalle det noe helt annet hvis det ikke er lov til å ha andre meninger enn Nils Håvard Dahl.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=diskutere&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j

[Reality Bites]

Men NHD du har jo selv sagt ar MOTKUR er ett useriøst forum!

Han henviser oss til et useriøst forum fordi vi er useriøse som syter og klager sånn. Herregud, vi burde holde kjeft og lide i stillhet. Og så kan vi gå ut i samfunnet og skryte av at medisinene har hjulpet oss SÅ mye. VI burde lide i stillhet og evakuere til useriøse forum hvor vi hører hjemme, siden vi bare er noen useriøse personer som klager og syter og egentlig burde vi vel evakueres til en egen øy slik at andre slipper å høre på denne stadige klagingen. Det er i allefall det beste for medsindustrien. Og for NHD.

(sorry NHD hvis du mener jeg spammer. Men hvorfor er du så i mot en frisk debatt om dette? Du har vel også noe å lære av dette? Leger har masse å lære av pas sine skjønner du. Det må vel bare være interessant det? Eller kanskje ikke?)