Ekspertsvar NHD

[Gjest Megler Smekk]

Så du vil bruke resten av livet på å studere selv? Det er ditt høyeste ønske?

Det skulle selvfølgelig stått "studere DEG selv".

(Hvorfor er det ikke mulig å redigere innleggene?)

[Digital]

Dette var interessant lesning! Har ikke hørt om "as-if" personlighet, men...

Jeg tror at når jeg er sammen med andre, så forsøker jeg å kopiere deres adferd. F.eks. i samtalegruppa. Jeg skulle liksom "åpne meg". Det var bare skuespill! Jeg var totalt fremmed for meg selv. Men de andre satte tydeligvis faktisk pris på at jeg var så "ærlig"! Jeg var så liten og ydmyk at det var ikke grenser... det er det motsatte av hva jeg egentlig er! Jeg er faktisk veldig flink til å brase frem. Det er sånn jeg oppfører meg ovenfor familien.

Jeg ser for meg alle de gangene jeg har vist meg selv... altså være flåsete og arrogant... da ser folk rart på meg, og de ser nesten forvirrede ut eller faktisk litt sinte og.

Psykiateren min sier derimot dette henger sammen med psykose - man kan ofte innbille seg ting om seg selv når man sliter med psykose, og ofte kan man også tro man er andre enn den man er.

Jeg er uenig. Jeg tror dette er reellt. Skulle ønske jeg kunne finne ut mer om dette. Det MÅ jo være av betydning for helsa mi. Tror det er derfor jeg innbiller meg at alle (fremmede) snakker om meg jeg... tror det henger sammen.

" Tror det er derfor jeg innbiller meg at alle (fremmede) snakker om meg jeg..."

Er det ikke det du vil, 30 innlegg til nå om DEG må vel

være ganske bra?!

[Gjest hitmaker]

Hvis det jeg sier om meg selv stemmer, så tror jeg at jeg har forklaringen. Faren min ble nemlig alkoholiker under min oppvekst. Det sier seg vel selv at når man misbruker alkohol så kommer mindre sympatiske trekk frem. Før dette skjedde var han veldig snill faktisk. Tror det var en belastning å oppleve at han endret seg sånn, fra å være med meg til å være mot meg.

Jeg håper det går an å jobbe med dette! Men kreves ikke det at man er ordentlig bevisst problemet, og at de som skal hjelpe deg også er det?

Hadde selv ustabile foreldre og det kan være meget skadelig. Det fullt mulig å jobbe seg ut av og det er vel greit å forstå litt hvorfor det ble sånn? For min del har det gjort det lettere for meg å plassere "skyld" - ikke for å anklage noen, men forstå. Og for å redusere skamfølelsen jeg har over den jeg er. Nå vet jeg jo lite om deg og hva som gjelder for deg. Men tror det er viktig at du legger alle kort på bordet og kanskje funderer litt over dette sammen med behandleren. Hvorfor ble ting som de ble? Kan hende det ikke er så fryktelig mye galt med deg og kan hende det går an å forstå hvorfor ting ble sånn. For meg har det også hjulpet å få innsikt, være på leting og være søkende. Har nå større forståelse for andres, inkl min families bakgrunn som gjorde at det ble som det ble. På den måten kan jeg "tilgi" både meg selv og dem. Kanskje de hadde egne problemer. Min mor vokste opp uten mor, feks og faren min hadde også sine problemer i oppveksten.

Jeg vet egentlig ingenting om du er psykotisk eller om hvilken diagnose du har/burde hatt. Men den går vel an å gjøre om etterhvert som du jobber deg videre i terapi. Det er et puslespill som må pusles, bit for bit. Sammen med utholdenhet og vilje, så kan man komme utrolig langt. Det kan virke håpløst lenge, og så plutselig/etterhvert kan ting begynne å lysne i museskritt.

Kan bare snakke om egne erfaringer så får du avgjøre om du kan bruke de. Jeg brukte lang tid på å opparbeide forståelse og være mindre streng med meg selv. Gikk fra å være selvdestruktiv, som du, til gradvis bli mer tilgivende overfor meg selv og andre. Når jeg kom såpass langt, ble jeg sterk nok til å ta tak i meg selv, være streng med meg selv og ta et større grad av ansvar for meg og livet mitt. Jovisst er det fremdeles mye som er vondt og vanskelig, men jeg har kommet dit at jeg er i kontakt med meg selv og har større forståelse.

Håper også det samme for deg. Tror det er viktig at behandler har tro på en. Om ikke behandler hadde hatt tro på meg og pushet meg inn i situasjoner jeg trodde jeg aldri i lviet skulle klare, eller gjort ellers, så vet jeg ikke hvor langt jeg hadde kommet. Men tro er også noe som må bygges toveis. Ved å jobbe med seg selv, møte opp til avtalt tid og være ærlig så bygger du også et bilde av deg selv hos andre som gir de større tro.

[Gjest hitmaker]

Takk for oppmuntrende lesning:o)

Det er med andre ord håp hvis en klarer å tette igjen disse hullene gjennom ulike former for terapi, og på den måten bli helere og få en slags fast identitet/personlighet (litt vanskelig å bruke begrepene helt fullstendig her). Det er så vanskelig å vite hva som er meg, og jeg leter etter måter å få en større grad av trygghet rundt min egen person på. Når man vet hvem og hva man er, vil det kanskje ikke være så nødvendig å se på andre før en handler og tenker.

SMIRs eksempel om det å finne "modeller" for atferd i butikken er en godt eksempel på den usikkerheten som oppstår når man mangler et slags "kjerne-selv". Det er slitsomt å ha det slik.

Ja det er veldig vanskelig å ha det slik, det kan jeg skrive under på. Jeg tror det er fullt mulig å tette igjen hullene. For meg skjedde det veldig gradvis og langsomt og er ennå ikke helt i mål. Men på vei. Håper det samme for deg og!

[Gjest hitmaker]

Ja, såklart. Jeg bare plager DOL jeg.

Hehe. Alle har vel mer eller mindre et troll i seg

[Gjest hitmaker]

Problemet er at behandleren min ikke har troen på meg, tror jeg. Han skrivet ut medisiner og sier jeg skal gå i samtalegruppe "for å trene på å være sosial".

Men jeg skal si til han at jeg ønsker å jobbe mer med personligheten min, med en psykolog. Så får jeg håpe han kan imøtekomme dette.

Ja gjør det og vis at du er interessert i å komme videre. Du må selv vurdere om kjemien og samarbeidet er riktig for deg.

[Gjest ædablædah]

Det er kjapt og enkelt å spørre NHD.

Hvorfor er du så nedlatende?

Nedlatende? Faktum er at det du driver med er helt uten mål og mening. Du har fått haugevis av svar fra NDH, velmenende råd fra andre her inne og du tar til deg nada.

Hvor lang tid av livet ditt har du tenkt til og bruke på disse spørsmålene - få svar og ikke evne og lese det som står skrevet eller ta til deg et snev av det?

Forstår du ikke hvor bortkastet det er? Tenk om du hadde brukt et par av timene du bruker her til og smake litt på livet. Men neida, du kan ikke - klarer ikke - er lat - duger ikke - folk snakker stygt om deg - musliker deg - du er fet - du er psyk - du er ikke psyk - du er syk - du er BARE en drittsekk - du betviler alt noen forsøker fortelle deg - du svarer på svar med nye eller samme spørsmål.

Det er bare en av oss som er nedlatende og det er deg mot deg. Du undervurderer sterkt deg selv og din egen kapasitet. Dine evner - hvordan du kunne være en ressurs for både deg selv og andre. Hvordan du leve et liv helt på høyde med alle andre - finne gleder der de finnes.

Og tiden går (les livet)......

[Gjest suppegjøken]

Hvis det jeg sier om meg selv stemmer, så tror jeg at jeg har forklaringen. Faren min ble nemlig alkoholiker under min oppvekst. Det sier seg vel selv at når man misbruker alkohol så kommer mindre sympatiske trekk frem. Før dette skjedde var han veldig snill faktisk. Tror det var en belastning å oppleve at han endret seg sånn, fra å være med meg til å være mot meg.

Jeg håper det går an å jobbe med dette! Men kreves ikke det at man er ordentlig bevisst problemet, og at de som skal hjelpe deg også er det?

Ja, foreldre som ikke er helt i "vater" i tillegg til mobbing ol. kan helt sikkert medføre at man får en vrangforestilling om hvordan mennesker er f.eks at det finnes bare vonde mennesker.

Min mor fortalte meg hele tiden at de "der ute" måtte jeg passe meg for. De er sinte og snakke stygt om oss. I tillegg ble jeg veldig mye innestengt som barn, fikk ikke ut å leke bl.a. Når far var hjemme viste han fram hagla og sa han skulle passe på oss så "de" ikke kom å tok oss.

Da jeg begynte på skolen hadde jeg ikke lært vanlig folkeskikk enda og ble vel sett på som ganske rar. Dermed startet mobbingen, utestengingen. Dette medførte etterhvert at jeg følte meg helt annerledes enn andre mennesker. Jeg søkte hele tiden etter noen voksne som kunne smile til meg, vise meg det jeg tror heter kjærlighet. I stedet ble jeg misbrukt og voldtatt av en djevel av en nabo.

Dette satte sine spor som jeg siden har forsøkt å løpe veldig fort ifra, det viste seg å være for fort. Gikk rett i veggen for 7 år siden og har siden ikke kunnet fungere normalt. Prøver veldig hardt å finne meg selv, hvor i all verden jeg skal begynne å lete. Tror jeg mistet meg for veldig lenge siden.

Puh...dette ble visst mye meg....håper det går bra med smir:-)

[Gjest hitmaker]

Jeg har gjort det to ganger allerede jeg... ikke uføretrygd som veninnen din, men attføringspenger.

Men jeg har bedt om å få det igjen når jeg fant ut at jeg ikke klarte å studere på studielån som andre... det er mindre utbetalt, og om man blir forsinket så får man ikke mer.

Grunnen til at jeg sa det fra meg den første gangen var at jeg trodde de mistenkte meg for å være trygdesvindler, så jeg ville bare bort fra det rett og slett... den andre gangen var det fordi jeg trodde jeg ville føle meg bedre om jeg klarte meg på egen hånd (noe som forøvrig stemte og).

Men jeg vet ikke jeg... vet ikke om jeg hadde klart 100% studie... (noe som jeg hadde ha måttet for å få nok utbetalt)...

Men om jeg finner ut at det er latskap og ikke funksjonssvikt så må jeg jo selvsagt gjøre det!

Er det seriøst slik du ville levd dersom du følte du var i stand til å oppnå målene dine?

[Gjest suppegjøken]

Det var en vond historie...

Håpet mitt er at det går an å lære noe av en oppvekst som ikke går på skinner. Når man bedre skjønner årsaker og sammenhenger vil man lettere kunne leve livet framover. Arv og miljø har mye å si for hvordan vi blir.

Tror på det å greie å legge ifra seg ting og gå videre i livet. Medisiner og psykolog har hjulpet meg mye. Ikke meningen å brette ut alle mine problemer, men heller vise hvordan forskjellige opplevelser kan gi "skader" senere i livet. Ha en fin dag smir :-)

[Gjest ædablædah]

Det er feil, fant ut mye i går jeg...

Suverent - da blir det vel ikke flere spørsmål av samme type i litt annen forkledning fremover da