Angst for å kjøre i tunneler

[sbelte]

Er det vanlig at angst for å kjøre i tunnel kan komme helt plutselig. Hadde en forferdelig opplevelse nå nylig, etter at jeg kom inn i tunnelen var det akkurat som om alt snørte seg sammen i hele kroppen, prikking i hodet og vissen i armer og bein.

[serenity777]

Gjett om. Jeg fikk også plutselig den typen angst for noen år siden. Skikkelig ekkelt å ha angstanfall mens man kjører i stor fart. Jeg unnviker tuneller nå. Vet at mange sier man skal konfrontere angsten, men jeg finner det urimelig å gamble med angst når jeg kjører i 90kmt. Man kan jo ikke bare stoppe i en tunell heller.

Hadde vært artig å se hva NHD ville sagt om det lønner seg å pushe angsten.

[Lillemus]

Gjett om. Jeg fikk også plutselig den typen angst for noen år siden. Skikkelig ekkelt å ha angstanfall mens man kjører i stor fart. Jeg unnviker tuneller nå. Vet at mange sier man skal konfrontere angsten, men jeg finner det urimelig å gamble med angst når jeg kjører i 90kmt. Man kan jo ikke bare stoppe i en tunell heller.

Hadde vært artig å se hva NHD ville sagt om det lønner seg å pushe angsten.

Om mulig så kan man kanskje begynne med korte tunneler og så øke på når man føler seg tryggere?

[Gjest signaturløs]

Ganske så vanlig.

Utfordringen blir nå å forstå at det ikke dreier seg om tunneler, men om angst.

Mange har startet sin angstkarriere med denne typen panikkanfall, og utvidet den til andre områder.

Eksponeringsterapi for å bli kjent med angsten tror jeg bestemt er det riktige. Da starter en med å begynne forsiktig. Man kan snakke om det, kjenne etter og tenke på følelsen av å være inne i en tunnel. Man kan sitte med gjenlukkede øyne på i bil hos noen andre som kjører gjennom en liten tunnel, etterhvert større. Stoppe opp litt inne i en tunnell, sammen med noen som kjører. Etterhvert kjøre selv, i små tunneler, deretter større. Konfrontere angsten, kjenne at du ikke dør.

Dette handler fortrinnsvis om angst, ikke tunneler. Men utløst av tunnelen.

Tenk på det som en mulighet, dog smertefull, til å bli kjent med angstfulle følelser og deretter få mulighet til å takle vonde følelser.

Du må gå løs på det, angrip tunnelen og angsten, ikke unnvik den.

Lykke til.

[Gjest plingpling]

Gjett om. Jeg fikk også plutselig den typen angst for noen år siden. Skikkelig ekkelt å ha angstanfall mens man kjører i stor fart. Jeg unnviker tuneller nå. Vet at mange sier man skal konfrontere angsten, men jeg finner det urimelig å gamble med angst når jeg kjører i 90kmt. Man kan jo ikke bare stoppe i en tunell heller.

Hadde vært artig å se hva NHD ville sagt om det lønner seg å pushe angsten.

Jeg kan fortelle deg at det lønner seg og at den eneste måten du kan vinne over angsten på er og gang på gang utfordre den der den inntreffer. Du kan selvsagt også velge og unngå den - med fare for at livet ditt i det lange løp vil bli snevrere og snevrere. For det var ikke tunnelen, butikken, plassen, menneskene, foreldremøtet, idrettsarrangementet, konserten, restauranten, hjemmet ditt - ja hva enn det måtte være som angsten oppstod. Den rammer som lyn fra klar himmel. Det er vi som lever med angst som da gjør disse stedene den inntreffer til et "ikkealternativ" lengre.

Og jo du kan stanse i tuneller, og du behøver i starten ikke kjøre tuneller hvor det er 90 km/t som fartsgrense

Jeg er over min tunnelskrekk og andre "skrekker" ved og stadig konfrontere angsten i ulike situasjoner. Og det gjør det ikke sykere, men du kvitter deg med de restriksjonene du selv har pålagt deg.

[Gjest Aimabel]

Ja, tror det er ganske vanlig...I det hele tatt er angst for tunneller ganske vanlig form for angst. Jeg har alltid syntes det er ubehagelig å kjøre i tunell, men også på smale veier. Føler meg sugd mot motgående trafikk. Det viktigste er at man ikke slutter å kjøre, ikke unngå tunneller, da blir alt bare værre, og etterhvert kanskje kjøringen blir ekstremt begrenset.