Om å sladre på utroskap

[Shova]

''Kan bare ikke fatte og forstå at du ville velge å leve uvitende om din manns dobbeltliv! For det er det du sier.''

Nei, en slik kortslutning er basert på troen på at det _bare_ var elskerinnen som hadde det i sin makt å si fra og at mannen aldri kom til å si noe ettersom han ikke hadde rukket det ennå.

Kanskje hadde han nettopp av hensyn til henne ventet med å si det til etter ferien? Eller under ferien?

Vet vi noe som helst om denne samboerens liv og sinnstilstand? Kanskje hadde hun nettopp mistet moren sin i kreft og hadde gledet seg til en ferietur for å komme til hektene, og han tenker at hun trenger denne ferien før enn han påfører henne enda flere bekymringer?

Kortslutning, du likssom:)

Nei, for meg virker det bare som en unnskyldning, for noe du burde fortalt før. Slike "historier" har en tendens til å utvikle seg og for å vare i årevis... Slik kommer noen menn unna det meste.

I mine øyne er utroskap noe av det verste en partner kan begå, derfor ville jeg vært takknemlig om noen opplyste/informerte det til meg. Venn eller fiende.

[Gjest rtgx]

Jeg er utmerket godt klar over at du var uvitende i denne saken. Hadde du ikke vært det, hadde jeg ikke tatt meg bryet med å svare deg engang.

Etter mitt syn var det et feilgrep å blande deg inn i livet til denne kvinnen du ringte. Det har jeg sagt ørti ganger. Jeg syns det er forståelig at du vil gjøre livet surt for ham, men jeg syns det er naivt å tro at du gjør livet lettere for henne på noe slags vis. Jeg mener fremdeles at du har bidratt til ydmykelsen av henne, og jeg mener du satte toppen på kransekaka ved å være så nedlatende (og ja, selv om jeg ikke gidder å diskutere det i det vide og brede - jeg syns det var nedlatende) å si til henne at hun bare måtte ringe "hvis hun hadde behov for å prate mer".

Kortversjon: Stakkars deg, som kom ut for en sånn fjott. (Og det mener jeg oppriktig!) Og - den telefonen kunne du godt ha spart deg.

End of story.

Greit at du synes det. Det ble vurdert til å være det riktige valget der og da, og sjansen er stor for at jeg kommer til å vurdere det til å være det riktige valget i fremtiden. 100% riktig blir det aldri uansett.

Jeg sier ikke at jeg har gjort livet hennes lettere. Slike situasjoner, med eller uten avsløringer, er aldri - og vil aldri bli, lette. Men jeg ser at det er EN MULIGHET FOR at dette kan ha gitt henne en LETTELSE (endelig få bekreftet, endelig ta en avgjørelse), og det er en mulighet til at dette vil gjøre til at hun tar valg hun ikke ville ha tatt hvis hun fremdeles levde i illusjonen. Nå har hun ihvertfall muligheten.

Hun er et voksent menneske tross alt, ikke et barn som må skjermes om.

Men jeg vil heller ikke være med på at det er jeg som har gjort livet hennes verre med denne telefonen. Det er det han som har gjort. Jeg skulle gjerne ha gjort livet surt for han, ja, men jeg vet jo meget godt at svært mange som blir tatt i utroskap gjør alt de kan for å gjøre det godt igjen, og at svært mange damer tilgir, så hvordan skal dette kunne gjøre livet surt for han? Og hvordan skal en hevn gjøre det bedre for meg på sikt?

Jeg vet ikke hvordan du hører for deg denne samtalen jeg hadde med henne, men jeg tviler sterkt på at det kom igjennom som nedlatende og "ring meg hvis DU har behov for å prate mer" - det var ikke slik det ble lagt frem. Du må huske at jeg selv var kjempelei meg og følte meg dum og utnyttet, og det regner jeg med kom tydelig frem.

[Dorthe]

Enkelte ganger tror jeg at vi kvinner tenker for mye!. En må da for f.... kunne se virkeligheten rett i øynene, uten å måtte dra alt og alle inn i elendigheten. Jeg skjønner ikke at voksne mennesker som rtgx, måtte ringe for først da å kunne klare å gå videre i livet. Jeg hadde blitt forbanna om en dame som var utro med min mann, skulle ha ringt til meg for å " lette " seg, fordi hennes liv ikke kunne gå videre før jeg fikk vite osv.

Det hadde vært mye greiere om en kjennte godt hadde fortalt meg det. Jeg kaller det hevn og sjalusi, og det har det aldri kommet noe godt ut av.

Jeg er enig

[Babette]

''Var ikke det et slag i ansiktet?''

Jeg skulle tro det - ihvertfall om det hadde skjedd meg.

Før telefonen kunne hun sagt til seg selv at han er en løgner som hun ikke ville vite noe av - uansett om han hadde kommet og bønnfalt henne på sine knær.

Etter telefonen skjønner hun at valget mht å opprettholde et forhold til ham ikke finnes.

Netopp. Vi har begrepet vinn-vinn-situasjon. Her vil jeg tro vi snakker om en tap-tap.

[Gjest rtgx]

Nei, men i ditt tilfelle ville jeg tippe at du du ble enda mere fortvilet enn før etter telefonen. Du oppdaget jo bl.a. at han skulle på ferie med samboeren. Var ikke det et slag i ansiktet?

Jeg ble mer fortvilet, ja. Men jeg vil heller vite det enn å fortsette å tro på julenissen.

[Gjest rtgx]

Flink pike. Og du er jo mye mere fonuftig, nyansert og lyttende enn "advokaten" din. Heretter bør du få lov til å snakke for deg selv.

Valnøtt har jo sagt akkurat det samme som du skriver her :-)

[Gjest rtgx]

Ja, jeg er skremt. Men samtidig litt beroliget, for rtgx har bein i nesa og kan tenke selv. Kanskje hun også stusser litt. Jeg ville i alle fall ikke ha likt at andre svarer på mine vegne og med den største sikkerhet legger ut om hva jeg tenker og føler.

Faktisk er det en stor lettelse, da Valnøtt flere steder greier å forklare hva jeg føler langt bedre enn jeg greier selv.

Og jeg tror ikke dere er så uenige som dere tror.

[Babette]

Faktisk er det en stor lettelse, da Valnøtt flere steder greier å forklare hva jeg føler langt bedre enn jeg greier selv.

Og jeg tror ikke dere er så uenige som dere tror.

Uenige? Jo, gjett om vi er.

[damedamen]

Jeg ble mer fortvilet, ja. Men jeg vil heller vite det enn å fortsette å tro på julenissen.

Enig. Heller en brutal sannhet enn en falsk illusjon...

[Gjest rtgx]

''Kan bare ikke fatte og forstå at du ville velge å leve uvitende om din manns dobbeltliv! For det er det du sier.''

Nei, en slik kortslutning er basert på troen på at det _bare_ var elskerinnen som hadde det i sin makt å si fra og at mannen aldri kom til å si noe ettersom han ikke hadde rukket det ennå.

Kanskje hadde han nettopp av hensyn til henne ventet med å si det til etter ferien? Eller under ferien?

Vet vi noe som helst om denne samboerens liv og sinnstilstand? Kanskje hadde hun nettopp mistet moren sin i kreft og hadde gledet seg til en ferietur for å komme til hektene, og han tenker at hun trenger denne ferien før enn han påfører henne enda flere bekymringer?

Tror du ærlig talt han hadde kommet til å sagt noe i ferien? :-)

Han hadde jo allerede løyet om at han skulle på ferie med henne, og om at han hadde sagt det allerede.

Ferien var bestilt før vi møttes. Ville han ikke da ha avbestilt denne, istedet for å la henne gå og glede seg til den (som jeg regner med hun har gjort)?

Hadde han tenkt å si det i ferien, og ville være den første som sa det til henne, hadde han forklart meg det. Mannen er ikke dum.

Dersom hun nå er i en "sårbar tilstand" er det desto mer graverende at han faktisk går hen og innleder et annet forhold.

[Gjest rtgx]

Enig. Heller en brutal sannhet enn en falsk illusjon...

Og illusjoner gir også smerte i form av tvil, motstridende følelser og så videre.

[Shova]

Faktisk er det en stor lettelse, da Valnøtt flere steder greier å forklare hva jeg føler langt bedre enn jeg greier selv.

Og jeg tror ikke dere er så uenige som dere tror.

Tror ikke jeg heller;)

[Gjest rtgx]

Kortslutning, du likssom:)

Nei, for meg virker det bare som en unnskyldning, for noe du burde fortalt før. Slike "historier" har en tendens til å utvikle seg og for å vare i årevis... Slik kommer noen menn unna det meste.

I mine øyne er utroskap noe av det verste en partner kan begå, derfor ville jeg vært takknemlig om noen opplyste/informerte det til meg. Venn eller fiende.

Riktig. Mange gjemmer seg bak at de ikke vil "såre partneren mer enn nødvendig". Hvis de ikke vil såre partneren, hvorfor i helvete går de bak ryggen deres da? Hvorfor ikke bare avslutte, eller være åpen om det? Greit, livet er ikke alltid så ukomplisert og det finnes mange gråsoner, men det er som du sier: Slike unnskyldninger har det med å dra ut. Leeenge. Ihvertfall helt til den utro parten har bestemt seg for hva som er best for seg.

[damedamen]

Og illusjoner gir også smerte i form av tvil, motstridende følelser og så videre.

Ja, klart. Jeg kan ikke se for meg at noen med de emosjonelle antennene ute og uten evne til å slå på skylappene kan unngå å merke at _noe_ endrer seg hvis partneren er utro over tid?

Men jeg har ikke blitt bedratt over lengre tid av en partner som kommer hjem hver dag og later som ingenting, så ...hvem vet? Man tolker gjerne usikkerhet i beste mening, fordi man har tillit til partneren sin.

[Shova]

Riktig. Mange gjemmer seg bak at de ikke vil "såre partneren mer enn nødvendig". Hvis de ikke vil såre partneren, hvorfor i helvete går de bak ryggen deres da? Hvorfor ikke bare avslutte, eller være åpen om det? Greit, livet er ikke alltid så ukomplisert og det finnes mange gråsoner, men det er som du sier: Slike unnskyldninger har det med å dra ut. Leeenge. Ihvertfall helt til den utro parten har bestemt seg for hva som er best for seg.

'' helt til den utro parten har bestemt seg for hva som er best for seg.''

Og det kalles egoisme! Tror neppe en utro mann /kvinne tenker sååå veldig på partneren sin!

[Gjest rtgx]

Ja, klart. Jeg kan ikke se for meg at noen med de emosjonelle antennene ute og uten evne til å slå på skylappene kan unngå å merke at _noe_ endrer seg hvis partneren er utro over tid?

Men jeg har ikke blitt bedratt over lengre tid av en partner som kommer hjem hver dag og later som ingenting, så ...hvem vet? Man tolker gjerne usikkerhet i beste mening, fordi man har tillit til partneren sin.

Og så er det jo tilfellene hvor partneren blir en BEDRE kjæreste av å ha noe på si. Mer oppmerksom, roligere, i det hele tatt..man tror forholdet går bedre enn noen gang.

[morsan]

Tror du ærlig talt han hadde kommet til å sagt noe i ferien? :-)

Han hadde jo allerede løyet om at han skulle på ferie med henne, og om at han hadde sagt det allerede.

Ferien var bestilt før vi møttes. Ville han ikke da ha avbestilt denne, istedet for å la henne gå og glede seg til den (som jeg regner med hun har gjort)?

Hadde han tenkt å si det i ferien, og ville være den første som sa det til henne, hadde han forklart meg det. Mannen er ikke dum.

Dersom hun nå er i en "sårbar tilstand" er det desto mer graverende at han faktisk går hen og innleder et annet forhold.

''Tror du ærlig talt han hadde kommet til å sagt noe i ferien? :-)''

Nei, han virker jo som en totalt slask slæsh dott, så han hadde neppe sagt noe.

''Han hadde jo allerede løyet om at han skulle på ferie med henne, og om at han hadde sagt det allerede. ''

Dette er jo ikke noe argument mot det jeg sa, da. Dersom det _var_ slik at han hadde gode grunner akkurat der&da for å utsette avsløringen litt til av hensyn til hennes psykiske helse, så kunne han jo godt ha sagt noe slikt til deg for å hindre deg i å ringe før han rakk å si noe selv.

Jeg har selv mistet en forelder i kreft, og i fjor fikk min gjenlevende forelder en alvorlig kreftdiagnose - det var derfor jeg valgte dette som eksempel fordi jeg kjenner igjen hvordan man har et etter å ha opplevd noe slikt.

La oss si at min mann (eller dengang samboer) hadde vært utro i tiden før faren min døde, og at denne elskerinnen - hva enten hun visste hun var det eller ikke - hadde bestemt seg for å fortelle det til meg og endte opp med å ringe dagen etter dødsfallet eller timer før begravelsen eller noe slikt? Jeg ville syntes det hadde vært en ekstrem og umenneskelig ekstra påkjenning!

Jeg ville ha forventet at samboeren ut av omsorg for meg ikke gjorde sitt svik enda større ved å avsløre dette på et ekstremt sårbart tidspunkt.

''Ferien var bestilt før vi møttes. Ville han ikke da ha avbestilt denne, istedet for å la henne gå og glede seg til den (som jeg regner med hun har gjort)? ''

Visste du at ferien var bestilt før dere møttes? Du visste jo ikke engang at det var _ferie_! Og dessuten: Forutsatt at det var en slik "skjerme-kone-mot-enda-flere-tøffe-påkjenninger-på-én-gang-situasjon", så ville han jo ikke ha avbestilt ferien. Høres jo helt fjernt ut.

''Hadde han tenkt å si det i ferien, og ville være den første som sa det til henne, hadde han forklart meg det. ''

ja, han har jo vist seg å være en mann som er ærlig overfor deg...?

''Dersom hun nå er i en "sårbar tilstand" er det desto mer graverende at han faktisk går hen og innleder et annet forhold''

100% enig i det, men som sagt ovenfor: Et svik blir ikke mindre ved at han sviker en gang til.

Avslutningsvis vil jeg si at sannsynligheten for at det er en slik sårbarhetssituasjon er heller liten, men poenget mitt er at man ikke _vet_ hva som skjer i konas liv eller hode, og at dette er den vektigste grunnen for at ikke elskerinnen er den som bør si fra.

[morsan]

Ja, klart. Jeg kan ikke se for meg at noen med de emosjonelle antennene ute og uten evne til å slå på skylappene kan unngå å merke at _noe_ endrer seg hvis partneren er utro over tid?

Men jeg har ikke blitt bedratt over lengre tid av en partner som kommer hjem hver dag og later som ingenting, så ...hvem vet? Man tolker gjerne usikkerhet i beste mening, fordi man har tillit til partneren sin.

''Jeg kan ikke se for meg at noen med de emosjonelle antennene ute og uten evne til å slå på skylappene kan unngå å merke at _noe_ endrer seg hvis partneren er utro over tid?''

kan man ikke si det samme om den som tror hun er hans eneste kjæreste, mens han i virkeligheten er gift eller samboer?

[Gjest rtgx]

'' helt til den utro parten har bestemt seg for hva som er best for seg.''

Og det kalles egoisme! Tror neppe en utro mann /kvinne tenker sååå veldig på partneren sin!

"Min" hadde den supre forklaringen at han bare var en stor egoist. Enkelt og greit, liksom. Bare så synd han ikke informerte om eller ga tegn om det tidligere.

Og så synd det er så alt for lett for egoister å komme seg tørskodd gjennom livet, uten tanke på hvem de tråkker på underveis.

[Gjest rtgx]

''Jeg kan ikke se for meg at noen med de emosjonelle antennene ute og uten evne til å slå på skylappene kan unngå å merke at _noe_ endrer seg hvis partneren er utro over tid?''

kan man ikke si det samme om den som tror hun er hans eneste kjæreste, mens han i virkeligheten er gift eller samboer?

Jo, men så er det forskjell på å kjenne noen gjennom 14+ år og 5 måneder også.