Det fineste diktet du vet om?

[laban]

André Bjerke er jo et skattekammer av dikt! Jeg har faktisk ikke sett det "på jorden et sted" før, men det var veldig bra.

Han er jo ellers en unikum på morsomme dikt med masse bokstavrim etc. "Søren Sørpå" er ett av dem (eller hva det heter).

Enig.

Jeg liker forøvrig også Rudolf Nilsen. Konkret nok til at jeg forstår innholdet, men likevel "dyp" mening.

[....AV]

Jeg hadde en gang en flott diktopplevelse i bilen. Det var et program om sønnen til Einar Skjæraasen på radioen og mot slutten av programmet ble det lest et dikt han hadde skrevet om sønnen sin og som traff meg midt i hjertet.

http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/pa_livet_laus/2690715.html

ca. 24 minutter ut i programmet.

[fresja]

Som Elextra likelikar eg godt Ord over Grind av Haldis Moren Vesaas, og også andre av henne. Aller best er dei når ho sjølv les.

Likar og dette av Edgar Allen Poe:

http://www.poemhunter.com/poem/annabel-lee/

[Gjest Geir]

Det er vanskelig, men før eg rekker å få tenkt for mye svarer eg "Til Jorden" (med vennlig hilsen), "Mere Fjell" av og med Rolf Jacobsen, og "Tidlig i december" (under den brune kransen) av Rolf Jacobsen lest av Lise Fjellstad.

Og ett nydelig dikt av Pablo Neruda som eg ikkje vet navnet på på norsk, men i teksten er det noe med "The smell off barbershop, sob out loud" el.l

Og noe med "I`m tired off beeing a man" :-)...osv.

[Gjest Geir]

Jeg er så glad i rekken med dikt i en av de siste samlingene til Rolf Jakobsen, fra tiden før og etter kona hans dør. Jeg gråter alltid når jeg leser dem.

Her er ett av dem:

ROM 301

- Ja, nå kan De få komme inn.

De har kledd deg i hvitt.

Jeg tok den unge hånden din i min en stund.

Den svarte ikke. Aldri mer.

Den som strøk meg så ofte over håret,

nå siden sommeren. Helt fra pannen

ned i nakken. Som om du søkte

efter noe eller visste noe.

Visste du?

(Hånden din, lille hånden din)

Den andre har de lagt på brystet ditt

bøyet om en rose. Rose mot hvitt. En brud

men ikke min.

Så er tiden ute. Noen venter.

(Ansiktet, pannen, hendene)

Jeg går mot døren,

nordlyset, stjernevrimmelen,

ta imot.

Hånden på dørhåndtaket.

Det lille kneppet tilslutt.

Skrittene i korridoren. Klipp - klapp

klipp - klapp. Slik

ender et liv.

Rolf Jacobsen er min dikter.

[Gjest Kayia]

Rolf Jacobsen er min dikter.

Helt enig! Ser du nevner Under Den Brune Kransen neddi her - til å grine av det og! Og så liker jeg Plutselig. I Desember og Kjente jeg deg?

Husker ennå nekrologen i Morgenbladet da han døde. Plutselig I Februar var tittelen, beste tittelen han kunne valgt.

[Babette]

Jeg har mange. "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo, nesten alle av Rudolf Nilsen og Haldis Moren Vesaas, "Visst gör det ont" av Karin Boye, "Anabel Lee" og "The Raven" av Edgar Allan Poe, gjerne i utmerket gjendiktning av André Bjercke - for å nevne noen.

[Gjest Geir]

Helt enig! Ser du nevner Under Den Brune Kransen neddi her - til å grine av det og! Og så liker jeg Plutselig. I Desember og Kjente jeg deg?

Husker ennå nekrologen i Morgenbladet da han døde. Plutselig I Februar var tittelen, beste tittelen han kunne valgt.

Plutselig i december og Under den brune kransen er samme dikt, tror originaltittelen er "Plutselig i December", til sin avdøde kone.

"Stillheten efterpå" er også nydelig, han har masse flotte dikt.

[Gregga]

For noen år tilbake hadde jeg kreft, og var skikkelig dårlig. I en sånn situasjon opplever man at livet har med - og motbakker.

Dette fikk jeg av min venninne, og jeg må si jeg syns dette er noe av det jeg har lest som virkelig har satt seg.

Stien til verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende

Og visste åssen åra ville bli

Da livet plutselig svinga av fra veien

Og tok en kronglete og ulendt sti.

Der stengte fjellet steilt på alle kanter

Da sa du stille: vi kan klatre vi.

Vi føllte kronglestien langs bratte stupet

Og ingen a oss torde se i djupet

Nå har vi føllt den bratte trange stien

Med stup på siene i mange år

Det kan nok hende vi misunner andre

Den strake landeveien der de går

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri

Og kronglestien vår er blitt veldig vår.

Det var den stien vi fikk, det hjelper ikke

Å følge andres glatte vei med blikket

Og vi har lært å ikke sture over

Den rette veiens blomsterflor

For det gror blomster også langs med stien vår

Og gleden over dem er like stor

Ja kanskje større, for de er så sjeldne

En må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blant visne blaer

Men dufter ekstra sterrt på fine daer.

La gå at det kan komme vonde tier,

Da stien kjennes vanskelig og bratt,

Men den har lært oss at det vokser blomster

på både slåpetorn og nypekratt.

Og ingenting i verden er så vakkert

Som nyperoser i ei sankthansnatt.

Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

At også vår sti når til verdens ende.

-Margaret Skjelbred

[Gjest mitt yndlingsdikt er]

Draumen av Olav H.Hauge

[mariaflyfly]

Jeg er også veldig glad i Halldis Moren Vesaas, og vil trekke frem "Har vandra så langt". http://home.online.no/~iris-r-h/dikt/vandralangt.htm

Også liker jeg veldig godt Fredssang av Bertholt Brecht:

Fredssang

Fred over alle på jorden.

Fred over arbeidet vårt.

Måtte det alltid ernære

dem som arbeider hårdt

Fred over alle i landet.

Fred over oss i vår by.

Måtte den alltid gi hus til

dem som gir andre ly.

Fred over oss her i hjemmet.

Fred over naboen vår.

Måtte en fredelig nabo

være i fred hvor han går.

Fred over Krasnaja-plassen

og Lincolns monument

og Brandenburger-porten

og fanen som der er tent.

Fred over barn i Korea

og arbeidsfolket i Ruhr.

Fred over New Yorks sjåfører

og kulier i Singapore.

Fred over nordiske bønder

og bønder på Trinidad.

Fred over gode og lærde

i Oxford og Leningrad.

Fred over barnet i vuggen

og over den som skal dø.

Måtte vår jord bli oss vennlig

og gi oss det daglige brød.

Bertolt Brecht

[miia]

Øyeblikket, av Inger Hagerup.

http://www.aystein.com/web/norsk/Min%20diktsamling.htm#Øyeblikket

Åh, det diktet er et av de få jeg kan utenat - det sitter klistret den dag i dag, ca 20 år etter at jeg første gang så det...

[muskath]

Jeg er veldig glad i Andrè Bjerke. Amor Fati og Berceuse er mine favoritter.

[Aliza1365380759]

Åh, det diktet er et av de få jeg kan utenat - det sitter klistret den dag i dag, ca 20 år etter at jeg første gang så det...

Ja, samme her! Kan det på rams, men det er ikke så rart siden jeg har det skrevet på veggen i stua :-P