En venninne mistet søsteren

[j83!]

Har en venninne som mistet søsteren sin som var i 20 årene for et år siden.. hun døde av kreft og nå er jeg litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til den dagen når det er 1 år siden hun døde.. bør jeg sende henne en melding og si at vi tenker på de eller bør jeg ikke gjøre noe.. dette er ingen nær venn, men en jeg er med av og til og vi har barn på samme alder og som går i barnehage sammen... har hørt at folk som har mistet noen synes det er det er dumt at folk glemmer... så jeg er veldig usikker.. hva ville dere gjort?

[pekkaline]

Her forleden så var det et år siden ei venninne mistet faren. Jeg sendte en sms (siden vi holder kontakten på den måten) og skrev at jeg tenkte på henne og ville sende henne en klem på denne spesielle dagen. Finito. Da kunne hun velge om hun ville snakke mere eller ikke, hun valgte å ikke snakke mere.

[j83!]

Her forleden så var det et år siden ei venninne mistet faren. Jeg sendte en sms (siden vi holder kontakten på den måten) og skrev at jeg tenkte på henne og ville sende henne en klem på denne spesielle dagen. Finito. Da kunne hun velge om hun ville snakke mere eller ikke, hun valgte å ikke snakke mere.

er noe sånt jeg har tenkt også, sende en sms så hun ihvertfall vet at vi tenker på de..

[Gjest Lara P]

er noe sånt jeg har tenkt også, sende en sms så hun ihvertfall vet at vi tenker på de..

Gi henne en oppmerksomhet enten via sms eller å ringe.Evt en liten blomst.Det hadde jeg gjort.

Jeg er ikke redd for å ta kontakt med noen jeg ser på som nære.Det verste er at folk skygger unna.Det har jeg opplevd,og det er ikke noe særlig.Er det noen man ikke kjenner så godt er det greit med en sms.Jeg får alltid en takknemlig sms tilbake fra den det gjelder.

Jeg tenker alltid at om jeg har det vondt/synes det er vanskelig,har den det gjelder det enda vondere.Derfor klarer jeg det.Det er tøft,men det er så godt etterpå.Det er ikke de store ordene som teller,men omsorgen i det du tar kontakt.

[Gjest Milde måne]

Ja send henne en melding for sånt hjelper på,å vite at noen tenker på en.

[Faure]

Siden det ikke er en nær venn, og dette er et privat anliggende bør du ikke sende noe som helst. Det kan være hun har kommet over det og vil forbigå dagen i stillhet.

[Faure]

Gi henne en oppmerksomhet enten via sms eller å ringe.Evt en liten blomst.Det hadde jeg gjort.

Jeg er ikke redd for å ta kontakt med noen jeg ser på som nære.Det verste er at folk skygger unna.Det har jeg opplevd,og det er ikke noe særlig.Er det noen man ikke kjenner så godt er det greit med en sms.Jeg får alltid en takknemlig sms tilbake fra den det gjelder.

Jeg tenker alltid at om jeg har det vondt/synes det er vanskelig,har den det gjelder det enda vondere.Derfor klarer jeg det.Det er tøft,men det er så godt etterpå.Det er ikke de store ordene som teller,men omsorgen i det du tar kontakt.

Helt uenig. Sorg bearbeides og blir svakere. Man lærer seg å leve med det. Hvis man begynner å fokusere på tapet så blir sorgen sterkere igjen.

[Gjest anna k]

Siden det ikke er en nær venn, og dette er et privat anliggende bør du ikke sende noe som helst. Det kan være hun har kommet over det og vil forbigå dagen i stillhet.

Man kommer da ikke over å miste en søster. Og om det kjennes svakere ut, naturen er viselig laget slik, kan det likevel være greit med omtanke fra andre mennesker.

Å sørge over mennesker på en god måte innebærer å tåle å ta frem minnet om dem av og til.

[Faure]

Man kommer da ikke over å miste en søster. Og om det kjennes svakere ut, naturen er viselig laget slik, kan det likevel være greit med omtanke fra andre mennesker.

Å sørge over mennesker på en god måte innebærer å tåle å ta frem minnet om dem av og til.

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

[Faure]

Man kommer da ikke over å miste en søster. Og om det kjennes svakere ut, naturen er viselig laget slik, kan det likevel være greit med omtanke fra andre mennesker.

Å sørge over mennesker på en god måte innebærer å tåle å ta frem minnet om dem av og til.

''Å sørge over mennesker på en god måte innebærer å tåle å ta frem minnet om dem av og til.''

Ja hvis man er en nær venn så og da bare positive minner, ikke medfølelse for tapet.

[Gjest anna k]

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

De fleste mennesker er nok ikke følelsesmessig skrudd sammen slik du tror på dette området.

[Elis31]

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

1 år er veldig lite når det gjelder å bearbeide sorgen til noen som har stått deg nært i 20 år. Hvis det hadde vært flere år siden kunne jeg kanskje være enig med deg. Det er vel også noe veldig spesielt med at unge folk går bort.

[morsan]

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

Jeg er _helt_ uenig med deg! Selv om jeg forlengst har lært meg å leve med tapet av et nært familiemedlem, og ikke tenker eller dveler over dette i dagliglivet, går det alltid sms'er med omtanke for hverandre og tanker om avdøde mellom oss gjenværende nærmeste på årsdagen for dødsfallet samt på bursdager som ville vært "runde" dager dersom vedkommende fortsatt hadde levd.

Dette er på ingen måte å dvele ved tapet, men hyggelig å minnes sammen med andre som også er i samme situasjon.

Dersom en venninne hadde sendt meg en hyggelig sms på ettårsdagen for dødsfallet, hadde jeg satt umåtelig stor pris på det. Men det holder med _ett_årsdagen, tror jeg.

Dem som er døde lever videre i minnene til de gjenværende.

[morsan]

Se mitt svar til Faure lenger ned. Jeg synes du skal sende en sms med omtanke for henne.

[laban]

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

Jeg tror mye i vår moderne, relativt kalde verden hadde vært litt bedre hvis ikke alle var så opptatt av hva som er "passelig" (antar du mener "passende") til enhver tid.

[Faure]

Jeg tror mye i vår moderne, relativt kalde verden hadde vært litt bedre hvis ikke alle var så opptatt av hva som er "passelig" (antar du mener "passende") til enhver tid.

Enig, og det hadde vært helt annerledes om j83 var en nær venn.

[Gjest togli]

Jeg mener man kommer over å miste sin søster eller bror. Man bearbeider sorgen og går videre. Man kan utrykke sin medfølelse i forbindelse med begravelsen, men å trekke det frem igjen etter 1. år er ikke passelig.

Der er jeg ikke enig med deg... Jeg mistet min jevngamle fetter for 1 1/2 år siden. Vi var nok nærere enn voksne søskenbarn flest siden vi var svært mye sammen som barn. Jeg er også fadder for hans datter som er like gammel som min yngste datter. Det gjør godt at folk fortsatt snakker om ham, og at folk fortsatt husker merkedager som bursdagen hans, dødsdagen hans osv.

En jeg kjenner mistet sin datter for mange år siden. Hun elsker at folk snakker med henne om datteren. Da får hun mulighet til å øse ut av seg, og hun føler glede ved at folk husker datteren som hun var. Det aller verste for henne er når folk ikke lenger snakker med henne om barnet hun var så glad i.

Alle ting som kan vise andre at vi tenker på dem, er gull verd

[ekte nick]

Jeg ville satt stor pris på det, om det var meg, å få en slik sms fra en venn eller bekjent.

Sorgen bærer man med seg, og den vekkes især på slike merkedager. Omtanke gjør godt.

Jeg ville ikke ringt tror jeg, en sms er mer forsiktig så kan hun velge selv om hun vil ringe tilbake eller ikke.

[Gjest ViViola]

Helt uenig. Sorg bearbeides og blir svakere. Man lærer seg å leve med det. Hvis man begynner å fokusere på tapet så blir sorgen sterkere igjen.

Herregud, du er utrolig uvitende om dette temaet!

[Gjest ViViola]

Send en sms, du aner ikke hva det betyr at noen _flere_ husker slike viktige dager. For det er en viktig dag for henne, og det er litt sårt når alle andre glemmer...

Du høres ut som et godt menneske!

:-)