Svigerforeldre ødelegger samlivet vårt

[Lillemus]

Jeg har bare én type te. Earl Gray, det får fanken meg duge. Jeg har i hvert fall te:)

Den vanlige lysegule Earl Grey er kjempegod. )

[Lillemus]

Jeg har bare én type te. Earl Gray, det får fanken meg duge. Jeg har i hvert fall te:)

''Jeg har bare én type te. Earl Gray, det får fanken meg duge. Jeg har i hvert fall te:)''

Sånn tenker jeg ang. kaffe også. Jeg har en type kaffe og det er pulverkaffe, det får fanken meg duge. Jeg har i alle fall kaffe. )

Svigers vet at vi har bare pulverkaffe så det har hendt at de har hatt med seg ferdig kokt kaffe på kanne, helt greit for meg! ) Men stort sett drikker de pulverkaffe når de er her.

[Gjest Elextra]

''Greit nok til hverdags, men du ville vel ikke invitert til middagsselskap eller fest, kanskje gjort deg flid med kake eller dessert, og bare servert pulverkaffe...? Nuvel, du ville vel sikkert det *s*''

Jo. ) Selv ungenes temmelig kaffekresne stemor drikker stort sett pulverkaffe. )

''Selv ungenes temmelig kaffekresne stemor drikker stort sett pulverkaffe.''

Doh! Du ser vel selvmotsigelsen her, håper jeg?

*vurderer å hive malabaren i kvernen*

[tonie]

Det som er interessant er at mennesker som nesten liker dyr bedre enn andre mennesker, eller som menneskeliggjør dyr, ofte har problemer med mellommenneskelige relasjoner. De kan gjerne føle at de er seg selv, og føler seg trygge, _kun_ når de er sammen med dyr.

(Jeg sier ikke at Colette er slik, altså - bare et interessant tema:-))

Hehe, nei jeg tror nok at Colette bare er en vanlig kattedame;)

''Det som er interessant er at mennesker som nesten liker dyr bedre enn andre mennesker, eller som menneskeliggjør dyr, ofte har problemer med mellommenneskelige relasjoner. De kan gjerne føle at de er seg selv, og føler seg trygge, _kun_ når de er sammen med dyr''

Ja, det _er_ ofte sånn, er det ikke? Kanskje ikke så rart, egentlig. Dyra er bare hengivne og sier aldri imot. De er vel lettere å elske enn uforutsigbare mennesker som attpåtil kan finne på å bare gå sin vei hvis du ikke duger i deres øyne:)

Jeg fikk forresten et laaaangt julebrev fra en dachs i år. Sånn apropos...Hehe.

[candyqueen_83]

Medlem av familien? Men det er jo bare en hund, tross alt. Er ikke menneskene rundt deg viktigere? Kan skjønne den hvis det er mennesker du ikke bryr deg særlig mye om, men hvis det var det?

Det går fint om hunden kan ligge et stykke unna den personen det gjelder. Men jeg tar ikke hunden ut av huset. Da får vi møtes andre steder.

[candyqueen_83]

Jeg ville ha sørget for at hunden ikke gikk bort til allergikeren, og også forsøkt å få ham til å ligge på soverommet. Men jeg hadde heller ikke stengt hunden ute i hagen; han har aldri stått i bånd ute og jeg ville ikke ha stresset ham uten en usedvanlig god grunn.

Det hadde jeg også gjort. Hadde ikke latt hunden hoppe opp i fanget til den som er allergisk selvfølgelig, men heller ikke sperret den ute.

[candyqueen_83]

Slikt trodde ikke jeg var mulig.

Så jeg skal la min hund stå bundet ute? (noe som ikke går ettersom vi bor i blokk). Da syns jeg det er mye bedre at den allergiske personen slipper å komme til meg og plages, og hunden slipper å holdes utestengt. Altså: Møtes et annet sted! Syns ikke det er så galt jeg.

[candyqueen_83]

Det som er interessant er at mennesker som nesten liker dyr bedre enn andre mennesker, eller som menneskeliggjør dyr, ofte har problemer med mellommenneskelige relasjoner. De kan gjerne føle at de er seg selv, og føler seg trygge, _kun_ når de er sammen med dyr.

(Jeg sier ikke at Colette er slik, altså - bare et interessant tema:-))

Hehe, sånn er det ikke for meg. Men hunden ER en del av familielivet.

[tonie]

He..he....jeg har sett at du har nevnt dette før, Togli :-) Men nei, jeg er i hvert ikke av den typen skrullete mennesker. Jeg har full jobb og har familie med barn og barnebarn. Og jeg har ikke med meg kattene på jobben :-)

Men livets skole har innimellom vært hard for meg, det er sant. Og jeg synes det er lettere å forholde meg til levende vesener som er trofaste og tillitsfulle, uansett. Mennesker er ikke alltid til å stole på, har det vist seg - for mitt vedkommende. Så vi blir vel alle et resultat av de erfaringene vi gjør :-)

Absolutt:) Jeg er også veldig forsiktig med hvem jeg slipper inn på livet. Overfladiske bekjentskaper kan jeg gjerne ha en haug av, men det er ikke mange som kommer helt gjennom muren. Jeg har ikke gått over til dyrenes verden enda da. Muligens bare fordi jeg er allergisk, hehe!

[Colette]

Absolutt:) Jeg er også veldig forsiktig med hvem jeg slipper inn på livet. Overfladiske bekjentskaper kan jeg gjerne ha en haug av, men det er ikke mange som kommer helt gjennom muren. Jeg har ikke gått over til dyrenes verden enda da. Muligens bare fordi jeg er allergisk, hehe!

Da har du jo ikke noe valg du da, tonie. Du må holde deg til menneskene for ikke å være helt alene:-) Men da slipper du i hvert fall å ende opp som en halveksentrisk, mannevond dame som meg:-)))

For meg blir dette litt av et sammensurium, nå. Min gale x var en mester i å manipulere, og dette med allergi var en variant han brukte når det passet han. Så han er årsaken til at jeg blir litt hissig når det er snakk om allergi, og han er årsaken til at jeg foretrekker katter framfor, i hvert fall - menn. (ikke mennesker). Men det blir jo litt feil å la det gå ut over alle de som sliter med allergi da:-( Livet setter sine spor, for å si det slik:-)

[Shova]

Da har du jo ikke noe valg du da, tonie. Du må holde deg til menneskene for ikke å være helt alene:-) Men da slipper du i hvert fall å ende opp som en halveksentrisk, mannevond dame som meg:-)))

For meg blir dette litt av et sammensurium, nå. Min gale x var en mester i å manipulere, og dette med allergi var en variant han brukte når det passet han. Så han er årsaken til at jeg blir litt hissig når det er snakk om allergi, og han er årsaken til at jeg foretrekker katter framfor, i hvert fall - menn. (ikke mennesker). Men det blir jo litt feil å la det gå ut over alle de som sliter med allergi da:-( Livet setter sine spor, for å si det slik:-)

Jeg tror allergi er den mest misbrukte diagnosen som finnes:(

Noe som de med alvorlige allergier må lide for!

Er det noen man ikke liker, ikke har lyst til å besøke eller ikke har lyst til å være lenge hos, er det den letteste sak i verden å skylde på allergi, nettopp fordi det finnes allergener i stort sett alt.

Jeg er enig med deg jeg, Colette, man tar vare på dyr man har tatt ansvar for, å så får man heller møte de allergiske andre plasser;)

[Lillemus]

''Selv ungenes temmelig kaffekresne stemor drikker stort sett pulverkaffe.''

Doh! Du ser vel selvmotsigelsen her, håper jeg?

*vurderer å hive malabaren i kvernen*

''Doh! Du ser vel selvmotsigelsen her, håper jeg?''

Nei. ) Hun er ganske så kresen på kaffe, men vanlig pulverkaffe, Nescafe gull går ned på høykant. Pulverkaffen til Evergood (?) derimot er udrikkelig påstår hun.

[Colette]

Jeg tror allergi er den mest misbrukte diagnosen som finnes:(

Noe som de med alvorlige allergier må lide for!

Er det noen man ikke liker, ikke har lyst til å besøke eller ikke har lyst til å være lenge hos, er det den letteste sak i verden å skylde på allergi, nettopp fordi det finnes allergener i stort sett alt.

Jeg er enig med deg jeg, Colette, man tar vare på dyr man har tatt ansvar for, å så får man heller møte de allergiske andre plasser;)

Takk for det :-) Jeg er helt enig med deg :-)

Jeg kan gi et eksempel på hvordan min x holdt på: Jeg hadde en katt (bombe) da jeg traff han, og en gang tok jeg den med hjem til han. Dette likte han ikke, og på et eller annet vis klarte han å få det til å se ut som øynene ble røde og "våte". Jeg aner ikke hvordan han klarte det. Senere da vi flyttet sammen, så fikk han det for seg at han ville ha hund. Ok for meg. Så ville han ha katt - fordi han mente at den ville gjøre nytte for seg som musejeger. Og når han hadde bestemt, og ikke jeg- så kom det heller ingen flere "allergiske" reaksjoner.

[Lillemus]

Det går fint om hunden kan ligge et stykke unna den personen det gjelder. Men jeg tar ikke hunden ut av huset. Da får vi møtes andre steder.

Om man har mulighet til å ha hundegård i hagen har da hunden bare godt av å stå ute i frisk luft noen timer mens man har besøk. Nå snakker jeg om greit vær og temperatur altså, ikke ekstremvær.

[Gjest togli]

Ja, jeg husker det :-) Det begynner å bli mange debatter i denne lange tråden her nå:-)

Jeg menneskeliggjør ikke kattene mine. Det er 6 katter, som er katter. Allikvel er de 6 forskjellige personligheter. så de er ikke bare katter heller. Skjønner du?

Grunnen til at jeg har så mange katter er jo at 5 av dem mistet moren sin da de var bare 2 uker gamle. Mange ville vel dratt rett til veterinær for avliving, men jeg bestemte meg for å forsøke å holde liv i dem, til de ble gamle nok til å kunne gis bort. Det klarte jeg, men jeg klarte ikke å gi dem bort. Så da bestemte jeg meg for å beholde dem, og for å ta det ansvaret det medførte. Så her sitter vi da, 8 år senere :-)

Du skal ha all honnør for at du har tatt deg av alle kattene

Vi har to kattesøstre, men de er ulike som natt og dag - både mht utseende (bortsett fra at begge har hovedfargen grå) og lynne. Den ene katten ble oppfostret med flaske og den andre fikk mat av kattemor. Den som ble oppfostret med flaske er merkelig nok mest typisk _katt_. Hun er tøff, vilter og leken. Den andre katten er som en liten baby. Trives best i armkroken, og da skal hun ligge som en baby også ;-) Hun er litt engstelig av seg og liker seg ikke når vi f.eks. er på ferie (foreldrene mine passer dem hjemme hos oss) eller vi har besøk. Dessuten er de to kattesøstrene ikke akkurat bestevenner fordi den viltre katta alltid erter med å bite søstra si :-/

[Gjest togli]

Det var godt å høre at du forstår meg litt bedre nå:-)

Det er helt klart at datteren min har en mild form for allergi. Og de symptomene som oppstår innmellom bare overser hun. Hun er i dag voksen, men jeg husker da hun kom hjem 10 år gammel, med begge fortennene brukket tvers av etter et fall fra hesten.....Hun så på meg med redde øyne, og sa: Mamma, jeg vil fortsette med å ri. Og slik er hun enda, så allergien eksisterer ikke i hennes hode :-)

Altså..Det jeg forstår, er hvorfor du tenker som du gjør - men jeg synes altså ikke det er helt normalt og særlig innsiktsfullt ;-)

Men jeg respekterer deg allikevel, selv om jeg kjenner jeg får lyst til å fly i flint av enkelte av utsagnene

[Gjest togli]

vi hadde hund også, men da den døde droppa vi å skaffe ny pga svigerinna mi og hennes 3 barn,de hadde vi nok aldri fått besøk av om vi hadde hund. må tilføye at det tok omtrent 3 år etter hunden var borte før svigerinna mi kunne sove en natt hos oss uten reaksjon. allergi er alvorlig for dem som har det!! vi har bestemt oss for iike å ha ny heller, nettopp for å ha kontakt med dem.

Det synes jeg er flott gjort av dere

Farmor hadde alltid hatt hund. Når minstesøstra mi ble testet allergisk og astmatisk ble hun veldig i villrede... "Heldigvis" var den daværende hunden hennes gammel og måtte uansett avlives like etter. Farmor hadde alltid hatt hunder av blandingsrase, så noen utgifter til kjøp av hund hadde hun ikke.

Hun ønsket seg selvsagt en ny hund og fant ut at puddel var et alternativ. Da brukte hun av egne penger og skaffet seg en puddel. Da kunne søstra mi allikevel besøke farmor uten å bli veldig dårlig

[Gjest togli]

Hehe, nei jeg tror nok at Colette bare er en vanlig kattedame;)

''Det som er interessant er at mennesker som nesten liker dyr bedre enn andre mennesker, eller som menneskeliggjør dyr, ofte har problemer med mellommenneskelige relasjoner. De kan gjerne føle at de er seg selv, og føler seg trygge, _kun_ når de er sammen med dyr''

Ja, det _er_ ofte sånn, er det ikke? Kanskje ikke så rart, egentlig. Dyra er bare hengivne og sier aldri imot. De er vel lettere å elske enn uforutsigbare mennesker som attpåtil kan finne på å bare gå sin vei hvis du ikke duger i deres øyne:)

Jeg fikk forresten et laaaangt julebrev fra en dachs i år. Sånn apropos...Hehe.

*Haha* Julebrev fra en dachs :-)))))

[Shova]

Takk for det :-) Jeg er helt enig med deg :-)

Jeg kan gi et eksempel på hvordan min x holdt på: Jeg hadde en katt (bombe) da jeg traff han, og en gang tok jeg den med hjem til han. Dette likte han ikke, og på et eller annet vis klarte han å få det til å se ut som øynene ble røde og "våte". Jeg aner ikke hvordan han klarte det. Senere da vi flyttet sammen, så fikk han det for seg at han ville ha hund. Ok for meg. Så ville han ha katt - fordi han mente at den ville gjøre nytte for seg som musejeger. Og når han hadde bestemt, og ikke jeg- så kom det heller ingen flere "allergiske" reaksjoner.

Ikke sant!

Godt du ble kvitt hele fyren;)

Jeg selv en sønn med allergi, og ser med èn gang, når han reagerer på noe,

så jeg har stor medfølelse og sympati med de som virkelig lider.

Men altfor mange klager over en passende allergi, overfor mennesker de ikke liker, og det er en stor skam!

[Gjest togli]

Hehe, sånn er det ikke for meg. Men hunden ER en del av familielivet.

Det er kattene våre også

Men de tar ikke skade av å oppholde seg i et annet rom, evt. utendørs, når vi har besøk av allergikere som tåler såpass som at det til daglig bor katter i huset vårt ;-)