Svigerforeldre

[Gjest Geir]

og spesiellt svigermor på "farsiden" ser ut til å være noen forferdelige mennesker, ifølge enkelte innlegg her.

Det er noe merkelig at foreldrene på mannens side er helt "håpløse", mens foreldrene på kvinnens side er hjelpsomme og forståelsesfulle...

Det "skurrer" litt i mine ører, har dere noen tanker rundt dette??

[Åsemor]

Man godtar mer fra sine egne, og har lettere for å si fra til sine egne. Damer irriterer seg mer enn mannfolk. Man irriterer seg mer over de man ikke tør å si fra til, både fordi det irriterer en at en har denne sperren, og fordi vedkommende da ikke korrigerer oppførselen til det bedre.

Enkelt mattestykke, som gir svaret at mange damer irriterer seg over svigermødrene sine.

[Lotte :o)]

At det er nesten bare kvinnfolk som forteller om slikt, og at det er lettere å like/omgås de man er mest avslappet til?

Jeg liker svigers jeg. Men alt har sine begrensninger. ;-)

[Lotte :o)]

Man godtar mer fra sine egne, og har lettere for å si fra til sine egne. Damer irriterer seg mer enn mannfolk. Man irriterer seg mer over de man ikke tør å si fra til, både fordi det irriterer en at en har denne sperren, og fordi vedkommende da ikke korrigerer oppførselen til det bedre.

Enkelt mattestykke, som gir svaret at mange damer irriterer seg over svigermødrene sine.

Hei Åsemor! Jeg så et spørsmål bli stilt til deg for noen dager siden, men fikk ikke med meg om du svarte. Fikk dere sengetøy fra Ellos til jul i forrige uke også? ;-)

[AneM1365380603]

Min mor har definitivt sine sider hun også, og jeg tar det opp med henne om det er noe vi misliker. Jeg tror menn oftere kvier seg for å ta opp negative ting med sine foreldre.

Det må da være bedre å ta opp ting en gang, framfor å irritere seg over det i åresvis.

[Åsemor]

[quote name=Lotte )' timestamp='1230932284' post='4053916]

Hei Åsemor! Jeg så et spørsmål bli stilt til deg for noen dager siden, men fikk ikke med meg om du svarte. Fikk dere sengetøy fra Ellos til jul i forrige uke også? ;-)

Nei, vi avtalte med de før jul at vi ikke skulle bytte gaver denne gangen.

[Lotte :o)]

Nei, vi avtalte med de før jul at vi ikke skulle bytte gaver denne gangen.

*hehe*

[Gjest bikku]

Min mor interesserer seg oppriktig for min mann som menneske, og de har god kontakt. Hun ringer han gjerne, bytter til samtaletema som interesserer han om hun ser at han kjeder seg, backer opp prosjektene hans, gir han konstruktive innspill, diskuterer heftig med han osv osv. Med det resultat at han har et mye nærmere forhold til henne enn til sin egen mor. Og egentlig et bedre forhold enn jeg selv har til henne...

Hans mor er innesluttet, hun avslutter raskt samtaler når jeg ringer henne, har til gode å ha ringt meg én eneste gang etter mer enn ti års bekjentskap, uttrykker irritasjon overfor meg fordi sønnen hennes ringer og besøker henne for sjelden, tar opp bare negative ting når han faktisk ringer og derfor gjør han det sjelden, og sover halve dagen når vi reiser for å besøke henne og lager mat den andre halve dagen. Hun har vært hos oss 3 ganger på mer enn ti år, til tross for gjentatte invitasjoner. Vi er der flere ganger i året.

En viss ubalanse er det helt klart. Men jeg vil ikke på noen måte påstå at jeg misliker henne, og på langt nær hater henne. Men jeg har nok gitt henne opp på mange måter, selv om jeg fortsatt er den som sørger for at vi drar dit med ujevne mellomrom, og som passer på merkedager og gaver. Hun har valgt å spille seg ut over sidelinja, og forsøkene på å etablere bedre kontakt har falt til steingrunn.

Det trenger med andre ord ikke å være bare jentenes feil at det er dårlige relasjoner. Jeg har fått klar beskjed at jeg har "tatt sønnen fra henne", til tross for mine forsøk på å knytte bånd. Og det er heller ingen tvil om at min mor har vært langt mer åpen for å knytte nye kontakter enn svigerdama har. Så det er kanskje ikke bare oss jentene du bør stille spørsmålet til, men også til gutte-mammaene!

[Gjest sahoda]

Dette stemmer ikke med mine familiære forhold. Min svigerfar er helt fantastisk og jeg anser han som en reservepappa (kaller han faktisk det) etter at min egen far gikk bort. Min mor er er et snilt vesen, men et stabeist. Min svigermor er snill og omtenksom som dagen er lang.

Jeg tror det kan bli litt slik der hvor svigermor blander seg litt for mye inn og kommer med velmenende råd og kommentarer rundt ting hun faktisk ikke har noe med. Men gjerne allikevel uttrykker høyt og tydelig. Svigerfedre sier/blander seg ikke så mye, de er som menn flest, enkle vesener

[laban]

Nå er det mange forhold mellom mor og datter som heller ikke er spesielt idylliske. Det har vært mange tråder her om mødre som ikke klarer å være mormor på den måten datteren ville foretrukket.

Når det er sagt, har jeg også lest groteske historier om farmor-oppførsel her. Jeg kommer kanskje til å bli både mormor og farmor med tiden, og håper det i så fall ikke vil falle meg naturlig å elske min datters barn, passe dem hele tiden, overøse dem med gaver og til nød sende noen sokker fra Rema i feil størrelse som forsinket julegave til min sønns drittunger.

Men vi får se - kanskje vi kjerringene fra den harde kjerne på Foreldreforum sitter her om 10 - 15 år og klager over svigerbarna våre...

[tonie]

Jeg har ofte tenkt det samme, men siden jeg er kvinne tør jeg ikke helt å si det høyt:)

[Gjest Geir]

Jeg har ofte tenkt det samme, men siden jeg er kvinne tør jeg ikke helt å si det høyt:)

''Jeg har ofte tenkt det samme, men siden jeg er kvinne tør jeg ikke helt å si det høyt:)''

Klart, _det_ skulle tatt seg ut...:-)

[Gjest ChiengMai]

''Det er noe merkelig at foreldrene på mannens side er helt "håpløse", mens foreldrene på kvinnens side er hjelpsomme og forståelsesfulle...''

Jeg har i alle fall verdens beste svigermor. Og mannen min liker også sin svigermor, kanskje mest fordi hun er 120 mil unna. :-D

[Lillemus]

Jeg er veldig glad i svigerforeldrene mine jeg - særlig svigermor er kjempesøt! ) Og det er med glede jeg baker kake til hennes 70-årsdag i morra. )

Svigerfar er også kjempesøt, han kan irritere meg innimellom, men jeg bare overser det. Min far derimot - han har irrtert meg grenseløst mang en gang....

[morsan]

Det er da mange som klager over egen mor (altså barnas mormor) også, så det er ikke bare slik at morssida = bra og farssida = fælt.

Men nå har det seg som oftest slik at det er kvinnene i familiene som sørger for det meste når det gjelder å ha kontakt med familie og all mulig tilretteleggelse rundt dette, og da er det ganske naturlig at man lettere akspeterer de personlighetstrekk som man har vokst opp med enn dem man har giftet seg inn i.

Dette kommer i tillegg til at man jo oftere har et mer fortrolig forhold til sin egen mor, slik at hun derfor får en helt annen innsikt i datterens barns gjøren og laden, enn i sønnens. Her er det på sin plass å påpeke at farmors _sønn_ burde vært flinkere til å involvere sine foreldre i alt som gjelder barna, og ikke bare kontakte faren sin hver gang han har et spørsmål om bil eller snekring eller hva han nå er opptatt av;-)

Og så er det en del urettferdigheter ute og går når det gjelder bedømmelse av svigermors/farmors gjøremål. F eks: Er mormor på besøk og drar over kjøkkengulvet uanmodet, er hun bare hjelpsom, mens dersom farmor gjør det samme, er hun nesevis og kritiserer svigerdatteren for hennes manglende renhold i huset.

Men, og nå kommer vi til en liten kjeppehest hos meg: Jeg ser heller ikke bort fra at en del damer har en tendens til å favorisere sine døtre og deres familier.

Vi kan jo også se det her på DOL at det er helt stuerent å ønske seg døtre og være litt skuffet over at man får "bare" sønner. Jeg kjenner flere damer på min alder som har sagt det rett ut at det er fint at de også har fått døtre, for som mormor kommer man nærmere barnebarna enn som farmor!

De har alstå "bestemt seg" eventuelt "gitt opp" allerede mens deres egne barn er små.

En venninne ble nylig tante da hennes bror fikk sitt første barn. Min venninne fortalte at den vordende farmoren hadde sagt til sin datter at hun tvilte på at det kome til å bli like stas med sønnens barn som med datterens barn!

Det er altså ikke bare å skylde på svigerdøtrene.

[Gjest en anonym fyr]

Mine foreldre hadde en tendens til å legge seg for mye opp i hva vi gjorde. Det har avtatt med årene og er nesten ikke merkbart. Nå bor de på andre siden av landet.

Min svigermor, som døde før jeg ble kjent med kona, skal i følge min kone ha vært veldig kontrollerende. Det plaget min kone veldig. Min svigerfar er død nå, men levde noen år etter vi giftet oss. Han er faktisk den mest blide og sympatiske fyr jeg har møtt. Det var et fælt savn da han døde.

Min kones søster har lagt seg til noen "svigermorsnykkker" med spydigheter osv. Jeg gidder ikke å bry meg, for hun er sjelden på besøk og det blir bare en kort periode. Dessuten tror jeg hun ikke fatter følgene av det hun sier.

Moral: Bosett deg langt unna (sviger-)foreldre! ;-)

[Gjest qigong]

Mine foreldre hadde en tendens til å legge seg for mye opp i hva vi gjorde. Det har avtatt med årene og er nesten ikke merkbart. Nå bor de på andre siden av landet.

Min svigermor, som døde før jeg ble kjent med kona, skal i følge min kone ha vært veldig kontrollerende. Det plaget min kone veldig. Min svigerfar er død nå, men levde noen år etter vi giftet oss. Han er faktisk den mest blide og sympatiske fyr jeg har møtt. Det var et fælt savn da han døde.

Min kones søster har lagt seg til noen "svigermorsnykkker" med spydigheter osv. Jeg gidder ikke å bry meg, for hun er sjelden på besøk og det blir bare en kort periode. Dessuten tror jeg hun ikke fatter følgene av det hun sier.

Moral: Bosett deg langt unna (sviger-)foreldre! ;-)

Kloke ord, å ha en kontrollerende svigermor på nakken kan forsure livet veldig. Min svigermor sa en gang til meg da jeg gikk med et av mine barn at jeg var for feit, at jeg måtte spise mindre. I tillegg lo hun og gjorde narr.

Kan ikke si jeg elsker min svigermor...ikke bare dette, men hun er sånn tvers igjennom ;(

[willow]

næsj. mine foreldre er rare i hue og slitsomme, den eneste svigerforelderen min er koko i bollen. vi holder en fin distanse til alle tre

[Gjest Geir]

næsj. mine foreldre er rare i hue og slitsomme, den eneste svigerforelderen min er koko i bollen. vi holder en fin distanse til alle tre

:-)

[Gjest Geir]

Det er da mange som klager over egen mor (altså barnas mormor) også, så det er ikke bare slik at morssida = bra og farssida = fælt.

Men nå har det seg som oftest slik at det er kvinnene i familiene som sørger for det meste når det gjelder å ha kontakt med familie og all mulig tilretteleggelse rundt dette, og da er det ganske naturlig at man lettere akspeterer de personlighetstrekk som man har vokst opp med enn dem man har giftet seg inn i.

Dette kommer i tillegg til at man jo oftere har et mer fortrolig forhold til sin egen mor, slik at hun derfor får en helt annen innsikt i datterens barns gjøren og laden, enn i sønnens. Her er det på sin plass å påpeke at farmors _sønn_ burde vært flinkere til å involvere sine foreldre i alt som gjelder barna, og ikke bare kontakte faren sin hver gang han har et spørsmål om bil eller snekring eller hva han nå er opptatt av;-)

Og så er det en del urettferdigheter ute og går når det gjelder bedømmelse av svigermors/farmors gjøremål. F eks: Er mormor på besøk og drar over kjøkkengulvet uanmodet, er hun bare hjelpsom, mens dersom farmor gjør det samme, er hun nesevis og kritiserer svigerdatteren for hennes manglende renhold i huset.

Men, og nå kommer vi til en liten kjeppehest hos meg: Jeg ser heller ikke bort fra at en del damer har en tendens til å favorisere sine døtre og deres familier.

Vi kan jo også se det her på DOL at det er helt stuerent å ønske seg døtre og være litt skuffet over at man får "bare" sønner. Jeg kjenner flere damer på min alder som har sagt det rett ut at det er fint at de også har fått døtre, for som mormor kommer man nærmere barnebarna enn som farmor!

De har alstå "bestemt seg" eventuelt "gitt opp" allerede mens deres egne barn er små.

En venninne ble nylig tante da hennes bror fikk sitt første barn. Min venninne fortalte at den vordende farmoren hadde sagt til sin datter at hun tvilte på at det kome til å bli like stas med sønnens barn som med datterens barn!

Det er altså ikke bare å skylde på svigerdøtrene.

''Og så er det en del urettferdigheter ute og går når det gjelder bedømmelse av svigermors/farmors gjøremål. F eks: Er mormor på besøk og drar over kjøkkengulvet uanmodet, er hun bare hjelpsom, mens dersom farmor gjør det samme, er hun nesevis og kritiserer svigerdatteren for hennes manglende renhold i huset.''

Det er akkurat det eg stiller spørsmål ved, du har vært konkret og vist til et godt eksempel.