Svigerforeldre

[Gjest Geir]

Nå er det mange forhold mellom mor og datter som heller ikke er spesielt idylliske. Det har vært mange tråder her om mødre som ikke klarer å være mormor på den måten datteren ville foretrukket.

Når det er sagt, har jeg også lest groteske historier om farmor-oppførsel her. Jeg kommer kanskje til å bli både mormor og farmor med tiden, og håper det i så fall ikke vil falle meg naturlig å elske min datters barn, passe dem hele tiden, overøse dem med gaver og til nød sende noen sokker fra Rema i feil størrelse som forsinket julegave til min sønns drittunger.

Men vi får se - kanskje vi kjerringene fra den harde kjerne på Foreldreforum sitter her om 10 - 15 år og klager over svigerbarna våre...

''Men vi får se - kanskje vi kjerringene fra den harde kjerne på Foreldreforum sitter her om 10 - 15 år og klager over svigerbarna våre...''

Det vil tiden vise...:-)

[Gjest Geir]

Dette stemmer ikke med mine familiære forhold. Min svigerfar er helt fantastisk og jeg anser han som en reservepappa (kaller han faktisk det) etter at min egen far gikk bort. Min mor er er et snilt vesen, men et stabeist. Min svigermor er snill og omtenksom som dagen er lang.

Jeg tror det kan bli litt slik der hvor svigermor blander seg litt for mye inn og kommer med velmenende råd og kommentarer rundt ting hun faktisk ikke har noe med. Men gjerne allikevel uttrykker høyt og tydelig. Svigerfedre sier/blander seg ikke så mye, de er som menn flest, enkle vesener

''Svigerfedre sier/blander seg ikke så mye, de er som menn flest, enkle vesener ;)''

Det høres betryggendes ut.

[Gjest Geir]

Min mor interesserer seg oppriktig for min mann som menneske, og de har god kontakt. Hun ringer han gjerne, bytter til samtaletema som interesserer han om hun ser at han kjeder seg, backer opp prosjektene hans, gir han konstruktive innspill, diskuterer heftig med han osv osv. Med det resultat at han har et mye nærmere forhold til henne enn til sin egen mor. Og egentlig et bedre forhold enn jeg selv har til henne...

Hans mor er innesluttet, hun avslutter raskt samtaler når jeg ringer henne, har til gode å ha ringt meg én eneste gang etter mer enn ti års bekjentskap, uttrykker irritasjon overfor meg fordi sønnen hennes ringer og besøker henne for sjelden, tar opp bare negative ting når han faktisk ringer og derfor gjør han det sjelden, og sover halve dagen når vi reiser for å besøke henne og lager mat den andre halve dagen. Hun har vært hos oss 3 ganger på mer enn ti år, til tross for gjentatte invitasjoner. Vi er der flere ganger i året.

En viss ubalanse er det helt klart. Men jeg vil ikke på noen måte påstå at jeg misliker henne, og på langt nær hater henne. Men jeg har nok gitt henne opp på mange måter, selv om jeg fortsatt er den som sørger for at vi drar dit med ujevne mellomrom, og som passer på merkedager og gaver. Hun har valgt å spille seg ut over sidelinja, og forsøkene på å etablere bedre kontakt har falt til steingrunn.

Det trenger med andre ord ikke å være bare jentenes feil at det er dårlige relasjoner. Jeg har fått klar beskjed at jeg har "tatt sønnen fra henne", til tross for mine forsøk på å knytte bånd. Og det er heller ingen tvil om at min mor har vært langt mer åpen for å knytte nye kontakter enn svigerdama har. Så det er kanskje ikke bare oss jentene du bør stille spørsmålet til, men også til gutte-mammaene!

''Så det er kanskje ikke bare oss jentene du bør stille spørsmålet til, men også til gutte-mammaene!''

Eg har bare latt spørsmålet henge "i løse lufta" så får de svare de som har tanker rundt dette, enten de er det ene eller det andre.

[laban]

Det er da mange som klager over egen mor (altså barnas mormor) også, så det er ikke bare slik at morssida = bra og farssida = fælt.

Men nå har det seg som oftest slik at det er kvinnene i familiene som sørger for det meste når det gjelder å ha kontakt med familie og all mulig tilretteleggelse rundt dette, og da er det ganske naturlig at man lettere akspeterer de personlighetstrekk som man har vokst opp med enn dem man har giftet seg inn i.

Dette kommer i tillegg til at man jo oftere har et mer fortrolig forhold til sin egen mor, slik at hun derfor får en helt annen innsikt i datterens barns gjøren og laden, enn i sønnens. Her er det på sin plass å påpeke at farmors _sønn_ burde vært flinkere til å involvere sine foreldre i alt som gjelder barna, og ikke bare kontakte faren sin hver gang han har et spørsmål om bil eller snekring eller hva han nå er opptatt av;-)

Og så er det en del urettferdigheter ute og går når det gjelder bedømmelse av svigermors/farmors gjøremål. F eks: Er mormor på besøk og drar over kjøkkengulvet uanmodet, er hun bare hjelpsom, mens dersom farmor gjør det samme, er hun nesevis og kritiserer svigerdatteren for hennes manglende renhold i huset.

Men, og nå kommer vi til en liten kjeppehest hos meg: Jeg ser heller ikke bort fra at en del damer har en tendens til å favorisere sine døtre og deres familier.

Vi kan jo også se det her på DOL at det er helt stuerent å ønske seg døtre og være litt skuffet over at man får "bare" sønner. Jeg kjenner flere damer på min alder som har sagt det rett ut at det er fint at de også har fått døtre, for som mormor kommer man nærmere barnebarna enn som farmor!

De har alstå "bestemt seg" eventuelt "gitt opp" allerede mens deres egne barn er små.

En venninne ble nylig tante da hennes bror fikk sitt første barn. Min venninne fortalte at den vordende farmoren hadde sagt til sin datter at hun tvilte på at det kome til å bli like stas med sønnens barn som med datterens barn!

Det er altså ikke bare å skylde på svigerdøtrene.

Jeg er veldig enig med deg når det gjelder de farmor-greiene. Hvis alt som har vært skrevet her, er sant, er det direkte skremmende.

Jeg hadde blitt gal om noen blandet seg inn i husarbeidet mitt, uansett hvem det var. Men jeg hadde bodd alene i 10 år før jeg flyttet sammen med noen, så jeg hadde rukket å venne meg til å bestemme mye selv...

Det var en som skrev her om at svigermoren uttalte åpent at hun (altså sønnens samboer) hadde "tatt ham fra henne". Sånt styrker min mors oppfatning av at noen kvinner blir sprø når de får en sønn. Jeg har ingen brødre, så hun bygde påstanden på sine erfaringer fra venninner.

[morsan]

Jeg er veldig enig med deg når det gjelder de farmor-greiene. Hvis alt som har vært skrevet her, er sant, er det direkte skremmende.

Jeg hadde blitt gal om noen blandet seg inn i husarbeidet mitt, uansett hvem det var. Men jeg hadde bodd alene i 10 år før jeg flyttet sammen med noen, så jeg hadde rukket å venne meg til å bestemme mye selv...

Det var en som skrev her om at svigermoren uttalte åpent at hun (altså sønnens samboer) hadde "tatt ham fra henne". Sånt styrker min mors oppfatning av at noen kvinner blir sprø når de får en sønn. Jeg har ingen brødre, så hun bygde påstanden på sine erfaringer fra venninner.

Dette med å "ta han fra henne" stemmer jo overens med den gamle greia man har hørt om at når datteren gifter seg, så mister man ikke en datter, men får en sønn, mens motsatt der sønnen gifter seg.

Kanskje Myth Busters skulle gi seg i kast med slike 'ordtak' og ikke bare eksplosive myter? ;-)

[Gjest Svigerdatra]

Dette er jo ikke merkelig i hele tatt! En mor av den generasjonen vi her vel snakker om, oppdrar sin datter til å bli husmor som gjør tingene på "riktig" måte (sin egen måte). Derfor trenger hun ikke blande seg inn i alt mulig når datteren blir voksen og etablert.

Når sønnene - som er oppdratt til å bli prinser - etablerer seg og ikke får samme førsteklasses service som hun selv kan gi, ja da må det jo blir bråk!

Mor må da ta affære og korrigere sønnens udugelige utkårede slik at mamsens lillegutt får det godt i livet. Hun kritiserer derfor alt hva svigerdatteren foretar seg, og forvandles sådann til svigermor fra helvete...

[Gjest togli]

Svigermora mi er iallefall helt topp

Hadde jeg vært en type som fokuserte på eventuelle feil ved henne, så hadde jeg helt sikkert klart å finne negative ting - men det hadde jeg klart å finne ved min egen mor også ;-)

[Lotte :o)]

''Det er noe merkelig at foreldrene på mannens side er helt "håpløse", mens foreldrene på kvinnens side er hjelpsomme og forståelsesfulle...''

Jeg har i alle fall verdens beste svigermor. Og mannen min liker også sin svigermor, kanskje mest fordi hun er 120 mil unna. :-D

*hehe*