Disse gjestene...

[pusi]

Er dere flinke til å invitere folk på middag?

Vi er flinke til å invitere folk på middag. Vi har ofte varmmat på ungenes bursdager (2 av dem har bursdag på fridager), 17. mai, lørdagskvelder og andre anledninger. Vi serverer da alt fra indrefilet til hjemmelaget pizza.

Nå begynner jeg å bli litt lei, for vi er aldri borte og spiser. Vi er hos mine foreldre, men våre søsken har ingen tanker om å invitere oss på middag sånn innimellom. Dette selv om de vet at vi kommer rett fra jobb og i bursdagsselskap.

Gubbens søster kommer rett som det er på hytta vår også, men her er det heller ikke snakk om å ta i et tak. Ikke vasker de etter seg (det var kanskje ikke helt rent da de kom), og ikke lager de mat. Mangler det noe på bordet spør de i stedet for å reise seg å hente selv. De er koselige å være sammen med, så de blir jo invitert, men jeg er ofte veldig sliten etter sånne helger.

Men vi har en familie som er innom på overnatting på vei til og fra ferie. De hjelper til. Blir de sultne spør de om de skal begynne å lage mat, og fyker inn på kjøkkenet og ordner opp. De tar gjerne potetskrelling og oppvask også. Jeg gleder meg til de kommer, for det blir ikke noe ekstra med det.

Så hvordan er det i andre hjem? Inviteres det? Hjelper man til? Hva skal jeg eventuelt gjøre for å få gjestene til å forstå at vi egentlig er kjemeslitne, men at vi gjerne vil ommgås folk likevel?

[mariaflyfly]

Jeg hadde ikke fiksa sånne besøk som bare forventer å bli oppvarta. Det er da mye hyggeligere å f.eks. lage middagen i felleskap.

Som jeg sa i en annen tråd her: Vi har ofte nabomiddager. Når jeg har fått servert middag, er det jeg som ofte stabler inn i oppvaskmaskina, mens vertskapet setter på en kaffe. Skulle da bare mangle. Men vi er godt kjent hjemme hos hverandre. Tilsvarende når de er hos meg, skjærer f.eks. min svigerinne opp frukt til ungene og setter på kaffe, mens svoger og jeg rydder bordet og stabler oppvaska. Så drikker vi kaffe og snakker skit etterpå mens ungene ser på barnetv.

Men jeg veit ikke helt hvordan jeg ville kommet meg ut av den suppa du er inne i.

[Gjest VKF]

Vi inviterer ikke folk hvis vi er slitne. Vi inviterer bare når vi har lyst. Da forventer jeg ikke at gjestene skal hjelpe til. Da er det vi som er verter.

Hvis vi inviterer gjester med på hytta for ei helg blir det annerledes. Da samarbeider vi.

[flowy]

Ja, vi inviterer folk på middag stadig vekk, men blir sjelden invitert tilbake. Nå er jeg interessert i å lage mat og liker det godt, men det hadde vært hyggelig å få en middagsinvitasjon i retur. Når det skjer en sjelden gang blir det enten pølser eller taco, men man kan vel kanskje ikke forvente mer av folk rundt 30 år?

Vi er stadig vekk på middag hos foreldre/svigers og det er hyggelig, men til venner blir det veldig sjelden, dessverre.

[Gjest Elextra]

Vi inviterer også oftere folk til middag enn vi blir invitert bort selv. Liker å invitere folk, og forventer ikke å bli invitert igjen, men skulle gjerne være det oftere, likevel :-). Men vi har noen venner som stadig returnerer invitasjonene også, da, så det er ikke helt ensidig .

Jeg forventer ikke at folk som er på middagsbesøk hjelper til. Har sjelden besøk over flere dager hjemme, men om vi har på hytta, forventer jeg absolutt at folk hjelper til. Er vant til at når man er på hyttetur, så er man "på tur sammen", enten det er vår eller andres hytte . Alle hjelper dermed til. Mine nære venner ser det på samme måte, men vet at ikke alle gjør det.

[Bookworm]

Hvis du syner det er urettferdig at dere inviterer til middag, men ikke blir invitert like mye bort - er det bare én ting å gjøre: slutte å invitere så mye middagsbesøk hjem til deg.

Du liker det kanskje, lage mat til mange mennesker og varte dem opp (nå snakker jeg bare om middagsbesøk, ikke overnattinger og felles hytteturer) - andre liker det kanskje ikke? Derfor velger de IKKE å invitere folk på middag. Det er et valg hver enkelt selv for lov å ta og må respekteres... Som sagt, synes du det blir skjev fordeling, får det bli mindre middager hos dere.

[Gjest Elextra]

Hvis du syner det er urettferdig at dere inviterer til middag, men ikke blir invitert like mye bort - er det bare én ting å gjøre: slutte å invitere så mye middagsbesøk hjem til deg.

Du liker det kanskje, lage mat til mange mennesker og varte dem opp (nå snakker jeg bare om middagsbesøk, ikke overnattinger og felles hytteturer) - andre liker det kanskje ikke? Derfor velger de IKKE å invitere folk på middag. Det er et valg hver enkelt selv for lov å ta og må respekteres... Som sagt, synes du det blir skjev fordeling, får det bli mindre middager hos dere.

Vi synes det er hyggelig å invitere til middag, og jeg koser meg når vi gjør i stand, men vi synes OGSÅ det er hyggelig å bli invitert bort. Vi slutter derfor ikke å invitere andre, men synes av og til at det er litt underlig at noen omtrent aldri inviterer igjen.

De fleste synes vel det er behagelig å av og til bli oppvartet av andre :-).

[pusi]

Vi inviterer også oftere folk til middag enn vi blir invitert bort selv. Liker å invitere folk, og forventer ikke å bli invitert igjen, men skulle gjerne være det oftere, likevel :-). Men vi har noen venner som stadig returnerer invitasjonene også, da, så det er ikke helt ensidig .

Jeg forventer ikke at folk som er på middagsbesøk hjelper til. Har sjelden besøk over flere dager hjemme, men om vi har på hytta, forventer jeg absolutt at folk hjelper til. Er vant til at når man er på hyttetur, så er man "på tur sammen", enten det er vår eller andres hytte . Alle hjelper dermed til. Mine nære venner ser det på samme måte, men vet at ikke alle gjør det.

Jeg liker også å lage mat, og synes det er koselig å ha folk på besøk, men om jeg setter en stabel med tallerkener på bordet rett før maten skal serveres, forventer jeg at de som sitter ved bordet faktisk setter ut tallerkenene mens jeg henter bestikk og glass.

Man skulle ikke trenge å spørre om de kan gjøre det, for alle vet at det må gjøres.

[Gjest Elextra]

Jeg liker også å lage mat, og synes det er koselig å ha folk på besøk, men om jeg setter en stabel med tallerkener på bordet rett før maten skal serveres, forventer jeg at de som sitter ved bordet faktisk setter ut tallerkenene mens jeg henter bestikk og glass.

Man skulle ikke trenge å spørre om de kan gjøre det, for alle vet at det må gjøres.

Ja, det er jo vanlig høflighet å tilby en hånd når man er på besøk.

[Gjest mora2]

Vi er ikke å kjempe flinke til å innvitre folk på middag...

Men det hender jo, veldig koslig da :0)

[pusi]

Jeg hadde ikke fiksa sånne besøk som bare forventer å bli oppvarta. Det er da mye hyggeligere å f.eks. lage middagen i felleskap.

Som jeg sa i en annen tråd her: Vi har ofte nabomiddager. Når jeg har fått servert middag, er det jeg som ofte stabler inn i oppvaskmaskina, mens vertskapet setter på en kaffe. Skulle da bare mangle. Men vi er godt kjent hjemme hos hverandre. Tilsvarende når de er hos meg, skjærer f.eks. min svigerinne opp frukt til ungene og setter på kaffe, mens svoger og jeg rydder bordet og stabler oppvaska. Så drikker vi kaffe og snakker skit etterpå mens ungene ser på barnetv.

Men jeg veit ikke helt hvordan jeg ville kommet meg ut av den suppa du er inne i.

De som irriterer meg mest er min svigerinne med familie. De er ofte hos oss men tar null initiativ.

En gang spurte gubben om de ikke skulle vaske i annekset på hytta etter at de hadde brukt de en helg. Svaret var da at "det var skittent da vi kom". Ingen hjelp å få der altså, og det etter at vi hadde vartet dem opp hele helga.

Hun må også alltid ta en røyk/på do/på badet etter måltider, og blir alltid ute til jeg er ferdig med oppvasken.

Gubben holder seg unna matlaging og oppvask. Han er flink til å gjøre andre ting, så jeg synes igrunnen arbeidsfordelingen oss imellom er grei.

[Bookworm]

Vi synes det er hyggelig å invitere til middag, og jeg koser meg når vi gjør i stand, men vi synes OGSÅ det er hyggelig å bli invitert bort. Vi slutter derfor ikke å invitere andre, men synes av og til at det er litt underlig at noen omtrent aldri inviterer igjen.

De fleste synes vel det er behagelig å av og til bli oppvartet av andre :-).

Det skjønner jeg, og selvfølgelig er det bestandig hyggelig å bli vartet opp. Men det kan være ulike grunner til at noen ikke gjør dette så altfor ofte (selv klarer jeg ikke)... Dessuten er jeg ikke videre glad i å lage mat:-)

[Lillemus]

De som irriterer meg mest er min svigerinne med familie. De er ofte hos oss men tar null initiativ.

En gang spurte gubben om de ikke skulle vaske i annekset på hytta etter at de hadde brukt de en helg. Svaret var da at "det var skittent da vi kom". Ingen hjelp å få der altså, og det etter at vi hadde vartet dem opp hele helga.

Hun må også alltid ta en røyk/på do/på badet etter måltider, og blir alltid ute til jeg er ferdig med oppvasken.

Gubben holder seg unna matlaging og oppvask. Han er flink til å gjøre andre ting, så jeg synes igrunnen arbeidsfordelingen oss imellom er grei.

''Hun må også alltid ta en røyk/på do/på badet etter måltider, og blir alltid ute til jeg er ferdig med oppvasken.''

Da hadde jeg sagt med _meget_ blid stemme før hun rakk å si noe om røykepause:"I dag er det deres tur til å ta oppvasken etter middagen siden vi tok den i går og også har laget maten." Så får hun bare stå og røyke da - oppvasken venter den.

[Lillemus]

De som irriterer meg mest er min svigerinne med familie. De er ofte hos oss men tar null initiativ.

En gang spurte gubben om de ikke skulle vaske i annekset på hytta etter at de hadde brukt de en helg. Svaret var da at "det var skittent da vi kom". Ingen hjelp å få der altså, og det etter at vi hadde vartet dem opp hele helga.

Hun må også alltid ta en røyk/på do/på badet etter måltider, og blir alltid ute til jeg er ferdig med oppvasken.

Gubben holder seg unna matlaging og oppvask. Han er flink til å gjøre andre ting, så jeg synes igrunnen arbeidsfordelingen oss imellom er grei.

Når søstrene og jeg var (vi har ikke hytta lenger) på hyttetur var det forøvrig vanlig at de/de som lager middagen slapp å ta oppvasken, grei fordeling. Og vi byttet på sånn at de som vasket opp i går ikke vasker opp i dag.

Forøvrig koste vi oss godt også når vi vasket opp for hytta var så liten at vi skravlet og lo godt mens vi vasket opp - også hun som satt og slappet av. ) *Savner hytteturene med søstrene* Fyttikatta så mye moro vi hadde!