Livet er slitsomt

[Orio]

Og det ser ikke ut til å bli bedre.

Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang.

Og så lurer jeg på en ting. Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?

[Gjest huff så plagsomt...]

Huff, ja så plagsomt kan livet være,. Jeg håper inderlig du har noen gode å snakke med. Håper ting løsner etterhvert for deg. :-) Jeg sender deg iallfall noen varme tanker med ønske om at solen snart vil skinne din vei igjen.

[adelie]

''virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. ...Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?

'' Du kan vite at det ikke er virkelighet, fordi det er ikke slik virkeligheten er.

Noen kan få folk mot seg, feks på en arbeidsplass. Men de får ikke ALLE mot seg liksom.

Og hvis det er noen som misliker en person, så vil de ikke skade osv osv. likevel.

Det er ikke mange som gidder å 'hate' folk heller. De er kanskje ikke så interessert, og har mer enn nok med seg selv. Så du feiltolker og overtolker noe vanvittig.

Altså er det irrasjonelle tanker du har. Og det vet du vel innerst inne.

Alle problemene som dukker opp, skyldes kanskje tankene dine som er litt kronglete.

Men du, jeg er ikke psykolog altså, så du får sikkert bedre svar et annet sted. Men jeg er ganske sikker på det jeg har skrevet likevel. Prøv å like deg selv, da er det lettere for andre å like deg.

[Gjest Mirakelet]

Det høres ut som du er paranoid, hvorfor skal folk hate deg? Jeg tror folk har mer enn nok med seg selv. Jeg har selv en venninne som tror at alle hater henne, meg inkludert, og det er veldig travelt for oss vennene... Det er nesten som hun får oss til å hate henne pga oppførselen sin. Vi hater henne ikke, men hun oppfører seg mistenksomt og paranoid, avlyser avtaler fordi hun ikke føler seg velkommen nok osv. Vi alle vet at dette er ting som foregår i hodet hennes, men utrolig travelt for oss. vi må hele tiden bevise at vi er gode venner.

Hvis vi avlyser når vi skal besøke henne - ja da hater vi henne, men vi må ha forståelse hvis hun avlyser når hun skal besøke oss, for det er jo vi som hater henne... hva om vi tror at hun hater oss da, og derfor oppfører seg som hun gjør?

Det er ikke lett.

Hvis du ikke har det så greit, oppsøk psykiater/psykolog og snakk ut om ting.

Tenk positivt. Hvorfor skulle folk hate deg, du som er sånn en herlig person? Se deg i speilet hver dag og smil, og si: Du er verdens herligste person - jeg elsker deg!

Og hvis noen hater deg, drit i dem, det er de som har problemer og ikke du.

Men ha samtidig selvinnsikt. Er det noe du gjør som får folk til å mislike deg? Selv tror jeg ikke noen misliker deg, men hvis du oppfører deg som om folk misliker deg vil det etterhvert få folk til å mislike deg på rett.

[Gjest J31!]

Det høres ut som du er paranoid, hvorfor skal folk hate deg? Jeg tror folk har mer enn nok med seg selv. Jeg har selv en venninne som tror at alle hater henne, meg inkludert, og det er veldig travelt for oss vennene... Det er nesten som hun får oss til å hate henne pga oppførselen sin. Vi hater henne ikke, men hun oppfører seg mistenksomt og paranoid, avlyser avtaler fordi hun ikke føler seg velkommen nok osv. Vi alle vet at dette er ting som foregår i hodet hennes, men utrolig travelt for oss. vi må hele tiden bevise at vi er gode venner.

Hvis vi avlyser når vi skal besøke henne - ja da hater vi henne, men vi må ha forståelse hvis hun avlyser når hun skal besøke oss, for det er jo vi som hater henne... hva om vi tror at hun hater oss da, og derfor oppfører seg som hun gjør?

Det er ikke lett.

Hvis du ikke har det så greit, oppsøk psykiater/psykolog og snakk ut om ting.

Tenk positivt. Hvorfor skulle folk hate deg, du som er sånn en herlig person? Se deg i speilet hver dag og smil, og si: Du er verdens herligste person - jeg elsker deg!

Og hvis noen hater deg, drit i dem, det er de som har problemer og ikke du.

Men ha samtidig selvinnsikt. Er det noe du gjør som får folk til å mislike deg? Selv tror jeg ikke noen misliker deg, men hvis du oppfører deg som om folk misliker deg vil det etterhvert få folk til å mislike deg på rett.

''Jeg tror folk har mer enn nok med seg selv.''

Dette er utrolig viktig å huske på. Vi er opptatt av vårt, og har ikke tid til å gå rundt å analysere andre.

[Gjest J31!]

''Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang. ''

Jeg for min del har god hjelp i å tenke slik, at vi er en av de mange uheldige som har fått en psykisk sykdom. Akkurat som de som er så uheldige å ha fått en somatisk sykdom.

Vi har et valg: gjøre det verste utav det, eller det beste. Vi har mennesker som er glade i oss. Hvorfor skal vi påføre dem lidelse pga vår sykdom ved å gi opp? Tenk på de som har det enda verre enn oss.. for ja, det finnes det desverre mange av, det er jeg overbevist om. Men jeg skønner så absolutt tankegangen din på det området. Kansje er det bare godt å tenke slik innimellom, det blir på en måte en lettelse i det når det ser som mørkest ut.

Tror mye av dette handler om å akseptere. Og ja, jeg vet at det ikke er lett. Men for å gjøre det lettere for oss selv, tror jeg det er veldig viktig at vi aksepterer at det er sånn og velge å gjøre det beste utav det.

Men dette er mine tanker, orio )

[Orio]

''Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang. ''

Jeg for min del har god hjelp i å tenke slik, at vi er en av de mange uheldige som har fått en psykisk sykdom. Akkurat som de som er så uheldige å ha fått en somatisk sykdom.

Vi har et valg: gjøre det verste utav det, eller det beste. Vi har mennesker som er glade i oss. Hvorfor skal vi påføre dem lidelse pga vår sykdom ved å gi opp? Tenk på de som har det enda verre enn oss.. for ja, det finnes det desverre mange av, det er jeg overbevist om. Men jeg skønner så absolutt tankegangen din på det området. Kansje er det bare godt å tenke slik innimellom, det blir på en måte en lettelse i det når det ser som mørkest ut.

Tror mye av dette handler om å akseptere. Og ja, jeg vet at det ikke er lett. Men for å gjøre det lettere for oss selv, tror jeg det er veldig viktig at vi aksepterer at det er sånn og velge å gjøre det beste utav det.

Men dette er mine tanker, orio )

Jeg prøver å tenke positivt, prøver å gjøre det beste ut av det, men det er ikke så lett. Vet ikke hvordan jeg skal klare det.

Og hvordan går det an å akseptere en sykdom som påvirker livet i så stor grad, og som etter all sannsynlighet vil fortsette å skape problemer i større eller mindre grad resten av livet? Hvordan går jeg frem for å akseptere det? For det er vel nødvendig å akseptere det, si til meg selv at sånn er det nå, for å kunne gjøre det beste ut av det. Hvis ikke blir jeg hengende fast i hvordan ting _burde_ vært.

[Orio]

Det høres ut som du er paranoid, hvorfor skal folk hate deg? Jeg tror folk har mer enn nok med seg selv. Jeg har selv en venninne som tror at alle hater henne, meg inkludert, og det er veldig travelt for oss vennene... Det er nesten som hun får oss til å hate henne pga oppførselen sin. Vi hater henne ikke, men hun oppfører seg mistenksomt og paranoid, avlyser avtaler fordi hun ikke føler seg velkommen nok osv. Vi alle vet at dette er ting som foregår i hodet hennes, men utrolig travelt for oss. vi må hele tiden bevise at vi er gode venner.

Hvis vi avlyser når vi skal besøke henne - ja da hater vi henne, men vi må ha forståelse hvis hun avlyser når hun skal besøke oss, for det er jo vi som hater henne... hva om vi tror at hun hater oss da, og derfor oppfører seg som hun gjør?

Det er ikke lett.

Hvis du ikke har det så greit, oppsøk psykiater/psykolog og snakk ut om ting.

Tenk positivt. Hvorfor skulle folk hate deg, du som er sånn en herlig person? Se deg i speilet hver dag og smil, og si: Du er verdens herligste person - jeg elsker deg!

Og hvis noen hater deg, drit i dem, det er de som har problemer og ikke du.

Men ha samtidig selvinnsikt. Er det noe du gjør som får folk til å mislike deg? Selv tror jeg ikke noen misliker deg, men hvis du oppfører deg som om folk misliker deg vil det etterhvert få folk til å mislike deg på rett.

Jeg har ikke involvert andre i mine tanker/opplevelser, heldigvis. Hadde jeg gjort det ville de nok vært utslitt for lenge siden.

Det er en drøss grunner til at folk skal hate meg, men mange av dem er nok ikke så veldig rasjonelle.

[Orio]

''virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. ...Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?

'' Du kan vite at det ikke er virkelighet, fordi det er ikke slik virkeligheten er.

Noen kan få folk mot seg, feks på en arbeidsplass. Men de får ikke ALLE mot seg liksom.

Og hvis det er noen som misliker en person, så vil de ikke skade osv osv. likevel.

Det er ikke mange som gidder å 'hate' folk heller. De er kanskje ikke så interessert, og har mer enn nok med seg selv. Så du feiltolker og overtolker noe vanvittig.

Altså er det irrasjonelle tanker du har. Og det vet du vel innerst inne.

Alle problemene som dukker opp, skyldes kanskje tankene dine som er litt kronglete.

Men du, jeg er ikke psykolog altså, så du får sikkert bedre svar et annet sted. Men jeg er ganske sikker på det jeg har skrevet likevel. Prøv å like deg selv, da er det lettere for andre å like deg.

Hvis jeg må like meg selv for at andre skal like meg ser det mørkt ut.

Det meste av tiden vet jeg at det er tankene mine det er noe feil med, det er ikke sant at alle hater meg og vil skade meg, men det er bestandig en liten tvil. Og noen ganger er jeg veldig sikker på at tankene mine gjenspeiler virkeligheten, alle hater meg og ønsker å skade meg.

[Orio]

Huff, ja så plagsomt kan livet være,. Jeg håper inderlig du har noen gode å snakke med. Håper ting løsner etterhvert for deg. :-) Jeg sender deg iallfall noen varme tanker med ønske om at solen snart vil skinne din vei igjen.

Takk.

[Gjest J31!]

Jeg prøver å tenke positivt, prøver å gjøre det beste ut av det, men det er ikke så lett. Vet ikke hvordan jeg skal klare det.

Og hvordan går det an å akseptere en sykdom som påvirker livet i så stor grad, og som etter all sannsynlighet vil fortsette å skape problemer i større eller mindre grad resten av livet? Hvordan går jeg frem for å akseptere det? For det er vel nødvendig å akseptere det, si til meg selv at sånn er det nå, for å kunne gjøre det beste ut av det. Hvis ikke blir jeg hengende fast i hvordan ting _burde_ vært.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg skulle ønske jeg hadde svar å gi deg, men det har jeg ikke.

Jeg for min del synes det blir vanskelig å takle når jeg tenker på hvordan jeg var før feks. Hvor drastisk ting har endret seg.

Så... Kansje la være å tenke på akkurat det, hvordan ting _burde_ vært?

[Gjest Mirakelet]

Jeg har ikke involvert andre i mine tanker/opplevelser, heldigvis. Hadde jeg gjort det ville de nok vært utslitt for lenge siden.

Det er en drøss grunner til at folk skal hate meg, men mange av dem er nok ikke så veldig rasjonelle.

Hvilke grunner da for eksempel? Det skal mye til for å virkelig hate en person. Kanskje mislike, men ikke å hate. Kanskje hvis du drepte noen jeg har kjær, da hadde jeg nok hatt deg...

[Orio]

Hvilke grunner da for eksempel? Det skal mye til for å virkelig hate en person. Kanskje mislike, men ikke å hate. Kanskje hvis du drepte noen jeg har kjær, da hadde jeg nok hatt deg...

Jeg har ikke drept noen, det er i alle fall sikkert.

Grunnene til at folk hater meg er ganske komplekse, det ligger ofte lange resonnementer bak. Det er blant annet at jeg ikke gjør nok for andre, at jeg tenker feil tanker.

[adelie]

Hvis jeg må like meg selv for at andre skal like meg ser det mørkt ut.

Det meste av tiden vet jeg at det er tankene mine det er noe feil med, det er ikke sant at alle hater meg og vil skade meg, men det er bestandig en liten tvil. Og noen ganger er jeg veldig sikker på at tankene mine gjenspeiler virkeligheten, alle hater meg og ønsker å skade meg.

Da håper jeg du går til en god terapeut som kan hjelpe deg! *klem*

[Henrikke67]

Nå har ikke jeg lest andre svar her, men det jeg umiddelbart tenkte da jeg leste innlegget ditt var at hvorfor i all verden skulle folk være ute etter deg? Det hender man føler at ingen liker en, men da er det ofte slik at man oppfører seg på en lite likandes måte selv. Ellers så kan jo alle ha en dårlig dag hvor man ikke går rundt og smiler til andre, og hvis du da treffer en eller flere personer med dårlige dager kan det jo fort virke som ingen liker en... Men da er det jo ikke personlig rettet mot en selv... Så ja, jeg syns det var litt paranoid det du kom med... På den annen side tror jeg det ikke er uvanlig å ha dager da en føler at ingen liker en...=)