Sorg

[Helmi]

ok kanskje sorg ble feil ord ang min datter, men sorg over min hund er ordet -sorg på sin plass. Takk for du belyser hvordan man ordlegger seg:) På den måten kan vi lære av hverandre slik at vi forstår og gjør oss letterer forstått for omverden. Det er ikke så lett via nettet å skrive ord da alle definere ord forskjellig.

Det er heller ikke bare å skaffe seg en ny hund med det første som du kommenterte til en annen bruker her inne.Jeg vil nok det med tiden, men jeg må gi rom for sorgen selv om den er helt for jævlig. Har forresten hentet min mors hund for natten til låns:) Det er en god trøst for en liten stund:) så nå tar jeg Mira med meg til sengs:) Takk alle her inne:)

''Det er heller ikke bare å skaffe seg en ny hund med det første som du kommenterte til en annen bruker her inne.''

Det må være noen annen du referer til, det var ikke meg . Jeg har aldri hatt hverken hund eller katt og er dermed helt inkompetent til å uttale meg om hvordan det er å ha/miste dyr

[Gjest Villniss]

Kan godt hende andre har sagt det til deg i svarene her, jeg orker ikke å lese alle. Men når du er "kraftig deprimert" hjelper ikke Sobril i lengden. Da må du nok be om antidepressiva.

Eller som noen sa, bestille en tur til "sol og varme". Kanskje du burde prøve det først. Lykke til! :-)

[Colette]

Kan godt hende andre har sagt det til deg i svarene her, jeg orker ikke å lese alle. Men når du er "kraftig deprimert" hjelper ikke Sobril i lengden. Da må du nok be om antidepressiva.

Eller som noen sa, bestille en tur til "sol og varme". Kanskje du burde prøve det først. Lykke til! :-)

Jeg er ikke så sikker på at hun mente "sol og varme" helt konkret...Mer i form av en sinnsstemning, enn en sydentur, tror jeg :-)

[jasåsånnerdet]

Det er en stor forandring for oss foreldre når ungen(e) er så store at de flytter hjemmefra.

Men likevel...det er jo slik det skal være! Det er jo dette vi jobber mot som foreldre: at ungene våre blir "sjødyktige" og klarer seg uten oss. At de blir selvstendige voksne mennesker. Dette er vel ditt ønske også?

Jeg ville ikke kalt mine følelser rundt dette for sorg. Det kan være vemodig at barna flytter ut, men jeg synes ikke det er trist. Det er jo ikke slik at vi har mistet barna våre om kontakten blir mindre etter at de har flyttet ut.

Det hadde vært leit hvis de _ikke_ ønsket å flytte hjemmefra.

Godt innlegg!

[jasåsånnerdet]

Ja du har rett at det hadde vært verre om dem ikke flyttet. Men for meg er det en sorg fordi hun ikke vil ha noen særlig kontakt. Jeg har vært en overbeskyttende mor ( veldig) og det er hun ikke blid for nu i dag. Hun mener jeg burde ha lært henne å være litt tøffere. Hun sier hun er glad i meg men hun må lære seg å overleve der ute i verden og derfor litt avstand nu. Dette godtar jeg, men det gjør vondt.

Gi henne litt tid, bare. Man kan jo godt skjønne henne også. Jeg synes det høres ut som en veldig fornuftig tankegang datteren din har. Det er jo flott at hun vil bli selvstendig! Det burde du bare være glad for.

Klart det er en omstilling for deg at ungen din blir voksen, men sånn er livet. Ungene flyr jo en dag ut av redet uansett (forhåpentligvis).

[jasåsånnerdet]

''I julen mistet jeg min kjæreste ( slutt) min hund døde,''

Å, trodde det stod at du mistet ("kun") hunden din..Kanskje et leit tidspunkt at dette skulle skje på (i julen), og du trenger nok litt tid til å døyve sorgen over det tapte. Jeg vet hvor vondt det kan være å miste et kjæledyr. Har aldri hatt hund selv, men hører folk si at den blir dens beste venn. Og jeg har full forståelse over hvor tungt det må være. Gi det litt tid, så skal du se det går bedre. Du er bare inn i en litt tung periode akkurat nå. Det er jo naturlig å føle sorg når et forhold ender, og når man mister et kjært kjæledyr.

Ønsker deg alt godt..Og husk: Tiden leger alle sår..Bare litt trøstende ord. )

[ekte nick]

Legen bør absolutt ikke gi deg sobril i en slik situasjon, heller antidepressiva i en periode. Sobril o.likn. blir man lett avhengig av, og da vil situasjonene din bli enda tusen ganger verre.