hvor vanskelig/lett er det å få T.U?

[Gjest sitronmelissa]

Jeg kjenner så mange som har fått TU pga ulike sykdommer og funksjonshemninger. Før T:U ble satt i bruk så kjente jeg få som hadde uførestrygd.

Hva skal til for å få T.U i dag? Er det høy eller lav terskel for å få det?

[Colette]

Siden det er så mange som får TU, så må det jo bare være 2 alternativer:

- Norges befolkning har veldig dårlig helse - noe som betyr at det er vanskelig å få TU.

- Norges befolkning har like god helse som i andre land - noe som betyr at det er lett å få TU i forhold til i andre land.

[Bookworm]

Jeg tror terskelen er lavere for å innvilge T.U, nettopp fordi den er tidsbegrenset. Det betyr at man etter 2-3-4-5 år skal gjennom en ny vurdering for om man kan klare seg i arbeidslivet. Tidligere gikk mennesker over på andre trygdeordninger ved samme arbeidsevne...

Det skal fortsatt enormt mye til å få innvilget varig ufør.

[Dorthe]

Det er lav terskel for å få det, Mange får det fordi de ikke får jobb og ikke fordi de ikke kan jobbe.

[Bookworm]

Det er lav terskel for å få det, Mange får det fordi de ikke får jobb og ikke fordi de ikke kan jobbe.

Og dette har du dokumentasjon på?

Denne kommentaren irriterer meg bestandig når den blir fremsatt, fordi den automatisk stille alle uføre i et dårlig lys.

[Dorthe]

Og dette har du dokumentasjon på?

Denne kommentaren irriterer meg bestandig når den blir fremsatt, fordi den automatisk stille alle uføre i et dårlig lys.

Nei, den stiller samfunnet i dårlig lys som bare vil ha fullt funksjonfriske mennesker i jobb. Vi er ute å kjøre her, folk vil jobbe men får ikke jobb og det har ikke samfunnet råd til.

Det er dobbelt så mange arbeidsløse i den arbeidshemmede køen som det er i den vanlige arbeidsløse køen. Og de kommer heller aldri med på noen statestikk. Så her kunne samfunnet spart mye ved å spandere litt for å tilrette legge jobber for de som vil jobbe og ikke får jobb.

Bare se på alle de som benytter seg av å jobbe 1 G. Jeg er nesten sikkert på at nesten alle de kunne jobbet 50% prosent og hatt 50% trygd. 2 dagers jobbing eller 2,5 dagers jobbing er ikke store forskjellen, men så lenge de kun er ansatt på 1 G så får de ikke sykepenger. Men vi har jo noen som venninna mi, hun jobber 50% tre mnd, så blir hun sykemeldt etter 6 mnd og får sykepenger i et år. Slike ødelegger for andre slik at ikke de får jobb igjen. Jeg tror det er fjerde gangen hun gjør dette nå. Det er fullt lovlig og en av tingene arbeidsgivere er redd for.

[Gjest høstløv]

Siden det er så mange som får TU, så må det jo bare være 2 alternativer:

- Norges befolkning har veldig dårlig helse - noe som betyr at det er vanskelig å få TU.

- Norges befolkning har like god helse som i andre land - noe som betyr at det er lett å få TU i forhold til i andre land.

Eller et tredje svar, nemlig at man kunne gå mye lengre tid på rehabiliteringspenger. Man fikk stønad, men det hadde et bare et annet navn, jeg fikk rehabiliteringspenger i 5 år f.eks, nå er det max 2 år man kan få rehabiliteringspenger, før annen stønad må vurderes, og da blir det ofte TU.

[Gjest her og]

Eller et tredje svar, nemlig at man kunne gå mye lengre tid på rehabiliteringspenger. Man fikk stønad, men det hadde et bare et annet navn, jeg fikk rehabiliteringspenger i 5 år f.eks, nå er det max 2 år man kan få rehabiliteringspenger, før annen stønad må vurderes, og da blir det ofte TU.

Samme her. Gikk i mange år på TU.

[linnea72]

For meg var det ikke lett å få TU.Alt måtte prøves.Arbeidsutprøving i 1 år,psykomotorisk fysioterapi.vanlig fysioterepi,psykolog,for å se om det var psykisk,vurdering av arbeidsevne igjen på sykehus,pluss gjennomgang av sykdommer mange ganger.Etter fem år med utprøving fikk jeg TU,jeg har lett etter alle mulige løsninger,spurt NAV om de har noe nytt jeg kan prøve, som kan hjelpe,men nei ,de hadde ingen gode tips.Søkte plass på rehabiliteringssenter,fikk avslag,da jeg var for dårlig til at de kunne hjelpe.ENKELT ? Ikke for meg

[Bookworm]

Nei, den stiller samfunnet i dårlig lys som bare vil ha fullt funksjonfriske mennesker i jobb. Vi er ute å kjøre her, folk vil jobbe men får ikke jobb og det har ikke samfunnet råd til.

Det er dobbelt så mange arbeidsløse i den arbeidshemmede køen som det er i den vanlige arbeidsløse køen. Og de kommer heller aldri med på noen statestikk. Så her kunne samfunnet spart mye ved å spandere litt for å tilrette legge jobber for de som vil jobbe og ikke får jobb.

Bare se på alle de som benytter seg av å jobbe 1 G. Jeg er nesten sikkert på at nesten alle de kunne jobbet 50% prosent og hatt 50% trygd. 2 dagers jobbing eller 2,5 dagers jobbing er ikke store forskjellen, men så lenge de kun er ansatt på 1 G så får de ikke sykepenger. Men vi har jo noen som venninna mi, hun jobber 50% tre mnd, så blir hun sykemeldt etter 6 mnd og får sykepenger i et år. Slike ødelegger for andre slik at ikke de får jobb igjen. Jeg tror det er fjerde gangen hun gjør dette nå. Det er fullt lovlig og en av tingene arbeidsgivere er redd for.

Når du skrev litt mer utfyllende her nå, så skjønte jeg bedre hva du mente. Du snakket om mennesker som er i stand til å jobbe litt, men som ikke får jobb pga diverse skader eller lyter? Da er jeg selvfølgelig helt enig med deg, det er ille at disse skal måtte på 100 % ufør, hvis de egentlig kunne ha jobbet noe, men de ikke får noen jobb.

Jeg tolket det som funksjonsfriske mennesker som ikke ville jobbe og derfor fikk ufør istedet - det er disse jeg mener motarbeider oss med reelle sykdommer, og som faktisk ikke har noen annen mulighet enn tu.

[Gjest togli]

Og dette har du dokumentasjon på?

Denne kommentaren irriterer meg bestandig når den blir fremsatt, fordi den automatisk stille alle uføre i et dårlig lys.

Jeg tror faktisk Dorthe har rett i dette, iallefall når det gjelder synlig funksjonshemmede (uten at jeg kan komme med noen dokumentasjon). Jeg har f.eks. svært mange døve venner med T.U. De er friske som bare det, men har slitt med å få jobb fordi de er døve. Fryktelig trist at folk som faktisk er 100 % arbeidsføre nesten automatisk får T.U.

Men som sagt, jeg tror nok dette helst gjelder de med synlige funksjonshemninger.

[Gjest togli]

Og dette har du dokumentasjon på?

Denne kommentaren irriterer meg bestandig når den blir fremsatt, fordi den automatisk stille alle uføre i et dårlig lys.

Jeg snakker ikke om T.U., men om varig uføretrygd. Nesten enda verre.... :-(

[Bookworm]

Jeg tror faktisk Dorthe har rett i dette, iallefall når det gjelder synlig funksjonshemmede (uten at jeg kan komme med noen dokumentasjon). Jeg har f.eks. svært mange døve venner med T.U. De er friske som bare det, men har slitt med å få jobb fordi de er døve. Fryktelig trist at folk som faktisk er 100 % arbeidsføre nesten automatisk får T.U.

Men som sagt, jeg tror nok dette helst gjelder de med synlige funksjonshemninger.

Ja, jeg forsto meningen etter at Dorthe svarte meg etterpå:-) Jeg tenkte i den retningen at det var folk selv som ville ha tu fordi de egentlig ikke gadd å jobbe...

Jeg er helt enig i det du og Dorthe skriver når jeg endelig forstod hva hun mente;-)

[avidi]

For meg har det vært relativt enklet. Har hatt 30 % TU i fire år, men nå jeg krype til korset og gå opo til 100% TU. Har vært 100% sykmeldt i 52 uker pga fysiske/psykiske plager. Har ikke fått et eneste tilbud fra NAV eller andre instanser om å prøve annet arbeid eller andre tiltak, det jeg har fått av behandlinger og tltak har jeg måttet finne ut av selv.

[Gjest togli]

Ja, jeg forsto meningen etter at Dorthe svarte meg etterpå:-) Jeg tenkte i den retningen at det var folk selv som ville ha tu fordi de egentlig ikke gadd å jobbe...

Jeg er helt enig i det du og Dorthe skriver når jeg endelig forstod hva hun mente;-)

Ok :-)

[Dorthe]

Når du skrev litt mer utfyllende her nå, så skjønte jeg bedre hva du mente. Du snakket om mennesker som er i stand til å jobbe litt, men som ikke får jobb pga diverse skader eller lyter? Da er jeg selvfølgelig helt enig med deg, det er ille at disse skal måtte på 100 % ufør, hvis de egentlig kunne ha jobbet noe, men de ikke får noen jobb.

Jeg tolket det som funksjonsfriske mennesker som ikke ville jobbe og derfor fikk ufør istedet - det er disse jeg mener motarbeider oss med reelle sykdommer, og som faktisk ikke har noen annen mulighet enn tu.

Jeg kunne glatt ha jobbet 50% hvis jeg fikk jobbe fra 10-14 hver dag. Bortsett fra UVIer så er jeg aldri syk heller, det er i hvert fall sjelden.

Hehe, jeg skjønte ikke hvorfor du protesterte så fælt, da jeg jobbet var jeg kjempesyk og hadde store smerter, men nå som det er ordnet opp i, føler jeg meg helt klar til å ha en jobb, men orker bare ikke å oppleve alle nedturene med å få avslag. Jeg ser venninna mi blir helt ødelagt av det, hun har holdt på i 8 år, jeg holdt på i over 20, så jeg orker ikke engang til. Jeg vet ikke engang hvor jeg har papirene mine, de er lagt bort.

Jeg fikk uføretrygd etter en halv times møte på trygdekontoret, ingen som spurte om noen ting, de bare så på meg og så var det i boks. Det var jammen meg ikke noe moro det heller, man føler seg nedgradert.

[Dorthe]

Eller et tredje svar, nemlig at man kunne gå mye lengre tid på rehabiliteringspenger. Man fikk stønad, men det hadde et bare et annet navn, jeg fikk rehabiliteringspenger i 5 år f.eks, nå er det max 2 år man kan få rehabiliteringspenger, før annen stønad må vurderes, og da blir det ofte TU.

Jeg fikk aldri rehabiliteringspenger siden det står i reglene at man må ha mulighet til å bli bedre så der fikk jeg avslag. Dermed ble jeg gående på attføring i 8 år og jeg tok en utdannelse på ett år og jobbet resten.

Jeg ville gå på universitetet, det fikk jeg ikke lov til for det tok for lang tid. Hadde jeg gjort det, hadde jeg forhåpentligvis hatt jobb i dag. Men jeg begynner ikke nå altså, jeg er nesten pensjonist når jeg er ferdig hvis jeg skulle begynne nå.

[Gjest noen tanker]

Jeg fikk aldri rehabiliteringspenger siden det står i reglene at man må ha mulighet til å bli bedre så der fikk jeg avslag. Dermed ble jeg gående på attføring i 8 år og jeg tok en utdannelse på ett år og jobbet resten.

Jeg ville gå på universitetet, det fikk jeg ikke lov til for det tok for lang tid. Hadde jeg gjort det, hadde jeg forhåpentligvis hatt jobb i dag. Men jeg begynner ikke nå altså, jeg er nesten pensjonist når jeg er ferdig hvis jeg skulle begynne nå.

Om jeg kan få lov til å si det, så blir jeg så trist og oppgitt over å lese det du skriver. At vi ikke skal bruke dine ressurser og intellekt, også klager man samtidig på at så mange i Norge er uføretrygdet. Og lurer på hvordan det skal ende opp til slutt.

Man vil bare ha strømlinjeformet arbeidskraft, og det gjør at mange med mye kapasitet ikke blir en del av det produktive arbeidsmarkedet. Synd og skam er det!

[Dorthe]

Om jeg kan få lov til å si det, så blir jeg så trist og oppgitt over å lese det du skriver. At vi ikke skal bruke dine ressurser og intellekt, også klager man samtidig på at så mange i Norge er uføretrygdet. Og lurer på hvordan det skal ende opp til slutt.

Man vil bare ha strømlinjeformet arbeidskraft, og det gjør at mange med mye kapasitet ikke blir en del av det produktive arbeidsmarkedet. Synd og skam er det!

Det er jo det, men det er helt umulig å overbevise arbeidsledere om at mange kan gjøre en like god jobb som andre og at man ikke er mer borte fra jobben. Jeg tror at hele folket må oppdras, man blir regnet som annenrangs og det er ikke alltid lett å heve seg over.

Jeg tror ikke det er noe i veien med lovene vi har, de sier at funksjonshemmede skal gå før funksjonsfriske hvis de ellers har like kvalifikasjoner. Den sier det samme om folk med psykiske problemer, utlendinger og homofile og jeg tror de sistnevnte klarer å få jobb på den måten. Men funksjonshemmede sliter

[Gjest husker ikke hva jeg brukte]

Det er jo det, men det er helt umulig å overbevise arbeidsledere om at mange kan gjøre en like god jobb som andre og at man ikke er mer borte fra jobben. Jeg tror at hele folket må oppdras, man blir regnet som annenrangs og det er ikke alltid lett å heve seg over.

Jeg tror ikke det er noe i veien med lovene vi har, de sier at funksjonshemmede skal gå før funksjonsfriske hvis de ellers har like kvalifikasjoner. Den sier det samme om folk med psykiske problemer, utlendinger og homofile og jeg tror de sistnevnte klarer å få jobb på den måten. Men funksjonshemmede sliter

Ja hele folket må oppdras. Og nå er det 11 % i arbeidsfør alder som er uføretrygdet(eller på andre tiltak?), og da sier det seg selv at det kanskje må bli en forandring på dette. At det tvinger seg frem, men sakte.

Det er merkelig at alle er enige i tanken om at tilrettelegging gjør at hver og en får utnyttet best sine ressurser. I skolen er det en opplagthet, enten det gjelder de med utfordringer eller svært skoleflinke. Et samfunn må tenke likedan. Man må legge noe til rette for den enkelte, og slutte å tenke på det som et problem i seg selv, men som en nødvendighet, fordi alle mennesker er forskjellige med sine personligheter, sin kompetanse og sine ressurser til tross for at de kanskje er i samme type jobb.

Noen mennesker faller ut av arbeidslivet pga tulleting. Det kan være folk som sliter med en liten del av en jobb, eks stå foran en forsamling. Så kanskje baller angst på seg, og før en vet ordet av det er en langt inne i NAVsystemet. Jeg setter faktisk ikke ting på spissen nå. Jeg tror det er så uheldig som dette i en del tilfeller. Kanskje ikke det beste eksempelet, men i en periode hvor jeg slet, var det lite som skulle til for at jeg kunne fortsatt, men ingen tiltak ble gjort. Slik er det nok også med mennesker med ulike funksjonshemminger. Skal en ikke kunne jobbe fordi en ikke kan hente noe ned fra øverste hylle? Det som knekte meg til slutt, når jeg slet med kropp og ledd, var at jeg måtte gå så langt og mye på jobb, noe mange friske på min arbeidsplass ikke trengte. Jeg måtte ut av huset og over til andre bygg flere ganger om dagen. Ikke lett å kreve et nærmere "kontor" når ingen tilbyr seg og leder ikke bryr seg. I dag ville jeg kanskje krevd mer tror jeg. Jeg måtte gi tapt. Krykker gav med betennelser i leddene, og det var uansett mye som skulle bæres.

Jeg er heldig, er frisk og skal tilbake til jobb snart. Og er så heldig å ha utdannelse i noe en trenger arbeidskraft i. Uten det ville jeg ikke hatt en sjanse, så lenge som jeg har vært utenfor arbeidslivet.

Det triste er også at mange mennesker som ikke er i jobb har noen ekstra erfaringer og ressurser som bare livet selv kan gi og som kommer godt med i ulike jobber. Dyrekjøpt viten og klokhet, som samfunnet virkelig kunne gjort seg nytte av. Det handler altså om ressurser som ikke kan fås i vekttall eller studiepoeng. Jeg har en del slike, tviler ikke et sekund på at du har det også, siden det kommer nærmest automatisk med et utfordrende liv som en har gått igjennom, og vet med meg selv at det som en arbeidsleder kanskje tror blir min svakhet, er og blir min styrke når jeg bare kommer i gang med jobbingen. Men det vet ingen før jeg er kommet i gang. Det er en usynlig ressurs.

Men jeg kommer til å være tydeligere på å sette grenser bare jeg får et ben innenfor arbeidsmarkedet igjen. Skal en unngå sykemeldinger, må en ta vare på seg selv. Hver enkelt må det, for det er ingen andre som tenker på helsa mi, og det er både en selv og samfunnet som lider som resultat.

På et vis har en del av meg lyst til å be deg fortsette, for det er så bortkasta hele greia, men jeg forstår godt at en kan ødelegge seg på det. Og at en kommer til et punkt hvor nok er nok. Det gjør jeg. Og det tar tid før samfunnet ser lyset på dette området her. I tilfelle måtte du funnet en nisje som det er stor mangel på arbeidskraft i, utdannet deg innen det på ny attføring. Men jeg vet ikke hva det skulle være. Og du har vel vridd hodet selv.