hvor vanskelig/lett er det å få T.U?

[Dorthe]

Ja hele folket må oppdras. Og nå er det 11 % i arbeidsfør alder som er uføretrygdet(eller på andre tiltak?), og da sier det seg selv at det kanskje må bli en forandring på dette. At det tvinger seg frem, men sakte.

Det er merkelig at alle er enige i tanken om at tilrettelegging gjør at hver og en får utnyttet best sine ressurser. I skolen er det en opplagthet, enten det gjelder de med utfordringer eller svært skoleflinke. Et samfunn må tenke likedan. Man må legge noe til rette for den enkelte, og slutte å tenke på det som et problem i seg selv, men som en nødvendighet, fordi alle mennesker er forskjellige med sine personligheter, sin kompetanse og sine ressurser til tross for at de kanskje er i samme type jobb.

Noen mennesker faller ut av arbeidslivet pga tulleting. Det kan være folk som sliter med en liten del av en jobb, eks stå foran en forsamling. Så kanskje baller angst på seg, og før en vet ordet av det er en langt inne i NAVsystemet. Jeg setter faktisk ikke ting på spissen nå. Jeg tror det er så uheldig som dette i en del tilfeller. Kanskje ikke det beste eksempelet, men i en periode hvor jeg slet, var det lite som skulle til for at jeg kunne fortsatt, men ingen tiltak ble gjort. Slik er det nok også med mennesker med ulike funksjonshemminger. Skal en ikke kunne jobbe fordi en ikke kan hente noe ned fra øverste hylle? Det som knekte meg til slutt, når jeg slet med kropp og ledd, var at jeg måtte gå så langt og mye på jobb, noe mange friske på min arbeidsplass ikke trengte. Jeg måtte ut av huset og over til andre bygg flere ganger om dagen. Ikke lett å kreve et nærmere "kontor" når ingen tilbyr seg og leder ikke bryr seg. I dag ville jeg kanskje krevd mer tror jeg. Jeg måtte gi tapt. Krykker gav med betennelser i leddene, og det var uansett mye som skulle bæres.

Jeg er heldig, er frisk og skal tilbake til jobb snart. Og er så heldig å ha utdannelse i noe en trenger arbeidskraft i. Uten det ville jeg ikke hatt en sjanse, så lenge som jeg har vært utenfor arbeidslivet.

Det triste er også at mange mennesker som ikke er i jobb har noen ekstra erfaringer og ressurser som bare livet selv kan gi og som kommer godt med i ulike jobber. Dyrekjøpt viten og klokhet, som samfunnet virkelig kunne gjort seg nytte av. Det handler altså om ressurser som ikke kan fås i vekttall eller studiepoeng. Jeg har en del slike, tviler ikke et sekund på at du har det også, siden det kommer nærmest automatisk med et utfordrende liv som en har gått igjennom, og vet med meg selv at det som en arbeidsleder kanskje tror blir min svakhet, er og blir min styrke når jeg bare kommer i gang med jobbingen. Men det vet ingen før jeg er kommet i gang. Det er en usynlig ressurs.

Men jeg kommer til å være tydeligere på å sette grenser bare jeg får et ben innenfor arbeidsmarkedet igjen. Skal en unngå sykemeldinger, må en ta vare på seg selv. Hver enkelt må det, for det er ingen andre som tenker på helsa mi, og det er både en selv og samfunnet som lider som resultat.

På et vis har en del av meg lyst til å be deg fortsette, for det er så bortkasta hele greia, men jeg forstår godt at en kan ødelegge seg på det. Og at en kommer til et punkt hvor nok er nok. Det gjør jeg. Og det tar tid før samfunnet ser lyset på dette området her. I tilfelle måtte du funnet en nisje som det er stor mangel på arbeidskraft i, utdannet deg innen det på ny attføring. Men jeg vet ikke hva det skulle være. Og du har vel vridd hodet selv.

Jeg har bare utdannelse som legesekretær, nettopp fordi det er så stor mangel på det og det er en jobb som jeg stort sett kan gjøre de fleste arbeidsoppgaver på uten å ha større problemer enn andre. Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb. Jeg skjønner at et lite legekontor kan ha problemer hvor det er kun en legesekretær og jeg ville heller aldri ha søkt en slik jobb. Jeg ser jo også mine begrensninger ;o)

[Gjest triste greier]

Jeg har bare utdannelse som legesekretær, nettopp fordi det er så stor mangel på det og det er en jobb som jeg stort sett kan gjøre de fleste arbeidsoppgaver på uten å ha større problemer enn andre. Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb. Jeg skjønner at et lite legekontor kan ha problemer hvor det er kun en legesekretær og jeg ville heller aldri ha søkt en slik jobb. Jeg ser jo også mine begrensninger ;o)

Det hjelper jo ikke deg at jeg sitter her og sukker og stønner oppgitt. Men det er et ekstra paradoks at en ikke en gang innen helsevesenet kan oppdrive større forståelse, eller hva en nå skal kalle det.

[Dorthe]

Det hjelper jo ikke deg at jeg sitter her og sukker og stønner oppgitt. Men det er et ekstra paradoks at en ikke en gang innen helsevesenet kan oppdrive større forståelse, eller hva en nå skal kalle det.

Klart det hjelper. Det hjelper med alle som sukker og stønner over at det er slik for kanskje arbeidsgiverne en gang vil også sukke og stønne en dag og den dagen vil kanskje de som vil komme i jobb.

[Dorthe]

Jeg tror faktisk Dorthe har rett i dette, iallefall når det gjelder synlig funksjonshemmede (uten at jeg kan komme med noen dokumentasjon). Jeg har f.eks. svært mange døve venner med T.U. De er friske som bare det, men har slitt med å få jobb fordi de er døve. Fryktelig trist at folk som faktisk er 100 % arbeidsføre nesten automatisk får T.U.

Men som sagt, jeg tror nok dette helst gjelder de med synlige funksjonshemninger.

Jeg har gått på kurs med en dame som var døv og ikke fikk jobb. Hun har fremdeles attføring og jobber i full jobb og får kun attføringspenger og det må hun da snart ha gjort i fire år. Hun har jobb etter utdannelse også, men siden døvemiljøet er så lite så skal jeg ikke oute verken utdannelse eller hvor hun jobber bortsett fra at hun jobber i kommunen hun bor.

[Gjest litt usikker nå]

Klart det hjelper. Det hjelper med alle som sukker og stønner over at det er slik for kanskje arbeidsgiverne en gang vil også sukke og stønne en dag og den dagen vil kanskje de som vil komme i jobb.

Noen gjør det til en hobby å sukke og stønne i stedet for å se på alle mulighetene det norske samfunnet tross alt tilbyr.

[Gjest høstløv]

Noen gjør det til en hobby å sukke og stønne i stedet for å se på alle mulighetene det norske samfunnet tross alt tilbyr.

Jeg tror du har glemt å lese trådene i innlegget!

Bare som en påminnelse.

[frosken]

Jeg har bare utdannelse som legesekretær, nettopp fordi det er så stor mangel på det og det er en jobb som jeg stort sett kan gjøre de fleste arbeidsoppgaver på uten å ha større problemer enn andre. Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb. Jeg skjønner at et lite legekontor kan ha problemer hvor det er kun en legesekretær og jeg ville heller aldri ha søkt en slik jobb. Jeg ser jo også mine begrensninger ;o)

''Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb.''

Dette stemmer ikke. Det jobber mange funksjonshemma ved sykehusene i Oslo.

[Gjest høstløv]

''Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb.''

Dette stemmer ikke. Det jobber mange funksjonshemma ved sykehusene i Oslo.

Bruker de rullestol?

[frosken]

Bruker de rullestol?

Ja, jeg kjenner til flere rullestolbrukere som jobber der . Ikke i alle typer jobber (vet ikke om noen som jobber som sykepleiere), men kjenner til leger, sosionomer, legesekretærer og administrativt personell.

Det er ingen tvil om at det hersker stor uønsket arbeidsløshet blant mennesker med funksjonsnedsettelser, men det er også mange som er i jobb.

[frosken]

''Er det høy eller lav terskel for å få det?

''

Jeg betviler at dette kan besvares generelt sett. I noen sammenhenger sies terskelen å være høyere enn noensinne, mens andre nok lettere får innvilget TU dersom de ønsker det selv. Det avhenger blant annet av type diagnose og i hvilken grad problemene er nyoppstått eller har vært langvarige.

[frosken]

Det er jo det, men det er helt umulig å overbevise arbeidsledere om at mange kan gjøre en like god jobb som andre og at man ikke er mer borte fra jobben. Jeg tror at hele folket må oppdras, man blir regnet som annenrangs og det er ikke alltid lett å heve seg over.

Jeg tror ikke det er noe i veien med lovene vi har, de sier at funksjonshemmede skal gå før funksjonsfriske hvis de ellers har like kvalifikasjoner. Den sier det samme om folk med psykiske problemer, utlendinger og homofile og jeg tror de sistnevnte klarer å få jobb på den måten. Men funksjonshemmede sliter

''Jeg tror ikke det er noe i veien med lovene vi har, de sier at funksjonshemmede skal gå før funksjonsfriske hvis de ellers har like kvalifikasjoner''

Jeg trodde ikke at det var lovgrunnlag for dette? Derimot kjenner jeg til at det er lovgrunnlag for å at man _kan_ velge funksjonshemmede fremfor funksjonsfriske, samt at man ved offentlige ansettelser plikter å innkalle minst en funksjonshemmet til intervju dersom dette finnes blant søkerne.

[Gjest sitronmelissa]

''Er det høy eller lav terskel for å få det?

''

Jeg betviler at dette kan besvares generelt sett. I noen sammenhenger sies terskelen å være høyere enn noensinne, mens andre nok lettere får innvilget TU dersom de ønsker det selv. Det avhenger blant annet av type diagnose og i hvilken grad problemene er nyoppstått eller har vært langvarige.

vet du hvordan det er i forhold til psykiske lidelser? hvor alvorlig og langvarig må lidelsen være for at man skal få TU?

[frosken]

vet du hvordan det er i forhold til psykiske lidelser? hvor alvorlig og langvarig må lidelsen være for at man skal få TU?

Andre tiltak skal være prøvd først såfremt dette ikke anses som uhensiktsmessig.

I praksis så tror jeg at behandlende leges oppfatning av hva som er mulig får stor betydning.

[Dorthe]

''Jeg tror ikke det er noe i veien med lovene vi har, de sier at funksjonshemmede skal gå før funksjonsfriske hvis de ellers har like kvalifikasjoner''

Jeg trodde ikke at det var lovgrunnlag for dette? Derimot kjenner jeg til at det er lovgrunnlag for å at man _kan_ velge funksjonshemmede fremfor funksjonsfriske, samt at man ved offentlige ansettelser plikter å innkalle minst en funksjonshemmet til intervju dersom dette finnes blant søkerne.

Jo, jeg lærte det av ergoen min, han fikk jobben fordi han var homse og de var to som sto likt.

[Dorthe]

Noen gjør det til en hobby å sukke og stønne i stedet for å se på alle mulighetene det norske samfunnet tross alt tilbyr.

Og hvilke har du benyttet deg av siden du kjenner så godt til alle tingene de kan tilby her og ikke andre steder?

[frosken]

Jo, jeg lærte det av ergoen min, han fikk jobben fordi han var homse og de var to som sto likt.

Jeg har lest gjennom det meste av regelverket på dette området, og jeg tror du blander sammen det at man kan velge å positivt diskriminere og det at man er pålagt å gjøre det.

[Dorthe]

Jeg har lest gjennom det meste av regelverket på dette området, og jeg tror du blander sammen det at man kan velge å positivt diskriminere og det at man er pålagt å gjøre det.

Det kan nok hende, jeg tror du kjenner reglene bedre enn det jeg gjør så jeg skal ikke stå beinhardt på mitt. Og siden det har blitt nye regler siden nyttår så kanskje jeg ikke henger helt med )

[Dorthe]

''Men så lenge de store sykehusene i Oslo har bestemt seg for å ikke ansette funsksjonhemmede så er det vanskelig å få jobb.''

Dette stemmer ikke. Det jobber mange funksjonshemma ved sykehusene i Oslo.

Men ikke på Ullevål og Aker som er de største og hvor jeg kjenner policyen de bruker. Jeg vet at Radiumshospitalet ansetter og noen av de små sykehusene.

[Gjest sitronmelissa]

Jo, jeg lærte det av ergoen min, han fikk jobben fordi han var homse og de var to som sto likt.

Hadde han opplyst om at han var homse da? Det er vel ikke nødvendigvis noe man ser på folk?

[Gjest togli]

Jeg har gått på kurs med en dame som var døv og ikke fikk jobb. Hun har fremdeles attføring og jobber i full jobb og får kun attføringspenger og det må hun da snart ha gjort i fire år. Hun har jobb etter utdannelse også, men siden døvemiljøet er så lite så skal jeg ikke oute verken utdannelse eller hvor hun jobber bortsett fra at hun jobber i kommunen hun bor.

Denne historien er bare en av mange historier om døve i arbeidslivet, så jeg hadde uansett ikke klart å nøste opp hvem denne damen er.... :-/ ;-)

Jeg har gode venner som er døve, og som virkelig er ressurspersoner som kunne gjort en fantastisk god jobb der de ble ansatt. Det at de ikke har særlig godt talespråk gjør at arbeidsivere backer ut. De tør rett og slett ikke å gi den døve sjansen. Vi er nesten avhengige av å ha personlige bekjentskaper på arbeidsplassen for å kunne få hjelp til å bli ansatt. Mannen min valgte å ta to fagbrev innenfor elektro, nettopp for å stå sterkere enn hørende med samme ansiennitet. Han fikk fast jobb fordi han hadde en kamerat i samme bedrift og kameraten argumenterte godt for at mannen min burde få jobb der (det beste argumentet var nok (desverre) at han hadde godt talespråk). Nå har han jobba der i over ti år og er en av de få i bedriften som har problemer med å rekke over alle oppdragene han får i løpet av en dag

Det som er litt artig er at de bedriftene som har døve ansatte veldig gjerne ansetter flere døve. De ser at døve generelt (gjelder selvsagt ikke alle siden vi døve er like ulike som folk flest ;-)) jobber svært effektivt og gjør en god jobb. Som døv lar man seg ikke forstyrre av utenomsnakk og gjør det man får beskjed om. Dessuten tror jeg vi døve er ganske bevisste på å vise at vi kan gjøre en god jobb på tross av at vi tilhører en språklig minoritet.

Jeg tror sikkert dette kan overføres til rullestolbrukere også. Det er jo helt fantastisk utrolig at man f.eks. på en kontor nøler med å ansette en som sitter i rullestol - pga rullestolen!! Kan begynne å lure på hva som rører seg i hodet på folk *oppgitt*