Velger trygd fremfor å jobbe

[Gjest Nickløsheletia]

http://www.aftenposten.no/jobb/article3107502.ece

Jeg mener at de som er syke og trenger trygd ikke skal ha det noe trangere økonomisk enn vi som er friske og kan jobbe.

Men det er for jæ... at folk bare kan velge selv om de vil gå på trygd. Det må bety at det enten finnes en del sløve leger eller at vi har en del gode skuespillere her i landet.

[Helmi]

''at folk bare kan velge selv om de vil gå på trygd. ''

Husk at dette alldeles ikke er hele sannheten. De fleste av oss som er uføre, skulle mye heller hatt helse nok til å arbeide enn sykdommen som gjør oss ute av stand til å jobbe...

[Gjest Nickløsheletia]

''at folk bare kan velge selv om de vil gå på trygd. ''

Husk at dette alldeles ikke er hele sannheten. De fleste av oss som er uføre, skulle mye heller hatt helse nok til å arbeide enn sykdommen som gjør oss ute av stand til å jobbe...

Ikke ta det personlig. Jeg vet ingenting om deg og innlegget handler ikke om deg.

[Helmi]

Ikke ta det personlig. Jeg vet ingenting om deg og innlegget handler ikke om deg.

Jeg tok det ikke personlig. Svaret mitt var helt generelt ment.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tok det ikke personlig. Svaret mitt var helt generelt ment.

Sannheten står her, men jeg skjønner selvsagt at mange uføretrygdede heller ville vært friske og arbeidsføre.

''SSB har også funnet ut at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som slutter å arbeide for å gå på trygd:

– Studien viser at 1 prosent økning i stønadsnivå gir minst 1 prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer, sier forsker Christian Brinch til NRK.

Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd''

[nick]

Sannheten står her, men jeg skjønner selvsagt at mange uføretrygdede heller ville vært friske og arbeidsføre.

''SSB har også funnet ut at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som slutter å arbeide for å gå på trygd:

– Studien viser at 1 prosent økning i stønadsnivå gir minst 1 prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer, sier forsker Christian Brinch til NRK.

Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd''

Jepp, så forslaget går ut på å kutt trygda med 10%, så vips, så vil alle latsabbene fortsette å jobbe.

Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke.

[Gjest Nickløsheletia]

Jepp, så forslaget går ut på å kutt trygda med 10%, så vips, så vil alle latsabbene fortsette å jobbe.

Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke.

''Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke''

Det er nettopp det og det synes jeg ikke er en rettferdig løsning overfor dem.

[Speak]

Trygd er en flott ordning for de som trenger det. Men det gjør ofte at jeg blir veldig provosert.

Har selv en ung nabo (overkant av 30 år) som jobber fulltid hjemme med å fikse opp gamle biler. Sikkert ikke så kjempelukurativt, men en del penger blir det jo av det (det ser jeg jo på hvordan han bruker penger)

Men å jobbe, det kan han ikke ettersom han har vondt i ryggen (????)

[Gjest Ja, det er ikke bare, bare]

Det kan være veldig enkelt for noen å gå på trygd, kjenner i løpet av et liv en del i den klassen.

Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)

En annen er totaltrygdet for rygg og nakke. Jobber hundre prosent og mer svart arbeid.

En annen er 75% trygdet pga psyken. Jobber hundre prosent svart arbeid.

Samtidig kjenner jeg flere som ikke får trygd/måtte slite umenneskelig lenge:

Som f.eks.

Godt voksne damen med dokumentert forkalkning i begge armer og rygg plus kolst/50 % lungekapasitet måtte slite i mange år før det gikk i gjennom.

Personlig synes jeg det burde vært fulgt opp bedre, og at dette med arbeidsprøvelse bør "presses" på en stor andel av de trygdede. Nå kan jo folk selv prøve i en tre års periode og det er supert, men det er nok mange som tviler så ille på seg selv eller sin helse at de lar vær å gjøre dette. Med riktig oppbakking, tilrettelegging og attityd så tror jeg en del av de trygdede kan komme opp i allefall en del prosent jobb igjen.

Klart, å finne passende prosentjobbing er vel heller værre. Men bedre å lønne i diverse stillinger som f.eks. kommunen finner frem enn å bare leve på trygd hvis det kan unngås. (hjelpe til på biblioteket med å ordne bøker, hjelpe til med å plante i byen før våren, noe sekretærjobbing osv. kanskje?)

[Gjest Jobbe, ja, men til hvilken pris????]

Sannheten står her, men jeg skjønner selvsagt at mange uføretrygdede heller ville vært friske og arbeidsføre.

''SSB har også funnet ut at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som slutter å arbeide for å gå på trygd:

– Studien viser at 1 prosent økning i stønadsnivå gir minst 1 prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer, sier forsker Christian Brinch til NRK.

Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd''

Kan det være slik at noen rett og slett må jobbe med store smerter fordi de ikke greier seg på uføretrygd? Og når trygda øker, så kan man faktisk ta det man har krav og og overleve?

Jeg er i et kjempedillema selv, fordi kroppen ikke greier å både jobbe fullt og være aktiv (som i lage mat, gjøre enkelt husarbeid osv.) på fritida samtidig. Er jeg et bedre menneske fordi jeg går på jobb, er der i 8 timer og så legger meg på sofan hjemme? Hva slags mor er jeg da for mine barn?

Jeg bidrar til samfunnet, men overhode ikke på hjemmebane. Og slik kan det faktisk være for endel andre. Og jeg snakker da ikke om trygdemisbrukerne, for de finnes absolutt. Kjenner en som utnytter en relativt alvorlig overfall for noen år siden på det groveste. Han stiller opp med krykker hos NAV innimellom, men i det daglige er han fullt ut oppegående. Så selvfølgelig finnes snylterne.

[Gjest lauring]

Det kan være veldig enkelt for noen å gå på trygd, kjenner i løpet av et liv en del i den klassen.

Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)

En annen er totaltrygdet for rygg og nakke. Jobber hundre prosent og mer svart arbeid.

En annen er 75% trygdet pga psyken. Jobber hundre prosent svart arbeid.

Samtidig kjenner jeg flere som ikke får trygd/måtte slite umenneskelig lenge:

Som f.eks.

Godt voksne damen med dokumentert forkalkning i begge armer og rygg plus kolst/50 % lungekapasitet måtte slite i mange år før det gikk i gjennom.

Personlig synes jeg det burde vært fulgt opp bedre, og at dette med arbeidsprøvelse bør "presses" på en stor andel av de trygdede. Nå kan jo folk selv prøve i en tre års periode og det er supert, men det er nok mange som tviler så ille på seg selv eller sin helse at de lar vær å gjøre dette. Med riktig oppbakking, tilrettelegging og attityd så tror jeg en del av de trygdede kan komme opp i allefall en del prosent jobb igjen.

Klart, å finne passende prosentjobbing er vel heller værre. Men bedre å lønne i diverse stillinger som f.eks. kommunen finner frem enn å bare leve på trygd hvis det kan unngås. (hjelpe til på biblioteket med å ordne bøker, hjelpe til med å plante i byen før våren, noe sekretærjobbing osv. kanskje?)

Kjenner du noen som er trygdet og samtidig jobber svart bør du melde fra.

[morsan]

Jepp, så forslaget går ut på å kutt trygda med 10%, så vips, så vil alle latsabbene fortsette å jobbe.

Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke.

''Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke.''

Ja, og det synes jeg ikke er rettferdig. Det er et problem at innstramminger enten her eller i sykepengeordningen rammer dem som vitterlig _er_ syke eller uføre.

Og på et mer generelt plan misliker jeg tanken om at man skal stramme inn reglene for alle ut fra den tanken at folk er snyltere. En slik tenkemåte bidrar til en stigmatisering av de syke og uføre.

[BMS!]

Det kan være veldig enkelt for noen å gå på trygd, kjenner i løpet av et liv en del i den klassen.

Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)

En annen er totaltrygdet for rygg og nakke. Jobber hundre prosent og mer svart arbeid.

En annen er 75% trygdet pga psyken. Jobber hundre prosent svart arbeid.

Samtidig kjenner jeg flere som ikke får trygd/måtte slite umenneskelig lenge:

Som f.eks.

Godt voksne damen med dokumentert forkalkning i begge armer og rygg plus kolst/50 % lungekapasitet måtte slite i mange år før det gikk i gjennom.

Personlig synes jeg det burde vært fulgt opp bedre, og at dette med arbeidsprøvelse bør "presses" på en stor andel av de trygdede. Nå kan jo folk selv prøve i en tre års periode og det er supert, men det er nok mange som tviler så ille på seg selv eller sin helse at de lar vær å gjøre dette. Med riktig oppbakking, tilrettelegging og attityd så tror jeg en del av de trygdede kan komme opp i allefall en del prosent jobb igjen.

Klart, å finne passende prosentjobbing er vel heller værre. Men bedre å lønne i diverse stillinger som f.eks. kommunen finner frem enn å bare leve på trygd hvis det kan unngås. (hjelpe til på biblioteket med å ordne bøker, hjelpe til med å plante i byen før våren, noe sekretærjobbing osv. kanskje?)

Om du kjenner folk som jobber både 100% og 75% svart og mottar trygd, så er du en feiging som ikke melder i fra.

Mener

[BMS!]

Det kan være veldig enkelt for noen å gå på trygd, kjenner i løpet av et liv en del i den klassen.

Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)

En annen er totaltrygdet for rygg og nakke. Jobber hundre prosent og mer svart arbeid.

En annen er 75% trygdet pga psyken. Jobber hundre prosent svart arbeid.

Samtidig kjenner jeg flere som ikke får trygd/måtte slite umenneskelig lenge:

Som f.eks.

Godt voksne damen med dokumentert forkalkning i begge armer og rygg plus kolst/50 % lungekapasitet måtte slite i mange år før det gikk i gjennom.

Personlig synes jeg det burde vært fulgt opp bedre, og at dette med arbeidsprøvelse bør "presses" på en stor andel av de trygdede. Nå kan jo folk selv prøve i en tre års periode og det er supert, men det er nok mange som tviler så ille på seg selv eller sin helse at de lar vær å gjøre dette. Med riktig oppbakking, tilrettelegging og attityd så tror jeg en del av de trygdede kan komme opp i allefall en del prosent jobb igjen.

Klart, å finne passende prosentjobbing er vel heller værre. Men bedre å lønne i diverse stillinger som f.eks. kommunen finner frem enn å bare leve på trygd hvis det kan unngås. (hjelpe til på biblioteket med å ordne bøker, hjelpe til med å plante i byen før våren, noe sekretærjobbing osv. kanskje?)

''Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)''

Syns jeg forøvrig ikke høres så hårreisende ut som du vil ha det til. At en uføretrygdet klarer å ta vare på to barn og andre normale sysler, som vi som jobber må ta ved siden av arbeidet vårt.

[Gjest majas mamma]

Jeg blir så provosert av sånne uttalelser. Selvfølgelig finnes det noen!, og det gjør det overalt uansett i hvilken kategorti man velger å lete, som snyter og lurer og bedrar. Men det finnes faktisk mange uføretrygdede som gjerne vil være i jobb, og jobbe det de kan, men som TVINGES over på uføretrygd. Det beste eksempelet her er min egen stesønn. Han vil GJERNE jobbe, med det han kan klare og orke, men alle veier er stengt. Gutten er 22 år og går på full uføretrygd etter en ulykke da han var 15. Et eksempel. Han var i kontakt med NAV og spurte om støtte til å få tatt datakortet. Ja, det kunne han jo, kjempebra at han viser initiativ!!. "Hvilken bedrift har ansatt deg med datakortet?" Nei, det var jo liksom en forutsetning for å få en jobb det da. Nei, da kunne de ikke gi støtte likevel for da hadde han jo ikke behov for det datakortet. uansett hva han prøver eller foreslår må han ha en bedrift som har ansatt han først, og ingen bedrifte vil jo ansette han til uten det han trenger av kunnskap for å kunne den jobben. Det er temmelig håpløst hele greia.

[frosken]

''Problemet er at du da straffer alle genuine trygdmottakere som må klare seg med 10% mindre enten de vil eller ikke.''

Ja, og det synes jeg ikke er rettferdig. Det er et problem at innstramminger enten her eller i sykepengeordningen rammer dem som vitterlig _er_ syke eller uføre.

Og på et mer generelt plan misliker jeg tanken om at man skal stramme inn reglene for alle ut fra den tanken at folk er snyltere. En slik tenkemåte bidrar til en stigmatisering av de syke og uføre.

Enig.

[frosken]

Jeg blir så provosert av sånne uttalelser. Selvfølgelig finnes det noen!, og det gjør det overalt uansett i hvilken kategorti man velger å lete, som snyter og lurer og bedrar. Men det finnes faktisk mange uføretrygdede som gjerne vil være i jobb, og jobbe det de kan, men som TVINGES over på uføretrygd. Det beste eksempelet her er min egen stesønn. Han vil GJERNE jobbe, med det han kan klare og orke, men alle veier er stengt. Gutten er 22 år og går på full uføretrygd etter en ulykke da han var 15. Et eksempel. Han var i kontakt med NAV og spurte om støtte til å få tatt datakortet. Ja, det kunne han jo, kjempebra at han viser initiativ!!. "Hvilken bedrift har ansatt deg med datakortet?" Nei, det var jo liksom en forutsetning for å få en jobb det da. Nei, da kunne de ikke gi støtte likevel for da hadde han jo ikke behov for det datakortet. uansett hva han prøver eller foreslår må han ha en bedrift som har ansatt han først, og ingen bedrifte vil jo ansette han til uten det han trenger av kunnskap for å kunne den jobben. Det er temmelig håpløst hele greia.

Det er et paradoks at samtidig som vi alle er enige i at det er et mål å ha lavest mulig antall trygdemottakere, så er det svært vanskelig for yrkeshemmede å få en mulighet i arbeidslivet. I en tid med økende arbeidsledighet vil det sannsynligvis bli enda vanskeligere for de som ikke er "perfekte" å få en jobb.

Det sies at en av de gruppene som vil få det vanskeligst fremover, er unge med oppmerksomshetsvansker (som f.eks. gutter med adhd). Tidligere fantes det mange jobber man kunne fungere i med denne type vansker, mens vi nå muligens vil oppleve at unge mennesker som ser helt friske ut og som bøe kunne ha en betydelig arbeidskapasitet, ender som uføretrygdede.

Det er godt mulig at SSB har rett i at lavere uføreytelser ville medført færre uføretrygdede, men jeg mener at det er nok av andre faktorer som kan tas tak i og som ikke rammer de som av ulike årsaker har noen mulighet til å fungere i arbeidslivet.

[Gjest ikke alltid så lett å melde fra]

Om du kjenner folk som jobber både 100% og 75% svart og mottar trygd, så er du en feiging som ikke melder i fra.

Mener

Jeg vet om en mann som er 100% uføretrygdet og som tjener gode penger som svart bilreparatør. Selvsagt kan det være fristende å gjøre som du sier, å melde ifra, men jeg syns ikke alltid verden er enten svart eller hvit (artig ordspill i denne sammenhengen, forresten).

Poenget er at familien til denne mannen er litt stakkarslig. Jeg tror han i sin tid ble trygdet pga. ryggproblemer. Dette kan for så vidt ikke være et så stort problem lenger, siden han reparerer biler. Men jeg tror han har psykiske problemer i tillegg og ikke ville fungert så greit sammen med folk i en arbeidssituasjon. I Tillegg er kona hans også litt stakkarslig av seg og jobber kun en deltidsstilling. De har to barn. Hadde jeg meldt fra, så hadde de nok mista en god del inntekt, da måtte de levd kun på deltidsstillingen til kona,noe som igjen ville gå utover barna.

Er ikke alltid så lett å skulle si fra om sånt.

[BMS!]

Jeg vet om en mann som er 100% uføretrygdet og som tjener gode penger som svart bilreparatør. Selvsagt kan det være fristende å gjøre som du sier, å melde ifra, men jeg syns ikke alltid verden er enten svart eller hvit (artig ordspill i denne sammenhengen, forresten).

Poenget er at familien til denne mannen er litt stakkarslig. Jeg tror han i sin tid ble trygdet pga. ryggproblemer. Dette kan for så vidt ikke være et så stort problem lenger, siden han reparerer biler. Men jeg tror han har psykiske problemer i tillegg og ikke ville fungert så greit sammen med folk i en arbeidssituasjon. I Tillegg er kona hans også litt stakkarslig av seg og jobber kun en deltidsstilling. De har to barn. Hadde jeg meldt fra, så hadde de nok mista en god del inntekt, da måtte de levd kun på deltidsstillingen til kona,noe som igjen ville gå utover barna.

Er ikke alltid så lett å skulle si fra om sånt.

Neida, jeg skjønner i grunn det også....

Men, jeg har meldt fra selv om ett tilfelle, der ett samboer par, "flyttet fra hverandre" når sønnen var 1 år, og bodde sammen i 11 år etterpå, og hun "bodde" hos sine foreldre for å slippe arveavgift.

For å si det slik, vi er ikke venner i dag, men jeg er heller ikke interesert i å ha slike omgangsvenner. Og selvsagt gikk det litt uttover sønnen også, og det er jeg lei meg for. Men dette var så snyltetet at jeg ikke klarte å bare se på det.

Men det var veldig tungt å gjøre Særlig med etterfølgende som det fikk for dem både, sosialt og strafferettslig....

Men angrer, nei det gjør jeg ikke.

[Gjest Kimmie]

Kan man virkelig velge?

Det er flere som prøver å få ufør som ikke får det,sykdommer er det nok av og de sliter skikkelig. Tror ikke det er lett å få ufør,og spesiellt om man ikke er syk.