Velger trygd fremfor å jobbe

[Gjest Ja, det er ikke bare, bare]

''Ei dame som er hundre prosent ufør siden hun var ganske ung, får bensinpenger, ny bil etc av staten. Men klarer av hus, et adoptivbarn, et eget barn, maling og oppussing av huset, hytta osv. (hennes sykdom er ryggen)''

Syns jeg forøvrig ikke høres så hårreisende ut som du vil ha det til. At en uføretrygdet klarer å ta vare på to barn og andre normale sysler, som vi som jobber må ta ved siden av arbeidet vårt.

Så hvis jeg kommer hjem etter full jobb, sliter med å få til middag, hussysler, lufte bikkja, vaske tøy osv osv og at jeg derfor kanskje henger veldig etter med hussysler og ikke får vært like aktiv med barna mine og slikt forde jeg er sliten så kan jeg trygde meg og få lov å få energien og tiden igjen med god samvittighet?

[black wealch]

Så hvis jeg kommer hjem etter full jobb, sliter med å få til middag, hussysler, lufte bikkja, vaske tøy osv osv og at jeg derfor kanskje henger veldig etter med hussysler og ikke får vært like aktiv med barna mine og slikt forde jeg er sliten så kan jeg trygde meg og få lov å få energien og tiden igjen med god samvittighet?

Kjenner mange som ikke kan jobbe, fordi de er så slitne..

Det er faktisk vanlig å bli sliten, ingen tar skade av det. Men mange i dag er så redd for å presse seg litt. Lettere å ta en sykemelding eller, i verste tilfeller, forsøke å få trygd.

[Gjest Ja, det er ikke bare, bare]

Kjenner mange som ikke kan jobbe, fordi de er så slitne..

Det er faktisk vanlig å bli sliten, ingen tar skade av det. Men mange i dag er så redd for å presse seg litt. Lettere å ta en sykemelding eller, i verste tilfeller, forsøke å få trygd.

Jeg vil absorlutt ikke bagatellisere stress eller utslitthet i dagnes samfunn. Men vi er flere som sliter med å få til alle sysler i løpet av en uke med jobb, hus, barn, lekser, middag, etc etc etc. Kanskje har vi lyst til å trene og ha litt egentid også men vi orker bare ikke med det.

Er dette livssituasjon nok til å få trygd?

Hun jeg kjenner har jo et helt normalt liv, har ikke sett henne ligge nedpå en gang ennå jeg. Og hun har et godt liv forde hun kan ta sine sysler på en hel dag hvor vi andre må bruke halve.

Klart hun ville blitt mye mer sliten med jobb ved siden av også, men hvem blir vel ikke det liksom?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg mener at oppblåsing av slike undersøkelser er til skade for det store flertall av syke som trenger trygd. Det vil bare gjøre det enda vanskeligere for uføre å få trygd.

Det er mye som tyder på at det ikke er for vanskelig, men for lett for mange.

Med det så sier ikke at noen som sikkert burde hatt det ikke opplever det slik.

[Gjest Nickløsheletia]

Mener det heller bør bli vanskeligere å få trygd, enn lavere satser. Kanskje bør flere leger uttale seg, men er ikke lett å få et vanntett system.

Vi kjenner vel alle mange som er urettmessig trygda, og det er utrolig hvordan de utnytter systemet. Jeg har heldigvis en spennende jobb, og inget ønske om trygd. Men må si at jeg lar meg irriterer over snylterene.

Ja, det var det jeg sa. Det kom kanskje ikke godt nok frem.

[Gjest Nickløsheletia]

Norge er på verdenstoppen når det gjelder sykefravær og uføretrygd. At tallet har fordoblet seg siden årtusenskiftet sier ganske mye. Systemet er blitt sykt og trenger uføretrygd. Vi trenger en ny tankegang i dette landet.

Jeg er sosialist og glad for at de som trenger det får hjelp. Alle kan havne i en slik situasjon. Det vet man aldri. Men det er et dilemma at så mange ser ut til å utnytte systemet.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor befolkningen har blitt dobbelt så syke siden århundreskiftet.

[black wealch]

Jeg vil absorlutt ikke bagatellisere stress eller utslitthet i dagnes samfunn. Men vi er flere som sliter med å få til alle sysler i løpet av en uke med jobb, hus, barn, lekser, middag, etc etc etc. Kanskje har vi lyst til å trene og ha litt egentid også men vi orker bare ikke med det.

Er dette livssituasjon nok til å få trygd?

Hun jeg kjenner har jo et helt normalt liv, har ikke sett henne ligge nedpå en gang ennå jeg. Og hun har et godt liv forde hun kan ta sine sysler på en hel dag hvor vi andre må bruke halve.

Klart hun ville blitt mye mer sliten med jobb ved siden av også, men hvem blir vel ikke det liksom?

Selv om jeg en gang iblant irriterer meg over "snylterene", vet jeg jo at jeg er heldigere :-)

Spennende jobb, gode kolleger, større kontaktnett, utvikler meg, lærer mye nytt, turer og sosialt med jobben. Men jeg blir også sliten til tider, og kan ønske meg en dag på sofaen uten krav, men jeg gjør det ikke, jeg går på jobb.

[black wealch]

Jeg er sosialist og glad for at de som trenger det får hjelp. Alle kan havne i en slik situasjon. Det vet man aldri. Men det er et dilemma at så mange ser ut til å utnytte systemet.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor befolkningen har blitt dobbelt så syke siden århundreskiftet.

Befolkningen er blitt makeligere og mer selvopptatt. Ikke sykere..

[Bookworm]

Befolkningen er blitt makeligere og mer selvopptatt. Ikke sykere..

''Befolkningen er blitt makeligere og mer selvopptatt.''

En del av befolkningen, ja...

[Gjest Nickløsheletia]

Befolkningen er blitt makeligere og mer selvopptatt. Ikke sykere..

Det er det jeg tror også. Vi har det bra i dette landet. Dt ser ut til at det gjør noe med arbeidsmoralen. Folk tar det for gitt.

Jeg kjenner to bedriftsledere og begge har fortalt meg at sykefraværet har gått kraftig ned nå under finanskrisa. Det sier jo en del.

[BMS!]

Så hvis jeg kommer hjem etter full jobb, sliter med å få til middag, hussysler, lufte bikkja, vaske tøy osv osv og at jeg derfor kanskje henger veldig etter med hussysler og ikke får vært like aktiv med barna mine og slikt forde jeg er sliten så kan jeg trygde meg og få lov å få energien og tiden igjen med god samvittighet?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men om du blir ufør, har jeg ingen rett til å måtte vite grunnen til hvorfor du er det.

Akuratt eksempelet ditt jeg skjønte. Men, meg om det. Det var holdningen din til henne jeg ikke skjønte, om dette var det du vet om situasjonen. Ja, nå når hun er ufør, orker hun å ta bedre vare på barna sine, huset sitt etc. Og hun får ikke bensinpenger, DET nekter jeg å tro.

[BMS!]

Nei, selvfølgelig ikke.

Men om du blir ufør, har jeg ingen rett til å måtte vite grunnen til hvorfor du er det.

Akuratt eksempelet ditt jeg skjønte. Men, meg om det. Det var holdningen din til henne jeg ikke skjønte, om dette var det du vet om situasjonen. Ja, nå når hun er ufør, orker hun å ta bedre vare på barna sine, huset sitt etc. Og hun får ikke bensinpenger, DET nekter jeg å tro.

mente selvsagt: at jeg ikke skjønte eksempelet ditt....

[Gjest Ja, det er ikke bare, bare]

Nei, selvfølgelig ikke.

Men om du blir ufør, har jeg ingen rett til å måtte vite grunnen til hvorfor du er det.

Akuratt eksempelet ditt jeg skjønte. Men, meg om det. Det var holdningen din til henne jeg ikke skjønte, om dette var det du vet om situasjonen. Ja, nå når hun er ufør, orker hun å ta bedre vare på barna sine, huset sitt etc. Og hun får ikke bensinpenger, DET nekter jeg å tro.

Holdning? Jeg blåser i hva andre gjør, selv så jobber jeg hundre prosent i en god jobb, har friske barn, hus, dyr, og et godt liv.

Men poenget mitt er at jeg kjenner henne ganske så godt så jeg vet at hun skal være syk men at jeg så godt som omtrent aldrig har sett noe til det.

Og siden hun klarer å håndtere husdyr, gå gjennom adopsjonsprosess, prøverørsprosess, ta vare på stort hus, hjelpe mannen med å pusse opp, leve helt som oss andre med andre ord, så kan ikke jeg forestille meg annet enn at hun "bare" ville blitt like sliten med full jobb på siden som vi andre "normale" blir.

Hun får, pga ryggen, bil med oppvarmede seter etc etc av trygdekontoret (viss prosent må hun vel betale selv) og JO, hun får x antall kroner i bensinpenger pr måned. Jeg har fått vite summen en gang for lenge siden men husker den ikke, men det var noen hundrelapper.

Poenget mitt er at dette med trygd er noe som er vanskelig for oss alle, det er stakkare der ute som omtrent ikke får det, og det er de som får det altfor lett.

OG, jeg synes det burde vært tatt opp til vurdering en viss arbeidsevne etter en tid.

[BMS!]

Holdning? Jeg blåser i hva andre gjør, selv så jobber jeg hundre prosent i en god jobb, har friske barn, hus, dyr, og et godt liv.

Men poenget mitt er at jeg kjenner henne ganske så godt så jeg vet at hun skal være syk men at jeg så godt som omtrent aldrig har sett noe til det.

Og siden hun klarer å håndtere husdyr, gå gjennom adopsjonsprosess, prøverørsprosess, ta vare på stort hus, hjelpe mannen med å pusse opp, leve helt som oss andre med andre ord, så kan ikke jeg forestille meg annet enn at hun "bare" ville blitt like sliten med full jobb på siden som vi andre "normale" blir.

Hun får, pga ryggen, bil med oppvarmede seter etc etc av trygdekontoret (viss prosent må hun vel betale selv) og JO, hun får x antall kroner i bensinpenger pr måned. Jeg har fått vite summen en gang for lenge siden men husker den ikke, men det var noen hundrelapper.

Poenget mitt er at dette med trygd er noe som er vanskelig for oss alle, det er stakkare der ute som omtrent ikke får det, og det er de som får det altfor lett.

OG, jeg synes det burde vært tatt opp til vurdering en viss arbeidsevne etter en tid.

Milde, gidder ikke å diskuterer dette. For jeg er absolutt ikke for snylting, og om du mener det du skriver, så må du jo ta ansvar og melde i fra også, det er jo din plikt.

Med holdningen så fikk jeg i tillegg piggene ute pga at du måtte fremheve at hun hadde ett adoptivbarn, som noe spesielt, som om det hadde noen ekstra over seg.

I neste innlegg så nevner du adopsjonsprosessen, og ja, jeg lover, hun var ikke trygdeyter under prosessen, da hun da ikke hadde fått denne godkjennelsen man trenger.

Og om forholdene er som du påstår, så er du fremdeles ikke rakrygget nok til å stå for dine holdninger å gi beskjed til rette innstans, noe jeg syne er fjollete, da du klarer å syns det er BIG DEAL her inne.

[Gjest Nickløsheletia]

Kan det være slik at noen rett og slett må jobbe med store smerter fordi de ikke greier seg på uføretrygd? Og når trygda øker, så kan man faktisk ta det man har krav og og overleve?

Jeg er i et kjempedillema selv, fordi kroppen ikke greier å både jobbe fullt og være aktiv (som i lage mat, gjøre enkelt husarbeid osv.) på fritida samtidig. Er jeg et bedre menneske fordi jeg går på jobb, er der i 8 timer og så legger meg på sofan hjemme? Hva slags mor er jeg da for mine barn?

Jeg bidrar til samfunnet, men overhode ikke på hjemmebane. Og slik kan det faktisk være for endel andre. Og jeg snakker da ikke om trygdemisbrukerne, for de finnes absolutt. Kjenner en som utnytter en relativt alvorlig overfall for noen år siden på det groveste. Han stiller opp med krykker hos NAV innimellom, men i det daglige er han fullt ut oppegående. Så selvfølgelig finnes snylterne.

''Jeg er i et kjempedillema selv, fordi kroppen ikke greier å både jobbe fullt og være aktiv (som i lage mat, gjøre enkelt husarbeid osv.) på fritida samtidig. Er jeg et bedre menneske fordi jeg går på jobb, er der i 8 timer og så legger meg på sofan hjemme? Hva slags mor er jeg da for mine barn''

Vet du, slik har jeg det også ganske ofte. Jeg har vært på jobb i dag, jeg har handlet mat og laget middag.

Jeg skulle egentlig ha tatt en helgevask også, luket i blosterbedene, klippet plen, vannet blomster, satt på en vaskemaskin, skiftet sengetøy, men her sitter jeg og slenger. Egentlig skulle jeg ha trent også føler jeg. Lufta har gått ut av ballongen og jeg gidder knapt løfte på rævva.

Jeg tror det er helt vanlig å ha det slik. Vi får ta helga til hjelp og samarbeide om det som skal gjøres og så får jeg se å lette litt på rompa snart og prøve gjøre litt av det jeg skal gjøre i kveld:-)

I morgen får jeg vondt i ryggen. Det får jeg alltid når jeg luker ugress.

Jeg tror ikke dette er uvanlig. Tror ikke det er så mange som strutter av energi etter en hel dag på jobb.

[Bookworm]

Holdning? Jeg blåser i hva andre gjør, selv så jobber jeg hundre prosent i en god jobb, har friske barn, hus, dyr, og et godt liv.

Men poenget mitt er at jeg kjenner henne ganske så godt så jeg vet at hun skal være syk men at jeg så godt som omtrent aldrig har sett noe til det.

Og siden hun klarer å håndtere husdyr, gå gjennom adopsjonsprosess, prøverørsprosess, ta vare på stort hus, hjelpe mannen med å pusse opp, leve helt som oss andre med andre ord, så kan ikke jeg forestille meg annet enn at hun "bare" ville blitt like sliten med full jobb på siden som vi andre "normale" blir.

Hun får, pga ryggen, bil med oppvarmede seter etc etc av trygdekontoret (viss prosent må hun vel betale selv) og JO, hun får x antall kroner i bensinpenger pr måned. Jeg har fått vite summen en gang for lenge siden men husker den ikke, men det var noen hundrelapper.

Poenget mitt er at dette med trygd er noe som er vanskelig for oss alle, det er stakkare der ute som omtrent ikke får det, og det er de som får det altfor lett.

OG, jeg synes det burde vært tatt opp til vurdering en viss arbeidsevne etter en tid.

''OG, jeg synes det burde vært tatt opp til vurdering en viss arbeidsevne etter en tid.''

Det blir gjort nå, da stort sett alle nå får tidsbegrenset uførestønad, 2-4 år eller noe, tettere oppfølging og test av arbeidsevne gjennom hele prosessen. Så da blir det ikke slik at en får innvilget ufør en gang, og forblir utenfor arbeidslivet.

[Gjest Ja, det er ikke bare, bare]

Milde, gidder ikke å diskuterer dette. For jeg er absolutt ikke for snylting, og om du mener det du skriver, så må du jo ta ansvar og melde i fra også, det er jo din plikt.

Med holdningen så fikk jeg i tillegg piggene ute pga at du måtte fremheve at hun hadde ett adoptivbarn, som noe spesielt, som om det hadde noen ekstra over seg.

I neste innlegg så nevner du adopsjonsprosessen, og ja, jeg lover, hun var ikke trygdeyter under prosessen, da hun da ikke hadde fått denne godkjennelsen man trenger.

Og om forholdene er som du påstår, så er du fremdeles ikke rakrygget nok til å stå for dine holdninger å gi beskjed til rette innstans, noe jeg syne er fjollete, da du klarer å syns det er BIG DEAL her inne.

"Med holdningen så fikk jeg i tillegg piggene ute pga at du måtte fremheve at hun hadde ett adoptivbarn, som noe spesielt, som om det hadde noen ekstra over seg."

Det ER spesiellt å ha adoptivbarn, forde at prosessen er svært lang og hard. Det er en kamp med flying til all verdens kontoret, ordne med papirer, reiser opptil flere ganger etc etc etc som krever MYE energi. Samme med prøvinga, sykehus utallige ganger, og MYE mas.

Det er et ordtak som sier "du skal være frisk for å være syk", og jeg føler noe av det samme her, vi skal være rimelig friske for å klare med noen år på den måten der.

"I neste innlegg så nevner du adopsjonsprosessen, og ja, jeg lover, hun var ikke trygdeyter under prosessen, da hun da ikke hadde fått denne godkjennelsen man trenger."

Dette kan IKKE du love. Hun har vært trygdet siden rundt tyveårene og adopterte i 35 års alder. Hun er fremdeles trygdet og er snart 45. Hun har vært trygdet hele tiden.

Si i fra? Joda, jeg kan gjøre det med sak A, sak B, sak C osv. Så var det det å føle meg såpass mye bedre enn alle andre da at jeg skal bruke mye av livet mitt til å drive å hale inn alle "kjeltringene" rundt meg

Jeg er av slaget "fei for din egen dør"

Og vi må gjerne slutte av denne diskusjonen, har mine meninger jeg så det er ikke noe problem

[Gjest Jobbe, ja, men til hvilken pris????]

''Jeg er i et kjempedillema selv, fordi kroppen ikke greier å både jobbe fullt og være aktiv (som i lage mat, gjøre enkelt husarbeid osv.) på fritida samtidig. Er jeg et bedre menneske fordi jeg går på jobb, er der i 8 timer og så legger meg på sofan hjemme? Hva slags mor er jeg da for mine barn''

Vet du, slik har jeg det også ganske ofte. Jeg har vært på jobb i dag, jeg har handlet mat og laget middag.

Jeg skulle egentlig ha tatt en helgevask også, luket i blosterbedene, klippet plen, vannet blomster, satt på en vaskemaskin, skiftet sengetøy, men her sitter jeg og slenger. Egentlig skulle jeg ha trent også føler jeg. Lufta har gått ut av ballongen og jeg gidder knapt løfte på rævva.

Jeg tror det er helt vanlig å ha det slik. Vi får ta helga til hjelp og samarbeide om det som skal gjøres og så får jeg se å lette litt på rompa snart og prøve gjøre litt av det jeg skal gjøre i kveld:-)

I morgen får jeg vondt i ryggen. Det får jeg alltid når jeg luker ugress.

Jeg tror ikke dette er uvanlig. Tror ikke det er så mange som strutter av energi etter en hel dag på jobb.

Så du har verkende ledd du også, slike som føles som tannverk omtrent litt over lunsj, og som bare øker på utover dagen? Som gjør at du bare må ligge helt stille på sofan om kvelden, før du blir hjulpet i seng av mannen din? Får hjelp, fordi Paralgin Forte er det eneste som tar toppen av smertene, men som samtidig gjør deg rusa slik at du ikke greier å gå støtt?

OK, hvis du er så fantastisk at du lever lett med slike smerter, da beundrer jeg deg.

[BMS!]

"Med holdningen så fikk jeg i tillegg piggene ute pga at du måtte fremheve at hun hadde ett adoptivbarn, som noe spesielt, som om det hadde noen ekstra over seg."

Det ER spesiellt å ha adoptivbarn, forde at prosessen er svært lang og hard. Det er en kamp med flying til all verdens kontoret, ordne med papirer, reiser opptil flere ganger etc etc etc som krever MYE energi. Samme med prøvinga, sykehus utallige ganger, og MYE mas.

Det er et ordtak som sier "du skal være frisk for å være syk", og jeg føler noe av det samme her, vi skal være rimelig friske for å klare med noen år på den måten der.

"I neste innlegg så nevner du adopsjonsprosessen, og ja, jeg lover, hun var ikke trygdeyter under prosessen, da hun da ikke hadde fått denne godkjennelsen man trenger."

Dette kan IKKE du love. Hun har vært trygdet siden rundt tyveårene og adopterte i 35 års alder. Hun er fremdeles trygdet og er snart 45. Hun har vært trygdet hele tiden.

Si i fra? Joda, jeg kan gjøre det med sak A, sak B, sak C osv. Så var det det å føle meg såpass mye bedre enn alle andre da at jeg skal bruke mye av livet mitt til å drive å hale inn alle "kjeltringene" rundt meg

Jeg er av slaget "fei for din egen dør"

Og vi må gjerne slutte av denne diskusjonen, har mine meninger jeg så det er ikke noe problem

Tja, ikke vet jeg om du vet hele fakta, jeg gjør det i alle fal ikke, kjenner ikke gitte ekspempel par i det hele tatt

Vi kan enes om at jeg vi er enig om at snylting er feil.

Så får du klage over hvordan andre gjør det, og feie for egen dør. Men skjønner ikke at du orker å kjenne så mange som snylter, jobber svart osv.

[BMS!]

"Med holdningen så fikk jeg i tillegg piggene ute pga at du måtte fremheve at hun hadde ett adoptivbarn, som noe spesielt, som om det hadde noen ekstra over seg."

Det ER spesiellt å ha adoptivbarn, forde at prosessen er svært lang og hard. Det er en kamp med flying til all verdens kontoret, ordne med papirer, reiser opptil flere ganger etc etc etc som krever MYE energi. Samme med prøvinga, sykehus utallige ganger, og MYE mas.

Det er et ordtak som sier "du skal være frisk for å være syk", og jeg føler noe av det samme her, vi skal være rimelig friske for å klare med noen år på den måten der.

"I neste innlegg så nevner du adopsjonsprosessen, og ja, jeg lover, hun var ikke trygdeyter under prosessen, da hun da ikke hadde fått denne godkjennelsen man trenger."

Dette kan IKKE du love. Hun har vært trygdet siden rundt tyveårene og adopterte i 35 års alder. Hun er fremdeles trygdet og er snart 45. Hun har vært trygdet hele tiden.

Si i fra? Joda, jeg kan gjøre det med sak A, sak B, sak C osv. Så var det det å føle meg såpass mye bedre enn alle andre da at jeg skal bruke mye av livet mitt til å drive å hale inn alle "kjeltringene" rundt meg

Jeg er av slaget "fei for din egen dør"

Og vi må gjerne slutte av denne diskusjonen, har mine meninger jeg så det er ikke noe problem

ps. Jeg vet litt om en adopsjonsprosess, men du er vist ekspert