En lang historie om fortrolige samtaler

[Gjest prust]

Familie A består av Mor A, Far A og flere Barn A.

Familie B består av Mor B, Far B og flere Barn B.

Familiene er gode venner.

I begge familier jobber mor og far 100%, og tid med barn, hverandre og venner er en høyt verdsatt verdi, men dessverre blir det i perioder mye jobbing for begge familier, og de har lite overskudd. De holder høyt tempo i begge familier, og særlig Far A og Far B har lite overskudd til barna, og kommer ofte seint hjem og ser i perioder barna lite og involverer seg lite i dem.

Familie B får en vekker da Far B plutselig blir sykemeldt pga høyt tempo både på jobb, privat og andre faktorer - og det går mange måneder før han er i full jobb igjen. Det positive i familie B er at Far B nå etterhvert får overskudd til familien og barna spesielt, og etterhvert til jobb. Dette medfører at familien kommer styrket ut av et spesielt år.

Familie A holder imidlertid tempoet høyt, og far A benytter enhver anledning til å bygge på familiens hytte som de skal bruke sammen. Han har dette året enda mindre tid enn vanlig til familien og spesielt barna. Også han ender opp med å bli sykemeldt, men da på et seinere tidspunkt enn Far B.

Mor B forteller Mor A om hvordan dette året har vært og hvor godt det har vært at Far B nå er mer involvert i barna og har mer tid til familien. Hun forteller også litt om hvordan tiden før dette har vært, med ekstremt mye arbeid. Mor A lytter, og sier hun er glad for at situasjonen nå er mye bedre.

På et seinere tidspunkt kommer det frem at Mor A ble veldig lei seg og såret over det Mor B fortalte om hvordan Far B nå så barna mer - siden Mor B visste hvordan situasjonen var i familie A. Mor B blir overrumplet over dette og synes dette er en rar reaksjon over en fortrolig samtale.

Så kommer poenget:

Bør gode venner tåle at den andre betror seg om forbedringer i tilværelsen, selv om en selv ikke har det så bra? Eller bør gode venner være så lydhøre og vare for hverandre at de lar vært å snakke om ting de vet den andre sliter med?

Hang dere med?

[cathlin]

''Bør gode venner tåle at den andre betror seg om forbedringer i tilværelsen, selv om en selv ikke har det så bra? ''

Jeg syns ikke det er så viktig hva de bør men hvordan de faktisk reagerer. Folk reagerer forskjellig i utgangspunktet og reaksjonen påvirkes av situasjonen man er i.

''Eller bør gode venner være så lydhøre og vare for hverandre at de lar vært å snakke om ting de vet den andre sliter med?''

Det syns jeg blir vanskelig fordi ting kan alltid bli feil sagt og feil oppfattet uten at man har ment noe vondt med det, fordi man er to i en samtale og to som tolker og forstår. Ting man sier kan trigge andre, uten at man har ment å gjøre det. Det er vanskelig å forutsi.

Det er fint hvis man kan får klarnet opp i slike misforståelser.

[candyqueen_83]

Jeg syns mor A burde kunne takle å høre det. I andre situasjoner kan det kanskje være omvendt.

[Gjest Ønsketekning]

Jeg forstår godt at mor A ble lei seg, men det betyr ikke at jeg mener du gjorde noe feil!

Fordi: Mor A ønsker seg helt sikkert en Far A med mer tid til ungene. Før har det vært mer "levelig", siden både Mor A og Mor B har hatt det likt og dermed har vært "i samme båt".

Nå når Familie B har fått et annerledes liv, et bedre liv i både egne og andres øyne, så gjør det nok litt vondt. For hvordan skal familie A komme dit? Det er nok noe der som Mor A ikke helt ser, men ønsker seg.

Hvorvidt man bør tåle eller ikke tåle dette, det er ikke så viktig. Mor A tålte det ikke sånn helt umiddelbart, men det betyr ikke annet enn at dette traff et sårt punkt.

Disse mødrene bør nok snakke sammen igjen, og Mor B bør kanskje si at hun forstår at Mor A ble lei seg. Men Mor B skal selvfølgelig ikke unnskylde sitt bedre liv på noen måte, det har jo ikke akkurat kommet helt av seg sjøl og helt smertefritt.

Er vennskapet mellom familiene godt nok, så kommer det til å gå bra. Av og til må ting bare få litt tid.

[tzatziki1365380058]

''Bør gode venner tåle at den andre betror seg om forbedringer i tilværelsen, selv om en selv ikke har det så bra? Eller bør gode venner være så lydhøre og vare for hverandre at de lar vært å snakke om ting de vet den andre sliter med?''

Gode venner gnir ikke inn sin egen lykke i forhold til områder man vet andre venner sliter med. Kommer likevel an på HVOR mye folk sliter, og det er naturligvis en forutsetning at de som sliter, har fortalt det, slik at vennene er informert.

Men gode venner tåler også og er glade for at venner har det bra, selv om de ikke har det så bra selv.

Det å forholde seg til venner som har det mye bedre eller verre enn det en selv har, krever takt og hensynsfullhet fra begge parter.

For eksempel var jeg i selskap en gang, sammen med to par. Mann 1 hadde mistet jobben, og han og kvinne 1 slet fryktelig hardt økonomisk. Mann og kvinne 2, derimot, hadde to veldig godt betalte jobber, og var i ferd med å bygge hytte nr. 2, i tillegg til båt og hus de allerede hadde. De presterte å si at det skjønte hvordan par 1 hadde det, fordi de også "hadde så mye lån nå..." Uten å begripe at det økonomiske handlingsrommet de hadde overhodet ikke kunne sammenliknes med situasjonen til par 1, som så vidt klarte å beholde huset sitt, og ikke hadde verken båt eller hytter.

Jeg syntes det var temmelig taktløst og unødvendig. SÅ glade på venners vegne kan man ikke forvente at folk i vanskelige situasjoner er, tross alt.

[nick]

Ja.

Ja.

[KaVa]

I mitt hode bør vennskap tåle dette.

For å bli litt privat: Selv om vi har gått gjennom en tung periode selv, sårer det meg ikke at mine venner har hatt det bra, at de er lykkelige etc. Det gjør meg faktisk bare glad.

[Gjest prust]

I mitt hode bør vennskap tåle dette.

For å bli litt privat: Selv om vi har gått gjennom en tung periode selv, sårer det meg ikke at mine venner har hatt det bra, at de er lykkelige etc. Det gjør meg faktisk bare glad.

Selv om familiene er gode venner, er det ikke så ofte de har fortrolige og nære samtaler, mest fordi at barna nesten alltid er til stede. Altså ikke så ofte Mor A og Mor B snakker veldig personlig sammen.

Nettopp derfor var det godt å ha den første samtalen, der mye annet enn det som stod i åpningeinnlegget ble snakket om - og stemningen var veldig fin.

Jeg synes det er rart at ikke Mor A "unner" Mor B å kunne ha det godt, særlig når hun vet veldig godt at faimlie B har hatt det veldig trangt tidsmessig i mange år og at Mor B har hatt veldig mye av ansvaret for barna i alle år, frem til Far B ble syk.

Hadde familie B alltid hatt det greit tidsmessig og stort overskudd, hadde det vært mer forståelig at Mor A ble lei seg for å høre "skryt" fra Mor B.

[Gjest prust]

Ja.

Ja.

:-)

[Gjest prust]

''Bør gode venner tåle at den andre betror seg om forbedringer i tilværelsen, selv om en selv ikke har det så bra? Eller bør gode venner være så lydhøre og vare for hverandre at de lar vært å snakke om ting de vet den andre sliter med?''

Gode venner gnir ikke inn sin egen lykke i forhold til områder man vet andre venner sliter med. Kommer likevel an på HVOR mye folk sliter, og det er naturligvis en forutsetning at de som sliter, har fortalt det, slik at vennene er informert.

Men gode venner tåler også og er glade for at venner har det bra, selv om de ikke har det så bra selv.

Det å forholde seg til venner som har det mye bedre eller verre enn det en selv har, krever takt og hensynsfullhet fra begge parter.

For eksempel var jeg i selskap en gang, sammen med to par. Mann 1 hadde mistet jobben, og han og kvinne 1 slet fryktelig hardt økonomisk. Mann og kvinne 2, derimot, hadde to veldig godt betalte jobber, og var i ferd med å bygge hytte nr. 2, i tillegg til båt og hus de allerede hadde. De presterte å si at det skjønte hvordan par 1 hadde det, fordi de også "hadde så mye lån nå..." Uten å begripe at det økonomiske handlingsrommet de hadde overhodet ikke kunne sammenliknes med situasjonen til par 1, som så vidt klarte å beholde huset sitt, og ikke hadde verken båt eller hytter.

Jeg syntes det var temmelig taktløst og unødvendig. SÅ glade på venners vegne kan man ikke forvente at folk i vanskelige situasjoner er, tross alt.

Det eksempelet du nevner er helt horribelt og helt klart taktløst.

Dette mener jeg er en annen setting, der begge familiene har vært i ganske lik båt frem til for ett år siden. Og en langvarig sykemelding for Far B er absolutt ikke noe å hivge etter, selv om utfallet nå har blitt positivt.

[morsan]

Jeg er litt usikker på om Mor B her ble såret fordi...

* Mor A påpeker at de har det bra i sin egen familie,

eller

* Mor A påpeker at Far B ikke har sett så mye til familien sin før han ble syk.

Kanskje Mor B oppfattet det mer som det siste? Da kan det være slik at Mor B i tillegg til all bekymring som den nye livssituasjonen har bragt med seg OGSÅ må føle på hvor "ille" det har vært med den travle mannen før og at barna hennes "har sett for lite" til faren sin.

[morsan]

Jeg er litt usikker på om Mor B her ble såret fordi...

* Mor A påpeker at de har det bra i sin egen familie,

eller

* Mor A påpeker at Far B ikke har sett så mye til familien sin før han ble syk.

Kanskje Mor B oppfattet det mer som det siste? Da kan det være slik at Mor B i tillegg til all bekymring som den nye livssituasjonen har bragt med seg OGSÅ må føle på hvor "ille" det har vært med den travle mannen før og at barna hennes "har sett for lite" til faren sin.

bytt om på A og B:-)

Gikk litt i surr her:-)

[morsan]

''Bør gode venner tåle at den andre betror seg om forbedringer i tilværelsen, selv om en selv ikke har det så bra? ''

Jeg syns ikke det er så viktig hva de bør men hvordan de faktisk reagerer. Folk reagerer forskjellig i utgangspunktet og reaksjonen påvirkes av situasjonen man er i.

''Eller bør gode venner være så lydhøre og vare for hverandre at de lar vært å snakke om ting de vet den andre sliter med?''

Det syns jeg blir vanskelig fordi ting kan alltid bli feil sagt og feil oppfattet uten at man har ment noe vondt med det, fordi man er to i en samtale og to som tolker og forstår. Ting man sier kan trigge andre, uten at man har ment å gjøre det. Det er vanskelig å forutsi.

Det er fint hvis man kan får klarnet opp i slike misforståelser.

''Det syns jeg blir vanskelig fordi ting kan alltid bli feil sagt og feil oppfattet uten at man har ment noe vondt med det, fordi man er to i en samtale og to som tolker og forstår. Ting man sier kan trigge andre, uten at man har ment å gjøre det. Det er vanskelig å forutsi.

Det er fint hvis man kan får klarnet opp i slike misforståelser.''

Veldig enig.

[laban]

Jeg synes i utgangspunktet at man absolutt bør tåle det. Alt handler ikke om en selv og ens egen familie. Vennskap er ingen konkurranse.

Når det er sagt, er det enkelte mennesker som har en spesiell måte å legge fram ting på. (Jeg påstår på ingen måte at det er dette som har skjedd i tilfellet du beskrev, men jeg har etpar sånne venninner selv, derfor trekker jeg det fram.) Disse kan ikke fortelle om noe som helst uten at det høres delvis ut som skryt og delvis at sånn bør alle andre også gjøre. Hvis den som hører på er sliten selv, eller vet at man selv faktisk er i en situasjon som er vel så vanskelig som den man må høre om den fantastiske løsningen på, kan man en dag få nok. Det er ikke sikkert at den historien man til slutt reagerer på, er det verste eksemplet, det kan toppe seg etter lang tids irritasjon.

Avsenderen av slike budskap bør derfor passe litt på at man holder seg til en beskrivelse av seg og sitt og hvordan det funket for dem, ikke at man har funnet Fasiten.

Men det hender også at mottakeren av budskapet er litt paranoid eller selvsentrert. Man må kunne høre om andres situasjon / problemer / løsninger uten å tro at dette egentlig handler om en selv.

Jeg tror slike situasjoner og misforståelser har lett for å oppstå dersom én av partene egentlig er litt usikker på sine egne valg.

[Gjest prust]

Jeg er litt usikker på om Mor B her ble såret fordi...

* Mor A påpeker at de har det bra i sin egen familie,

eller

* Mor A påpeker at Far B ikke har sett så mye til familien sin før han ble syk.

Kanskje Mor B oppfattet det mer som det siste? Da kan det være slik at Mor B i tillegg til all bekymring som den nye livssituasjonen har bragt med seg OGSÅ må føle på hvor "ille" det har vært med den travle mannen før og at barna hennes "har sett for lite" til faren sin.

Mjaaa - vet ikke helt om du har rett (selv om jeg bytter om A og ....

Tror nok det var det første Mor A ble lei seg for, siden familie A nå ikke har så mye tid til hverandre, og at hun opplevde det som "skryt" fra Mor B.

[morsan]

Mjaaa - vet ikke helt om du har rett (selv om jeg bytter om A og ....

Tror nok det var det første Mor A ble lei seg for, siden familie A nå ikke har så mye tid til hverandre, og at hun opplevde det som "skryt" fra Mor B.

Men da kan det kanskje føles som indirekte kritikk av at hennes mann ikke ser så mye til barna? Litt ref det laban skriver.

[Gjest Nickløsheletia]

Det var en merkelig reaksjon.

Sånn generelt viser dette bare det at man skal være forsiktig med å utlevere partneren for mye til venner hvor alle sammen skal forholde seg til hverandre.

Jeg ville ikke likt at mannen min utleverte problemer han skulle ha med meg til sine kamerater. Ihvertfall ikke kamerater av han jeg selv omgås.

Derfor gjør heller ikke jeg det om han til mine venner.

Da er det bedre å bruke dol:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Selv om familiene er gode venner, er det ikke så ofte de har fortrolige og nære samtaler, mest fordi at barna nesten alltid er til stede. Altså ikke så ofte Mor A og Mor B snakker veldig personlig sammen.

Nettopp derfor var det godt å ha den første samtalen, der mye annet enn det som stod i åpningeinnlegget ble snakket om - og stemningen var veldig fin.

Jeg synes det er rart at ikke Mor A "unner" Mor B å kunne ha det godt, særlig når hun vet veldig godt at faimlie B har hatt det veldig trangt tidsmessig i mange år og at Mor B har hatt veldig mye av ansvaret for barna i alle år, frem til Far B ble syk.

Hadde familie B alltid hatt det greit tidsmessig og stort overskudd, hadde det vært mer forståelig at Mor A ble lei seg for å høre "skryt" fra Mor B.

Kan det være slik at hun tolker det som om at du ser på hans sykemelding som en slags redning?

Altså at du på en måte sier til henne at var bra at hennes mann også ble sykmeldt, fordi han da får mer tid til familien?

[Gjest Psyk av alt]

Det finnes det ikke svar på.

Man føler det man føler. Og det blir vel vanskelig hvis noen skal si at det er "feil" å føle slik man gjør...

[Gjest prust]

Kan det være slik at hun tolker det som om at du ser på hans sykemelding som en slags redning?

Altså at du på en måte sier til henne at var bra at hennes mann også ble sykmeldt, fordi han da får mer tid til familien?

Det er mulig. Jeg aner ingenting om grunnlaget for sykemeldingen, bortsett fra høyt arbeidspress på jobb og med hyttebygging.

For oss var jo sykemelding redningen, men i og med at det kom så akutt (med sykehusinnleggelse og utredninger) så var det jo ikke noe som"gled" over i sykemelding og at situasjonen brått ble bedre for oss. Det tok jo et par måneder før kreftene kom tilbake og overskudd til familien kom.

Men hvis det nå var det som du skriver, som var ment, hvorfor ble Mor A lei seg? Kanskje denne sykemeldingen ER redningen for dem?