Hvillket husdyr /hunderase passer til meg?

[BMS!]

Ja, ja. Dommen hos dyrlegen har falt, og min trofaste følgesvenn over 10 år skal nå snart få slippe.

Noe som er ufatteligtrist, og kommer til å bli ett stort tomrom i livet mitt. Dette er altså medaljensbakside ved dyrehold.

Hunden min er en Flat, og til tross for hans godhet, lekenhet vil jeg ikke ha en Flat igjen, da den bare kan bli en skygge av en veldig stor og flott hund, men som dessverre har hatt utrolig masse sykdom også.

Ikke vet jeg om jeg skal ha hund igjen heller, eller om vi skal gå for ett annet husdyr, vi venter jo en liten frøken her også, og med gutten vi har fra før, så vet jeg ikke om det blir rette tidspunkt.

Samtidig, klarer jeg ikke tanken på å skulle leve noen år uten dyr overhode. Katt kommer ikke på tale, så hva gjenstår da, jo burdyr.

Hmmm. Valgets kval. Sønnen min lurer allerede, så når "gammern" her ikke er, så vil jeg gjerne ikke vike i svaret mitt. Dvs. jeg vil gjerne kunne svare:

"Vi kjøper en f.eks. kanin til høsten"

"Vi får oss hund om noen måneder"

"Vi klarer oss uten noen år nå"

Ja, jeg vet ingen kan gi meg svaret, og jeg mener at både barn og voksne har godt av å ha husdyr, men i tillegg føler jeg meg illjoal, og at med baby og skolegutt, så er tiden kanskje ikke helt her for å annskaffe seg valp heller.

Men hvordan husdyr finnes egentlig som passer for oss fra høsten: Vi er da to voksne, 1 baby og en 1.klassing.

Jeg liker å gå tur, men holder med en times tid hver dag. VI har hage, som er inngjerdet. Vi er ikke katte mennesker. Har dårlig følese med dyr som alltid må være i bur, så det må være ett som også kan gå fritt rundt.

Hvordan hunderase passer oss evnt.? Må være mobil hund, som kan være med oss på det meste, på hytta på fjellet, i båten etc. Må stille i kosehundklassen, ikke for mye morsjon, ca 1 time dagelig, men kan være ute hele dagen om ønskelig. (inngjerdet hage). Ikke så mye pelsstell. Skal kun være familiehund, og være lærevillig. Vi liker å trene litt, men ikke for mye.

Huff......

Vet ikke om noen klarer å hjelpe meg, for jeg vet ikke engang hva jeg er ute etter selv heller.

Frusterert og lei seg

[candyqueen_83]

Så trist å høre om hunden din ( Det er jo det verste med å ha dyr.

Som du sier selv så er det litt vanskelig å hjelpe andre med å finne en rase, eller om man bør ha et dyr.

For min del tror jeg ikke at jeg hadde orket en valp midt oppi spedbarnsperioden. Det er jo ganske slitsomt og krevende med valp, og man vet jo heller ikke hvordan barnet blir. Mtp. kolikk osv.

Jeg hadde nok lest meg opp på div.raser, truffet individer av de rasene jeg hadde falt for, og gledet meg til hundekjøp om et år eller to ) Men jeg vet jo at det er lenge å vente (

[Gjest Aimabel]

Uff, nå synes jeg synd på deg, så trist å miste en gammel firbent bestevenn. Har hatt flat selv og de er så fantastiske personligheter! Jeg tror ikke noe som helst annet dyr kan erstatte en flat. Eller, det må bli en annen flat. Jeg ville ihvertfall ventet litt med å skaffe et nytt dyr, slik at det nye dyret ikke skal fylle tomrommet etter den gamle hunden.

[BMS!]

Uff, nå synes jeg synd på deg, så trist å miste en gammel firbent bestevenn. Har hatt flat selv og de er så fantastiske personligheter! Jeg tror ikke noe som helst annet dyr kan erstatte en flat. Eller, det må bli en annen flat. Jeg ville ihvertfall ventet litt med å skaffe et nytt dyr, slik at det nye dyret ikke skal fylle tomrommet etter den gamle hunden.

Ja, det blir helt tomt her uten. Men nå koser vi oss med dagene som er igjen, og skal bade masse, gå korte turer og spise god mat :-D

Vi skal ikke skaffe noen ny hund FØR snuppa er født, og vi vet at alt står bra til. Valpestadiet er krevsomt det også, så det blir i alle fall ikke før høsten/vinteren. Men vi skaffer oss muligens ett annet dyr, vi får se.

Gleden han har gitt meg alle disse årene, vil nok overveie sorgen jeg har i møte, men det føles bare så ufattelig trist akuratt nå..

[BMS!]

Så trist å høre om hunden din ( Det er jo det verste med å ha dyr.

Som du sier selv så er det litt vanskelig å hjelpe andre med å finne en rase, eller om man bør ha et dyr.

For min del tror jeg ikke at jeg hadde orket en valp midt oppi spedbarnsperioden. Det er jo ganske slitsomt og krevende med valp, og man vet jo heller ikke hvordan barnet blir. Mtp. kolikk osv.

Jeg hadde nok lest meg opp på div.raser, truffet individer av de rasene jeg hadde falt for, og gledet meg til hundekjøp om et år eller to ) Men jeg vet jo at det er lenge å vente (

Ja, det er kjempe trist, og jeg skulle så gjene hatt han ett par år til, men sånn går det altså ikke.

Ja, snuppa må i alle fall ut før vi får en ny hund, vi må jo vite at alt er i orden, en valp krever mye, og man må vite at vi både får tid til baby og valp evnt.

Ett annet husdyr enn hund, krever jo ikke fult så mye, men det er det om ett annet husdyr i det hele tatt passer for oss da. Kan en kanin gi samme glede, ikke vet jeg....

Han er utrolig skjønn, skatten min, og jeg gruer meg så inderlig, men det er det eneste rette.

[mil1365380270]

Du kan svare: "Vi skal vente til det føles riktig". Så får dere ha familieråd når presset fra en av dere blir for stort. Har tro på å sørge de man er glad i før man gir seg hen på noe nytt, jeg :-)

Sånn du beskriver dere, passer dere til mange raser. Siden Flat Coated som regel ikke blir eldgamle, kan dere ta livslengde med i vurderingen i valg av ny rase. Og sykdom, så klart - det er stor forskjell på rasene.

Siden det er familiehund dere skal ha og ettåringen vokser opp med valpen, tror jeg det er få raser dere bør se bort fra, sånn sett.

Det er litt med hunder som med biler, alle tror sin er best. Og det er mange problemer med enkelte raser. Les deg opp, besøk og snakk med mange oppdrettere. Oppsøk de som driver med agility og hundekjøring, spør dyrleger. Mye nyttig informasjon der ute, men man må lete i mange leire for å finne "sannheten" om en rase.

[mil1365380270]

Ser jeg sleivleste; du har ikke født enda. Beklager! Endrer ikke mening for det :-)

Men du, ikke skaff deg et annet dyr du ikke har noe forhold til som en nødløsning. Mange burdyr lever lenge, og når du vil ha hund igjen, blir det et stor hinder kanskje. Tenker da på stell og dyrepass ved ferie f.eks.

[morsan]

Så trist å høre om hunden din!

jeg tror at jeg ville ha ventet en stund - få babyen, venne seg til ny livssituasjon, og så fatte en endelig beslutning senere om dere skal ha nytt dyr og i såfall hva slags.

[Lotte :o)]

Så trist å høre om hunden din!

jeg tror at jeg ville ha ventet en stund - få babyen, venne seg til ny livssituasjon, og så fatte en endelig beslutning senere om dere skal ha nytt dyr og i såfall hva slags.

Enig

[Melissa]

Først av alt en *klem* Det er utrolig trist når dyrene en har hatt som familiemedlem ikke skal leve lenger. Hadde selv to flater, og selv om det er 3 år siden den siste døde savner vi de ennå.

Så, gratulerer med en liten på vei!! Hadde ikke fått det med meg Når hun kommer hun?

Her i huset har vi sagt at det ikke blir noen hund med det første, men kansje når de blir større. Samme gjelder igrunnen kanin og andre smådyr. Vi synes det er viktig at om vi kjøper dyr fordi ungene ønsker det, skal de også være store nok til å stelle/ta var på dem selv.

Det vi vet er at vi mest sannsynligvis kjøper ny hund om noen år, og her skal det være flat igjen uansett

[BMS!]

Først av alt en *klem* Det er utrolig trist når dyrene en har hatt som familiemedlem ikke skal leve lenger. Hadde selv to flater, og selv om det er 3 år siden den siste døde savner vi de ennå.

Så, gratulerer med en liten på vei!! Hadde ikke fått det med meg Når hun kommer hun?

Her i huset har vi sagt at det ikke blir noen hund med det første, men kansje når de blir større. Samme gjelder igrunnen kanin og andre smådyr. Vi synes det er viktig at om vi kjøper dyr fordi ungene ønsker det, skal de også være store nok til å stelle/ta var på dem selv.

Det vi vet er at vi mest sannsynligvis kjøper ny hund om noen år, og her skal det være flat igjen uansett

Ja, det er supertrist. Poden har overnatting besøk her, og hele morningen her har gått til å snakke om hvor gammel han er, og at han er så gammel og syk at det mest sannsynelig er siste gangen di møtes.

Vi har ikke hund da, for barnasskyld, både jeg og mann er skikkelige hundemennesker, og det har da poden arvet. Poden skal ikke ha ny hund, om noen skal ha ny hund er det nok mann og meg ja, jeg kjøper ikke hund til en på 6 år nei :-p

Kanin/annet burdyr, ville jeg nok kjøpt til han, men jeg hadde selvsagt tatt alt ansvar av rengjøring av bur etc. Men jeg vet ikke helt om vi er "burdyrmennesker". Men på sikt skal vi ha ett eller annet dyr igjen, fordi det er berikende for både store og små mennesker det. Men det blir nok neppe før etter jul, om det blir hund i alle fall.

Ja, takk for graulasjoner for snuppis i magen, ja når sjokket har lagt seg, er dette veldig hyggelig, men vi ble nødt til å avbryte mitt i en adopsjonsprosess og det var ikke noe gøy, men sorgen er mer eller mindre over nå, om ikke annet. Alle "babler" om at jeg nå er så heldig som får oppleve beggedeler, men jeg føler meg ikke spesielt heldig jeg, skulle gjerne ha adoptert to, men missforstå meg rett. Dette kommer til å bli helt storveis

Ha en super dag, nå skal jeg pakke 3 barnehagesekker og få se og kommet meg til jobb

[BMS!]

Så trist å høre om hunden din!

jeg tror at jeg ville ha ventet en stund - få babyen, venne seg til ny livssituasjon, og så fatte en endelig beslutning senere om dere skal ha nytt dyr og i såfall hva slags.

Jeg er jo realist og enig med deg om dette, altså. Men jeg skjønner ikke hvordan det skal gå å ikke ha dyr her, men det ordner seg. Av egoistiske grunner hadde jeg håpet at "gammern" min skulle holde ut til høsten engang, men sånn går det ikke, og jeg kan ikke sette meg i en situasjon som dyreplager for eget velværes skyld.

Ha en super dag.

[BMS!]

Ser jeg sleivleste; du har ikke født enda. Beklager! Endrer ikke mening for det :-)

Men du, ikke skaff deg et annet dyr du ikke har noe forhold til som en nødløsning. Mange burdyr lever lenge, og når du vil ha hund igjen, blir det et stor hinder kanskje. Tenker da på stell og dyrepass ved ferie f.eks.

Ja, det er sant, men noe må jeg på sikt finne på her. Jeg vokste ikke opp i noe "dyrehjem", men har alltid vært meget dyrekjær selv, så på sikt må vi ha ett dyr her. Jeg syns det beriker hverdagen til både store og små.

Man trenger noen å fortelle hemmelighetene sine til, som ikke sladrer videre

Nå skal jeg nyte di siste dagene!!!

Tusen takk!

[BMS!]

Du kan svare: "Vi skal vente til det føles riktig". Så får dere ha familieråd når presset fra en av dere blir for stort. Har tro på å sørge de man er glad i før man gir seg hen på noe nytt, jeg :-)

Sånn du beskriver dere, passer dere til mange raser. Siden Flat Coated som regel ikke blir eldgamle, kan dere ta livslengde med i vurderingen i valg av ny rase. Og sykdom, så klart - det er stor forskjell på rasene.

Siden det er familiehund dere skal ha og ettåringen vokser opp med valpen, tror jeg det er få raser dere bør se bort fra, sånn sett.

Det er litt med hunder som med biler, alle tror sin er best. Og det er mange problemer med enkelte raser. Les deg opp, besøk og snakk med mange oppdrettere. Oppsøk de som driver med agility og hundekjøring, spør dyrleger. Mye nyttig informasjon der ute, men man må lete i mange leire for å finne "sannheten" om en rase.

Ja, vi får bruke tomtiden på å lese oss opp på fler raser. Mann har hatt endel forskjellig. Mulig går vi også for en bastard. Rasen er ikke så viktig, så lenge den har godt lynne, men det har man jo aldri garantier for selvsagt.

Takk for godt svar igjen.

[Melissa]

Ja, det er supertrist. Poden har overnatting besøk her, og hele morningen her har gått til å snakke om hvor gammel han er, og at han er så gammel og syk at det mest sannsynelig er siste gangen di møtes.

Vi har ikke hund da, for barnasskyld, både jeg og mann er skikkelige hundemennesker, og det har da poden arvet. Poden skal ikke ha ny hund, om noen skal ha ny hund er det nok mann og meg ja, jeg kjøper ikke hund til en på 6 år nei :-p

Kanin/annet burdyr, ville jeg nok kjøpt til han, men jeg hadde selvsagt tatt alt ansvar av rengjøring av bur etc. Men jeg vet ikke helt om vi er "burdyrmennesker". Men på sikt skal vi ha ett eller annet dyr igjen, fordi det er berikende for både store og små mennesker det. Men det blir nok neppe før etter jul, om det blir hund i alle fall.

Ja, takk for graulasjoner for snuppis i magen, ja når sjokket har lagt seg, er dette veldig hyggelig, men vi ble nødt til å avbryte mitt i en adopsjonsprosess og det var ikke noe gøy, men sorgen er mer eller mindre over nå, om ikke annet. Alle "babler" om at jeg nå er så heldig som får oppleve beggedeler, men jeg føler meg ikke spesielt heldig jeg, skulle gjerne ha adoptert to, men missforstå meg rett. Dette kommer til å bli helt storveis

Ha en super dag, nå skal jeg pakke 3 barnehagesekker og få se og kommet meg til jobb

Forstår tanken din om graviditeten. Var selv halvveis i det første svangerskapet før vi klarte å glede oss skikkelig. Vi skulle jo adoptere ungene våre og gledet oss til det!!

Vi er også hundemennesker og i de 10 årene var sammen før barna kom, var hundene barna våre. I tillegg trente vi aktivt både redningshund og lydighet. Ser derfor at vi er ikke klare til å bare ha en familiehund. Når vi først får oss en ny hund, må vi ha overskudd til å gjøre det ekstra med den, og det er ikke lett med unger på 3,4 og 6 år

[løvinne71]

Huff, så trist! ("Trøsteklem")

Ja, dyrehold har sine negative sider. Men de fleste som er glad i dyr, er nok enige om at det er verdt det målt opp mot de positive opplevelsene man har med kjæledyr.

Vi har ikke hatt hund - foreløpig, men har vært inne på tanken å skaffe oss en. Så jeg har såpass god kjennskap til hunder og hundehold at jeg forstår hva det innebærer.

Dessuten har vi, og har hatt, mange andre dyr, (burdyr, katt , akvarie og hester) så jeg vet hvor mye jobb og ansvar dyrehold krever.

Og hunder er vel langt på vei et av de kjæledyrene som krever mest både av tid og oppmerksomhet. Og en valp krever desto mere.

Jeg skjønner derfor godt at du er skeptisk til å skaffe en ny hund samtidig som det kommer en ny baby i huset. Og tror det er fornuftig av dere å avvente til dere vet hvordan den nye hverdagen vil fortone seg.

Hvis dere allikevel ønsker et dyr, vil jeg anbefale marsvin eller kanin.

Disse dyrene passer godt for alderen til sønnen din. De kan også være ute mye av året hvis de har et godt isolert hus å gjemme seg i. Og de trives kjempegodt hvis de får en liten "innhegning" i hagen.

Generellt er vel marsvin mere rolige og kosete enn kaniner. De er bedagelige, og biter svært sjelden, mens kaniner kanskje er litt mere spretne og morsomme.

Forøvrig er både kaniner og marsvin flokkdyr som helst bør være minst to for å trives. Men siden marsvin og kaniner går godt sammen, kan man gjerne ha en av hver.

Håper dere finner en god løsning!

Lykke til med både ny baby, og kanskje nytt kjæledyr.

[candyqueen_83]

Ja, det er kjempe trist, og jeg skulle så gjene hatt han ett par år til, men sånn går det altså ikke.

Ja, snuppa må i alle fall ut før vi får en ny hund, vi må jo vite at alt er i orden, en valp krever mye, og man må vite at vi både får tid til baby og valp evnt.

Ett annet husdyr enn hund, krever jo ikke fult så mye, men det er det om ett annet husdyr i det hele tatt passer for oss da. Kan en kanin gi samme glede, ikke vet jeg....

Han er utrolig skjønn, skatten min, og jeg gruer meg så inderlig, men det er det eneste rette.

Kanin kan gi mye glede. Hadde kanin da jeg var liten. Men det blir absolutt ikke på samme måte som en hund. En hund er med deg overalt (hvertfall min). Den er jo en mye større del av hverdagen enn en kanin er. Men også mye mer arbeid.

[BMS!]

Huff, så trist! ("Trøsteklem")

Ja, dyrehold har sine negative sider. Men de fleste som er glad i dyr, er nok enige om at det er verdt det målt opp mot de positive opplevelsene man har med kjæledyr.

Vi har ikke hatt hund - foreløpig, men har vært inne på tanken å skaffe oss en. Så jeg har såpass god kjennskap til hunder og hundehold at jeg forstår hva det innebærer.

Dessuten har vi, og har hatt, mange andre dyr, (burdyr, katt , akvarie og hester) så jeg vet hvor mye jobb og ansvar dyrehold krever.

Og hunder er vel langt på vei et av de kjæledyrene som krever mest både av tid og oppmerksomhet. Og en valp krever desto mere.

Jeg skjønner derfor godt at du er skeptisk til å skaffe en ny hund samtidig som det kommer en ny baby i huset. Og tror det er fornuftig av dere å avvente til dere vet hvordan den nye hverdagen vil fortone seg.

Hvis dere allikevel ønsker et dyr, vil jeg anbefale marsvin eller kanin.

Disse dyrene passer godt for alderen til sønnen din. De kan også være ute mye av året hvis de har et godt isolert hus å gjemme seg i. Og de trives kjempegodt hvis de får en liten "innhegning" i hagen.

Generellt er vel marsvin mere rolige og kosete enn kaniner. De er bedagelige, og biter svært sjelden, mens kaniner kanskje er litt mere spretne og morsomme.

Forøvrig er både kaniner og marsvin flokkdyr som helst bør være minst to for å trives. Men siden marsvin og kaniner går godt sammen, kan man gjerne ha en av hver.

Håper dere finner en god løsning!

Lykke til med både ny baby, og kanskje nytt kjæledyr.

Tusen takk for svar og klem!

Nå skal jeg sende hunden på hytte tur med besteforeldrene i helgen, så skal vi kose oss mandag og tirsdag til uken.

Kl. 0300 i natt, når jeg ble vekket av hund som ville ut, tenkte jeg at til og med dette kommer jeg til å savne....

Skal lese meg opp litt på kanin og marsvin, men har nå fortalt sønn at vi er nødt til å ha en pause til ferien er over, han begynner på skolen og snuppa har slått seg til ro her. Han syns det hørtes ut som en plan. Hunden vår holdt på å dø i fjor, og da skulle vi anskeffe hund med det sammen, det viste han, så jeg er glad og takknemmelig for at han skjønner at vi nå må vente.

Nå får jeg helller nyte dagene, enn å sitte her å sutre over tiden som kommer, det blir det plenty av tid til senere

God helg!