Gjest 39 år. Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Hvordan reagerte familie og venner? Kollegaer? 0 Siter
Gjest ikke jeg personlig,men.. Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 ikke jeg,men min søster. fikk en del negative kommentarer,ble kalt uansvarlig etc Heldigvis har hun overbevist de fleste om at dette er en oppgave hun mestrer:) faren er inn og ut av fengsel,og de har aldri hatt noe mer enn tilfeldig sex. Han stiller ikke opp overhodet 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Ikke bry deg om hva familie, venner eller kollegaer tenker! Det blir litt oppstuss i begynnelsen, men så blir det støtte hele veien;)) 0 Siter
Gjest 39 år. Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 ikke jeg,men min søster. fikk en del negative kommentarer,ble kalt uansvarlig etc Heldigvis har hun overbevist de fleste om at dette er en oppgave hun mestrer:) faren er inn og ut av fengsel,og de har aldri hatt noe mer enn tilfeldig sex. Han stiller ikke opp overhodet Oj da! Var hun aldri i tvil om hun ønsket å beholde barnet? Jeg kan nok ikke forvente noen hjelp fra barnefaren - han er nok ikke i stand til det. 0 Siter
Gjest ikke meg personlig men Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Oj da! Var hun aldri i tvil om hun ønsket å beholde barnet? Jeg kan nok ikke forvente noen hjelp fra barnefaren - han er nok ikke i stand til det. nei,hun ønsket barnet. godt mulig en del av henne trodde faren ville forandre seg og stille opp... ikke godt å si. men hun er som nevnt en god mor,og har en sunn og flott 7 åring i dag:) 0 Siter
Gjest singel og sang Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Jeg bar fram tvillinger som singel, Heligvis fikk jeg støtte fra mine nærmeste, og fikk nærmest heltestatus da det viste seg at det var to der inne. 0 Siter
Gjest 39 år. Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Jeg bar fram tvillinger som singel, Heligvis fikk jeg støtte fra mine nærmeste, og fikk nærmest heltestatus da det viste seg at det var to der inne. Har barna kontakt med sin far? Var dere kjærester? Var det planlagt graviditet? 0 Siter
Gjest Been there done that Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Det er sikkert noen som reagerer, og diskuterer hvor fælt det er med enslige mødre over middagsbordet. Men det er jo meget utbredt og vanlig i dag. Jeg har vært der, men var ung. Jeg kan ikke huske at jeg følte meg stigmatisert pga av det. Men kan være lurt å tenke på om du får noe hjelp, avlastning. Evt jobbe litt for å finne likesinnende slik at dere kan hjelpe hverandre. 0 Siter
Gjest singel og sang Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Har barna kontakt med sin far? Var dere kjærester? Var det planlagt graviditet? Vi var ikke kjærester og det var ikke planlagt. Heldigvis har de kontakt med sin far. Han ønsket ikke barna men har stilt opp som far. 0 Siter
Gjest Svarte deg i andre tråden Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Nei, men ble alene med to barn da den minste bare var 3 måneder. Har gått kjempebra. I dag ville jeg ikke betenkt meg et sekund, å være alenemor er helt, helt greit og ikke noe jeg noen gang har lidd under å være 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Nei, men ble alene med to barn da den minste bare var 3 måneder. Har gått kjempebra. I dag ville jeg ikke betenkt meg et sekund, å være alenemor er helt, helt greit og ikke noe jeg noen gang har lidd under å være Jeg var gift under begge de to første graviditetene men ble separert da dattera mi var 6 uker. Hun husker ham ikke, det gjør eldstemann som var tre år og 9 uker, og hun sier det ikke er noe savn å være uten far siden hun ikke aner hvordan en far er. Hun ønsker heller ikke noen kontakt, han er på facebook og det var jeg som fant ham. 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Nei, men ble alene med to barn da den minste bare var 3 måneder. Har gått kjempebra. I dag ville jeg ikke betenkt meg et sekund, å være alenemor er helt, helt greit og ikke noe jeg noen gang har lidd under å være Ups, du svare når jeg skrev ;o) 0 Siter
waxo Skrevet 17. juni 2009 Skrevet 17. juni 2009 Det som betyr noe er hva du føler og ønsker :-) Som 39 åring vil jeg tro du klarer oppgaven med glans, uansett hva familie og kolleger måtte mene om dette. Følg dine følelser, det er det eneste riktige :-) 0 Siter
Gjest best wishes Skrevet 18. juni 2009 Skrevet 18. juni 2009 Det er vel litt tidlig å forvente at barnet ikke skal være single når den er så ung. Heldigvis får en si - 0 Siter
løvinne71 Skrevet 18. juni 2009 Skrevet 18. juni 2009 Har ikke vært i situasjonene selv, men kan jo si noe om hva jeg tenker som en del av "omverdenen" Hadde du vært 18 år, bodd hos foreldrene dine, og fortsatt hadde mye uopplevd - så ville jeg nok syntes du var "ung og dum" som valgte bort ungdomstiden for å beholde et barn du måtte ta ansvaret for alene. Du, derimot, er godt voksen. Du kan forsørge, og ta vare på deg selv. Du har barn, og er alenemor fra før, og vet derfor hva det innebærer. Du er m.a.o voksen og moden nok til å forstå alternativene du har, og hvilket konsekvenser avgjørelsen din vil få. Derfor ville jeg hatt full respekt for en som valge å beholde barnet på dette grunnlaget. Og jeg ville følt meg sikker på at vedkommende hadde tatt en riktig og fornuftig avgjørelse. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.